arab bk

Fredags-arab: Bad karma

 

Jeg skal I dag fortelle om Lykkens Hemul. Han er ikke finne, han er inder. Indere er fremst i verden på to ting. De kan supporte datamaskiner, og de er eksperter i observasjoner av ulykker og katastrofer. Fenomenet heter bad karma. Karmastrofer. Bad karma oppstår når gudaarma (provinsielt hjelpe-substantiv) i mosen er blitt misfornøyd med oppførselen din og umiddelbart hevner seg ved å påføre livet ditt en tilfeldig skjebne-hevn. Uflaks kaller norske hedninger et mistenkelig fenomen som at det snør dagen etter at halve byen har skifta til sommerdekk. Bad karma, sier inderen med karristerk tro på forsynerne. Nei. Ordene karma og karri har ikke noe med hverandre å gjøre.

Jeg innbiller meg at min karma alltid har vært sterk. Jeg har i konsekvente livsperioder oppført meg på måter som selv frigjorte guder ville ha rynket på kjortelen over, men det gikk bra. Jeg fikk en akutt tilgivelse på grunn av minimal betydning.

Så en dag tar det slutt.

Når gudaarma (Lykkens hemul) først har bestemt seg for å ta deg, antakelig fordi du er gammal og fattig og har idrettsskadde og ydmykhetsfremmende knær, da gjør den gamle kjerringa det skikkelig.

arab bad karma detalj

Jeg vet ikke riktig hva det starta med. Jo. Komfyren. Komfyren som hadde vart i mangfoldige krevende baguette-år etter at den allerede etter fjorten dager som kombarn ga opp varmluftsfunksjonen i stekeovnen, antakelig grunnet kols fra alt det jeg koksa, den komfyren fikk en betenkelig stripe med sprekk i den keramiske plata. Jeg så på den slik geologene betraktet Mannen. Den kunne ramle fra hverandre når som helst. Katastrofe. Brann.

Egentlig hadde vi ikke råd til ny komfyr, men ildstedet er det ideologiske senteret i ethvert hjem, så jeg dro til Forus. Det var forsåvidt moro, og i ukevis pusset jeg på nyanskaffelsen som om den skulle være en støvskadd Ferrari.

Det var ikke så moro da vaskemaskinen røyk. Den gjorde ikke egentlig det. Men Google sa at den var ferdig. Sentrifugeringa låt som andre verdenskrig over Dresden, og bekymringsmødre i nærmiljøet mente at lyden var et illevarslende tegn. Det var gudaarma som bråkte verre enn en en 14-åring med motor. På internett finnes chatgrupper om lyder i vaskemaskiner, og de var klare: Vaskemaskiner som sier dunk dunk er ferdige. Du kan godt bruke 2500 kroner på en reparatør, men maskina ryker igjen i neste måned.

Dermed dro jeg avgårde og kjøpte en vaskemaskin til 2000 kroner, siden vi ikke egentlig hadde råd til vaskemaskin heller. Fordi butikken fraktet den og befrakterne fra Bring løftet en tørketrommel for meg, kostet den til slutt 3000 kroner. Sånn er den moderne verden. Sist jeg kjøpte vaskemaskin, kostet den 2500 kroner og 100 kroner i frakt.

Jeg befant meg i den uutgrunnelige våren 2017, og bad karma var allerede i gang.

Så ble det skikkelig ille.

arab bad karma detalj2

Bare noen uker etter vaskemaskinen hadde jeg EU-kontroll på bilen. EU-kontroller skal være sånn at du betaler 650 kroner for et nytt lampefeste i forbastelsen. Denne gjorde ikke det. Den kostet rundt 30.000 kroner. Og ikke bare det. Etter to uker hadde bilen service, og siden de måtte skifte bremseskiver og klosser og heile driden, kostet servicen rundt 20.000 kroner. Det hadde vi ikke egentlig råd til, men gudaarma manifesterte seg og slo i bordet og slengte med det voldsomme håret sitt og utøvde bad karma i verdensklasse. 50.000 kroner i reparasjoner. Hver gang jeg våkna klokka halv tre om morgenen fordi jeg har sjel, så jeg for meg lønnskontoen som i en from Job-hallusinasjon (Vi har en hallusinasjon, vi med). Bad karma’s gonna get you.

Så kommer det virkelige gudsbeviset. Dagen etter at jeg henta bilen med de nye bremsene, skulle jeg kjøre geitestien til Månafossen for å hente egen og andres ungdomsskole-elever hjem fra døgning i regi av klassens foreldreforening. Det var lørdag. Jeg satte meg i den nystelte og kjørte mot motorveien. Fra hjulstedet foran kom det bankelyder. Jeg tenkte: Lydene skal være der. Dette er innkjøring av nye bremser.

Men dundringa ble katastrofalt høy, og motet svikta. Jeg kjørte til Møller Bil som var åpen for å betjene bilkjøpere, og der jamret jeg over min skjebne og sa at jeg skulle til Sirdalen etter 13-åringer. En lærling var ute i verkstedet, og han fant fort ut at hjulet var løst. Han kunne åpne og tette mutterne på venstre forhjul med fingrene.

– Men hjulet kunne vel ikke ha ramla av? spurte jeg.

– Jo, sa han.

Sånt som det skjer ikke meg. Men det gjorde. Jeg så for meg en VW Sharan utfor stup med tre hjul, og knærne visna.

Det som heller ikke skjer med meg, er at noen i familien plutselig vil sykle igjen når sykkelen er blitt for liten siden den bare har stått der i halvannet år, og da krymper sykler. Sykler er ikke dyre. Jeg fant en til 2000 kroner, og når ekspeditøren hadde fylt oppi en pose alt det vi måtte ha i tillegg, kostet den ikke mer enn 3500.

Karmakalaset var oppe i rundt 60.000 kroner.

Så røyk fjortisens iphone 5S helt fortjent.

Han fikk en ny iPhone 7 til bare 6800 kroner, og jeg hadde sluttet å telle. Det skulle jeg ikke ha gjort. To dager etter ble min Samsung 5S med sine 16 gb minne så sein at det ikke gikk an å besvare anrop eller lese Meldinger. Da fikk jeg virkelig panikk, og i en ettermiddag med høyt blodtrykk og voldsomme vardøgre kjørte jeg til Power og kjøpte en Samsung 7 edge til bare 5400 kroner. Tror jeg. Noe sånt.

Jeg har ikke nevnt at skaden i kneet kom tilbake akkurat i denne perioden.

arab bad karma detalj

Noe må jeg ha gjort.

Noe må ha skjedd.

Indiske karma-administratorer kaster seg ikke plutselig over fattigfolk og tyner dem hvis de ikke har gjort noe galt.

Nå gjelder det å finne ut hvor feilen var. Jeg må ha gjort noe som gjorde Lykkens hemul forbanna, og jeg må slutte med noe.

Jeg har noen teorier. Antakelig bør jeg slutte å si at å gå til FN for å finne fornuft er som å oppsøke et nonnekloster for å få sex-tips i stedet for å abonnere på VG+. Jeg bør ta behørig avstand fra britenes utmelding av EU, og jeg må spre daglige linker til Trump-vitser på Facebook slik vennene mine gjør. Jeg må si at Al Gore selvsagt har rett. Den sitter langt inne, for ideen om at verdens ledende anti-karismatiker skal ha tenkt en tanke, er så frastøtende at den kan forårsake spisevegringer. Men nattlige mareritt om indisk-kledde guder som smelter bankkontoer, kan skremme den modigste ytringsfrihets-tilhenger, så jeg må faktisk bite i Evas sure eple for å få bli i Paradis, som forøvrig er et utbyggingstrua område ved Godalen. Noe som minner meg på at jeg aldri mer skal si at østre bydel i Stavanger ble ramponert av pengekåte entreprenører og arkitekt-lakeiene deres. Jeg skal aldri mer klage på Torjå. Jeg skal bli motstander av Krekars ytringsfrihet. Jeg skal rose Angela Merkel. Jeg skal si at terror ikke er noe problem, for biltrafikken er verre.

Jeg føler meg allerede bedre.

Smertene i kneet er borte. Strategien med å få oppvaskmaskinen til å virke ved å late som om den er i orden, funker. Den plutselige meldingen fra blogg-leverandøren om at ip-adressen min var forbudt på grunn av misbruk, forsvant av seg sjøl. Jeg vant 50 kroner i Lotto.

Dermed er det bekrefta. Livene våre blir faktisk styrt av trangsynte guder, og det finnes faktisk en hensikt ved å banke i bordet når slektninger skal ha eksamen eller venner skal fly. Vi er styrt av karma-distributørers fjernkontroll, og det er ingenting vi kan gjøre med det.

Jeg føler meg allerede verre.