Månedlige arkiver: juni 2014

arab born to be young

Jubileums-blogg: Born to be young

 

I dag er nettsida arilabra.com  ett år. Siden det er et veldig lite jubileum, feirer jeg det ved å gjenta en kommentar som jeg skrev da Bruce Springsteen ble 40 år i september, 1989. Hans alder betydde mye for mange. Sjøl om jeg var 43 akkurat den dagen, føltes det som om jeg ble førti om igjen. Som en ubestemmelig smerte i mellomgolvet, som en betinget dom. Nå er den med fordi den handl,er om alder. Her er greia, ta vel i mot den, dere som blir førti eller deromkring: 

Hurra for deg som fyller vårt år.Eller, som han selv sa det: Following your footsteps in the sand, trying to walk like a man.

Det er så enkelt som dette: I dag er Bruce Springsteen 40 år, og det blir aldri det samme å være førti lenger. For bare tre år siden var det å bli 40 et sjokkerende velkommen til alderdommen, og Aftenbladet (som hadde flere førtiåringer i forhold til folketallet enn til og med Statoil) kjørte en serie depressive analyser om midt-i-livet som minnet om nekrologer med ønsker om god helse for liket. Han som skrev dem ble førti sjøl. Han gikk over til hvitløksdyrking og laksefiske, og siden har ingen hørt om ham.

born to be young detalj

Sånn var det å bli førti for bare tre år siden. Å bli førti var følsomhet for ord som testosteron og middagslur. Jeg snakker nå om menn, for kvinner blir aldri førti år. Å bli førti var å bli deprimert av å gå på Skjenkestuen. Å bli førti var å sniklese Alt for damene om at kvinner er på topp i seksuell ytelse i slutten av 30-årene og ikke kunne glemme helt hvordan det føltes å være 17 år og få ereksjon hver gang fire’n fra Kalhammaren kjørte på ujevn vei ved Bjergsted.

Før Springsteen hersket en katastrofal mangel på modeller. Hva gjorde faren din da han var førti? Han gikk med tyrolerhatt og spettet vinterfrakk og sunne sko, han lå på sofaen i pullover og leste Stavanger Aftenblad fra klokka halv fire til halv åtte hver eneste ettermiddag og kvinner tiltalte ham med etternavn. Faren din sa søren hvis du nektet å måke snø lørdag formiddag og han nektet å være med i butikken hvis mor skulle kjøpe sanitetsbind. Han var 40 år. Det luktet Aqua Velva på badet. Han pusset sko og sa at fremtiden er å bli medlem av Framfylkingen. Gerhardsen er et fint menneske. Som modell er faren din ubrukelig.

Derfor ble åttiåras førtiåring en identitetssvak kulturflyktning som kjørte rød Ford Sierra til jobb med generasjons-nøytral Beatles-musikk på digitalisert bilstereo og hadde sentrumsparkering med eget navneskilt. Vennene hans var også blitt førti år, og de forhåndsbestilte drosje til klokka to fredagsnatta for å være sikker på at de fikk nok søvn før tippekampen. Allerede før halv ni hadde de begynt å sammenlikne kolesterol-nivå og diskutere hva som er best av tran og sardiner. Neitakk, je’ drikke’ ikke så mye vin lenger, garvesyren ska’ ikke vere bra for åreveggene. De begynte å si ting til hverandre som: Ærlig talt, hun kunne nesten vært datteren din. Eller: Ærlig talt, du kunne nesten vært datteren min. Hvis jeg hadde vært kjønnsmoden som 7-åring. He he. Gleden: Jag trivs bast i oppna landskap. Mykje lys og mykje varme. Skrekken: Å møte gamle skolekamerater på Wilberg. Seks pils, kneipp og cottage cheese. E’ du og skilde? Håpet: Etter fire hundre timer på helsestudioet vil hun kunne se magemusklene dine dersom du er våt rett fra dusjen og lyset kommer skrått fra venstre. Skuffelsen: Hvorfor fins det ikke Levi’s som det går an å få rundt magen uten at de er rommelige som potetsekker i skrittet?

born to be young detalj2

Slik har det altså vært. Men i dag fyller Bruce Springsteen 40 år, og middelaldrende kommer aldri mer til å låte som en eufemisme for kassert. Det er ikke bare prestisjen. Å være jevnaldrende med Springsteen gjør selvfølgelig at folk ikke lenger vil bli overrasket når du kan gå opp trapper uten å ta nitroglyserin. Viktigere er modell-effekten. Springsteen har ikke pullover. Han går i skulderløse T-skjorter som klenger seg stramt til brystkassa, men henger løse på magen. Når han stormer scenekanten med gitarhalsen hevet som et løfte om lange, djupe netter, er det som en rockens Sylvester Stallone før han begynte som polo-spiller.

Springsteen er bekreftelsen på at en virkelig mann skal ha levd så lenge at han kunne ha vært sin egen far.

Det kreves ikke stor fantasi for å skjønne hva denne fødselsdagen kommer til å gjøre med selvbildet til en generasjon som ellers ville vært fortapt i tvilen mellom den intuitive formodningen om evig ungdom og en nedslående erfaringsbakgrunn som sier at alle mennesker blir gamle og trenger briller. For Springsteen’ene har vært der hele tida. Noen var lette å kjenne igjen i bleika denim som så ut som om den hadde gjennomgått samme prosessen som håret, farge: Stonewashed. Andre lett forkledd i forsiktig tweed som var unnskyldende moderert med et smalt, rødt skinnslips som riktignok gikk av moten i 1985, men som ihvertfall ikke hadde Rotary-emblem.

En pysete, selvopptatt legestand av defibrillator-operatører innbilte dem lenge at hjertet er ei pumpe med materialtretthet. Springsteen er det levende bevis på at hjertet er en muskel. Det valser ikke hypokondrisk i sensommer-saler for førtidspensjonerte fiskespisere, men dunker heit rock inn i det utryddelsestruede villdyret som Verdens Villmarksfond glemte å frede: Mannen. Hungry Heart. Mannen kommer til å våkne igjen en morgen og si: Trine Lise (hu med det korte, praktiske håret), jeg vil ha badespeil i helfigur igjen. Disse skuldrene ble ikke laga for å se ut som trolldeig-versjonen av Marilyn Monroes pupper. Jeg vil ikke lenger at brystet mitt skal være fristende bare for spebarn. Har du sett rompa til Bruce Springsteen? Den er smal som en rådyrkalv og saftig som importerte tomater, som det står i Salomos Høysang. Og hva resten angår, «if you’re looking out for love, honey, I’m tougher than the rest». Kake? Ikke tale om. Ikke en gang unger spiser kaker lenger. Kaker er for menn som tror at sofaer ble laget for at man skal hvile på dem. Iskrem? Mannfolk spiser ikke iskrem, de går ikke med sandaler, de bruker ikke hodepinetabletter, de drikker ikke hvitvin, røyker ikke mentolsigaretter, snakker ikke om sykdom i juleselskaper, tar ikke pulsen, husker ikke bevegelige helligdager og kjøper aldri månedskort på bussen. Born to run. Trine Lise! Ikke gå når jeg snakker til deg. Sukker du eller er det undertrykt latter?

born to be young detalj

Når Bruce Springsteen blir 40 år er det bare den logiske konsekvensen! av en utvikling som startet rundt den industrielle revolusjonen. Før det fantes ikke barndommen. Barn var små voksne. Å være voksen var det eneste i verden som betød noe. Så fant den vestlige verden opp barndommen, visstnok fordi de ikke trengte ungene i arbeidslivet lenger. Siden kom Dr. Spock, Summerhill, Åse Gruda Skard og Anne Cath. Vestly. Så amerikansk baksete-klining, ungdomsopprør og rock’n roll. Å være barn var det eneste i verden som betød noe. Alle ville være det.

Når Bruce Springsteen i dag blir 40 år, er det et endelig bevis på at bortimot alle har lykkes. På fjernsynet har jeg sett en ung nordlending som heter Wara. Han ser ut omtrent som faren din da han var 40 år gammel, men han snakker litt mer alderdommelig. Dersom det skulle være slik at han er et tegn i tida, ser det ut som om Springsteen og vi andre kommer til å bli aleine med barndommen om noen år, og rundt oss vil det gro opp små ansvarlige voksne som bestiller pensjonsforsikring i konfirmasjonspresang og lytter på Mantovani til eggelikøren. Informerte trend-spesialister forteller meg at ungdommen har begynt å gå med Lyndon B. Johnson-briller.

Litt seinere i dag kommer ei 17 år gammel jente til å åpne lørdags-Dagbladet som den utholdende sekstitalls-faren hennes har dratt hjem mot bedre vitende. Der vil Fredrik Wandrup ha skrevet en artikkel som heter «The Boss er førti». Jenta vil stusse et øyeblikk og si til seg selv: Hellemann (for det sier visst jenter fremdeles i Stavanger), han er jo like gammal som pappa. Så tar hun bildet av Springsteen ned av veggen og erstatter det med et av Guns & Roses, som antakelig bare er 35. I de verdifulle timene fra nå til da er det fremdeles stas å være førti år i Norge. Nyt dem. Den moderne førti-åring føler seg som Bruce Springsteen, men han vet ikke hva han skal gjøre med det. Springsteen sammen med Patty Scialfa, enda et konkret eksempel på hva førtiåringer har lov til å vente seg av livet.

arab gener

Vi skal forandre livet. Det er vi gode til.

Det mest urettferdige i verden er gener. Fattigdom er heller ikke bra for livsstil og levealder, det er ikke intellektuelt stimulerende å vokse opp på et diskotekfritt fiskevær i Møljevik, Troms og man blir ikke gammel hvis man henger med bilmekanikere og trailersjåfører. Men gener er verst.

For lenge siden oppdaget enkle mennesker at livet ikke deler ut like forutsetninger til folk. Mennesket spår, men Gud rår, sa de klokt og fortvila, for det var alltid noen som det gikk skikkelig til gravlunden med, uansett hvor snille de var og uansett hvor pent de skreiv i tredje klasse.

Historikk: De religiøse fatalistene lovet evig liv i bytte mot politisk lojalitet, men utover det hevdet de at Guds veier er uransakelige til hjertekrampa tok dem. Etter de religiøse kom sosialistene. Sosialister tilber miljøet. I Sovjet mente ideologer i fullt alvor at en kommunistisk oppdragelse kunne kurere homofili. Barn som fikk en fullverdig og ideologisk snill oppvekst, ville aldri bli skoletapere eller forbrytere, den mentalhygieniske himmelen finnes ikke i evigheten, den er rett her i en sosialdemokratisk skole nær deg.

Etter mentahygienikerne kom både yoga-folket, Gibran-sitatikerne og helsekost-fundamentalistene (som jeg tilhører i en sunn, men uskjønn feiring av det evige livet). Matfolket og pilates-dyrkerne tror ikke at et sosialdemokratisk rekkehus er redningen fra all ondskap, de tror at sunnhet er gulroten til alt godt.

Forskning har støttet alle disse teoriene. I sin tid også den om Guds veier.

arab gener detalj

Men vi ante, og vi visste egentlig at de lurte oss bort fra den egentlige, den fundamentale fatalismen: Skjebnen din er faktisk gitt. Du blir født ferdig-koda. Du er låst fast i et totalitært dna. Når Angelina Jolie og andre jeg kjenner opererer bort brystene eller livmorer eller begge deler, er det ikke fordi de ikke vet at ingefær er sunt, det er fordi genene deres er så aldeles forjækli elendige at den uransakelige har bestemt på voggenivå at de skal rammes av alvorlig sjukdom mens de ennå er unge.

Genene utgjør den ultimate urettferdigheten. De er livets ukurerbare grusomhet, de er tilværelsens tunghet med slagstyrke og harde knoker. Gener er uten bønn og uten tilgivelse. Man kan ligge langflat under stjernene med verdens mest velforma aftenbønn djupt i et sviktende bryst, og genene driter i det, for de utgjør livets tilfeldige ubønnhørlighet.

Det spiller ingen rolle om man er rik. Man får ikke mer sympati hos geneguden om man er fattig. Alt er urettferdig i genenes kongedømme, kaldt, mekanisk, matematisk urettferdig og helt uten ondskap.

Av denne håpløsheten kan man trekke ut to alternative lærdommer: Du kan liksågodt henge deg på Per Fugellis resignerte livsfilosofi og gi faen i alt. Eller du kan ta med deg Madame Curies realfags-pågangsmot og gå ned i kjelleren for å jobbe med dna-et. Du trenger et skikkelig godt mikroskop, og du trenger vanvittig mye tålmodighet. Men den 26. juni 2000 erklærte forskerne at de hadde løst menneskets dna-kode. Med mindre kjelleren din er ganske magisk betyr ikke denne dekrypteringen så mye for deg ennå, men dna-koden kommer til å redde livet til etterkommerne dine.

arab gener detalj2

Jan Kåre Hareide kommer ikke til å like det, og Ruben Hareide kommer ikke til å like det og hans datter Yasmin Hareide kommer ikke til å like det, men så en gang om ikke altfor mange år kommer også det angststyrte Norge til å oppfatte at gene-teknologi er Afrikas hoved-eksportvare, og at Kina er i ferd med å bli befolket av enbarns-familier med gene-sertifikat. Da får etterkommerne dine omsider slippe ut av skjebnefengsel der de er urettferdig dømt til ei dårlig helse.

Ja. Jeg hører dere. Knortkjepp-spikkere med fremtiden i sine hender. Bevarere av lidelsens ukrenkelighet. Dyrkere av den for tidlige død og livets onde mangfold. Dere sier: Hvordan skal dette gå? Hva er vitsen med livet hvis ikke hele familien til naboen dør av brystkreft? Hva skal vi da snakke om? Dessuten er opphevelse av urettferdigheter urettferdig og forandring av unatur unaturlig, unntatt hvis urettferdigheten rammer utlendinger. Da kan vi gjøre noe med den.

Etikk ble funnet opp for at menneskene skal oppføre seg fint mot hverandre og ta vare på sin verden. Den egner seg dårlig som verktøy for folk som vil at naturen alltid skal være sånn som nå, og alle ting som mennesker og dyr gjør, må gjøres om igjen og om igjen som nå. Det heter nevroser (fordi det er frykt for farer som man egentlig bare aner), det heter ikke etikk. Etikk er å sørge for at teknologi får armslag slik at milliarder av mennesker etter hvert kan bekymre seg mindre for sykdom. Det er ikke vår oppgave som kultur-bevarere å sørge for at sykdommene består. Det er heller ikke vår oppgave å verne om skavankene og sørge for at det blir født like mange mennesker med genefeil som i 1887, for ellers syns mange at verden ikke er variert nok.

arab gener detalj2

Det er ikke de moralskes jobb å holde fast ved at tilfeldighetene regjerer menneskenes sarte liv. Tilfeldigheter har alltid plaga oss verre enn rovdyr og røverbander. Vi har vært så irriterte og frustrerte over det uforutsigbare i tilværelsen at vi har dikta sammenhenger som antakelig ikke finnes der. Vi banker tre ganger i tre for å påvirke flytrafikken sånn at folk vi kjenner ikke detter ned. Vi tror at det påvirker været å ta med paraply. En vesentlig del av den paranormale adferden skyldes misnøye med det uransakelige.

Vi får ikke kontroll med alt sjøl om vi løser genekodene. Men vi kan behandle sykdommer der de oppstår, og vi kan forandre liv fra bånn av. Vi kan fikse de som har gener med utslettende arvefeil. Vi kan fjerne dødsdommer over hele familier.

Det er egentlig orden i verden. Vi må bare finne den og bruke den. Naturen kan drive med sitt. Det er den god til. Jerver skal drepe sauer, for det er de gode til. Vi kan forandre jorden, for det er vi gode til.

arab hvordan hindre ungdom i å bli høyrefolk

Hvordan skal vi hindre at ungdom blir høyrefolk?

Min pragma-heltinne Erna Solberg og den øvrige godværsregjeringen av lempelige eks-ideologer fikk plutselig en slags hverdags-visjon og fant Den endelige løsningen. Utbredelsen av islamisme i verden og tilstrømningen til ekstreme høyrepartier vil stanse dersom ungdommen får fritidsordninger. Det egentlig forståelige hatet mot uslåelig vestlig sekularisme blir borte dersom barna kommer sammen og spiller ping pong, som det ikke heter lenger siden ordet kan oppfattes som kinesisk. Gjennom mangfoldige hundreår har europeiske land trøblet med tilsynelatende uutslettelige konflikter mellom etniske grupper. Det ville ikke ha skjedd dersom ungdommen ikke var så rotløs.

Dette skal jeg ikke krangle på siden ingen andre gjør det.

Men det er fristende å foreslå hjelpetiltak som kan hindre også andre grupperinger. De fleste folk med sterke meninger er jo irriterende på en eller annen måte, og mange av dem har også ført til at Norge dro utenlands og drepte folk som Norge ikke kjente. Så noen av dem er også voldelige. Hvite nordmenn har antakelig drept flere muslimer enn omvendt.

arab hvordan hindre ungdom i å bli høyrefolk detalj

I vår familie ble for eksempel Høyre oppfatta som et ondt og ekstremistisk profitt-parti, og vi hatet den nå kanoniserte Willoch like mye som vi mislikte Djengis Khan. Hvordan kan det behandlende, sunne samfunnet hindre at bortskjemte unge menn fra idiotiske familier blir med i Høyre? Utdannelse er antakelig viktig. Hvis bare ungdommen blir forbedret av en gjennomført marxistisk historie-undervisning, vil selv de mest frisyre-opptatte pappaguttene i de ekleste el-bilene skjønne hvor ille økonomisk egosentrisitet og politisk misantropi er. Vi kan sende dem på nattcruise mellom Kristiansand og Hirtshals sånn at de får bli kjent med mennesker fra arbeiderklassen og drikke softdrinker som består av St. Halvard og Battery. De må kjenne igjen Brut-svette og Chabrol de Cologne når lufta fylles av det. Samhandling. Gode samtaler. Det handler om integrering. Det handler om å binde seg til og identifisere seg med. Jobb noen uker som klamydia-smitta trossekaster på ei Bømlo-ferje, og du blir aldri politisk suspekt. Dessuten kan man lære ungdom fra utvalgte ghettoer som Bærum og Ullern et skikkelig norsk, sånn at de ikke låter som en jålete gammel NRK-serie fra barne-TV. Vestkand-ungdom kan ikke vente å bli oppfatta som genuint norske så lenge de har et avgrensende stammespråk. Det er a-endinger og feil bøyning av sterke verb som er Norge. Det er å drikke kakao rett fra gryta og spise den siste kaviaren rett fra tuba (jo, kaviar finnes på tube).

Høyre-tilknytning kan faktisk forhindres med en mild tvangs-sosialisering.

Men hvordan skal vi hindre at slapp ungdom med uvennlige holdninger til autoriteter lar seg forføre til sekterisk virksomhet i Arbeiderpartiet eller det ustabile SV?

arab hvordan hindre ungdom i å bli høyrefolk detalj2

Mange unge skjønner ikke de kompliserte funksjonene som fører samfunnet framover, de skjønner ikke dynamikk i økonomi, de skjønner ikke at næringsliv er nødvendig for at folk skal ha arbeidsplasser. Dette er grunnleggende asosial ungdom som kanskje har lært hjemme at næringsdrivende er Den Store Satan. De er blitt hjernevaska av 1. mai-feiringer og såkalt progressiv musikk, og sånn har de utviklet et fiendtlig samfunns-syn og farlig aggressivitet. Myndighetene må legge forholdene til rette for at de blir fanga opp og gjort framtidsretta og forstandige. Mange av dem lider av svermerisk ekstremisme når det gjelder rike lands evne til å gi bort alt de skaper i stedet for å fundamentere velstand og forhindre fattigdom. Dette er en farlig utvikling.

Bordtennis er selvfølgelig en god kur mot alt. Men det må mer til enn det. De rotløse unge må virkelig føle den tekno-økonomiske dynamikken i fellesskapet, de må begripe valuta-svingningenes betydning, de må spille Monopol og Millionær og kjenne på kropp og sinn at de er en del av det kapitalistiske samholdet.

Det er pengene som er oss. Ryker det av fabrikk-pipene, kan det bety at arbeiderne får fruktkurv til jul. Den som klatrer i pipene for å hindre utviklingen, fører til oppsagte arbeidere. Asosiale miljøvern-strømninger må ikke møtes med strenghet, men med forståelse og assimilering: Hvis ingen tjener penger på olje, har vi ikke råd til å rense opp strendene i Lofoten.

Det er en del av en trist og beklagelig virkelighet at det finnes ungdom som drømmer om et bedre samfunn og planlegger å gjøre noe med det. Noen av dem gjennomfører også militante aksjoner som fører dem i konflikt med politiet. Dette er vanedannende kriminalitet. Men vi bør sørge for at de får en skikkelig oppvekst, relevant skolegang og den omsorg og trygghet som barn bør ha. Da vil de ikke føle seg så urolige at vi mister dem til miljø-ekstremisme.

Senterpartiet har også tilslutning fra mange unge som har sett seg blinde på tradisjonell norsk kultur og føler at de bør bruke livet til å befeste levesett som fedrene og mødrene innførte for mange generasjoner siden. De kommer ikke videre i livet, og hvis samfunnet ikke fanger dem opp, kan vi risikere at de kjører traktor-konvoier seint på motorveien og forsinker mange avdelingsmøter i vitale virksomheter. Det er viktig at den såkalte Senterungdommen blir integrert i et moderne Norge og ikke setter seg fast i reaksjonære familie-kulturer der man må leve på Bufast all sin dag i stedet for å bli kommunikasjonspsykolog i First House og få oppleve lykken ved mobilkjøpt Ruter-billett fra Skøyen til Nasjonal.

Senterungdommen er en spesiell fare-gruppe, og den krever særskilt oppmerksomhet fra helsemyndigheter og skoleverk. Man kan innføre enkle kultur-tester for å finne grense-tilfellene: Hvis et barn vet hva John Deere er, kan det være en grunn til spesialundervisning i sjakk, marxistisk dogmatikk og teoretisk matematikk. Ingen som kan regne logaritmer i hodet, har noensinne vendt tilbake til fjøs-konservatismen og det skremmende, agraristiske kvinnesynet.

Det beste ville antakelig være at alle var medlem av ett parti slik det er i andre land med framtidsvisjoner. I USA går bare to halv-fascistiske partier til valg for å avgjøre om landet skal gå til invasjon med 100.000 soldater eller 500.000. Det er en forbilledlig ettparti-stat, slik det også er i Kina, i Russland og egentlig i det avsjela England. Politisk mangfold fører bare til ufred. Før vi vet ordet av det står en mann med tvilsom hudfarge og sint skjegg utenfor Stortinget og er motstander av demokratiet. Da er det egentlig bedre at vi ikke har noe demokrati, og at man overlater styringa av landet til Harald Stanghelle, Marie Simonsen og Sven Egil Omdal. Slutt på ekstreme ytringer fra folk i kjortel. Slutt på slemme kommentarfelt i Dagbladet. Slutt på ufølsom alternativ tenkning og utidig mas på Frp-statsråder.

Debattens hensikt var alltid å oppheve seg sjøl. Hvis bordtennis-bordet fanger de som tenker annerledes, er vi rett i nærheten av Den Store Stillheten. Og den eneste du kan høre, blir bergensk Candy Crush-banning fra statsministerens kontor.