Månedlige arkiver: februar 2017

its alright ma

IAM onsdag 22.2. – nyhetsblogg med Ernas fot, tynne pengeflyttere og sex på jobben

 

Motto:

And if my thought-dreams could been seen
They’d probably put my head in a guillotine
But it’s alright, Ma, it’s life, and life only.

(Dylan)

Ifølge en link på Facebook skal Regjeringen legge et investeringsfond verd flere milliarder til Stavanger. I Aftenbladet har saken bilde av Søviknes, som er en slags bunadsbergenser, og jeg vet ikke riktig hvor glade vi bør bli. Så vidt jeg kunne skjønne var det kreativ pengeflytting som førte USA ut i en så langvarig krise at folk ble fattige og bestemte seg for å stemme på Trump. Dessuten spiller det antakelig ingen rolle for vertskommunen om et investeringsfond formidler milliarder. Jeg går ut fra at fondsmeklerne ikke betaler inntektsskatt av de pengene de investerer bort.

Jeg vet ikke om jeg skal si dette, for i Aftenbladet i dag melder Harald Birkevold at alle (unntatt Birkevold, som er et slags tredje alternativ til alle de gale i verden) at vi bør ta oss sammen. Men siden jeg allerede har tatt meg sammen en rekke ganger siden ungdommen da jeg var politikknerd og stort sett uvenner med alle voksne unntatt far min, velger jeg motet: Jeg er motstander av investeringer. De fører til uhåndterlig høyre-romantikk og tynne dressmenns falske forestillinger om at de eier pengene våre slik en femåring eier Lego-klossene sine. Jeg har sett de tynne pengeflytterne. De kom en sjelden gang innom den forrige arbeidsplassen min, og da de gikk igjen, var alle lei seg.

its alright ma detalj

Men hva er det som har skjedd med Ernas fot? VG viser et bilde der den ser ut som en vegetarisk mais-wrap. Det viser seg at hun forstuet den da hun gikk ut av bilen på Gardermoen. Sportsskade.

VG har dessuten den dagen da paradigme-dama har bestemt at folk ikke får lest nok om Donald Trump, som allerede er den største amerikanske medie-begivenheten siden mordet på Kennedy. I dag skriver VG til sine lesere: «Er du en av dem som ikke får nok av Donald Trump? Nå kan du abonnere på VGs egen push-varsling for nyheter fra USAs nye president. Slik gjør du det:» Eller som det heter på nettfronten: Bli varslet når det skjer noe viktig i Trumps USA.

Om noen år vil forskerne kanskje finne ut (hvis de ikke er opptatt med virkningen av hyllebær på treg mage) at medie-krisa var over i det øyeblikk valgkampen startet i USA i 2016. Etter det har Aftenbladet registrert en økning i antallet abonnenter, og New York Times kan flotte seg med noen millioner nye digital-kjøpere eller hundre tusen. På det viset har Trumps løfte om ny giv til næringslivet blitt et selvoppfyllende profeti, og i redaksjoner rundt i verden henger det antakelig huskelapper på alle arbeidsplassene: «Ikke glem din daglige Trump-sak!» Matskribentene lanserer trumpstykker med vaniljesmør, Sporten initierer Trump-maraton med plakater og høy stemme og de politiske kommentatorene har en fast Mac-mal der teksten åpner med spådommen «Verden står overfor en katastrofe.»

its alright ma detalj

Samtidig har Petter Northug gudskjelov starta den viktigste oppkjøringen til VM på ski. Det trønderen trenger, er nemlig ikke mer bevegelse, for det blir kroppen hans sur og vrang av. Han trenger å hetse svensker og landslagssjefen og de fleste andre. Northug var alltid et karisma-fenomen, og for å yte trenger han å tro kompromissløst på sin egen uvørenhet. Petter er en Anja Andersen. Karmaen kommer fra kødd. Nå vil det vise seg om den ydmyke Petter har ført til så mye skade på skiløperen at det er for seint. Ellers er det sånn at Sundby tar alt hvis Petter svikter.

Andre store begivenheter: «Hull i sjøen skaper blest». Så hvis dere syns det blåser fælt i dag, så vet dere hvor vinden kommer fra.

Jeg liker også «Enkle tips som kan få barnet ditt til å bevege seg mer.» Jeg kobler denne til saken «Lokalpolitiker foreslår sex i arbeidstiden», som tilsynelatende er en svensk metode for å få de voksne til å bevege seg mer. Bortsett fra Erna Solberg som ikke kan gå ut av en bil uten å bli sykmeldt.

Langrennssjefen Vidar Løfshus har tatt en Trump. Den jordnære mannens avvik antyder at en Trump er noe folk tar når de føler seg pressa ut av løypa og inn i småskauen. Som en kjær kollega sa til redaktøren for mange år siden da sjefen klaget over at alkoholregninga på en reportasje-reise så ut som det hadde vært et sjøslag: «Eg vett ka et sjøslag e’, Thor Bjarne! Du vett det ikkje!» Vi bærer alle på en Trump. Det har også hendt at menn med sosionomskjerf og fotformsko befølte kvinner på fest. Men ingen snakker om det lenger. Sjøslag liksom!

its alright ma detalj

Dessuten har VG i dag en sexolog-sak som heter «- Har en kjæreste som aldri tar initiativ til sex», med bilde av en mann som ikke vil gjøre bad things med dama si i senga, men sitter med hodet i hånda på sengekanten. Initiativ til sex er egentlig en enkel ting. Men politikerkyss på kinnet og samtaler om en grå minimalist-sofa på tilbud på Bohus fører sjelden til annet enn deprimert sengekantsitting. Tydelighet er ordet. Menn må være tydeligere. Det gjelder ikke minst hvis svenskene skal få til mer sex på jobben.

Her må man følge helseminister Høie som vil at forbipasserende og familie-medlemmer skal ta seg av akutt sjuke og redde dem fra døden. Man må spørre seg: Hva kan DU gjøre for han som ligger på sykkelstien med hjertestans? Det samme med sex. Hva kan DU gjøre sjøl? For eksempel droppe harde, stramme dongerijeans som føles som sement hvis mann eller dame forsøker å føle seg fram. Mjuke klær. Tydelighet.

Men Løfshus har beklaget at han skyldte Johaug-saken på den hysteriske pressen, og det burde han, for alle vet at mediene er blitt hysteriske, og alle vet at det bare skyldes at folk ikke betaler for nyheter lenger, men rir nyhetene som Easy Riders, som ikke er en motorsykkelgjeng, men gammel amerikansk betegnelse på gratiskunder på horehuset. Løfshus skulle aldri ha skyldt noe på mediene. Mediekritikk er dumt, for da intervjuer journalistene hverandre. TV2 Nyhetene i morges framførte sportssjefen i VG som sannhetsvitne for at angrepet på pressen er feil. Det er det fine med journalister. De eneste ekspertene på journalistikk er journalister, og derfor må alltid journalister uttale seg om hvorvidt journalister har gjort noe galt.

(Jeg gjør meg oppmerksom på at Birkevold ikke ber alle ta seg sammen. Det er bare ytre høyre som skal det. Siden jeg er ytre venstre og tilhenger av banksosialisering og utmeldelse av Nato, kan jeg leve lykkelig videre med det norske terrasseflagget mitt.)

Det får være nok. Jeg liker forresten godt saken om at Petroleumstilsynet har gjort seks tilsyn på 13 år, et eksempel på tilbakeholdenhet og moderasjon i det offentlige, og kanskje også en positiv bivirkning ved sex på jobben. OK. Nok nå. Ærlig talt.

its alright ma

IAM – en nyhetsblogg for tirsdag 21.2. Forskning? Viralt? Bergenser-offer? Seminar-jævler?

 

Motto:

And if my thought-dreams could been seen
They’d probably put my head in a guillotine
But it’s alright, Ma, it’s life, and life only.

(Dylan)

(Spalten har byttet navn til IAM, som også kan leses I am, men er en sammentrekning av den håpløse tittelen “It’s alright, ma”. Jeg håper det er OK).

Forskning er ett av de største problemene vi har i den uopplyste delen av Vesten der folk forsøker å lære hverandre at mangfold er skadeligere enn sukker, om enn av helt andre grunner. På Facebook kommer det mange forskningsnyheter. Som den i går om at folk som banner og er seint oppe om kvelden er mer intelligente enn andre. Nei, det er ikke sånn at alle de som leter etter støttehjul for identiteten sin tror på dette, men de mistror det ikke heller. De kjenner seg befølt. Noen har tatt på dem med sympati, og så tror de egentlig at man blir intelligent av banning. Inni seg.

Jeg kaller det komfort-forskning. I går siterte også facebookmakerne en undersøkelse som viste at det finnes en frukt som fjerner kreft fullstendig.

Forleden informerte de konservatives ultra-respektable drømme-medie Minerva om en undersøkelse utført av en universitetslektor fra Oslo. 90 mennesker ble spurt om hvorfor de ikke hadde barn. 90 personer er et så dårlig statistisk grunnlag at det egentlig funker som forsknings-satire, og det var undersøkelsens hovedpoeng og: De aller fleste menn svarte at det var fordi de ikke hadde dame. Som om de skulle ha sagt: Jeg sykler ikke, for jeg har ikke sykkel.

For enda flere dager siden kom en undersøkelse som røpte at planter har tanker og følelser akkurat som oss dyr.

Og hele vinteren dukker det opp klimaforskere som enten sier at tørre, varme dager er bevis på global oppvarming eller at vindfulle, våte dager er bevis på global oppvarming. Eller begge deler. De har omgjort forskning til religion: Uansett hva som skjer, så bekrefter det mitt syn. Eller som de gamle kristne ville ha sagt, den gang de trodde på Gud og Bibelen og ikke bare på sin egen ideologiske fleksibilitet: Det at du tviler på Gud, bekrefter Guds eksistens.

Jeg skulle ønske at noen samlet på alle Facebook-linkene til forskning som sier at du blir intelligent av leverpostei eller lever lenger av rødvin. Jeg gidder ikke, men det ligger et godt graveprosjekt her: Hva ville vi egentlig gått rundt og trodd på dersom vi stolte på forskere?

its alright ma detalj

VG

Nå skal jeg i stedet hygge meg med nettfront-titler fra VG:

«Konge-klippene som gikk viralt». Hva betyr det? Antakelig skjuler den apokryfiske tittelen at videosnutter av Kong Harald er blitt sett av mange. De har med andre ord gått viralt. Det er en formuleringssvak tungvinthet som befinner seg i analfabetismens særegne Dali-omegn.

Flere deilige titler: «Moren om marerittet: Jeg gråt.» Virkelig? Viralt?

«Filmet urovekkende syn på plenen». Var det Donald Trump? Det vet jeg ikke, for hvis du klikker på en sånn VG-tittel, dukker det opp en endeløs video med reklame og shit, og så er den formiddagen gått, og det handla antakelig bare om ugras. TV og video er elendige nyhetsformidlere forresten. Du tror du hørte at og glemmer halvparten. Sånn fikk Trump det for seg at det hadde skjedd en massakre i Sverige. Han hadde sett på TV.

Her kommer dagens beste: «Norsk professor: Han tror han vet utfallet av «Game of thrones».

Jeg tar med en til: «Politiet løsnet varselskudd etter opptøyer i Sverige». Først var det opptøyer, og etterpå løsnet politiet varselskudd.

Og så er det Kurt Nilsen da. Han ofrer seg for kjæresten ifølge VG. Dette er en sak som må ha blitt skrevet av en bergenser. Offeret er at artisten fra Bergen flytter til Østlandet. Han er kjæreste med Oda Riverud, og Oda-er kommer alltid fra innlandet. For at hun skulle slippe å bo i Bergen, sa Nilsen ja til å bosette seg på Minnesund. Da han hadde ofret seg, fant han roen i et rutineliv, som for øvrig er den mest kjente østlandske væremåten. Men han snakker fremdeles bredt bergensk i følge VG. Jeg tror en undersøkelse vil vise at bergensere som flytter til Østlandet lever lenger.

its alright ma detalj

TV2 Nyhetene

I morges var jeg helt sikker på at jeg hørte en dame si at UNE har vunnet 19 av 15 saker. Det er selvsagt feil, og skyldes at jeg jobbet med en bråkete kaffetrakter mens jeg hørte TV-nyheter. Den andre saken er jeg tryggere på. Det er det jeg kaller en Trump-sak uten Trump. Det er mange av dem.

Hvis Trump hadde sagt at ulovlige boliger i USA skulle bli lovlige ved at barn skulle kunne sove og oppholde seg i rom uten vinduer, da ville nordmenn ha gått i fakkeltog.

Men Erna-regjeringen har faktisk foreslått at byggeforskriftene i Norge skal endres slik at soverom skal kunne være vindusfrie. Regjeringen mener at boligene i Norge får en overkommelig pris da, for man kan spare opptil 100.000 kroner pr bolig. Fagfolk har reagert med vantro, og en av dem gjestet TV2 Nyhetene og fortalte om forskrifter som skal sikre en minimums-kvalitet på boliger for at barn skal ha den livskvaliteten de fortjener. I hvert fall litt av den. Dessuten er det ikke vinduene som koster penger i et dyrt hus.

Jeg bor i en boligbyggelags-enebolig som så vidt jeg husker ble prisbelønt en gang i tida. Det er ett foreldre-soverom og to barnerom. Det ene barnerommet er så lite at du ville ikke ha fått inn Pippi Langstrømpes hest om du smurte den med vaselin. Rommet har vindu, men er plasstilpassa en veksthemma hobbit som helst ville sitte stille og lese. Det finnes ingen kjeller, så folk som har to barn over 11 år, ser seg om etter nye boliger med kjellerstuer for at barna skal kunne ha med kamerater hjem og ikke må tilbringe hele puberteten i skolegårder og langs butikkområder. I regn.

Norske boliger er i hovedsak ekstremt barnefiendtlige. At regjeringen Erna vil at familier skal bo enda verre for å dekke over Arbeiderpartiets og Høyres blinde tilbedelse av fri konkurranse, det er nifst. Skam på dere.

its alright ma detalj

Aftenbladet

I dag: Det vi alle lurer på, men som heller ikke Aftenbladet, ved BTs hjelp, kan svare på. Det handler om fotobokser. Ifølge forskriftene skal du straffes med bot for å kjøre 51 km/t i en 50-sone, Men du gjør ikke. For på noen velsigna områder er pragma Gud. Vei-myndighetene vil nemlig ikke at du skal kjøre så seint som skiltet sier. Det hindrer veiflyten. Du skal bruke vettet og kjøre så fort som det trengs for at alle kommer fram, men innenfor den oppgitte fartsgrensens tankeverden. Altså ikke 80 km/t. Men kanskje 55. Det vil ikke veimyndighetene ut med. Alle vet at det finnes en øvregrense for hvor fort du kan kjøre, og det er ikke den på skiltet, men ingen vil fortelle hvor den er.

Ja. Det er teit. Det er en slags paragraf 22. Du skal ikke kjøre så seint som tallet på varselskiltet, for da hemmer du trafikken, men du får ikke vite hvor fort du kan kjøre. Gratulerer med dagen, Kafka.

Jeg tror fremdeles ikke det er populismen som er problemet i verden. Det er seminarjævlene. Jeg har vært på seminar noen få ganger, og da tegnet jeg for det meste. Men likevel merket jeg at hodet ble påført en slags intelligens-skade hver gang. Folk som setter seg i brunost-lokaler for å bestemme ting, oppnår omtrent den samme fornemmelsen av skog og folk og luft og gras og leende barn som Michael Jackson gjorde i miljøbobla si. De blir slaver av innavla logikker og bestemmer ting som aldri lar seg gjennomføre.

Først på desken og siden i kulturen i Aftenbladet hadde vi årsmøte hver høst. Da ble det bestemt en mengde ting for neste år, for ellers kjedelige menneskers fantasi yngla når de fikk anledning til å dikte ihop en slags alternativ sci-fi for framtida. Året etter hadde vi nytt årsmøte. Det starta med at lederen sa velkommen og fortsatte med at jeg sa at ingenting av det vi bestemte i fjor, ble virkelig, så hva var poenget. Og så vedtok vi nye ting fordi jeg var en kjedelig populist, og dessuten snakket jeg for mye.

Nå savner jeg de årsmøtene. Men det er bare et bevis på hvor sjuk nostalgien er.

its alright ma

It’s alright ma, it’s life and life only. Mandag 20.2. Om populisme og bunader og hammer til spiker

 

Egentlig syns det er en fattig nyhetsmandag når hovedbudskapet er at Donald Trump har sagt noe usant om Sverige. Det sier på en måte seg sjøl. Det blir som når programlederne i God Morgen Norge sier at i Bhutan går alle i bunad og de er verdens lykkeligste folk. Det er antakelig en uvitenskapelig påstand, og amerikanske presidenter vet mindre om Sverige enn de vet om Bhutan. Dessuten: Hele folket i bunad? En nasjonal-populistisk stat?

Jeg skjønner ikke dette med populisme. På 1970-tallet var populisme det viktigste honnør-ordet som fantes. I samsvar med EU-motstandens forakt for byråkrater og dress-politikere samlet det progressive flertallet i Norge seg om bønder og arbeidere og utkantfolk. Krekling i mosen. Raggsokker i gummistøvlene. Framtida var grønn og nasjonal. Jeg kan huske at en medelev på Solvang realskole nevnte at far hadde sagt: Bare kommunister er motstandere av fellesmarkedet. Men jeg kan ikke huske at noen kalte den grønne populistbølgen for høyre-ekstremisme.

its alright ma detalj

Så vidt jeg kan skjønne var fredsbevegelsen på 1960-tallet populistisk. Freds-avkommet Sosialistisk Folkeparti var populistisk, og Finn Gustavsen var en gudbenåda folketaler. Arbeiderbevegelsen var i utgangspunktet populistisk. Folk som Håkon Lie og Thorbjørn Berntsen var kompromissløse oppviglere og skapte et arbeiderparti som egentlig aldri skulle ha utvikla seg til en pinlig blåruss-gjeng. Det mest populistiske Ap har i dag, er Hadia Tajik, for hun er fra Jørpeland, som er et uomtvistelig folkedyp. Er det noen som syns Lysbakken er en frodig retoriker som setter sinnene i kok? Nope. Kan du føle politikkens lidenskap og nær-helvete-temperatur når Knut-Arild Hareide snakker om «verdiane» eller når Trine Skei Grande nok en gang er lei seg?

Nope.

Norge ble skapt av en usannsynlig frisk gjeng av flotte populister. Det var ikke det at de aldri tok på seg silkehansker, de eide ikke silkehansker en gang, og de visste ikke hvordan de så ut. De visste en vesentlig ting om politikk, og nå skal jeg si dette seint, og så skal dere gjenta etter meg: Hvis du skal slå i spiker, trenger du ikke ei pute, du trenger en hammer.

Trump er selvsagt ikke populist, for han er president. Mer elite blir du ikke, uansett hva du mener og uansett hvordan du snakker. Men i Storbritannia har de en speaker i Parlamentet som er populist. Han har ifølge dagens TV Nyheter brutt med alle nasjonalforsamlingens regler og erklært på egne vegne at USAs president Donald Trump bør nektes å snakke i Parlamentet. Begrunnelsen er så folkelig som den kan få blitt: I England er folk så sterke motstandere av rasisme og kjønns-sjåvinisme at presidenten bør holde seg unna.

Dette er storarta. De brennende hjerter er politikkens viktigste energikilde. Politikk kommer ikke fra respatexbord og svette møte-rundstykker, den har alltid vært folkets lava som sprenger seg ut gjennom en tilstivna topp. Som Kokkvold helt korrekt konstaterte i sin påfølgende kommentar: Folk i Europa er mye mer kritiske til Trump enn amerikanerne. Folket i Europa. Ikke statsviterne.

its alright ma detalj

Aftenbladet

har i dag en begeistret reportasje fra en helt rein populistbevegelse. Langt fra badesesongen har en folkebevegelse kommet seg ut til jærstrendene der de fant ganske mye plast. Den grønne populismen er ganske sterkt i Norge, og motstanden mot bæreposer i plast er en typisk anti-elitistisk som trosser forskningen.

For egen regning

kan jeg legge til at jeg føler at jeg lyktes med å skape et relativt folkelig engasjement da jeg søndag påpekte det uventa i at mandelpoteter faktisk bare trenger halvdelen så lang koketid som andre poteter. Folk blir glade hvis du snakker om poteter. Glede er en populistisk verdi, og de viktigste elitistene unngår derfor gleden som om den var ebola.

Ellers: Det var virkelig ikke så mye å sitere fra nyhetene i morges. Mandager er slakke dager. Medie-ansatte har også populistiske helger. Det kan hende de har balsamico på brunosten, men de tar osteskivene med seg på strandtur med dieselbilen og vender slitne tilbake iført sovende femåring og våt hund. Norge er et slags Bhutan. Men vi kaller ikke fritids-uniformene bunad, og vi er ganske sikkert et lykkeligere folk.

its alright ma

It’s alright ma, it’s life and life only Fredag 17.2. Egentlig bare om barn og foreldre og familie og omsorg

 

I går linket en Facebook-venn en forskningsnyhet om at passiv røyking ikke er så farlig likevel. Det kan man tro på eller la være alt etter levesett og temperament, men nyheten hører antakelig til det jeg kaller komfort-forskning. Det kan se ut som om det finnes vitenskapsmenn og –kvinner der ute som har sett et marked i å få folk til å bli glade. Du lever lenger hvis du drikker rødvin, du er mer intelligent hvis du sover lenge om morgenen, du blir slank av mye fett i maten osv. Sjansen er liten for at de enkle problemstillingene i forskningsrapportene er i nærheten av sanne. Men de er laga for at mediene skal ta til seg den mest tabloide tolkningsmuligheten og formidle den videre til folk som frykter livet og frykter verden, og som vil tro på hva som helst dersom det innebærer trøst.

Det finnes to hoved-stimulanser i vestlig kultur: Trøst og indignasjon. Den tredje er skremsel (asteroide som er like stor som Houston, kan treffe Jorden om noen år), men flåtten har ført til at folk distanserer seg fra frykt. Ingen klarer distansere seg fra trøst og indignasjon, som på et finurlig nivå antakelig er i slekt.

its alright ma detalj

I dag har Aftenbladet på nett og papir samme saken: En spesialpedagog sier at de minste barna ikke bør gå i barnehage. Foreldre må tenke seg veldig om før de bærer en ettåring av gårde til fremmed oppvekst (min formulering).

Dette er ikke komfort-forskning. Det er ikke forskning i det hele tatt, men spesialpedagog Cecilie Evertsen er universitetslektor ved UiS og sier: «Forskning viser at det kan bety en risiko for barnets psykiske helse hvis ikke barnehagen klarer å ivareta dem godt nok. Variasjonen mellom barnehager er stor. Det betyr at det er flaks og uflaks som avgjør om de kommer i en barnehage som er god nok på å ivareta små barn emosjonelt.» Dette er ikke komfort-forskning, og egentlig er det skremsel, men det er antakelig ingen bebi-foreldre som klarer å distansere seg fra den. Evertsens sak gjelder egentlig at nye regler kan føre til at åtte måneder gamle barn havner i barnehage. Men det er ikke veldig stor forskjell på åtte måneder og ett år.

Slik det norske samfunnet fungerer i dag, har ikke foreldre noe valg. Kontantstøtten er under angrep fordi den holder spesielt innvandrerkvinner borte fra et arbeidsliv som ikke finnes, og kontantstøtten er uansett så liten at ingen kan leve av den, sjøl om den andre forelderen jobber.

Forholdet mellom foreldre og barn er den viktigste miljøsaken i vår verden. Sjøl om mange samlivsformer finnes og respekteres, lever vi i en familie-biotop der trygghet til utvikling og trivsel først og fremst skapes i familier, ikke på arbeidsplasser, ikke i politikk eller organisasjonsliv. Samfunnet er avhengig av velfungerende familier. Man skulle tro at det var en samfunnsoppgave å ta vare på dem.

Men det går den andre veien. Balansen mellom omsorg og økonomi i en verden med sjuke boligpriser er ditt eget ansvar. Hvis forurensning er et problem, skal den enkelte løse det ved å tvinge på seg umulige livsstilsendringer. Hvis en hval har fått et gigantisk plastflak i magen, så er det du som skal løse det ved ikke å bruke bæreposer av plast. Det er til og med sånn at nordmenn føler at de har medansvar for at Donald Trump ble valgt til president av amerikanerne.

its alright ma detalj

Det er ikke rart at mange sykemeldes. For mange mennesker lever med et press som ikke gir rom for annen komfort enn den man føler når alkoholhjelperne overtar hjernen etter endt dag og sinnet søker glemsel og illusjoner.

Norge bruker penger på for mye drit. Det er for mange reiser, for mange møter, for mange komiteer og champagnelunsjer og dyre prosjekteringer og for lite måtehold. Først av alle ting skulle vi ha finansiert foreldreomsorg for barn, i første rekke de aller minste. Men det finnes barnehagebarn som leveres til oppbevaring klokka halv åtte om morgenen og ikke hentes før halv fem. Ni timer på jobb. Skolebarn under femte klasse trenger noen å komme hjem til. De er barn. Noen skal vente på dem når skoledagen er slutt, klokka halv to. Ikke klokka fire.

Det burde være lett å få til. Hvis folk har karrierer som ikke tåler korte arbeidsdager mens barna er små, burde de forbli barnløse. Men virkeligheten er at de fleste ikke har noe som kan kalles karrierer. De har jobber. Hvis staten betalte for at de bare jobba halv dag, ville de aldri bli savna. Hvis pappaer var helt borte mens barnet var under tre år, ville de nok fremdeles klare å kjøre gaffeltrucken sin når de kom tilbake.

Høyre og Arbeiderpartiet har ansvaret for en vill og ukontrollert boligpolitikk. Småbarnsforeldre er ideologiske gisler i en verden som dyrker fri konkurranse som en gud. Barnehager og SFO-er kalles pedagogiske tilbud, og det jobber mye bra folk der, men samfunnets eneste motivasjon for at de finnes, er opprettholdelsen av en økonomisk illusjon: Samfunnet funker uten regulering.

– Foreldre bør tenke seg veldig godt om før de sender så små barn i barnehage, og virkelig jobbe med å finne andre alternativer, sier Cecilie Evertsen.

Der er det igjen. Foreldre må tenke seg godt om. Får de bedre råd hvis de tenker? Finner de en mirakelbønne langs landeveien? Dukker det plutselig opp et boligalternativ som ikke koster tolv årslønner?

På toppen av VG ligger saken «Drepte nesten eksdirektør, fikk 492.000 kroner i erstatning. Jeg lar det bli med den ene saken i dag.

its alright ma

It’s alright ma, it’s life and life only Torsdag 16.2.–nyhetsblogg om mynter og mye mer

 

Motto:

And if my thought-dreams could been seen
They’d probably put my head in a guillotine
But it’s alright, Ma, it’s life, and life only.

(Dylan)

Dette er ikke akkurat noen nyhet, men jeg kommer til dem. Morgen-samtale i et gjennomsnittshjem med én ungdom, to voksne og én katt:

– Nå må jeg snart få de tretti kronene du skylder meg.

– Men jeg har ikke mynter.

– Så skaff noen.

– Det er ikke så lett. Det finnes ingen som deler ut mynter.

– Gå til en ATM.

– Du får ikke mynter i minibanken.

– Hmf.

– Og hvis det er ingen butikker som har kassa-apparat som de kan åpne med et pling og så kommer pengeskuffen ut sånn at den blide handelsbetjenten kan plukke tre tikroner til deg. Du må planlegge et kjøp sånn at hvis du betaler med en seddel, og det er ikke alle steder du kan det, kommer det ut nøyaktig tre tikroner av vekslepenge-automaten. Men ta en hundrelapp.

Livet uten kontanter er utenkelig. Livet uten mynter er utenkelig. Man kan selvsagt gi ungene bitcoins, men til og med det er ganske tungvint når du kommer til skolekantinen og skal kjøpe en eller annen skadelig form for melk.

its alright ma detalj

Og her kommer poenget. I går brukte TV2 Nyhetene store deler av dagen på en dame som slo alarm igjen. Hun kom fra idrettshøyskolen og advarte mot at barn ikke drikker nok melk, en forsømmelse som kan føre til at den oppvoksende slekt blir matte-genier i rullestol i stedet for Ole Einar Bjørndalen.

Barn og spising er et sant helvete. Jeg er klar over at det finnes noen sunne, indokrinerte skiløperbarn som spiser mmamas kornete yoga-brødskiver med chia-frø og nøtter, men normale barn holder seg til akrylamiden og tannråta, sånn at foreldre ikke sover om natta. På åttitallet fora jeg en tenåring med Grandiosa til frokost for at barnet ikke skulle dø av sult. Nå bærer jeg Cheerio med 15 prosent mer fiber og to sekker sukker til bordet, og så kommer poenget: Melk. Med Cheerio følger melk. Man må gi barn minst én usunn ting for at de skal spise én sunn. Det Madla kaller Sundt Hverdags Brød påføres Nugatti.

Og her kommer det virkelige poenget. Foreldre er geniale praktikere som til en viss grad klarer å samkjøre omgivelsenes urealistiske idealkrav med barns uvilje mot gode råd og sunn mat. Mamma og pappa får det til på et vis. Familie er en studie i pragmatikk, og hvis seminarjævlene kunne forlate de tørre rundstykkene og overhead-en en stund og studere alders-integrering i en normal norsk familie, ville de lære noe om viktigheten av råe kompromisser. I hverdagen finnes ikke rom for idealisme, bare for løsninger. Og mynter.

Aftenbladet

Nei, det kan ikke være noen grunn til å snakke mer om plast. Plast er nødvendig av samme grunn som kjøleskap er det, og i Norge resirkuleres så mye plast at til og med forurensningstilsynet sier at plastposene ikke er et forurensningsproblem. Men Aftenbladet på nett har i dag et digert (fordi jeg leste på pc) oppslag om at Arbeiderpartiets blødende hjerte Kristoffer Joner vil forby plastposer. Bæreposene er så vidt jeg kan huske det eneste Joner vil forby, og grunnen er at han har lest om hva en tilfeldig idiot-hval hadde i magen sin. Jeg utfordrer Stavanger Arbeiderparti: Gjør denne valgkampen til en folkelig sjømat-obduksjon. Fisk fisk og se i magene. Finner du en giftering fra Hjelmeland i torsken, så forby ekteskapet. Finner du to legoklosser, så steng Toys ‘R Us. Og som en håndsrekning til de som vil utrydde ulven: Skyt alle fisker som spiser annen fisk.

En annen Aftenblad-sak, og denne måtte komme. Når jeg har bilen på korttid på VW-verkstedet på Forus, hender det at jeg sitter og ser på bussbrua over motorveien. Den er tom. Den er faktisk alltid tom. Det har hendt at jeg har sett buss på bussveien forbi XXL på Forus, men aldri på motorveibrua. Nå planlegger sånne som planlegger ting enda en bussbru, denne gang i Jåttåvågen, men noen politikere har forlangt at den åpnes for biler når brua en gang står ferdig hvis den gjør det dessverre. Men først burde de åpne brua på Forus før den dør av ensomhet. Bruer kan det.

its alright ma detalj

VG

Ikke noe stort denne torsdagen. Paradigme-snekkerne mener fremdeles at ordet Trump er det som fører til klikk, og den amerikanske presidenten har i dag havna på front-toppen også med denne veike uforståeligheten: «Wall Street Journal: Holdt tilbake etterretning for Trump». Jeg aner ikke hva det betyr, og egentlig liker jeg ikke titler uten subjekt, så det finner jeg aldri ut. Derfor foreslår jeg en klikk-kampanje. I klikk-journalistikkens tid har forbrukere stor makt. Hvis vi konsekvent unnlater å klikke på titler uten subjekt og titler av sorten «Hvilken kjendis tror du blir drept her?», kan det tenkes at paradigme-dama i løpet av noen år oppdager det, og så kommer de gamle, gode titlene tilbake. «Trump tok på puppene mine i heisen». Her er det subjekt, og man skjønner hva som skjedde. Dersom illustrasjonen faktisk også viser den betatte dama og ikke Hilary Clinton eller apen Julius, står vi overfor et paradigmeskifte i moderne informasjonsideologi. Sett i gang. Ikke klikk. Hold igjen, som en forfengelig brudgom.

Minerva

I dag skriver Alexander Z. Ibsen om forskning og journalistikk. Det er moro, for det viste seg at data i en artikkel i American Journal of Political Science var feilkodet, sånn at det kunne se ut som om flere konservative enn liberale var psykotiske. Forskere hadde faktisk undersøkt det, men når de rette data kom på trykk, viste det seg at flere liberale enn konservative er psykotiske. Forskerne hadde ikke egentlig tenkt å finne ut om konservative eller liberale er de galneste folka. Som Ibsen skriver: Medfødte personlighetstrekk forårsaker ikke politisk orientering, men visse personlighetstrekk samvarierer med politisk orientering. Nettopp. Men saken om mentalhelse og politikk gikk sin seiersgang i alle slags medier. Så hva var det egentlig forskerne ville finne ut? Det har jeg ikke skjønt. Men jeg har skjønt at jeg gjør rett når jeg aldri leser Facebook-linker med tittelen «Forskerne har funnet ut». For forskere er bare folk med dårlig sosial kontakt, og de gjør mye rart.

Minerva har også en solid dekning av Nettavisens integreringskonferanse, og dersom vi skal tro medredaktør Pål Mikkeltveit vil vi neppe få høyere arbeidsdeltakelse blant flyktninger i framtida. Jeg skal først ta det forbeholdet at det selvsagt kan dukke opp 100.000 nye arbeidsplasser som ingen andre vil ha, før jeg siterer Jon Hustad. Han sa at integreringsarbeidets nytte først og fremst er å opprettholde arbeidsplasser i den offentlig finansierte integrerings-industrien. Dessuten finnes det en slags nytte i anførselstegn ved at man lærer flyktninger om hvilke rettigheter de har, slik at sannsynligheten for at de havner på trygd, øker. Bare rundt femti prosent av flyktningene er i jobb i Norge.

its alright ma detalj

TV2 Nyhetene

melder i morges at Jan Tore Sanner i større grad vil at nordmenn skal flytte tilbake til landsbygda. Logikken er genial. Dersom for eksempel Oslo tappes for innbyggere, vil det igjen bli lovlig å kjøre dieselbil i sentrum. Det samme ville ha skjedd i Stavanger, og jeg kan kanskje få oppleve at blokkene som står som en Mexico-mur mot fjorden i østre bydel, blir jevna med jorden. Boligprisene vil gå ned. Senterpartiet vil vokse til utopiske dimensjoner, men fra byen kommer mange veganere og mange dyrevernere, så dyreholdet på landsbygda kan bli revolusjonert til det ugjenkjennelige.

Alle bør egentlig se at den moderne storbyen er en feiltakelse. Mens havremarkene og de ubrukte skogene breier seg over mesteparten av landet i luft som er friskere enn Farris, vandrer altfor mange byfolk rundt i en sammenhengende støv-kø som avler mistro, misnøye og kalde tidsklemmer. Byen er en misforståelse som oppsto på grunn av den industrielle revolusjonen, men det finnes nesten ikke industri igjen, så folk burde flytte tilbake til sjela si. Elektronisk arbeid og erkjennelsen av møtevirksomhetens overflødighet gjør at de fleste kan jobbe hjemmefra. Hvorfor i himmelens navn skal de sitte en time i buss- eller bilkø hver eneste morgen og hver eneste ettermiddag.

Så jeg gjentar mitt gamle, totalt oversette forslag for Stavanger. Legg det nye sykehuset til Austrått, bygg boliger i et kilometer-bredt bånd fra Sandnes til Moi og sats på både bybane og bilvei som gjør at folk kan komme seg til jobb på en halv time uansett hvor de skal. Bydeler i klaser er bare tull. Tette byer er bare tull. Og Stavanger sentrum er det faktisk ingen som trenger lenger. Der kan advokatene og administrasjonene holde til. Men til og med de kan bo på Ualand og nyte natur og jord og frisk luft.

its alright ma

It’s alright, ma, it’s life and life only Onsdag 15.2. Oppdragende nyhetsblogg om Trump, Odda-ormen og Cohen

 

Motto:

And if my thought-dreams could been seen
They’d probably put my head in a guillotine
But it’s alright, Ma, it’s life, and life only.

(Dylan)

 

Pressen var sånn før og:

Oppsiktsvekkende melding på Facebook denne morgenen, hentet fra Odda Blad i august 1979: En gutt ble nesten bitt av huggorm. Det skjedde ved 18-tiden om kvelden at en huggorm gled opp ved siden av gutten i Allmenningvegen. Ormen var så nær som 11 meter. Ormen gled i retning Odda Sykehus og forsvant. Siden har ingen sett den. Gutten ble tatt hånd om av sin bestemor, som også sier at hun så en orm en gang.

PÅ VG i morges: Harrison Ford var i nesten-krasj med eget fly. «Skuespilleren fløy like over et passasjerfly med 116 personer ombord da han skulle lande privatflyet. «Indiana Jones»- og «Star Wars»-stjernen har sertifikat både til småfly og helikopter, og har flere ganger vært involvert i ulykker. Denne gangen slapp han imidlertid unna med skrekken fra det som kunne blitt en ulykke med fatale konsekvenser.»

its alright ma detalj

Hold fast på disse to mediebegivenhetene som skjedde med 38 års avstand. De fleste ting i verden skjedde nesten. Men ikke bare det. De fleste tingene i verden er nesten sanne. Da Leonard Cohen døde, siterte en milliard mennesker sangerens strofe «There’s a crack in everything, that’s how the light gets in», men etter det fortsatte de å leve med sine latente absolutter. Hele refrenget er sånn: «Ring the bells that still kan ring, forget your perfect offering. There’s a a crack in everything, that’s how the light gets in.» Nestenheten er vår arv. Den burde gjøre folk mer ydmyke enn de er.

I morges melder VG at Trump-ansatte hadde kontakt med russisk etterretning. Antakelig er bare saken der fordi paradigme-dama har funnet ut at ordet Trump selger like mye som pils og pupp, men det er ikke meningen at vi skal oppfatte kontakten med den andre stormakten som en positiv ting. Her kommer the crack-resonnementet: Rydd hjernen for gamle medieklipp og forsøk å forestille deg at dette var en nyhet du leste om den nyvalgte Obama for åtte år siden. Ville du og jeg og dompappen ha oppfatta russer-saken som noe negativt eller noe positivt? Ville viljen til dialog med en annen stormakt tvert om vært et argument da Obama fikk fredsprisen uten å ha utrettet en eneste ting? Kanskje. Vi kan ikke være sikre.

Vi kan være sikre på én ting: Vi er ikke lenger i stand til rettferdighet, hvis rettferdighet i det hele tatt finnes. For man blir ikke tilhenger av Trump om man bestemmer seg for å sjekke de vanvittige mengdene beskyldninger som rammer mannen fordi han var annerledes i en tid da folk tilfeldigvis var blitt leie av politikere. Det er lov å tenke seg om. Hvis Obama hadde sagt at «fred mellom stormaktene er den viktigste forutsetningene for at barn i alle land skal ha en framtid», ville han blitt sett på som den gjenfødte Luther King. Hvis Trump sa det (men antakelig på en litt rar måte), ville verden reagert med hån. Putins beste venn vil svikte Ukraina! Og så ville Ukrainas president fått fredsprisen.

Trump er en ekstremt annerledes president, og jeg tror fremdeles at han ikke kommer til å vare lenge. Men mer enn noe annet er mennesket Trump og kona hans og hele gjengen en utfordring for vår evne til å respektere folk uansett hvem de er og behandle dem likt. Det går an å trene seg. I dag skal jeg tenke minst én vakker tanke om mullaen Krekar, jeg skal glede meg over Jens Stoltenberg, jeg skal nyte synet av Siv Jensen og la meg oppmuntre av Listhaugs standhaftighet, jeg skal nyte synet av den stae og inspirerende MDG-dama i Oslo, jeg skal til og med få til noen anerkjennende tanker om Antidoping Norge.

its alright ma detalj

Du skal gjøre det fordi det er rett. Og du skal ikke la deg lure av min gamle helt Knut Olav Åmås når han skriver i Aftenposten at mediekritikk er samfunns-nedbrytende. To Frp-ere har sagt at de etablerte mediene er blitt de største produsentene av falske nyheter. Hvis man syns unnlatelse av viktig informasjon er falske nyheter, har de et poeng. Men Åmås, som til og med er Fritt Ord-direktør, skriver “De undergraver faktisk en viktig del av tilliten i det norske samfunnet. Tilgi dem ikke, for de vet hva de gjør.”

Tilliten til det norske samfunnet lar seg ikke rokke av at en Frp-statsråd kritiserer mediene. Det er tull. Og bruken av Arnulf Øverlands misbrukte formulering den gang han spådde at Europa ville brenne, er en redselsfull banalitet.

En gang om hundre år når sola fortsatt skinner, når blomstene fortsatt blomstrer og været skifter og temperaturene skifter med årstidene og folk føder friske barn som ennå elsker å dette i søla eller leke med nano-digitalt kommunikasjonsverktøy, da kan det være at du tenker tilbake på livet ditt. Hvor flink var jeg til å tenke kompliserte tanker da verden ble vanskelig? Sa jeg som alle andre at Dalai Lama var mennesket jeg ville hatt med på øde sjøl om han uttrykker seg i lykkekake-aforismer, for buddhister er snille mennesker siden de går i kjortel? Sa jeg at Norges statsminister Mohammed Larsen Fayal var en etnosentrisk fyr bare fordi de andre sa det? Resirkulerte jeg de utallige utbrukte sim-kortene? Slo jeg barn fordi barnevernsdepartementet hadde påbudt det?

Det kan være at framtida vil føles befriende hvis du faktisk har tenkt i stedet for fulgt.

I dag har Aftenbladets papiravis en sak om at vi kaster 30 kilo plast hver i året. Men plast gjør at maten blir 75 prosent mer varig. De fleste vet egentlig at vi ikke kan klare oss uten plast. Men da det ble funnet store mengder i magen til en litt dum hval, oppsto en av disse Facebook-influensaene som tar utgangspunkt i en enkelthendelse og forlanger at hele verden skal forandres. Plutselig skulle plastposene bort, sjøl om forurensningstilsynet i Norge har sagt at de ikke representerer noe problem, for nesten alt blir resirkulert. Skal vi bruke papir i stedet for plast? Hvor tar vi alle trærne fra? Skal vi pakke inn varene i butikken i gammelt løv?

På sosiale medier er det noen som advarer mot noe så å si kontinuerlig. Hver dag. Hele tida. Tusen ting. Hvis du ikke tenker deg om, kommer verdensbildet ditt til å se verre ut enn innsida av en hvalmage, det kommer til å se ut som innholdet av en tykktarm.

Som trøst skal jeg nevne at det konservative romantikk-nettstedet Minerva i dag har en grundig debattsak om urettferdig kritikk av modellfornyelsen i Statistisk Sentralbyrå. Her finner jeg et virkelig beroligende resonnement for en gangs skyld: «På samme måte som sosialdemokratiet og den norske modellen overlevde avviklingen av fjernsynsmonopolet, fritt sykehusvalg og jappetiden, vil den overleve omorganisering av SBBs forskningsavdeling.»

Det vil jeg tro.

its alright ma

It’s alright ma! It’s life and life only. Tirsdag 14.2.

 

Motto:

And if my thought-dreams could been seen
They’d probably put my head in a guillotine
But it’s alright, Ma, it’s life, and life only.

(Dylan)

I dag har jeg faktisk funnet en ganske kul nyhet. I USA protesterer hvite mennesker mot en parodi-serie ved å si opp Netflix-abonnementene sine. Jeg går for enkelhets skyld ut fra at dette er ytringsfrihets-tilhengere og Je suis Charlie-folk som plutselig har fått se en 34 sekunder lang trailer på Youtube. Der snakker en svart kvinne om Halloween-kostymer: «Kjære hvite mennesker. Her er listen over akseptable Halloween-kostymer. Pirater, horete sykepleiere, en av våre første 43 presidenter. Toppen av listen over ikke-akseptable kostymer, meg.» Oversettelsen er fra VG. Klippene fra serien viser hvite unge som har malt seg brune i ansiktet og bærer gullkjeder og pistoler. Altså: De kler seg ut som svarte amerikanere til Halloween. Underforstått: Svart ungdom er skurke-ikoner, som Skrik-fyren og Trump og Michael Myers.

Serien heter «Dear white people». Om denne besynderlige bagatellen er det to ting å si: Hvis noen hadde laget en TV-serie som herja med svart ungdom, ville det blitt velta noen brennende biler i svarte strøk i USA, mens de hvite folka som nettopp sa opp Netflix, ville ha beklaget seg over at politisk korrekthet har ødelagt humor og ytringsfrihet. Det er nesten som om noen skulle ha funnet på det for å markedsføre serien. Den idiotiske boikotten bekrefter ett av de pinligste prinsippene i vestlig samtid: Satire er utdriting av noe jeg misliker. Alt annet er krenkelse.

its alright ma detalj

Egentlig er satire det vennligste som finnes. Når du driter ut noen, forteller du dem underforstått at du har tillit til offerets intelligens og at du er så glad i vedkommende at det ikke betyr noe hva du sier. For satire er ikke sinne. Satire er ikke indignasjon. Satire er en egen ytringsform, en slags kunstretning som underforteller, men overformulerer de tingene som finnes et sted i utkanten av sannheten. Satire er en erkjennelses-metode, og en sann satiriker driver gjøn både med Trump og de som håner Trump. De sinte humoristene driver med politiske pamfletter. Dem finnes det også mange av.

Og siden vi starta med VG: Trumps sikkerhetsrådgiver har trukket seg. Men han gjør det ikke fordi han er misfornøyd med presidenten. Michael Flynn er tidligere etterretningssjef, og han har hatt telefonsamtaler med den russiske ambassadøren om de sanksjonene Obama innførte mot Russland den samme dagen som de ble innført. Altså i desember.

Her er også noe jeg ikke helt skjønner. Kan det være feil å snakke med en ambassadør? Men i USA skal det finnes en lov som forbyr privatpersoner å blande seg inn i USAs forhold til andre land. Vi tar den store 2017-testen: Hva ville vi ha sagt hvis Trump sto bak denne loven?

La denne usikkerheten få hvile i den foreløpige februarkuldens morgenstillhet mens vi venter på at trekkfuglene skal komme tilbake. Mer var det ikke. Jo. Forresten. Gårsdagens trafikkmelding i VG var at det hadde skjedd en stygg forbikjøring i Sør-Trøndelag. I dag melder nettbladet at en bilfører fikk kniv i støtfangeren på E6.

Aftenbladet

Papiravisa tirsdag – ja, tirsdag er i dag – tar opp forrige ukes eldre-satsing i Aftenbladet. På førstesida i dag har avisen en koselig liten oppgave for lesere over sytti år: «Gjett hvilken dag det er i dag». Svaret står rett over spørsmålet for at fortvila eldre som må legge fra seg brødskiva med sardiner i olivenolje og tenke seg lenge om, skal kunne lese at det er tirsdag. Det er altså tirsdag i dag. Og året er 2017.

Også hovedoppslaget på papiravisa tar hensyn til at de aller fleste avisleserne ikke er helt unge. Den store tittelen (i gamle dager kalte de intellektuelle eldre dette for krigstyper) forteller også de som ikke fant brillene i morges: «Flere skip går fra land». Konkret. Enkelt og uten at noen blir mistenkeliggjort eller sjikanert.

På bånn av sida er det en nydelig, nasjonal annonse for bunader, og øverst kan de eldre lese den oppmuntrende nyheten «Rydder strender for plast etter hvaldød». Da skjønner også de ekstremt gamle med fartstid at en plasthval har dødd på Hellestø, og nå går bøndene rundt og samler opp rester for å sy fleece-jakker av dem. De oppvakte som spør pleiehjemspersonalet eller avisgutten hvorfor man samler opp plast på land hvis hensikten er at ikke hvalene skal spise den, får to ekstra sovetabletter og middag klokka 17.30.

Aftenbladets nettavis har nyheten «5 koselege ting å gjera i Stavanger på valentinsdagen», og den følges av et bilde av blant annet et skjelett. Skjeletter er ikke OK for eldre lesere, så jeg finner oike den saken i papiravisa.

Minerva

er som kjent et konservativt nettblad, men egentlig er det der de rareste sakene står. Oppslaget i morges (det er tirsdag i dag) er «Nå skal rovdyr ut i arbeid», som antakelig er en satitrisk petit av en som kaller seg Satyr Rex. Det er ikke Kong Harald, og antakelig ikke Ari Behn. Bakgrunnen er at stortingsrepresentant Laila Davidsen har sagt at rovdyr ikke fortjener å leve fordi de ikke bidrar til bruttonasjonalproduktet. Dermed spår Satyr Rex at Regjeringen vil tilby rovdyrene språkopplæring, utdannelse og arbeid. De sarte sjelene som egentlig føler at Satyr Rex har laget en satire over norsk asylpolitikk, kan henvende seg til redaktøren.

its alright ma detalj

Minervanett.no har også en sak av Therese Sollien. Hun refererer en undersøkelse. 90 menn og kvinner er intervjuet om å ville ha barn. Det oppsiktsvekkende er at alle ville ha barn, både kvinner og menn, forteller Sollien. Men professor Merete Lie forteller: «Reduksjonen i mennenes fertilitet er kommet raskt, og en av de åpenbare årsakene blant respondentene i undersøkelsen, var altså at de ikke hadde partner.» Først må jeg ha en dame, var noe av det første mennene svarte, ifølge Lie.

Slik kan altså forskningen klargjøre og legge fram helt uventede ting om oss.

Facebook

På Facebook leser jeg at det er innført en piggdekk-avgift i Stavanger. I papiravisa kalles det pikkdekkavgift. Hvis jeg forstår reaksjonene rett, skal man betale 1400 kroner i sesongen for å kjøre med piggdekk i Stavanger. Dagskort er 35 kroner. Så da er det vel sånn: Hvis man vil dra avgiftsfritt fra Stokka til hutten i Sirdalen, må man ha med piggdekka i bilen, kjøre til for eksempel Statoil-stasjonen på Ålgård, kjøpe to cola og en baguette og skifte dekk fra vanlig vinter til pigg. Man må gjenta på hjemveien. Hvis man ikke betaler, medfølger det risiko for at politimenn uten noe særlig annet å gjøre vil sitte ved motorveikanten og forsøke å se piggene på bildekk som triller i 90 kilometer i timen. I verste fall kan de legge seg på hjul etter mistenkte med ski på taket og avsløre dem i garasjen på Stokka før de rekker å skifte.

Da rekker jeg ikke mer. I dag er det fint, kaldt vær, og MDG i Stavanger melder om helsefare.

its alright ma

It’s alright ma, it’s life and life only Mandag 13.2.

 

Motto:

And if my thought-dreams could been seen
They’d probably put my head in a guillotine
But it’s alright, Ma, it’s life, and life only.

(Dylan)

I dag er det mandag, og jeg skal starte med en uanstendig omskrevet salme.

Trump er Trump, om alle land lå øde, Trump er Trump, om alle mann var døde. Om folk forsvimler i Herrens himler, utallig vrimler, som slår på cimler, hin søde.

Det er ikke fordi den ekstremt spontane presidenten i USA kan sammenliknes med Gud, sjøl om stillingen er den som kommer nærmest, men fordi det føles som om forskrekkelsen bør legge seg. Ja. Trump er sånn. Ja. Det kan han ikke fortsette med, og siden han ikke vil forandre seg, betyr det at noen mer alminnelige amerikanere må dikte ihop en fiks løsning for å bli kvitt ham. Det kommer de til å gjøre. Trump-skiftet kommer ikke til å forandre Facebook. Der kommer Trump-sjikanen til å fortsette som en egen kunstretning lenge etter at presidenten er tilbakeført til det ufarlige næringslivet. Der hersker heldigvis illusjonen om at alt ordner seg hvis verden har fri konkurranse. Trump ble valgt av et gigantisk flertall av amerikanske fylker i fri konkurranse.

Det finnes ikke tilhengere av konkurranse. Folk liker den konkurransen de vant, og er motstandere av den de tapte. Stavanger sentrum er et sånt sted. Det er overbefolka av velkledde høyrefolk som tapte konkurransen mot Madla Amfi og Kvadrat og alle andre som ikke selger 25900-kroners pledd. Rett før helga oppdaget ellers miljøorienterte høyrefolk uten revepelskrage at kommunen vil avgiftsbelegge piggdekkene som de trenger for å komme til hutten i Sirdalen. Fra det øyeblikket ble piggdekk ufarlig. Ikke fader om de skifter dekk på bilen hver gang de skal til sentrum og legge ned minne-blomster der hvor Marnburg fantes.

its alright ma detalj

Globalismen

Ingen er for konkurranse som de taper. Derfor er de arbeidsledige motstandere av globalismen, mens de arbeidsbeskytta er tilhengere. Dette har ingenting med ideologi å gjøre. Fattigfolk og vergeløse, sjuke og nervøse vet at de blir tatt best vare på i små samfunn. Antakelig burde ingen styringsenheter være større enn Hjelmeland kommune. Når muslimske innvandrere har opprettet ghettoer i Oslo er det antakelig ikke fordi de måtte, men delvis fordi de fikk boligprisene til å synke og delvis fordi de ville omgi seg med mennesker som tenkte og følte og elsket omtrent som de selv. Folk kan være ganske like å se på, men inni er de svært forskjellige. De vet om det sjøl. Man kan tviholde på at de egentlig er like, men de blir det ikke. Ordet integrering er det mest menneskefiendtlige jeg vet. Skulle en hjelmelending med egen dorg og buss-sertifikat komme til byen og kjøre søndagstur for å se akvarellene på Hå gamle prestegard? «Je syns det ligne’ litt på Ims».

Johaug

Johaug-saken handler også om globalisme. Nordmenn har uten dårlig samvittighet dømt en uskyldig til utestengelse for at de ikke skal få kjeft av utlandet. Det internasjonale idrettsmiljøet består tilsynelatende av vatikaner som tiltrekker seg maktmennesker med seminarsjel, og de elsker strenghet. De elsker regler. De elsker å straffe russere, men for å kunne gjøre det må de også oppføre seg dårlig mot noen de egentlig liker. Dermed oppstår en betent form for rettferdighet. Folk kjenner seg ikke igjen i den, og de lengter tilbake til Hjelmeland og greie medmennesker i crocs som ville smile og si: «Ja, vi tror selvsagt på deg. Gå og tren». Når livet blir tøft, trenger man noen som det går an å stole på. Noen som vet hvem du er. Ikke en eller annen korrupt tysker med penger på Seychellene.

Derfor føler Johaug seg som Kafka. Derfor går Storbritannia ut av EU, som straffer selvstendighet ved å legge restriksjoner på andre lands handel. De som ikke er med oss, er imot oss. Trump kunne ha sagt det. Da hadde gruppen «Jeg er for de som er imot meg» oppstått på Facebook.

Aftenbladet

Dale-saken fortsetter, og en sjefen for tomteselskapet sier at han ble forskrekka da fylkeskommunen solgte Dale sykehus for 1 krone. Ingen sier at det høres ut som en ufin Dale-vits fra femtitallet. Men det gjør det. Og kommunestyret i Hjelmeland ville aldri foretatt seg noe så dumt. Men jeg tror fylkeskommunen er for abstraktr; en konturfri «head in the sky»-forening av lett distré yrkespolitikere. Og jeg tror at de bestemte seg for 1 krone rett og slett fordi det bare var to minutter til lunsj.

Ellers har Aftenbladet faktisk en deprimerende sak om at rabarbra blir bedre av å vokse i mørket. Foto-syntesen er bare i veien, og det betyr antakelig også at rabarbra ikke trenger CO2, og de klimaskeptikerne som hevder at karbondioksyd er selve livets stoff, får nok en vanskelig dag. Vi som er tilhengere av mest mulig CO2 og som puster ut to ganger for hver gang vi puster inn, vil selvsagt boikotte Mørkets Rabarbra.

For øvrig røper Jan Zahl i drøset at han etter hvert ble så lei av symaskinen Nissan Leaf at han forsøkte å starte den gamle CO2-bilen. Den startet ikke. Det finnes en Gud.

Ukas beste nyhet: McDonald’s vil holde åpent hele døgnet.

its alright ma detalj

VG

Som vanlig en slags hybrid-nyhet. Politikere er blitt hacket. Og det er farlig fordi? Trine Skei Grande er for en gangs skyld oppgitt og lei seg. Og det er farlig fordi? Angrepene har  blant annet kommet mot nettstedene Linkedin og Dropbox, og la oss si det sånn: Hvis en politiker eller departementsansatt legger sensitiv informasjon på utsatte adresser som Dropbox og Linkedin, da burde de nok finne fram den gamle skrivemaskinen og kommode-kartoteket. De kunne like gjerne ha brukt statshemmeligheter som sjekketriks på Tinder.

Adele har sunget for George Michael i Grammy, men har etter alt å dømme glemt at hun burde ha sagt noe om Trump. Hun gråt følgelig etter opptredenen, og reprimande kommer i posten. Kryptert og med det kjente passordet Øl. Til gjengjeld skal Beyoncé ha nevnt Det hvite hus i subtil takketale, ifølge Dagbladet. Her er sitatet: «- Det er viktig for meg å vise mine barn bilder som reflekterer deres skjønnhet sånn at de kan vokse opp i verden og se seg selv i speilet, først gjennom deres egen familie like så mye som nyhetene, Super Bowl, OL, Det hvite hus og Grammy, og ser seg selv og ikke tviler på at de er vakre, intelligente og kapable, sa Beyoncé ifølge Dagbladet.» Klart og greit. Dagbladet har sitt på det tørre. Hun nevnte Det hvite hus.

Ellers melder VG-fronten om en stygg forbikjøring i Sør-Trøndelag. Det skal også ha oppstått en tvilsom lukeparkering med blå Ford Granada i Nordland. Og en Peugeot fra Tønsberg brukte blinklys da den forlot garasjen. Men det var visst på fredag. I samme kategori kommer ikke-nyheten om at en norsk klimaforsker er urolig. Han varsler verre og mer hyppig ekstremvær. –  Det gir meg en følelse av uro å følge med på været rundt om i verden, sier klimaforsker Bjørn Hallvard Samset hos Cicero til VG. Jeg tilhører nok de få gjenværende tilhengerne av forskning som syns at vitenskapen skal tenke mer og føle mindre, for tørke og brann i Australia om sommeren blir antakelig ikke ekstremvær av at en mann som er betalt for å bekymre seg, sitter i Norge og føler uro.

Minerva

har to folkelige ting: Senterpartiet blir delvis frikjent for nasjonalpopulisme, som er et moderne skjellsord på det vi pleide å kalle lokaldemokrati. Minervanett.no ved Bård Larsen har funnet ut at Sp likevel ikke bryr seg så mye om hva folk mener og tenker som man kunne få inntrykk av. Dermed puster mange urbane espresso-intellektuelle lettet ut, for det som før het Bondepartiet hadde gallup-framgang i uka som gikk. Den andre folkelige tingen er at kriminologen og feministen Astrid Renland insisterer på at kvinnekampen også må omfatte sexarbeiderne. Hensikten er at de prostituertes rettigheter skal ivaretas ii hvert fall i 1. mars-toget som etter alt å dømme kommer til å bli arrangert under hovedparolen «La fitta flagre» i år. Trump kunne ha sagt det. Men OK. Da kunne Facebook-gruppen «Nei til flaggermus» blir oppretta, og Batman ville blitt kasta ut av Twitter.

Jeg ber om unnskyldning for at mandagen er en veik nyhetsdag, og dessuten spiste jeg kake hos tante Tove søndag ettermiddag og blir ikke tynn og modig igjen før onsdag.

its alright ma

It’s alright ma, it’s life and life only Fredag 10.2.

 

Motto:

And if my thought-dreams could been seen
They’d probably put my head in a guillotine
But it’s alright, Ma, it’s life, and life only.

(Dylan)

I dag er det ingen nyheter. Derfor skal jeg starte med en vakker oppfordring.

Jeg har en bordkalender som viser et nytt sitat hver dag. I dag forteller kalenderen at det i Barcelona finnes en poesikonkurranse. Premieringen er som dette: Tredje premie er en sølvrose, annen premie er en gullrose – og førstepremien er en ekte rose. Poeten Billy Collins legger til: Tenk på dette når ordet «prioritering» blir nevnt.

Det var vakkert og skal ikke gjenta seg.

its alright ma detalj

Aftenbladet

I dag melder papiravisa at folk som må slutte i oljå, går til helsevesenet. Det er selvsagt fantastisk for helsevesenet, bortsett fra at der jobba det på forhånd kanskje noen ufaglærte som virkelig trengte jobben sårt fordi de har fem sultne barn og bor i en sko. Dessuten finnes det det et paradoks her. Helsevesenet lever ikke av å ta blodprøver, helsevesenet lever av å selge olje. Dere skjønner den. Jeg trenger ikke forklare at staten betaler helsevesenet, og olja betaler staten. Så egentlig går oljefolka til arbeidsplasser som de allerede har svekka ved å ikke kunne selge produktene sine, nesten som om arbeidsledige journalister ble avisbud.

Oljeingeniører burde ikke ta jobbene fra folk. Hvis staten likevel skal betale dem, burde staten si hør nå her, gå ut og finn opp bedre solcellepaneler og produser batterier som er så gode at ikke Nissan Leaf enten må kjøre med verdens lengste ledning eller stanse for å fylle strøm hver halvtime mellom Stavanger og Oslo. Så lenge oljenæringen har gjort seg avhengig av markedet i stedet for å bruke petroleum til beskytta drivstoff i alle norske bensinstasjoner og som råstoff for en sallans bråta med fleece-fabrikker med lodne vinterklær i Mette-Marit-design, så må den innse at løsningen ikke er at oljeingeniører blir tannlege-assistenter og pølsestekere i bensinstasjoner. Behold organisasjonen og finn på noe annet, gutter. Statoil burde ikke si opp folk. Statoil burde ha vett til å finne nye jobber til dem. «Jeg er imponert av hva vi har fått til,» sier direktøren. Ja, særlig.

Dette var ikke en nyhet. Det var journalism nouveau, som består i at reportere forteller hva de sjøl syns og hva folk bør syns. Jeg beklager det. Men jeg hater når unge kolleger kaller meg gammal.

Apropos gammel. I dag skriver Arild Inge Olsson drøs om fotball. Olsson er min hyrde når det gjelder fotball, og han skriver med den indre mentalhygieniske djevelen som de fleste har glemt at de også består av. I dag nevner han for eksempel en Viking-keeper som slengte seg så raskt at stadionuret gikk bakover. Det er inspirert okkultisme. Les.

Trump

Det finnes egentlig ikke Trump-nyheter. Ikke foreløpig. I går handlet det om at Trump hadde skjelt ut et selskap som droppet kleskolleksjonen til dattera hans, og sjøl om de sikkert gjorde det av politiske grunner, skal en president enten sitte helt i ro og smile – eller så skal han få chief of staff til å få to Secret Service-agenter uten jobb til å ta livet av direktørens premierte rasehund. Jeg har sett «24». Jeg vet hva presidenter egentlig gjør. Og de forteller det i hvert fall ikke. I dag er det sånn at ingen vil bli kommunikasjonskonsulent for Trump. Ikke de arbeidsledige en gang. Men det styggeste resultatet av den nye presidentens særegenheter er nevn i NRK og sitert på Facebook: Trump har fått tidligere justisminister Knut Storberget til å vende tilbake til politikken. «Alle mann på dekk», sier Storberget til NRK. Det er på kvantiteten at Trump skal tas.

its alright ma detalj

Hareide

Nei, jeg hadde ikke tenkt å si mer om søndagshandleren fra Bømlo. Men i forgårs meldte NRK at Hareide var åpen for «hen», og i morges da jeg kjørte en åttendeklassing til Ullandhaug skole, sa P5 Stavanger at Hareide har sagt at et tredje kjønn er helt uaktuelt. Han henviste til Bibelen og «mann og kvinne skapte han dem». Dermed er det på en måte uavgjort. Frp er antakelig det mest kristen-lojale partiet i Norge, men Hareide vil ikke samarbeide med dem. Ap er som Fredrik Åkare som sviver halvfull og melankolsk rundt mellom standpunktene:

Vart är du på väg, Fredrik Åkare?

Ingenstans, ingenstans.

Då kan vi ta varann i hand

och trå en lustig dans.

För jag är ensam på min stig

och ganska tveksam om

vart denna dag mig bära skall

/:och varifrån jag kom.:/

Det er ikke så sikkert at Hareide liker Jonas, sjøl om han har tilbrakt kvalitetstid i hvalfiskens buk og antakelig vil se lyset igjen. La det i samme anledning være nevnt at Norges mest kristelige avis Dagen fra den uklanderlige by Bergen har skrevet at folk må boikotte Kirkens Nødhjelp. Nettopp. Grunnen er at KN har gått inn for abort i u-land. Dette kunne jeg ha sagt mye om, men det skal jeg la være, for hvert tiende minutt dør en kvinne av illegal abort i utviklingsland, og det er ille.

VG

VG må ta seg sammen. Nyheter om at Hillary Clinton har kommet med syrlig stikk til Trump tilhører ikke den såkalt bærekraftige journalistikken, og jeg tviler sterkt på at netthusets paradigme-prester syns det er stilig med en fengselssak fra Syria i 2014. Hvis vi andre siterer en sak som er eldre enn fjorten dager på Facebook, slenger de politisk korrekte seg på med hånlige pekefingre mot den utgåtte datoen på nyheten. Det er ikke moro å ha linka at isen i Arktis fryser på, og så viser det seg at saken var fra 2009. I det hele tatt tviler jeg på at pp-ene i VG er overbevist om at Trump fremdeles selger klikk. Nå har de klart å skremme Storberget tilbake i politikken, og det bør være en vekker for alle.

its alright ma detalj

Den kuleste saken i VG er en video som jeg ikke gidder se, men som imponerer med tittelen: «Klager på tett sluk – rørlegger får sjokk». Den er snedig, for VG har uforvarende avslørt en mann som antakelig ikke har fagbrev. Rørleggere blir ikke sjokkerte. Aldri. Hva de har sett ligger også hinsides fantasiene til Bukowski-avhengige dystopister. Jeg liker også saken om Pål Sverre Hagen, både fordi han er fra Stavanger, fordi han er sønn av Aftenbladets tidligere tegner Roar og fordi han er en fantastisk skuespiller. Han er også utrolig intelligent. I dag sier han til VG: «Min kone er mye smartere enn meg.» Samlivsråd fra unge Hagen. Når du har sagt sånt kan du bare begynne å ønske deg hva du vil.

Minerva

Jeg er også bekymra for de konservative romantikerne på minervanett.no. Oppslagssak i morges er «Girls tar kampen for klamme kvinner». Den skjønner ikke jeg. Jeg husker ennå at en kollega som jeg ikke skal si navnet på fordi han har gått over i skolen, sa til meg en veldig varm syttende mai utenfor Bjergsted der damer i bunad hauget seg opp: «Klamme i hakket». Jeg tror ikke Minerva mener det. Ei dame som heter Brannfjell skriver om en TV-serie kalt «Girls» med denne innledningen: «Ikke-vakre kvinner skal helst ikke være kåte. Det gir Lena Dunham blaffen i, og sjette sesong av Girls ser ut til å bli enda mer utleverende og politisk enn den forrige». Virtualiteten har overtatt alt. Også de intellektuelle i Minerva. Dette er ikke livet. Dette er en TV-serie. Den er bare skrevet for å smiske med grunnfags-kvinner, og den treffer bare de som allerede syns det er greit at ikke-vakre kvinner er kåte, og forresten finnes ikke ikke-vakre kvinner, og de burde ikke operere vagina, men være glad for at de ikke har penis. Overklasse-feminismen er en merkelig ting.

Det var egentlig alt. Jeg hopper over TV2 Nyhetene noen dager av skrekk for at en skoleklasse fra Drammen skal ha funnet en død krabbe i torskemage og lager en kampanje for boikott av pålegg på boks. Det kan se ut som om jeg skal rekke deadline halv ti også på en fredag. Ha en hånlig helg.

its alright ma

It’s alright ma, It’s life and life only Torsdag 9.2.

 

Motto:

And if my thought-dreams could been seen
They’d probably put my head in a guillotine
But it’s alright, Ma, it’s life, and life only.

 

Ord for dagen: Gakk hen og gjør likedan. Den viktigste nyheten i dag henger egentlig litt igjen fra morgendagen, men til gjengjeld betyr den helt sikkert mest for nasjonens framtid og Universets fremtidige eksistens. Knut Arild Hareide, som har foretatt forskningsbesøk på søndags-bensinstasjoner så ofte at han ikke orker Frp lenger (søndags-bensinstasjoner er fremskrittsland der mennesker med liten utdannelse kommer for å kjøpe baconpølse og DVD-er med Dwayne The Rock Johnson), har sagt at han vurderer å anerkjenne det menneskeskapte kjønnet «hen».

Alle vet at Hareide gjør det for å skremme Erna Solberg. Solberg, som fremdeles bruker VHS-spilleren hun har i radiokabinettet, kan miste jobben sin hvis Hareide konverterer til profeten Jonas og hans litt forvirrende Twist-pose av politiske standpunkter. Derfor har Knut Arild gått i homo-parade, og derfor vil han godta Ap-mennesket som ikke har kjønnsorganer, men parallell-identitet.

its alright ma detalj

Dessuten er det noe magisk med ordet «hen». Språkinteresserte har tidligere diskutert om det i det hele tatt er et ord, men i kristen tradisjon står det sterkt. «Gå hen» eller «gakk hen» står ikke egentlig i Bibelen, men de fleste tror det. For eksempel har utallige legpredikanter og statsansatte prester brukt uttrykket «gakk hen og gjør likedan» i forbindelse med den barmhjertige samaritanen, sjøl om samaritanene nå er nesten utrydda.

Jeg har alltid oppfattet ordet gakk som en from bevegelse. Man går vaggende framover mens man snakker sammenhengende med litt Donald-aktig stemme. Jeg kan skjønne at Hareides underbevissthet også var klar til å ta imot «hen».

Problemet er hva innvandrerne tenker om hen. Derfor har Ap bestemt at saken bare skal utredes. Sammen med bigami-paragrafen.

Men Sp og Brexit

På TV2 Nyhetene i morges hadde den politiske kommentatoren sports-stemmen på, for det uberegnelige bygdedyret Senterpartiet stiger som februar-feber på gallupen og bekrefter antakelig flere enn to viktige ting: Mange mennesker har ikke utsikt til Oslo Rådhus. De vil ikke ha ulv, de vil ikke ha kommunesammenslåing, de vil ikke ha færre lensmannskontorer og de syns Europa er dressdrid. Alle småpartiene har havna under sperregrensen denne torsdagen, en begivenhet som kanskje kan komme til å flytte Hareide fra bensinstasjonen til bedehuset igjen. Dette vet vi ikke. Forskerne vet det, men de har ikke lov til å si noe. Russerne vet det, men de trøbler fremdeles med å oversette Helga Pedersens innlegg i Stortinget i 2010.

Samtidig med Sps populistiske monster-framgang kom meldingen om hva som skjedde med Brexit i det britiske parlamentet. På forhånd drømte dressdriden (kfr. forrige avsnitt) om at politikerne ville nekte å følge folkeavstemningen fordi de frykter at statsminister May (ikke en slektning av «Captain Slow» James May i Top Gear) vil bygge mur mot Skottland. Det skjedde ikke. Parlamentet vedtok Brexit med gigantisk flertall. Og jeg tror jeg kan garantere at det ikke blir snakk om nedleggelse av lensmannskontorer i London i lang tid framover.

its alright ma detalj

Aftenbladet

har eldre-dag, og hvis vi er heldige, kan det bli hederlig å si ord som «lyserødt» (- Det heter rosa, pappa!) og fireogtyve i framtida. På papirfronten har Aftenbladet et digert bilde av Olsen (102) som vil ha maten hjemmelaga. Han bor på sykehjem og skal flytte til et annet sykehjem, så uansett blir maten hans filologisk sett hjemmelaga så sant den ikke kommer nedfryst fra et industrikjøkken med barnearbeidere langt nord i Kina. Omsorgen for Olsen (102) sin frokost er et tegn i tiden. For bare få år siden ville problemstillingen vært at man ikke burde forsøke å holde gamle og syke i live fordi de tok opp verdifull plass, og det burde de pårørende skrive under på. Jeg mer enig i at hvis mor mi blir veldig dårlig, skal hun ikke ha legehjelp eller medisiner. Hun skal dø.

Denne saken korresponderer nemlig nydelig med Jan Zahls kronikk om at nå må folk begynne å ignorere ungdommen. De følger ikke med likevel. Så hvorfor skal aviser og TV og kunst-institusjoner forsøke å lage dårlige ting bare fordi de er redde for at publikum skal dette i trappa og dø? Med Zahl får holdningen til eldre en ny vri. Hvis man tvert om gir de eldre medisiner og mosjon og et rikt liv, kan det være at de blir skikkelig gamle og både ser TV og leser avis. Eldre-klikk er like nyttige som ungdoms-klikk. Demens er ikke en tilstand, men en sykdom. Helbred den.

Mer Aftenbladet. Antakelig inspirert av debatten om kjønnsidentitet, bruker Hq drøset til å undervise menn i bruken av bh. Det er et veldig fint drøs som kommer til å framkalle behagelige sinnbilder hos menn med Trump-hormoner (83,5 pst), og det handler også om å bli eldre. Drøset og kronikken er samlet en antydning om et evolusjonistisk-eksistensielt prinsipp. Når alle de gamle er borte fra en biotop, kan man begynne å snakke pent om dem igjen. Send meg Beatles-kassettene!

Minerva

OK, en liten visitt hos de romantisk-konservative også i dag. Fordi Matlary i går advarte ansvarlige politikere mot å kritisere Trump, intervjuer Lars Akerhaug førsteamanuensis Geir Flikke ved UiO, og han sier at politikerne må kunne kritisere Trump. Oisann, Flikke! Det samme sier professor Neumann ved NUI. OK. Det var det. Noen mener at det er nødvendig å kritisere USAs president. De som syns det var overraskende, kan gå til resepsjonen og få tilbake den døde pandaen som de pleier å diskutere politikk med.

its alright ma detalj

VG

skulle på en måte vært rosinen i gryta. Ja, jeg vet det heter pølsa. Men jeg er en nyskaper. VG er kjedelig. Noen frykter at enda et nytt sykehus skal bli for trangt, og Høie har ikke hørt på legenes advarsel. Men det er ærlig talt en «sov videre»-sak inntil noen kan legge fram skanninger av utredernes og utbyggernes champagne-regninger. Det er heller ikke skikkelig smell i meldingen om at Madonna adopterer tvillinger eller at Farmen-Tore langer ut mot produksjonen. Før trodde jeg at begrepet «lange ut» betydde at man skulle løpe fort. Synonym-ordboka tror også det, og foreslår 67 bevegelsesord. Farmen-Tore løper avgårde mot produksjonen. Men det blir ikke morsomt for det. «Skrekk-skadene i Alpin-VM» skulle ikke vært strekk-skadene, men også den saken kan være en bekreftelse på at VG-algoritmikerne har lest Jan Zahl og begynner å lage nettavis for eldre teater-gjengere. Mistanken bestyrkes av «Mette-Marits hund funnet». Eldre mennesker elsker hunder.

Det var alt for i dag. Jeg skal fortsette med å lese Sjöwahl och Wahlöö sin «Roseanna» på elitistisk svensk og slå meg til ro med at min tid kommer nå. Bare vent og se.