Månedlige arkiver: februar 2014

arab ol2 hoved

En slags liveblogg fra OL: Den aller siste dagen

Dag 16:

Søndag kl.08.00

arab ol hoved2

Den siste dagen er i gang med skismøringsfilosofi og påskefjes på TV2. Petter Northug har en salig KFUM-lugg, han har litt utvokst skjeggvekst, som er bra, og han ser yngre ut enn han gjorde før. Det er som om dette OL-et har forminska ham. En fullvoksen trønderulv er detronisert til hvalp. Han kan bli voksen i dag. Og hvis ikke så gjør han det siden.

OL er slutt i dag, og jeg kommer til å savne det. Familien min gjør ikke. TV2 har gjort en storarta jobb som OL-kanal, med Davy Wathne i hovedrollen som Norges vittigste og mest oppvakte oppvigler. Det har vært en glede. Jeg liker også Dorthe Skappel som kunstløp-kommentator, for hun tilførte en sjølhøytidelig sport noe spontant og levende. Dessuten kan hun snakke med folk og var en fantastisk motgift mot den stivna svensken. OL-studio har vært proff og entusiastisk, det har vært en OL-dekning med begeistring og journalistisk pågåenhet. Jeg var fra før av hekt avhengig av TV2 sin fotballdekning. Nå vet jeg at de virkelig kan vinteridrett og.

Men OL har hatt verdens teiteste reklamefilmer.

Femmila starter om en veldig liten stund. Jeg er egentlig en skogsromantiker som ville at femmila skulle gå rett til skaus og fortsette der i fem mil inntil løperne på mystisk vis kom tilbake til utgangspunktet. Ikke noen sløyfer. Ei fortløpende. lang løype. Så fikk TV-selskapene spleise på at hver eneste meter fikk TV-dekning.

Der gikk de stakkars folka. Skal det bli Cologna? Skal det bli en russer? Petter Northug ligger merkelig langt framme. Men dermed unngår han vel at noen tråkker på staven hans. Johnsrud Sundby har jeg ikke så veldig tro på, og med Petter er det vel sånn at enten så dukker Fru Fortuna opp med Møllers Tran og perfekte ski, og da  vinner han. Eller han havner på 14. plass. Jeg tror ikke Northug blir nummer fire.

Jeg ser de har sånne stygge Hardanger-master i Kaukasus-naturen og. Et fattig land som ikke kan ta vare på identiteten sin. Men Russland har vært mer opptatt av å gjøre overklassen rik. Og med Norge er det sånn at vi er rike når det passer sånn og fattige når man skal argumentere for at vi ikke har råd. Strømkabler i jorda er for dyrt. Men noen milliarder til Oslo-OL er billig.  Stoltenberg-regjeringen har bomma på en del ting som gjør at degt er vanskelig å savne den. Der ramla jeg av. Det var mastene i skogen sin skyld. Men nå ser jeg at de antakelig tilhører taubanen. Man skal være forsiktig med å uttale seg om fremmede land på grunnlag av Google Earth og sports-TV.

Fjellene i Kaukasus er så vakre i morgensola at det er godt gjort å ikke stanse for å få med seg utsikten. Olsson ligger først. Han har satsa på at han aldri blir trøtt. Petter ligger i klynga av allmue, og hvis noen detter, slår han antakelig følge. Johnsrud Sundby skøyter langt framme og ser frisk og freidig ut. Petter seiler av gårde på gamle rykter om storhet, og det er umulig å finne ut av karma-stemningene en søndag morgen om han plutselig skal bråvåkne sin havarerte storhet.

Nå har den ville gjengen gått nesten to mil, og egentlig syns jeg utlendingene burde begynne å se slitne og oppgitte ut. Men svensker vandrer ubekymra av gårde, og den digre traktoren Legkov henger ubehagelig godt med.

Egentlig skjer det ikke så mye i denne femmila. En hviterusser i stygg grønn drakt har tatt teten. Han fungerer antakelig bare som foreløpig distraksjon. Petter tar seg framover. Men er det fordi han skal bytte ski på 3 mil? Men veldig langt framme er han ikke. Dette er fremdeles et renn for de frie spekulasjoner. Ingen tendenser. Alle kan gjette fritt. Legkov tar en bytte-spurt. Han vil ha nye ski, men han vil ikke havne i bakleksa. Alle bytter ski, Og der går en finne. Men han har ikke bytta ski, og da er det lett å lede de første kilometrene. Kanskje er han bare ute etter five minutes fame; det er som om når sosiologi-professorer med utrent frisyre dukker opp som ekspert-kommentatorer i TV2 Nyhetene midt på sommeren. Sundby ser frisk ut, men han gjør som regel det helt til han sprekker totalt. mNå går de på ski litt sånn som filosofer sparker fotball, ubegripelig i hytt og pine. Den som klarer se en favoritt til gull i denne gjengen, må være rekrutt fra Snåsa.

Den frivole finnen haster av gårde med en ubegripelig sjøltillit. Han bør ha vært heldig med frokostblandinga dersom dette skal funke. Da kan det ha vært en tabbe av alle favorittene at de bytta ski. Sundby henger på en byksende Legkov, men finnen er skikkelig langt framme. Han må ha tenkt at han ikke skal bytte ski i det hele tatt, for ellers blir han bare tatt igjen. Dette er dagens gambler. Ett par ski fra start til mål. Matti Heikkinen har nok ikke langt nok forsprang. Men han forstyrrer de bak. Mange av dem har opplevd før at en helt usannsynlig fyr plutselig gikk av gårde og aldri slutta med det igjen. Det er som med Northug. Hvorfor ligger han så langt bak? Er det et slags religiøst rituale? Noe han må?

Nå er det snart på tide å finne ut om Northug. Når gjengen passerer 4 mil vil Petter signalisere hva han har igjen av krefter.

Svensken Södergren har tenkt å hisse opp kungen. Men farten for den siste mil ser vi ikke noe til. Northug ser vi ikke noe til. Da blir det fart fra fire og en halv. Petter er ikke håpløst langt bak, men han ser heller ikke ut som en udetonert bombe. For øyeblikket er det Sundby som bærer det norske håpet på sin litt stavrete kropp. Men det kjennes som om det egentlig skjuler seg en superhelt i dette feltet, og plutselig eksploderer han. Jeg syns Sundby ser trøttere ut i kjakene.

Siste fem kilometrene. Det ser ut som Legkovs dag ennå. Den russiske dissidenten. Men Sundby ser ut som en fin annen påskedag igjen. Et merkelig stort tet-felt. Northug er overraskende godt med. Men alle er overraskende godt med. Unntatt Cologna som brekker en ski. Bakke-Legkov er i gang. Petter henger bak. Sundby ser ut som sølv. Siste brattbakken. Han løper opp men stivner? Oiii. Spurt. Tre russere!

Det måtte bli Legkov.

Dag 15:

Lørdag kl. 15.30

Og så stafett for skiskytterne. Den tror jeg ikke på. Bad moon on the rise. Det er for lett å bomme big for minst en av de norske skytterne. Jeg skal ikke spå hvem. Men en kommer til å bomme big. Fire løpere. To gode.  Dessuten er jeg ørlite sur for at jeg må handle om igjen i og med at jeg var så travel før 3 mila at jeg glemte det meste.

Ah. Den herlige dødssvingen er med.

Fullt hus på T. Boe. Han tar det seint, men han treffer. Ilke i stand til å kjenner igjen Boe i løypa. Et skilt ville vært fint. Sjette plassen. Sallan. Boe ut etter rein stående. Norge leder. Her er det noe feil. Dette stemmer ikke med intuisjonometeret. Kommentatoren lurer på hva Boe har spist. Da tenker jeg på tysk frokostblanding, men det åt han ikke.

Så sender han ut lillebror, og det kan bare han. Det er nifst, det. Lille-Boe inn på liggende med skjebnen hengende over seg som et varsel om klimaskifte og bortforklaringer i etterpå-intervjuer.

Liggende skyting. Bom. Lader om. Der gikk den. Boehm ut før Boe. Er Frankrike med? 36 til Frankrike. Nordmannen skjøt mot venstre. Så vet vi hva vi skal se etter. Flytt blinken hans tre centimeter. Gjett om han vet at alle sier at han kommer til å drite seg ut. Fem treff. Sallan. Ser ut til at the bad moon har tatt en pause. Men nå blir jeg nervøs for Bjørndalen.

Bjørndalen av gårde. Bjørndalen går så fort at han kan skyte ekorn og gå fem strafferunder. Dette er svært ubehagelig. Nå skal Bjørndalen legge seg ned og vinden går fra side til side på den ertende måten. Fem reine. Bjørndalen skal skyte for siste gang som internasjonal idrettsmann. Bjørndalen er et par skudd foran de andre. Men hva med Svendsen? Har han nerver til dette?  Denne greia er for god til å være sann. Her går det noe gale.

Fem ned i en hekkans fart. Han er Lucky Luke. Han skjøt fortere enn sin egen skygge. Men tyskeren etter på bare 9 sekunders avstand. Nå må ikke Bjørndalen sprekke på den siste kilometeren.

Svendsen ut med to sekunders ledelse. Nå ligger presset på Hegle Svendsen.  De ser jeg meget svart på. Dette går aldri godt. Jeg tror ennå ikke at Norge tar gull.Svendsen såvidt først, kreativ frokostblanding rett bak. Russeren bare 15 sekunder bak. Skal det bli Svendsen som bommer big?

Der bomma Svendsen. Der tok han ekstraskuddet. Ut igjen med tyskeren like bak. Fourcade der bak bommer på to. Nå kommer det inn fire stykker samtidig. Det er ikke sånn vi er vant med. 57 sekunders forsprang er vi vant med. Det er mentalhygienisk korrekt. Shipulin går fort. Det er helt feil. Bad moon, bad moon! Hegle Svendsen sklir i ryggen på russeren. Han har gode ski.

Nå. Skjebnestunden.  Nei bom. To bom. Tre bom. Strafferunde. Det ble Hegle Svendsen som skulle bomme  big. Jeg sa det. Jeg sa at en ville gjøre det. Det var en bad moon on the rise. Det lå i lufta. Gull til Russland. Antakelig en mening med det og.

Lørdag kl. 10.00

Handla på ett kvarter. Trodde 3 mila starta halv ti. Av dette kan vi lære: Iver og slurv henger sammen. Det er de lidenskapelig engasjerte som glemmer ting, det er de som stiller en dag for tidlig på ferjekaien og koker pizza i stor pastakjele. Jeg oppdaga nettopp at rennet ikke starter før halv elleve. Tankene går til de tinga som jeg skulle ha handla, men som nå ligger forsømte igjen i hyllene på Madla Amfi. Dette er en ivrig dag.

Endelig en skjebnedag igjen. Jeg vet at det er en formulering som er forbeholdt Ukraina, men livet fungerer på flere plan, og dette er et av dem: Etter å ha tryna i den russiske husflidsnøen skal de norske skijentene prøve seg på enda en dag med merkelig føre. Sola skinner forræderisk over Kaukasus, det er antakelig badeliv nede ved sjøen, det er antakelig feber i den norske smørebua og medie-kommentatorer over hele Norge samler seg for sine Margrethe Munthe-formaninger om at nordmenn verken må være spesielt glade eller spesielt sinte, de må tenke på de andre.

Ja, vi skal tenke på de andre. Vi skal håpe at de taper, for det er en veldig fin ting å tape, så det unner vi dem. Det ville vært egoistisk å legge beslag på den hederlige tapinga som noe vi holdt for oss sjøl.

Dette burde antakelig være Therese Johaug sin dag. Det er hennes tur. Men hun er ikke trønder. Det er trønder man skal være i Russland. Ingen tvil om at Kaukasus er et slags Øst-Trøndelag der alle andre føler seg litt fremmede. Dette får vi snart se.

Som filmanmelder vil jeg gjerne legge til: Telenor-reklamene er det mest pretensiøst kjedelige jeg noensinne har sett fra et reklamebyrå. Med en hovedperson som innbyr til å skifte kanal. Jøye meg for patetisk over-ivrighet.

Singletføre. Der smatt de. En slags sommerferie i fjellet. Johaug geiter av gårde på den energiske måten som i følge eksperter skal føre til ondarta melkesyre. Dermed har hun satt i gang den vonde sofa-paranoiaen: Nei, nå kommer Johaug til å stivne. Vi har opplevd mye psykisk smerte i langrennsløypene i dette OL-et, vi føler oss ikke trygge, vi føler at katastrofen truer for hvert skjær og hver hockey. Johaug og Bjørgen går i par, og foreløpig ser løpet ut som en nasjonalfeiring. Men vi er forberedt på det verste, Vi er forberedt på plutselige diagnoser og skamslått patriotisme.

Der kom den paranoiaen og: De norske jentene lager en vernende tunnel rundt løperne bak, de trekker dem med som mødre med barnevogn. Det blir altfor lett å være svenske. Den norske trioen går fra Kalla litt etter litt. Foreløpig ligger det an til tre medaljer. Oops, der kom en egenreklame for TV2. Neineinei. Det er for gale. Folk blir sinte på Sigvart.

Mens TV2 viste egenreklame ser det ut til at de tre norske har starta sitt eget løp. Men finne og Kowalczyk kommer et stykke baki der, Kalla har sprukket, rennet ser ut slik vi vil det skal se ut, og så får heller noen si at det er dårlig for sporten av nordmenn dominerer. Det er greit det. Vi har latt dem få fotball-VM.

Djevelens advokat i TVlyden sier at de kan gå tomme for mat. Han skal si at dette går helt flott. Det er ingen som skrur av TV2 fordi de norske leder.

De er halvveis, og de leder stort. Kowalczyk gir seg, og halter for sikkerhets skyld litt, slik fotballspillere gjør når de blir skifta ut.

Men ærlig talt: De kan ikke sprekke nå. Så mye fortere enn resten av gjengen går de ikke, og de har det mentale overtaket: Dette er sånn det skal være, dette er sånn de planla det.

Tar de ski? Tar de nye ski? Rett forbi! Og så sender TV2 egenreklame for å irritere folk. 

Nå ligger nummer fire enda lenger bak. Man må antakelig være norsk for å være redd for at man blir tatt inn på fem kilometer med 57 sekunders forsprang. Men det er vi. Dette er virkelig skummelt. Egentlig syns vi i sofaene at de burde ha ledet med et par minutter. For som det svenske geniet Wassberg sa: Bjørgen er ikke i form.

Nå begynner kampen mellom de tre. Den blir hard. Den blir tøff. De andre ligger mer enn ett minutt bak, og man bør egentlig kunne ignorere dem. Men vi tar ingen sjanser. Sånn er det. Ingen jinxing nå. Og ingen egenreklamer.

Johaug klarer ikke gå fra i motbakken. Resten av gjengen går et annet løp. De er ikke synlige i den lange bakken en gang. Nå nerver de hverandre.  Steira legger seg i bronse-posisjon. Bjørgen går ut i bakken hun går forbi. Johaug ti meter bak. Gull til Bjørgen sølv til Johaug. Bronse til Steira. Utrolig godt manus!

Og i morgen er det femmila. Oioioi.

 

 

Dag 12

Torsdag kl. 07.00

Dette blir den stille dagen. Flytting av plastsøppel fra huset. Bæring av brukte risposer fra kjøkken til bod. Elton Johns «Tumbleweed Connection» som lydtapet i stedet for gnisninga av ski mot det som skulle vært snø. Dette blir den stille dagen. Fremdeles anerkjenner jeg ikke det finske gullet etter at Svimolainen torpederte han som ledet ved å gå inn i skituppene hans. Hvis det var lov, trenger man ikke regler. Slipp dem ut i løypa med hver sin hammer, og se hvem, som kommer først til mål.

Det blir rart og. Egentlig kunne jeg godt ha vennet meg til at det var OL alltid. Det imponerer meg ikke så mye at det skjer hvert fjerde år. Det imponerer meg at det finnes her hver dag. Men OK. Snart er Tippeligaen i gang med sin funksjonshemma og smertefulle patriotisme. Jeg lurer på om Solskjær kommer tilbake til Molde denne sesongen eller neste.

Dag 11

Onsdag kl. 12.45

Finaler. Tipper sølv til damene og femte plass til mennene. Ti damer til start. Dette blir tøft. Østis først ut. Saarinen forbi. Østis kvikk i nedoverbakke. Glir godt. Bjørgen går bra, Østis ut igjen med luke. Dette blir skummelt. Bjørgen går ut fem sekunder foran. Løp! Bjørgen stikker som ei litt svær markmus over snøen, og de andre henger etter så godt de kan. Var det Wassberg som sa at Bjørgen var i dårlig form? Sveriges Snåsamann?

Østis ut først, men Saarinen etter. Kan hun holde? Kan Østis holde? Jeg tror jeg skal justere min spådom om sølv. Østberg holder Saarinen på avstand. Dette er gode gamle dager. Dette er Norge et halvt døgn foran de andre. Utklassing!

Så vet jeg ikke om det er sunt å se herre-finalen. Kanskje burde vi bare skru av nå, alternativt heie på svenskene. Dette burde vært en Rocky-film (ikke eneren) der den nesten utslåtte helten viser superkrefter helt til slutt og vinner. Om nordmennene har fått bedre ski, kan de antakelig ikke kompensere slitne muskler og tapt sjøltillit.

Hattestad i bakleksa opp bakken. La oss håpe han kommer seg opp og får litt ild i tærne.

Northug ut nest sist. Han går opp. Petter er frisk. Petter forbi og brakk staven, og så pagg han. Han har luke. Han er en galning. Hattestad ut først. Måtte han få inspirasjon nå. Nå leder Norge. Nå funker Hattestad. Inn til veksling i tett formasjon.

Northug legger seg bak igjen. Hvem sa at Northug ikke er i form? Ligger litt langt bak. Han må fram nå. Hattestad ut i sjette. Nå må han holde. Luke. Nå kommer de til å gå fra ham. Det blir vondt. Han henger etter. Han er tjue meter bak. Northug ut på sjetteplass. Petter etter, fæle ting hva slik en unge vover.

Men det blir enten femte- eller fjerdeplass.

Men Finland bør antakelig diskes og da tar Norge bronse.  Ville ikke forundre. 

Onsdag kl. 10.00

arab ol hoved2

Det nærmer seg lagsprint, og det ville vært mer behagelig om Norge fremdeles hadde elendige ski. Nå oppstår spenning av den sorten som kurerer søtsug og utelivslyst og tissetrengthet og lavt blodtrykk. Og Northug er usikkerheten denne dagen. Jeg har alerede begynt å grue meg til overskriftene dersom han ikke var i form likevel.

Petter er nybarbert og ydmyk i intervju. Dette går til helvete. Det var denne holdningen som ødela skismurningen i forrige uke, det var den som ga svensker og denslags ekstra styrke og utholdenhet. Det er som å se på når blomster visner.

Damer er i gang. De er også nifse, men Norge kommer i andre heat. Denne dagen er det essene som skaper nervøsiteten. Ingen vet hva Marit Bjørgen er god for, Petter Northug kan tryne skikkelig, og alle er ute etter å stenge ham inn i et kott. Dette er egentlig ikke et arrangement man skal drikke te til. Dette er egentlig en opplevelse for brun pub. Jeg får lage ny kaffe i det minste.

Oi. Snedige skispor i dag. Vanskelige spor. Smørerne er på stadion og justerer med bevegelsene til båteiere i vårpuss. Jeg øyner mulighetene for at vi kan skylde på føret når dagen er over. Kowalczyk skal forsøke å gå opp Polen. Vanvittig fint i de russiske skogene. Løperne bør føle seg frista til å stanse og ta mobil-selfies med putesnø på tre. Det ser ikke akkurat sånn ut i Northugs Trøndelag. Der ser skog og eng brune ut som sjøldau småsporv.

Finland har et Domracheva-forsprang. Kowalczyk skal ta annenplassen fra Russland. Kul spurt. Langrenn er fantastisk. Finland og Polen vant. Finland er det laget som bør dette i svingen i finalen. Hvis Norge er i finalen.

Sola er tilbake. Marit Bjørgen er tilbake. Snøen blir forferdelig, men været er bra. Østberg første etappe. Ingemarsdotter for Sverige. Østis tar føringa. Vi som er blitt eksperter på glid sitter og venter på første nedoverbakke. Hun glir bra. Men staker når noen andre sitter i hockey. Hun har gode ski. Det er offisielt. Men hun ligger på fjerde. Bjørgen ute. Pigger som en dårlig samvittighet opp bakkene. Først inn på stadion. Østis ut. Holder førsteplassen oppover bakken. Sverige glir forbi Østis, hun må stake. Glir ikke best. Bjørgen er ute. Hun leder ned siste bakke, to tett på. Østis tredje runde. Det er virkelig ikke greit nok å drikke te. Leder ned siste bakke. Bjørgen ut som nr 2. Leder opp bakke. Bjørgen går fra dem. Suverent.

Bjørgen kunne gått en runde til og slått dem.

Mennene skal også gå semifinaler. Petter har sagt at det blir brutalt og vondt. Det er egentlig et born to lose-utsagn, men vi får se. Tør vi se?

Ola V. står klar. To brødre Cologna for Sveits. Hattestad tar føringa. De har den fæle svingen. De har visst to fæle svinger. Dette kan bli et ååå!-løp der folket plutselig havner i vantet. Petter N legger seg et stykke bak, men han går inni den klynga som kan ramle. Northug rykker opp og erter han som fører. Inntil veksling som nummer to og Hattestad i løypa. Han henger behagelig et stykke bak Cologna i vårsola, og egentlig er vi ganske trygge på ham. Cologna sørger for farten. Hattestad følger ubesværet.

Og så er det nervepress-Petter sin andre runde. Han ligger der på tredje plass der han skal være. En turløper i sola. Men de foran rasker over snøen. Northug fjerde plass inn i svingen. Siste Hattestad-runde. Full fart. Hattestad på femte. Ut på sida. Han glir godt i bakken. Men han må nok opp. Trøbbel for Hattestad. Han går seint. Northug ut femten sekunder bak. Og Hattestad kan være knekt for en eventuell finale. Dette blir ikke gull. Petter på fjerde tar dem ikke igjen. Norge går ikke til finale direkte.

Petter gikk ut femten sekunder bak Tyskland, og tok inn åtte av dem. Det er ikke bra nok med mindre de andre laga er som siloer av melkesyre. 

Hattestad hadde bakglatte ski. Det sier sjefene. Nå må Hattestad og Northug skrapes og smøres med alt som finnes uten resept på apoteket.

Nå kommer de lagene som helst skal dette hele tida og slite seg nervesjuke på bakglatte ski i syden-motbakker. Svenskene skal gå, finnene skal gå. Thor Bjarne Bore tror Norge vil klare seg med et skrik. Bore tar ikke feil i sånne ting. La oss håpe på tunge forhold og seine folk som tross alt har kortere hviletid før finalen. Har noen rundetidene til første semifinale? Der kom det. De ligger litt foran første semifinale. Så da kan Norge ha spart på krefter som det aldri blir bruk for. Alle har interesse av stor fart her. De som er i god form og leder, har fordel av å møte noen som har hvilt kort tid i finalen – framfor å måtte slåss med de som nesten har rukket å ta en tur på stranda.

Norge er for øyeblikket utenfor finalen. Denne gjengen går fortere. Kan de ikke snart bli trøtte. Føret er jo så tungt. Alle andre går strålende. De går mye fortene enn hva Norge gjorde. Hvis Frankrike kommer inn på bedre enn 23.43, da ryker vi. Det sjette laget er vår konkurrent.

Frankrike ligger langt bak de andre. Erik Bjørnsen flyr av gårde. Han går i en annen tidssone og tror det haster. Vi gikk videre. Japan kom for seint. Bore fikk rett. Vi kom videre. Det hadde jeg virkelig aldri trodd. Og Hattestad trenger nytt feste. Pause for å sette på kaffen.

 

 

Onsdag kl. 08.00

arab ol hoved2

Jeg vet at vi burde interessere oss for andre ting, men vi gjør ikke. Vi lurer på om super-tirsdagen var et karma-skifte, om centimetrene til Hegle Svendsen var et varsel om at nordmenn nok en gang er gudenes yndlinger, sjøl om det er reklame i OL-sendingene, sjøl om Davy Wathne roper i friluft, sjøl om et lite land har våget å bruke begreper som favoritter og gullrekord.

Jeg tror gudene er fornøyde nå. Vi har fått trøkt trynet ned i det gule hålet i snøen. Vi har kjent den sure lukta, vi har kjefta på hverandre og undret oss og laget konspirasjonsteorier (som man skal). Det er greit nå. Ydmyke kommer vi til langrennsstadion utpå dagen, og ydmyke setter vi oss til med storslalåm klokka åtte. Gudene skjønte riktignok ikke at vi var ydmyke hele tida, men for et lite folk som nesten bare har trønderne å være stolt av, føles det godt å kunne braute litt på forhånd. Det betyr ikke at vi er hovmodige. Tvert om, det er et lite bevis på at vi ikke helt stoler på oss sjøl. Egentlig skal man ikke slå de små når de forsøker å late som om de er store. Men OK. Det har skjedd. Nå må vi finne ut om vi kan reise oss med våt nese og klare alt. Det skjer i dag.

Ligety har kjørt veldig fort. Jeg bare nevner det. Men været er bra i Sotsji. På Tjensvoll har vi hvite hustak og norsk-smørt liksom-snø i lufta. Det er hva vi kalte fimbulvinter i Stavanger før det skiftet navn til klimakrise, men dette passer godt til et russisk vinter-OL med vårfornemmelser.

Er det ikke egentlig litt pysete å kjøre med hjelm i slalåm? Burde man i så fall også joge med hjelm? Hoppe tau med hjelm. Kjøre heis med hjelm? Og burde ikke en tysker som ruller seg i målområdet av frustrasjon ha på seg hjelm for ikke å få pollen-allergi av den vårlige snøen?

Norsk Haugen. Ser litt ut som en snøplog langt neri løypa. Mye sprut. To femti bak.

Bode Miller skal ha revansj. Tam og skeinete. For mye sympati. For lite galskap. To femtiseks bak.

Jansrud! Langt bak. Men han pleier ikke være god i storslalåm. Da kan vi roe oss ned ei stund og la de andre kjøre storslalåm. De har nemlig en omgang til. Og den ene fyren har rødt skjegg som får ham til å likne Erik Hivju, og det er lett å like. Den andre omgangen kommer kl. 11.30. En omgang jeg ikke ar store forventninger til.

 

 

 

arab ol2 hoved

En slags liveblogg fra OL: Gull til Svendsen!

Dag 10

Tirsdag kl. 11.50

arab-ol-hoved2_thumb.jpg

Klarte det akkurat. Skiskytterne går ut i et bevis på at Flekkefjord kan søke OL.

Bøe Svendsen og Bjørndalen i tet. De er antakelig de eneste som kan veien i den tette snøen så de andre må legge seg etter. Hegle Svendsen skjøt fem blinker. Dessuten er skiene bra. Dette kan vi. Dette er sånn snø som vi brukte stearinlys til i de gode sludd-tidene på femti- og sekstitallet. Røde lys etter jul. Svendsen sklir så fint i nedoverbakke. Skiene fyller ham forhåpentlig med en umenneskelig sjøltillit. Nå. Annen skyting.

Bak skjøt reint igjen. Bjørndalen skjøt reint. Men han ligger litt bak. De store stå er igjen. Dette blir ubehagelig spennende. Smørerne sparte oss for en del nifs opphisselse de andre dagens.

Første stående gikk bra. Svendsen leder, Bjørndalen på fjerde. Svendsen har en tsjekker i ryggen. Fourcade på tredje. Svendsen hviler. Kan han skyte fem blinker? Kan han gå fra franskmannen? Fire inn omtrent samtidig. Nå kommer nerveskytinga! Han skjøt reint.Hegle Svendsen i ryggen på Fourcade.  Der går Svendsen! Der stanser Svendsen. Oppløp. Svendsen går! Han klarer de!. Vant på fotofinish. Gull! Forbannelsen er brutt. Trønderne er tilbake. Nå venter vi på Bjørgen og Northug.

Hegle Svendsen: Skiene var veldig veldig bra. Endelig. De orda har vi venta på.

Kombinert skal ut. Lykke til.

Tirsdag kl. 06.50

arab-ol-hoved2_thumb.jpg

Egentlig handler dette OL-et bare om Sverige. Ville Northug si noe stygt om svensker, og hva ville svensker si om Northug. TV-selskap blir boikotta fordi det sendte det svensk idrettsutøver sa om Northug, det er et problem at Sverige riks-mobber Northug. Hva mener svenskene om den norske smøreskandalen? Spørsmålet blir etter hvert om etnosentrisitet egentlig er politisk korrekt i Sverige. Hvis det er sånn at Sverige er et land der også de med kulturer fra land uten sildebord skal føle seg hjemme – hvordan tror svenske medier de føler seg når all interesse samler seg om broderfolket i vest? Det er egentlig rasisme. Svenskenes interesse for Northug er et rasistisk prosjekt, en kultur-nepotistisk orgie. Det er en kjælen strikkegenser-omfavnelse, og den røper hvordan den svenske folkesjela egentlig er når Aftonbladets kulturjournalister ikke følger med fordi sport er under deres verdighet.

Vi er norske, så vi bryr oss ikke. Jeg sitter her og tror at vi skal få en norsk vinner i kvinnenes storslalåm siden smøregåten er løst. Men det sludder tungt, og svensk jente klager. Det er tungt å respektere vinteren i Kaukasus, sjøl om den er utenlandsk.

For øyeblikket ser ol-bakken ut som en dårlig påske i Sirdalen, og han som skal dele ut blomster i seremonien etter løpet kan gå og plukke dem i sørhellingene. Ei svensk jente kom på 14. plass. Det er veldig koselig, for det regner ikke i Stavanger. Mowinckel kom i mål som nr 19. En avslappende morgen. Her skjer det ikke noe før mennene skal gå skskyting klokka halv tolv, et arrangement jeg bare såvidt rekker etter kino.

Jeg skjønner ikke at folk klager så mye på reklamen i TV2. Om morgenen er det mest egen-reklamer, og det har NRK og. Dessuten er det mye finere vær i de fleste reklamefilmene enn det er i Sotsji, der pollen-allergikerne sliter til og med. Men det er sånn det skal bli. Vannet over Nordpolen kommer til å bli for varmt for torsken, hvis det ikke tvertimot er sånn at den nye istida kommer som spådd, og så kan pol-ekspedisjonen starte i Bergen med ski på beina og uhåndterlig stor nistepakke. Om et par hundre år krangler nordmenn om Bryne skal få vinter-OL sammen med Haugalandet, og 10.000 meteren på skøyter kan arrangeres som Gandsfjorden på langs. Det blir kult, men folk vil savne snøklokkene, og mange vil forbanne de idiotene som sluttet med CO2.

Flokkbrett i regnet. Ingen nordmenn. Ingen svensker.

 

Dag 9

Mandag 16.00

arab-ol-hoved2_thumb.jpg

Mye tyder på at det kan komme til å bli skiskyting massestart for kvinner, men man vet ingen ting sikkert. Sikkert er det imidlertid at den internasjonale skismørings-mafiaen har gitt annet underlag til andre nasjoner – og grunnen er antakelig at industrien vil styre OL-resultatene fordi suksess i et land fører til økt bruk av skifett. Og nordmenn bruker bare Swix uansett. Dermed har konspirasjonsteoriene kommet der de skal være: Kapitalistene står bak. Det skjer manipulering av resultater, og norske skiløpere er dømt til å somle rundt som idrettsklovner i skiløypene.

Dermed er de neste øvelsene egentlig tapt for Norge. Med mindre Norge går over til Northugs butikk-ski og hans intuisjons-smurning, kan det bli flere traumatiske opplevelser.

Første prøvelse venter nå. Kolsvart kveld i Sotsji. Vil Tora Berger henge med? Er hun knekt psykisk? Finnes det en vei tilbake fra sumpen?  Berger datt! Ut i snøkanten, forskrekka som en Nasse Nøff. Dårlig løype. Hu som skal vinne gull ligger allerede først. Domracheva først, Berger til slutt. Mørket klemmer seg svart over den norske lagdepresjonen.

Gjengen inn på skytebanen. Nå tar Domracheva fem strake for hun har smørt kulene og. Berger tok fem treff. 25 sekunder etter. Altfor god skyting. Det er ikke sånn det skal være. Dette blir akkurat som Grand Prix. Plutselig vinner øst-europeere. Domracheva ligger langt foran. Straffis på Tora Berger. Den internasjonale mafiaen jobber på utspekulerte måter. Domracheva ser ut som om hun går tur et helt annet sted enn de andre. Hvis hun var smart ville hun ta det med ro,  ellers kommer noen til å si at hun har vært på treningsleir på Jamaica.

Domracheva skal skyte. Fem treff. Fem treff på Tirill Eckhoff. På min TV sier to menn at hun er med i medaljekampen. De kan ikke ha lest manus. Tora skyter bom igjen med skeiv rifle etter fall. Hun kan være glad for at hun ikke felte ekorn. Domracheva ser faktisk andpusten ut. Men hun leder med 21 sekunder, så hun rekker nesten å gå i buå og kjøpe pølse.

Første stående skyting. En straffis for Domracheva men det får Soukalova og. Eckhoff inn som nummer fem på standplass. Fem treff. Ut på fjerde plass. Eckhoff går seg opp til tredjeplass i sporet. Merkelig smøring. Domracheva inn på stadion.  Eckhoff  tar bronse! Etter min mening har de en skyting igjen, men så lenge det er greit for arrangøren skal ikke jeg klage.

Men Kongen burde ikke hatt den lille røde lua. Han så ut som Noldus.

 

Mandag kl. 07.05

Det er ny uke, og Sotsji tar i mot med Stavanger-vær. Det vil si at skiskytinga er utsatt til halv ett, og det betyr at Norge aner sjanser for at man kan klare snøen. Skikkelig møkkavær, det kan vi. Underkjølt yr. Det høres ut som noe som skjedde da du forsøkte å gå til jobb fra Tjrensvoll til byen.

Gårsdagens hyggelige melding nummer to: Northug gikk fort fordi han unngikk smørebua. Han kom på fabrikknye ski og smurte noe under som antakelig besto av trøndersk garasje-grease og hjemmebrent. Kaffegrut-slipte ski. Det enkle er det beste, sier trøndersjappa Rema. Kanskje det. Kanskje skjedde det fantastiske i dette OL-et at Powerpoint-jappene blir borte for alltid fra skisporten.

Tåka henger tjukk over OL. Det meste av den består av norske depresjoner. Det spørs om sola kan gjøre noe med denslags. Kommer tilbake med rapport utpå dagen.

 Dag 8

Søndag kl. 10.45

arab-ol-hoved2_thumb.jpg

Snart er det stafett. Før vi kommer i gang, og hylinga starter, syns jeg vi skal minne hverandre på det selvfølgelige. Dette er sport, dette er underholdning. Omtrent 70 prosent av journalistikken er underholdning, så det er ingen grunn til å skamme seg over sports-legningen. Den er OK. Det er lov å skrike av glede eller jammer som en patriotisk glede. Det er ingen sjanse for at Norge erklærer krig om Falklandsøyene. Vi er skikkelige inntil det sedate i Norge. Vi får dårlig samvittighet når vi henger ut flagget på morgenen 17. mai. Vi har dårlig samvittighet for velferdssamfunnet, vi skjems for at vi er verdens største land. Vi kan feire oss sjøl i hvert fall i sport. Det er uproblematisk liksom-alvor. Det er dødsens seriøst innenfor sin egen virkelighet, og det skal det være. Men Falklandsøyene får være i fred for oss.

Eldar Rønning lover at han skal holde seg unna trøbbel på første etappe. Det lover bra.

Petter Northug sier at drømmescenariet er å gå ut med 10 minutters forsprang.

Sverige er favoritten sammen med Russland og Tyskland. Det er litt rart, men sånn er det blitt. Der hiver de salt rundt i terrenget. Kaldere i dag. Dette blir for spennende. Kanskje burde jeg ikke drikke kaffe. Finnes det pilates-øvelser som roer ned folk? Kan jeg finne et mantra? Hjelper det å lese et kapittel fra Krig og Fred? Eldar Rønning må ha fått svensk smøring på postordre. Han henger med. Han ligger til og med foran Estland.

Men svensken går fra. Nifse tendenser for frynsete norske nerver. Det skal ikke mye til før panikken griper en akterutkjørt nordmann i dag. Rønning sakker akterut. Svensken kjører. Det er nesten uvirkelig, men Rønning er forhåpentlig Norges svakeste. Rønning passeres av mange.

Chris Jespersen ut. 26 sekunder bak Sverige. Hvor blir det av den svenske diareen når man trenger den? Dette begynner å minne stygt om damestafetten. Den utstøtte andregruppa går omtrent like fort som ledertrioen. Det vinner de ikke på. Jespersen er tunga ut og trøtt i skia. Og ærlig talt – det ser ut som seine ski i dag igjen. Det er det man ikke skal si i dag, men det ser sånn ut. Vi begynner å venne oss til dette: Hvor er nordmannen?

Der bekrefter Eldar Rønning: Skia er tunge. Det skjer igjen. Smøringshelvetet er tilbake. Lucas Bauer løper fra Jespersen. Alle løper fra Jespersen. Jon Almaas ville ha løpt fra Jespersen.

Johan Olsson ut for Sverige. Jespersen mer enn ett minutt bak. Johnsrud Sundby trenger Harry Potter som skismører. På Tjensvoll fyrer vi nå opp konspirasjons-teoriene. Hvordan har utlendingene sabotert de norske skia? Hva skjer i de kaukasiske nettene? Sjøl ville jeg ha gått på stearin. Hvite kronelys.

Martin JS går fortere. La oss håpe at han har ski som holder tre runder. Han ligger oppi ryggen på Legkov. Svenskene går fra finnen, for han kan lukte kristenmanns blod – Johnsrud Sundby kommer i god fart bakfra. Dette er kanskje den første stafetten jeg har sett der de norske løperne aldri er i TV-bildet. Legkov leder opprørsbevegelsen som jakter å Sverige. De tar inn på Olsson. Legkov kjører. Det er alltid noe.

Jeg syns jeg så Putin sammen med Aftenpostens tidligere kulturredaktør?

Northug ut lett og fin. Jeg tror ikke at vi kommer til å få sett så mye til ham. Jo. Der, et bilde av Petter alene i skogen. Han russeren som følger Hellner kan jeg ikke stave, så han heter bare den stakkars russeren som ikke klarer ta svenskene mens Putin ser på. Northug starta så langt bak at Norge like gjerne kunne satt inn Erna.

Den stakkars russeren som ikke klarer å ta Sverige mens Putin ser på, er i ferd med å bli tatt igjen av Frankrike. Northug et halvt minutt bak bronse. Men han så trøtt ut. Frankrike overrasker med et gåselever og creme brulee under skia. Russerne har norske ski. Northug og Hellner går fortest. Klipp det ut og heng det på veggen.

Den stakkars russeren som ikke klarer å ta igjen Sverige mens Putin ser på, legger seg i ryggen på franskmannen. Det samme skjer med Petter som de andre: Sisterunden knekker dem. Skia holder ikke tre runder. Hellner får flagg. Han har god tid. Russisk sølv. Fransk bronse.

Og de som etter Jansruds gull sa at nå tar vi stafetten, de regna ikke med de norske smørernes absolutte elendighet.

 

Søndag kl.07.00

arab-ol-hoved2_thumb.jpg

Det nærmer seg betydelig. En kroat stanger seg utfor. Det går utrolig bra. Han trenger ikke stake i nedoverbakke, så han har i hvert fall ikke smørt norsk. Man kaller underlaget for klinkekulesnø. Det høres ut som en dag for brodder. Svindal kommer som nummer 16. Gå og tiss. Eller vent til nummer 16 og tiss da, i tilfelle du ikke orker å se. Kanadier leder. Men det kommer nok snart en sveitser og vinner heile driden.

Bevare meg vel, sveitser kom bak. Ligety er en sånn mann som kan vinne, men kommer til å banne i målområdet, Nettopp. Der bomma han. Men ny sveitser. Han datt. Karma-feil. Sveitsere skal vinne i dette OL-et. Inerhofer ut. Første sving. Bode Mller uten kona nedover. Han leder. Med to hundredeler. Sinnssykt bra stoppeklokke.

Aksel S i gang. Ligger etter. Han taper mer. 9 hundredeler bak og på fjerdeplass. Nifs dag dette. Burde ha starta med norsk gull. Hva kan Jansrud utrette i denne hundredelsskogen? Jansrud kommer. Komigjen! Jaaaaa. Han leder med 0,58! Men så kjem en sveitser. Sveitsere er skumle. Hudec bak, men andreplass. Kilde litt lenger bak. Janka. Han er sveitser. Han kan vinne. Dett, dett! Han gjorde nesten. Sneide ut og bomma. Weibrecht? Han ligger foran. Nei! Tre tideler bak. Gullet er sikra, sier eksperten til TV2. Men han regna ikke med Weibrecht heller. Jansrud har tatt guill. Dagen er redda! Nå kan det bli stafettgull!

Søndag kl. 06.45

arab-ol-hoved2_thumb.jpg

Dette er den viktigste dagen i Norge siden 1814, men spørsmålet er: Tør du se? Her står så mye norsk identitet på spill at det vil behøves to kulturministre og fjorten dagers unntakstilstand for å rette det opp igjen.

Aksel Lund Svindal skal kjøre Super G. Det er nå han må gjøre det. Svindal er så populær at til og med bilmekanikere med bare gutter ønsker ham som svigersønn. Han er så populær at unge menn går til herretoalettet for å øve på smilet hans. Aksel kan ikke bomme i dag, og han har antakelig ikke smørebua å skylde på heller.

Smørerne er den andre tingen.

Smørerne var vår stolthet. Norge fant opp klisteret og den universelle blå Swix, og i generasjoner har nordmenn hatt en fornemmelse for snø som ikke en gang forsvinner om natten eller i brylluper og katteutstillinger. Dersom de 42 smørerne med Jula-maskinene svikter i dag, kommer Norge til å outsource hele greia til fire thailandske jenter som driver systue i Kambodsja. De kommer til å smøre på Skype.

Men det viktigste er symbolet på den norske selvstendigheten og den norske uavhengigheten. Petter Northug legemliggjør den norske arrogansen. Han er alt det vi ser opp til hvis vi ikke er sportskommentatorer i småborgerpressen, han er Emil i bua, han er Ole Høiland under stakken, han er ulvefliret og kreklingskjegget og alt det som er vidunderlig norsk. Petter Northug skal gå siste etappen på stafetten. Det kunne vært slutten i en Doktor Proktor-bok.

Men tør du se?

Tar du sjansen?

Har vi nerver til dette egentlig?

En såkalt ekspert sa til ett eller annet såkalt medium i går at nordmenn bare hadde godt av motgangen. Samme dag sa en annen ekspert at Stavanger bør rive alle bydelene med trehus. De er begge eksempler på hvorfor det ikke kan gå galt i dag: Vi kan ikke risikere å bli overlatt til disse mutantene, vi kan ikke risikere at vi får et land der folk tenker komplisert utenlandsk i stedet for å glede seg over enkle, oversiktlige ting. Sport er underholdning. Det er en glede vi har. Vi elsker å vinne, og det er deilig å elske. Det kurerer ikke sykdommer, men det stuller pent med enkelt-dager.

Men tør dere se?

arab ol2 hoved

En slags liveblogg fra OL: Instant bad karma og smøre-skandale

 

Dag 8

Instant Karma’s gonna get you
Gonna knock you right on the head
You better get yourself together

Lørdag kl. 10,50

arab ol hoved2

Ny melding fra storartetheten: Lettere snø. Mindre salt. Russerne har brukt opp så mye salt at de ikke kan spise grøt på flere år, og i dag får snøen ligge i fred og blir ikke utsatt for kosmetiske eksperimenter. Gammel melding: Svenskekungen, som er et forbilde for oss som ikke liker Heiberg og sånne folk, har sagt Neeheeii, Norje är inte favoriter. Dermed er den gode stemningen sikret på det som kunne ha blitt en smertefull minusdag. Når kungen har sagt at vi ikke lykkes, da er suksessen sikret.

Heidi Weng går ikke bare i trusa likevel, men hun ser innbitt ut og kommer forhåpentlig så langt foran at hun kan stanse og kle seg om i løypa.

I gang: Finland i føring. Weng et stykke bak. Muligens trøblete gli. Weng ligger på sjette plass. Ikke lett å komme fram. Fem sekunder bak.Tsjekkisk lokomotiv foran. Weng kjører på utsida i oppoverbakke og snart tredje plass. Er de ikke snart ved veksling?

Johaug venter. Sulten unge. Skal matche Kowalczyk. Weng ligger like bak Sverige. Russland og Tsjekkia ut, Sverige og Johaug. Polen er 30 sekunder etter teten. Johaug på annenplass skal ta igjen russisk dame. Hvis noen hadde håpet at dette skulle være avgjort etter første etappe, må de nok slite med nerver en stund til. Johaug glir dårlig. Saarinen leder. Kowalcxzyk kommer bakfra. Dette er mye mer spennende enn vi liker. Johaug har ramla ned på fjerde. Norge har tilsynelatende dårligst ski. Johaug sliter. Johaug er langt bak. Jeg tror denne stafetten er tapt. Johaug staker i nedoverbakke. Puster som ei dame som bestemte seg for å begynne å trene nyttårsaften. Oi, det er langt bak.

Uhrenholdt i løypa. 13 sekunder bak lederen. De tre første ligger så langt foran Norge at de nesten er i et annet land. Uhrenholdt puster tungt. De foran går vanvittig mye fortere. Tyskland går fra oss. Hva slags frokoster har disse folka? Vodka?

Frankrike går fra Norge. Dette er et OL som kommer til å medføre at Erna må gå. Den blåblå-regjeringen har så dårlig karma at vi taper alt.

Bjørgen i løypa. Sprer muligens frykt. I så fall er motstanderne ikke akkurat ismaga. Bjørgen ligger på fjerde, men er allerede trøtt. Men alt tyder på at Kalla kommer til å ta igjen de to foran, og så får kungen rett. Bjørgen er stiv, Kalla farer som en influensasmitte etter teten. Nei. Kalla er for langt bak.

Heia Sverige!  Kalla opp i rompa på Tyskand. Spurtoppgjør. Nifst spennende. Kalla tar den. Kalla tar gull. Ubegripelig.

Send de norske smørerne hjem!

Ææh. Denne reklamepausen skulle ikke TV2 hatt. Det var skikkelig antiklimaks.

Oddbjørn H sier skandale. Pillråtne ski. Klabber under skia til Johaug. Smøreren Nystad beklager. Ikke artig for oss heller. Polen, Sveits, Sverige, Frankrike smører bedre. Det enkle er kanskje det beste.

 

Lørdag kl. 08-00

arab ol hoved2

John Lennon sa det. Buddhistisk karma er noe som tar deg med en gang i stedet for å vente til det evige livet. I den blide sydenbyen Sotsji må instant karma ha rammet utøverne fra et helt land. Det driver sluddbyger av depresjon over norske vintersport-utøvere, og for øyeblikket er jeg ikke i tvil om at buddhistene har rett. Karma tar deg der og da. Det finnes ikke en eneste nyttig forklaring på hvorfor alle utøverne i et ellers feira land skal gjøre det dårlig. Toppidrettssjefenm kan snakke overhead hos Davy Wathne og si såne realiseringsting som at alle starter hver dag på nytt, med ny optimisme. Men han er en seminar-robot og kan ikke vite noe om hvordan folk fungerer.

I dag skal kvinner gå stafett, og det er nødt til å gå bra. Sjansen for at kvinnestafetten ender med bronse er egentlig ikke til stede i det hele tatt, men på søndag skal verdens mest krøsja herre-løpere ut i en merkelig snø som minner om marguerita-is og tar i mot nordmenn som om de var fiender.

Men i morges så jeg de unntakene som jeg forsøker å skjønne så godt jeg kan. Unge norske alpinjenter snakker ikke det som skjedde. De sprudler uansett. De ser ut som only castles burning-folk og tuller med intervjueren. Snowboardere er også sånn, Hva er det med dem? Er de overklasse-unger som vet at alt blir bra når de kommer hjem uansett, eller er de rett og slett en ny type idrettsfolk? Og kan de bli vinnere uten depping?

Jeg tror ikke det.

Først er det Super G for kjekke jenter og siden er det stafett. Jeg kommer tilbake etter dusjing og Madla Amfi. 

Solen pøser tilsynelatende ned over OL-stedet Laura og forvandler snø til et slags kjemisk eksperiment for sydlendinger. I studio sier man stafett er stafett, så optimismen i den fortløpende kompetanse er reservert. Historieundervisningen bekrefter at hårfasonger har forbedra seg siden 1968. Det er alltids noe.

Og så sensasjonen: Petter Northug kan gå stafett på søndag hvis han vil. Den beste nyheten så langt. For det kan være at det blir fastere i løypa på søndag, og fastere løyper er Northugs underlag. Uansett: Hvis Northug går dårlig, er det mer spennende og mer karismatisk at han går dårligere enn at de andre gjør det. Ingenting er kjedelige enn en Johnsrud Sundby som sliter to minutter etter teten. Når Petter gjør det, oppstår en slags underholdnings-dimensjon, et drama. et romantisk sukk & stønn-kor.

Når ryktene om Northugs oppstandelse når de norske utøverne, kan karma-sumpen bli tørrlagt. Kanskje til og med Håvard Bøkko får medalje. Etter den magiske lørdagen har norsk OL-deltakelse manglet en ridder av første klasse. Northug fikk en smell, og så kom Heiberg og ord-bomba den norske entusiasmen med sin mosegrodde Powerpoint-formalisme.

Juhu. Petter er ute og tester kroppen med bar overkropp under Heiberg-vesten. Det er et godt tegn. Han ser ut som en mann med livsglede. Hvis han også får på plass lidenskapen og galskapen, går dette bra. Nå er det lidenskap og fandenskap som skal ta Saurons satan-snø. Nå gjelder det å mobilisere mot Instant bad Karma.

 

Dag 7:

Fredag kl. 12.30

arab ol hoved2

Og så skal vi se hva Jansrud kan gjøre i slalåmløypa. Jeg tipper fjerde- eller femteplass. Dagen mangler karma. Men det har snudd før. Plutselig dukker jomfru Maria opp i skyene, og ettersom det ikke finnes mange landsmenn av henne her, ligger vi antakelig godt an som nærmeste slektninger.

Nå kommer vi rett fra trauma-bakkene i Laura der ingen lenger snakker om dårlige ski eller bakfulle smørere, så vi vet ikke riktrig hvordan det står til i slalåmbakken. Men vi vet at Jansrud antakelig skal ut til slutt når bakken ser ut som ei punktert isopor-dyne. Men det er allerede litt rart i bakken, det betyr at også nordmenn kan få trøbbel med snøen. Det har vi lært nå. Russisk snø er like uvant og rar for norske skiløpere som sushi i en motorsykkelklubb.

Sveitsere er virkelig storarta smørere. Der fikk Viletta en storarta slalåmtid. Og vi venter. Og vi venter. Svindal er ikke noen slalåmspesialist. Han kom på foreløpig sjetteplass. Kilde rett på trynet.

Jansrud kommer. Forferdelig. Dette er en sveitserdag. Ligger foran men taper. LKigger bak. Kan ikke bli gull. 4. plass. Jeg tror jeg tippet det. Sorry.

 

Fredag kl. 10.35

arab ol hoved2Smørekurs på TV2. Grønt og blått og fiolett i går. Det var ikke særlig suksess. Kanskje rødgrønt hadde funka bedre. Dårligere fart, men bedre feste.

Du høres flink ut, sier Davy Wathne til smøreren. Han kan TV. Halvtimen med Davy før skiløp og halvtimen etterpå er blitt yndlingsunderholdning. Og så har han gode folk med seg. Rå bygdeflir. Sannheten er at jeg egentlig ikke bryr meg om hvem som vinner når Northug ikke stiller. Det er som Beatles uten John Lennon. Men det kan forandre seg underveis. I går føltes det stort å se Norge spiller hockey mot Canada i ti minutter. Det er et foreløpig høydepunkt når det gjelder patriotisk spontanisme. Omtrent som svenskekungen. Om han trodde på medalje. Njaaaa. Det ville va trevligt. Klart det blir, sa Silvia. Njaaaa. Kungen er vår mann. Han sier det man ikke skal si og gjør det man ikke skal gjøre. Gud har bestemt at han skulle være kunge for Sverige, de nevrotiske pedantenes fødeland.

Laura klokka to lokal tid. Sola stikker sine brennmanet-tråder ned i den sarte snøen. Det er like før valmuene stikker hodene fram. 45 nasjoner. 92 løpere. Det er naturlig at det er flere løpere enn land.

Foreløpig hersker mangfoldet. Johnsrud Sundby har erklært at han er i kjempeform, så han vinner antakelig. Jeg har likevel en følelse av at det blir Cologna eller en svenske. Eldar Rønning drar av gårde. Ingen vet hva han kan utrette, men alle vet at han er bedre enn Northug. Virker som om Norge har gjort et russisk uttak: Vi vil ikke ha med Petter. Før måtte vi.

Johan Olsson er en yndlingsmann. Det var han som gikk etter prinsippet for utdrikningslag i Val de Fiemme: Vi starter hårdt, og øker etter hvert. Rønning ligger allerede oppskriftsmessig dårlig an. Han holder igjen. Men det er ikke akkurat femmila dette her. 15 kilometer er omtrent fra  Madla handelslag til Ruten i Sandnes.

Jespersen går i shorts. Kjut. Sundby hardt ut. Innbitt. Så litt sliten ut etter sju meter. Golberg er trang i skjæret. Det uttrykket skjønner jeg ikke. Er det en slags imitert tissetrengthet? Hellner på 2,2. Ti sekunder bak, men Hellner mangler motivering når Petter mangler.

Sundby går som en rakkar. Han går på espresso og lakrismus, men også han ligger bak.  Jeg mistenker Martin for å rette seg opp når han passerer kameraene.

8 kilometer er et spennende sted. Turbo-Nilsson går fort. Men Cologna leder.

12,5 kilometer. Finnen Niskanen holder det gående med smal bøff. Golberg på 8. 29 sekunder etter. Men Solemdal er blitt sjuk. Hellner ramler bakover. Sundby er 24 bak Cologna på 8. Mye tyder på at sveitserne har noen djevler av noen smørere. Sjansen for norsk medalje i dag er minimal. Jespersen er håpet.

Cologna leder i mål. Rønning et ar minutter etter. Olsson på annen ennå.  Sundby passerer på 13. plass. I mål kan det se ut som svensk bronse og sølv. Chris Jespersen inn på foreløpig sjetteplass. Ellers: Norske skiløpere er blitt løypefyll. Det finnes ikke et Norge uten Northug. Sånn er det bare. Dette er nifst. Hva skal Davy W. si nå? Er det Erna som har skylda? Har Norge tapt sin karma? Eller er det bare Northug?

Hjelmeseth gratulerer Cologna. Jaja. Jeg og.

Johnsrud Sundby: Det gikk rævva. Vi stiller som, outsidere i stafetten.  Vi er ikke sterke nok.

Northug kommer nok i stafetten på søndag.

 

Fredag kl. 07.15

arab ol hoved2Nå har det gått ei uke, og vi har kommet til det skirennet som ingen egentlig gidder å se. Grunnen er enkel. Northug er ikke med. Det kan være rettferdig, det kan være mentalhygienisk korrekt, det kan gi de rette signalene til ungdommen og de som bestemmer over ting som mengdetrening og motivasjonspsykologi, men det gjør at et skirenn blir aldeles uinteressant. Den entusiasmen som jeg er i stand til å iverksette på vegne av dagens 15 kilometer for menn i tights, den kan gjemmes under en fluedritt på bånn av et eggeglass.

Men jeg har bestemt meg for å sitte her med hp-maskinen på fanget. Grunnene er enkle. Jeg elsker at jeg ikke har Mac, og jeg elsker å se på TV. Jeg liker til og med reklamene, i hvert fall de korte.

 

Men for øyeblikket foregår noe som heter superkombinasjon utfor, og det betyr antakelig at slalåmfolket er ute og manner seg i utforløypa. En slags kortløpe? En nordmann som heter Kilde ligger foreløpig på annenplass. Vi holder med ham. Hei. Jansrud er med! Nice. Han leder han nå. Hvis superkombinasjonen består av utfor og Super G er vel Svindal også med. Jeg forsøker å lese VGNett, men der kommer ipaden inn på ei slags mase-side som minner om bånn av Vågen etter en vellykka fyllefredag på byen med kebab og potetsalat. Sånn er det å være dum. Man vet ingenting og kan ikke finne ut noenting.

Svindal rant, men gjorde det dårlig. Denne morgenen kom dettende på meg som skit fra svevende kuer. Ingen varsla dette i går? Det virker imidlertid som om Svindal er alpinsportens Petter, og nå spørs det om han må reise hjem.

Wow. Der kom det en tacoreklame som er laga for å drite ut både Mexico og butikk-kjeden Spar. Og Elkjøp reklamerer for en TV med formuleringen «gode bilder». Beskjedent. Jeg tror de sender hastverks-reklame om morgenen, og så kommer de lange og dyre og litt pinlige ved 11-tida.

Matpause! Da jeg kom tilbake med knepp og tunfisk fikk jeg se et nyhetsvarsel om at Northug går inn på 15 kilometeren. Ingen andre varsler det, så dette er et endelig bevis på at det er skadelig å jobbe om morgenen, at man blir hallusinatorisk av å engasjere seg i sport og at ingen bør ha gamle briller bare fordi de syns det er kjedelig hos optikeren. Kanskje har konkurransetilsynet grepet inn på Coops vegne fordi utelatelsen av Northug virker konkurranse-vridende?

Men det er Golberg som går inn på 15-laget, for Northug må for all del ikke gå, siden han går seinere enn Hellner. Men det gjør Golberg og. Kjetil Jansrud leder superkomben, men det må man ikke si til ham, for da blir han nervøs, akkurat som skiskyttere gjør hvis de får sekundering. Vi kjenner alle følelsen. Det kan ligge en lang tynn pakke under juletreet, men vi nekter oss sjøl å tenke at det kanskje er fiskestang.

Nå skjer det faktisk ikke noe mer før klokka elleve, og da kan jeg både få handla og dusja i dag og trenger ikke velge.

Er tilbake ved halv elleve tida for å høre på når Davy W driver aggressiv felt-kirurgi på norsk langrenn. Melder da. Men for sikkerhets skyld: Også Svindal går slalåm, sjøl om det er en litt svensk og jentete ting å drive med. Jansrud leder og kan vinne heile driden, men det er en hemmelighet, for Jansrud er en dum unge som ikke klarer tenke så langt sjøl.

 

 

arab ol hoved

En slags liveblogg fra OL: Sommer og død snø i Slushi!

 

Dag 6:

Torsdag kl. 15.00

Der er man i gang med det vi kan kalle Død Snø 2, et slags salt og is-underlag som sikkert egner seg godt til oppbevaring av fisk.

Men hva så. Vi skal uansett få skikkelig trøbbel med å finne ut akkurat hvor de forskjellige er målt, og hvor mange bom de hadde og hvordan de ligger an i forhold til de som har skutt en eller to ganger mer eller mindre enn dem. Det finnes en metode. Start med bare å bry deg om de som skyter feilfritt, glem alle tallene til kommentatorene og hør etter om de sier at en eller annen går ekstremt bra på ski. Men de må si det lavt, for skiskyttere blir forvirra hvis noen sekunderer dem.

Veldig rolig åpning av Hegle Svendsen, men ikke si det til ham. Inn til første skyting. Liggende. Fem treff, men ikke si det til ham, for da blir han bare distrahert. Bjørndalen en bom. Litt døsig her i reclineren i dag. Viktige skiskyttere dumper innom på standplass, men hvor skiløperne befinner seg i terrenget, men Hegle S skjøt feilfritt første stående. Det fikk jeg med meg. Dette er ikke egentlig et skiløp, det er et skytestevne. Skiskyting burde bare ha fellesstart eller jaktstart. Det blir for rotete med intervall. Spenningen smuldrer i oppregninga av folk og tall. Bjørndalen skjøt bom på første stående.

Jeg vet ikke hvem som leder, men jeg vet at Bjørndalen ligger to minutter etter vedkommende, mens Emil antakelig ligger lenger framme sjøl om han gikk seint, for han har ingen bom.

Emil tredje skyting? Jøss. Ligger på tredje etter Beatrix. Bom. Nå ligger han antakelig lenger bak enn tredjeplass. Men Fourcade har tilleggsminutt. Men nå er Heglis 15 sekunder bak Garanisjev. Feilfritt av Johannes Bø, men vet ikke om det er første eller tredje skyting. Nå har Bjørndalen tre tilleggsminutter, så han er snart tilbake på tunet hjemme som Øystein Sunde sier. Fourcade leder på skyting 2, men de fleste har vært på skyting 3.

Beatrix leder visst sjøl om han har jentenavn og antakelig virker ganske provoserende på den russiske arrangøren. Hvit drakt og omtrent samme skjeggvekst som Mona Lisa.

Melding om fisket: Alt håp om norsk medalje er ikke over. Emil siste skyting. Fem treff stående full fart. Men Fourcade ligger nede. Første eller tredje gang? Fourcade ligger langt bak. Men det var på tredje skyting. Hofer er ute. Jo, Hofer lå bra an ved første skyting. Emil befinner seg antakelig i skogen, men vi får ikke se ham og vi vet ikke om han går i tanga eller skidress. Garanisjev i land som leder i og med at han er den første som kommer i mål mens noen skyter nr 3. Beatrix kan komme langt bakfra. Der kom ei liste over rekkefølgen ved skyting 2.

Svendsen er inne som nummer tre, så hvis en komet rammer det russiske sommerferiestedet, kan han få bronse. Men Hofer er i mål. Jo. Hofer ligger langt framme. Sola går ned. Lesser skyter reint på fjerde skyting, men kan han ta igjen Fourcade eller noen?

Fourcade i mål som nr. 1. Så spørs det om det kommer en tysk zombie ut av skauen på død snø og om han kan slå den galliske greven. Men der kommer fader meg noen inn til tredje skyting! Lesser kan ikke klare det. Lesser sølv. Fourcade gull igjen.

Sånn. Da var den relativt mislykka dagen nokså over, men det er visst hockey igjen, og Johaug tok tross alt bronse. Hva er det folk klager på Northug for?

 

Torsdag kl. 14.35

Nå vet vi det: Det ble ikke den store damedagen, det ble sommerfest i Sotsji. I mange år kommer nordmenn til å diskutere hva det var som skjedde da Justyna Kowalczyk klatret forbi de norske jentene. I ettermiddag skal skiskytterne ut i samme føret. Dette blir kanskje en av de mest gøyale dagene i norsk ski-historie.

I tillegg til føret har skiskytter-folka en litt uggen Hegle Svendsen, og sånn skal det ikke være når OL er hvert fjerde år, og alle syns dette er det viktigste rennet i den perioden. Hvis folk hadde vært kule og sa: Renn er renn, folk er folk, ville de kunne ta konkurranse-formen som den var. Men alle har lagt opp alt for å være i form disse to ukene, og da er det litt rart. At de andre løperne er bedre, kan de ikke gjøre noe med. Men at de er dårligere enn seg sjøl, det er en tabbe.

Hegle S. ble intervjua her, og han snakker om å jobbe bedre, men han ser forknytt ut og virker aldeles ikke som om han syns skiskyting er en morsom ting å drive med.

 

 

Torsdag kl. 06.30

Det var ganske fredelig med en kombinert dag. Ingen frustrasjoner. Ingen smertefull pulsvandring, ingen medlemmer av IOC som sa at man ikke kan ha nasjonalfarger i håret eller tatovere navnet på svigermors hund på innsiden av aorta. Northug-sensasjolismen gikk i går over i den medlidende fasen, som kanskje er den verste, og det er like før svenskene oppkaller et psykiatrisk sykehus etter den detroniserte trønderen Petter. På stafetten blir han antakelig erstatta av en skiløper som går enda seinere enn ham, men sånn er det i verden. Noen er med for å vinne. Andre er med for å delta.

Men roen er borte nå.

I dag skal kvinnene gå en bråte kilometer i antakelig ulastelig russisk vær, og for de gjelder det uomgjengelige imperativ: Minst to medaljer. Men ingen vet hva Johaug makter. Og Bjørgen datt. Det finnes mye utrygg karma i Sotsji, for hvis gudene er virkelig ondskapsfulle, har de fiksa foten til Kowalczyk.

Vi får virkelig se. Tvungent framøte klokka elleve. 

Da jeg våkna i morges kjente jeg at også jeg burde bidra til at Russland blir et bedre og mer demokratisk land der alle får være med på å bestemme. Det har jeg brydd meg lite om. Derfor går jeg nå – forhåpentlig sammen med Amnesty – inn for at russerne skal få folkeavstemninger slik de har i for eksempel Sveits. De er tross alt det mest demokratiske verktøyet som finnes, og da slipper man at korrupte politikere og hestehandlere avgjør hva folket mener.

Regner med at en Facebook-gruppe dukker opp i løpet av dagen.

Torsdag kl 10.35

20 grader i Laura, sola (som i Rogaland het Laura før i tida) skinner så sterkt på kommentatorene til TV2 at det er fare for solstikk i løpet av sendingen. Det blir spådd påskefart i nedoverbakke, det vil si at til og med racer-Marit blir seende ut som en danske i Hemsedal. Det er blitt en slags værteknisk hinderløype der man må ta vitenskapen til hjelp. De norske smørerne er bedre til å spå enn klimaforskere, og de belegger skiene med forskjellige lag kjemi for at man skal ha andre ski i slutten enn i starten. Starter med grønn swix, går over til grønnsåpe med juletre-tilsetning, så kommer nålefilt-dekke, Chappie Hundemat for hvalper og til slutt et friksjonslag med nitroglyserin.

Nok en gang foregår den største underholdningen ved kommentator-bordet til Davy Wathne. Han holder gående en slags stand up med faglige kommentarer som mangler sidestykke i Norge. Det er like vanvttig fullt av deilige distraksjoner som et morgenmøte i Aftenblad-kulturen mens Dan Tagesen styrte den. Davy kan NRK aldri matche. For øyeblikket fantaserer The wild bunch om Kowalczyk har filma en annen sin fot eller kanskje har sminka den blå. La det også være sagt at Oddbjørn The Man har trukket fram Saarinen som en mulig vinner etter å ha lokket Davy Wathne til å sette penger på Kalla.

En annen vits: Coop er en av hovedsponsorene for sendingen.

Der drar skikvinnene av gårde i altfor varme klær. Antakelig burde de ha gått i sandvolley-drakter. Og der gjør Marit Bjørgen seg klar, og hun er trønder, så tjue grader har hun antakelig aldri opplevd før. Caldwell fra USA går i  singlet og har smørt med Sterilan StrongHold. Ute i løypa høres det ut som om skia smatter. Hvis dette været fortsetter må antakelig stafettene gå på rulleski langs riksveien. Svenskene har allerede tatt den taktiske endringen at de ikke går i løypene i dag heller, men rolser rundt i skauen på leting etter flekker med normal snø.

De dårligste går ut først i dette løpet, så egentlig kan man handle eller vaske klær den første halvtimen, for den eneste spenningen gjelder om de stiller i t-skjorte eller oppbretta ermer. Der starter Kowalczyk, som jeg har lært å stave sjøl om navnet hennes miner om et system-generert passord. Bjørgen i gang med nakent håndledd. Også Johaug i standard-trøye som man bruker i vinteridretter. Ingen vaffel-selgere langs løypene, ingen russisk barbeque med svidd svartbjørn og Red Bull med vodka. Men altså en fin dag.

Kowalczyk holder god fart og må ha tatt en Baalsrud på tærne sine. Bjørgen ligger et sekund etter Kowalczyk. Dette er sånt som vi ikke liker. Norske løpere skal lede fra start. De skal ligge ett minutt foran etter 700 meter.

Hvor er Kalla? Det er hun som skal være farlig her, ikke fotpleie-polakken. Heidi Bjørnsen fra USA går uten lue. Hva sier Heiberg nå? Marit Bjørgen taper for Kowalczyk. Johaug taper terreng. Det er på tide å spå at de norske jentene kanskje kan klare bronse. Dette vinner Kowalczyk.

Kowalczyk nærmer seg 8. Hun går som en evighetsmaskin. Nå må Heiberg gripe inn. Hun ligger 22 foran Kalla. Bjørgen ligger bak. 20 sekunder bak. Taper mer og mer. Johaug i oppoverbakken.  Hun er 26 bak. Vi skulle aldri ha tøysa med tåa til Justyna.

Tett formasjon av de som ligger bak Kowalczyk.  Spennende med sølv og bronse. Gullet er tapt. Kalla tok sølv. Johaug tok såvidt bronse. Men OK. Vi hadde de beste vitsene. Dessuten kan det ha noe med utstyret å gjøre. Det sier kommentator-gjengen. Det kan også være at de rett og slett ble mer slitne. Men Davy W gir seg ikke: Vi må finne ut hva som gikk galt.

Fortsettelse følger.

 

 

 

arab ol hoved

En slags live blogg fra OL: Den stille morgenen. Ulven sover.

Dag 5

Onsdag kl. 08.50

Der ser det ut til at curlinglaget til Norge vant, akkurat da jeg var i ferd med å tenke ut en årsak til det særegne motevalget. Finnes det oslofolk som kler seg sånn som det, eller er den ekstreme Roderick Nilsen-påkledninga et forsøk på å se ut som litt blide golfere? Hvorfor ser curling ut som en overklassesport? Er det fordi den ikke krever fysisk fostring? Jeg har fulgt med siden åttitallet på hvordan journalister har beveget seg fra å være enkel arbeiderklasse med rekkehusleilighet, arva barnevogn og billigpils til å spille innebandy og møtes til sushi- og champagne-lønsjer i byen. Det er også curlinglag i Aftenbladet nå. Det må være som et utviklingstrinn. En sosialdarwinistisk markering av tilhørighet.

Og så kjørte Lotte Sejersted inn til foreløpig sjetteplass i utfor.

Norge ligger på toppen av medalje-rankinga, og det betyr antakelig at kommentatorer allerede har starta på advarslene mot norsk sjølgodhet og vinnerglede. Se opp for dem. Ikke les dem. En del av folkehelsa er trivsel. Det er trivelig å ha det moro. Enkel medisinering. Vær nøye med hvem du leser. Margrethe Munthe-journalistikken lar du ligge til høsten. Da blir det grått og trist likevel, og Viking havner på åttende plass i Tippeligaen.

Onsdag kl. 07.30

Dette er den dagen da jeg egentlig ikke skal se noe i det hele tatt, for ikke en gang familien til deltakerne gidder følge med på kombinert. Det betyr antakelig at Norge tar gull, og at alle journalistene må hale seg ut av egen likegyldighet og stille på pressekonferanse i stedet for Putins vodkasmaker-kurs.

På morgenen er det curling, som er sporten for de som ikke interesserer seg for OL eller Northug eller den lause snøen. De norske deltakerne ser både i klesdrakt og mimikk ut som litt skøyeraktige IT-folk som har team-building på danskeferja, så trivelig er det i hvert fall.

Morgenens nyhet er at Northug står over 15 kilometeren, og Adresseavisa kommer med forklaringen som vi andre har skjønt i mange dager: Northug er tom. Man tror litt at kroppen er ovetrent, men antakelig er hodet undertent. En mann som barberer seg når han egentlig skal opptre som barbar, han gjør noe feil. Han føler noe feil. Han tenker noe feil. Northug er antakelig omsider et offer for det norske kjerringhelvetet, som ikke hafr noe med kjønn å gjøre, men er satt sammen av folk som bruker livet til å vandre rundt i uvesentligheten mens de sier «det går ikke an». Jo, det går an. Hvis vi skal ha det moro her, går det an. Hvis vi skal ha det stilig her, går det an. Man kan ha svart sørgebånd på skidrakt. Det går an!

Northug er den temma trønderulven. Hans innsats var avhengig av fortløpende, konsentrert rampethet som den eneste nordmannen øst for Ari Behn.

Ikke alle kan være som Northug, men han kan. Og han må. Nå er oppgaven hans å finne tilbake til sin opprinnelighet uten at det virker kunstig. Hvis du har opptrådd på norsk TV én eneste gang som snill gutt med konformanthake, da er det vanskelig å bli kul igjen. Hva er det med han?

 

 

arab ol hoved

En slags liveblogg fra OL:Dag 4 i Slushi. 2 sprintgull. Sølv til Berger.

 

 

Dag 4:

 

Tirsdag kl 15.50

Den uselviske OL-dekningen fortsetter med en jaktstart skiskyting kvinner som det antakelig ikke er noen grunn til å ha forventninger til. Mens jeg var med på lekser har eksperter antakelig uttalt seg om dette, men såvidt jeg husker skal det mye til. Men det er stemningsfullt å se skiskytterne i den svarte russiske kvelden, og sjøl i oss hardbarka patrioter våkner en mild og rund liten dårlig samvittighet. Det er vel bra når de andre vinner og. Snart. Men ikke i dag. Dessuten starter Tora Berger lenger framme enn jeg trodde.

Nå skal ikke tider og skudd vurderes mot hverandre på fire forskjellige steder i løypa, så elendigheten fra søndag gjentar seg ikke. Nå skal vi kunne se hvem som leder, og jeg går ut fra at tallmagien til kommentatorene blir mer folkelig.

Berger har tatt inn 12 sekunder. Det er veldig mye. Hun kommer til å ha så tung puls at hun kan puste skudda inn i blinken. Fullt hus på Berger, men hun må ha løpt fram og tilbake med prosjektilene, for hun brukte lang tid.  Eckhoff nr 9. Det kan bli en fin teskje. Jeg tror faktisk dette er den dagen da vi skal unne utlendingene medaljer likevel.

Fullt hus på Berger, men hun driver liksom og går rundt der bak fremdeles, en slags hyllest til den russiske våren. Den grønne skogsalven Domracheva fra Hviterussland er hun som fikk den sterkeste espressoen til ettermiddagskaffen, for hun holder sin egen fart. Men hun ei ei kløne på stående så hun trenger et halvt minutt. Hun skjøt reint på første stående. Hun ville tatt Supermann. Berger tar seg framover i køen. Domracheva puster så voldsomt at vi burde kunne se lungene hennes gjennom drakta.

Siste skytinga for Domracheva. Hun kan bomme på to og vinne. Reint. En bom,, men hun flyr som Peter Pan. Møllers Tran har kommet til Hviterussland. Tora Berger kan visst ta igjen hun på annenplass. Den lille tynne elgen Berger har tatt igjen mange sekunder og ligger på sølv. Hun tok fader meg sølv. Det var nesten nifst.

Domracheva danser endorfin-dansen for glade tribuner. Det var den dagen vi unte utlendingene det.

 

Tirsdag kl. 13.00

Taktisk pause. Laget ferdig middagen til Gabriel som kommer hjem halv tre. Men ny kaffe rakk jeg aldri. Utrykning! Rakk trakteren.

Kalla er i gang. Leder fram mot dødssvingen. Maiken etter Nilsson. Kalla forbi! Vinner. Ingen datt. Nå Uhrenholdt Jacobsen i neste heat. Mange gode ønsker følger med dette heatet. Nummer to med luke. Hun tok innersving før svingen og kjører inn som nummer en. Vinner lett. Og underholdende – svingte over på stygt føre. Nerver av stål.

Østberg i neste. Kometen. Ingemarsdotter leder. Jeg måtte bare ha med det for det flotte navnet. Østberg inn som nummer en eller to. To ulykker: En brekt stav, ett fall. Østberg promenerte videre. Østberg vant, men det kunne hun visst godt ha latt være, for det har noe med hviletid å gjøre. Og så kommer russer-heatet. Alle tre russerne ute. Men OK. Det er deres snø.

Bjørgen-heatet. Med Randall. Konsentrert og alvorlig Bjørgen. Jedi-lady. Sola skinner på sørpa. Slenger ut på tjafsete fjerdeplass. Toer etter Randall opp bakken, og så skal ingen dette. Nå er det den lange veien hjem. Nå må hun gå. Og det gjorde hun. Inn som nummer to. Alt vel. Men Kikkan Randall er ute.

Øi. Her kommer mennene. Nå blir det nervepirrende. Hattestad i første heat. Mannen med forventningstrykket. Han som ikke kan dette. Han som ikke skal kjøres fra, som ikke skal gjøre taktiske tabber. Han tar seg ut i tet. Aleine inn i svingen. Aleine til bakken. Bakken der Northug ramla av forleden. Først til oppløpet. Vant. Bra manus på denne øvelsen.

Så kommer både Gløersen og Brandsdal. For tidlig utløsning for franskmann. Der for de.  Begge videre.

Og så er det Northug mot Jønsson. Et møte som svenskene elsker. Jønsson tidlig ute. Nervepress nok til å smelte enda mer snø. Petter på fjerde. Bak tre svensker. Northug har mye å ta igjen. Han går fortest. Svenskene havner bak igjen. Laaang avstand. Går ikke. Går aldeles ikke. Han har tapt. Svenskene kan gjenta sin etterlysning: Har noen sett denne mannen?

Så kommer en russisk bjørn. Men det spennende er om Northug kan gå til finale på tid. Han ligger an til det, så han har gått fort. Så kommer Cologna. Han datt. Han datt igjen da han skulle ta alle igjen. Da var det bare meningen at han skulle dette. Petter Northug går videre som lucky loser.

Sette på makaronien-pause.

Kvinnesemi. Uhrenholdt J. kjemper bak. For seint. Kalla vant. Så Bjørgen og Østberg. Østberg i ledelse, Bjørgen bak. Været er utrolig og Bjørgen er sist. Å nei å nei. Hun datt. Bjørgen datt. Vinker friskt. Uhrenholdt er i finalen på tid.

Hattestad gjorde som han skule. Men hva kan Northug gjøre i en semi? Nederlagsdømt. Utskjemt på tremila. Dette kan ikke gå bra. Vil han gjøre noe desperat? Vil han lykkes hvis han stønter ? Men han er sist igjen. Han blir fragått som i barneskirenn der han er barnet. Northug er borte. Han er borte for dette OL-et. Han fikser ikke sprint, han fikser ikke lange renn. Sørgelig.

Så til slutt: To finaler mens jeg laga ferdig mat – dårlig løpsopplegg. Og for et drama. To dramaer som kommer til å bli sendt igjen og igjen, og Bradbury-effekten slo til. Trippelfall og et helt nytt løp. Uhrenholdt Jacobsen med brukket stav. Hun som ikke skulle brekke stav. Hattestad som ikke skulle vært der. Paradoksene leker seg med oss.

 

 

 

 

Tirsdag kl. 12.00

Første usikkerhet: Hvordan klarer Davy Wathne å notere med penn når han har de digre selbuvottene? Men den skal TV2 ha: De har et krem-team som diskuterer skirenn. Votter eller ikke votter: Man gleder seg til hver gang det er så lang pause at Wathne og gjengen kikker i krystallkulene. Og hva sier de? De sier at man ikke må gå så tett at man blir ramma av dettende svenske i dødssvingen. Men utenom det er de optimistiske. Sjøl om de ikke legger skjul på at det blir flere fall enn i alpinbakken.

Men det store fallet er uopprettelig. Det nytter lite at Heiberg beklager to dager for seint etter at han har fått så mye juling at han kunne blitt kjørt fra Sotsji på sjukesleden. Tillitsvalgte i ekstremt framskutte posisjoner er der fordi de har antenner og fordi de tar de rette avgjørelsene når ting pågår. To dager etterpå er for seint. Da må det andre antenner til, noen som er i stand til å kjenne igjen jord hvis de stikker fingeren i den. Det er ikke snakk om tilgivelse. Det er snakk om å oppdage når folk har feil jobb.

Tirsdag kl. 11.27

Menn går ut. Og det er selvsagt ikke hele Norge som lurer på hvordan formen til Northug er på sprinten, men det er flere enn meg. Hattestad i mål som førstemann. Men Northug inn sju sekund seinere enn Hattestad. Ikke bra. Nå kommer den ene etter den andre til å plassere seg foran Northug, og nervene vil bli som eggekrem  i blenderen. Her kommer den ene etter den andre og plasserer seg foran Northug. Yay. Harvey bak Northug!

Første varsel om profeti: Det kan bli herregull for Norge i dag, men Petter Northug er ikke mannen som tar det.

Andre varsel om profeti: Når folk begynner å tryne med rifler siden i dag, kan det bli en del nedrustning.

Hellner såvdt foran tida til Northug. Hva betyr dette egentlig? Ikke mye. Hattestad blir best av de norske også utover dagen dersom han ikke detter i regnbuesvingen. Northug ryker ut i første kvartfinale. Sprint-uttaket blir slakta i pressen, noen svarer at det er ikke så lett og skylder på de russiske arrangørene som, egentlig ikke har noen fornemmelse for snø.

Egentlig liker jeg reklamepausene, for en får en sjanse til å ivareta trivielle ting og slappe av ett øyeblikk. Livet har for få reklamepauser. Det er deilig å bli utmeldt og ikke trenge å følge med. Jeg er stiv i nakken av å sitte med pc på fang, jeg bekymrer meg  med høye skuldre for Bjørgen og de. Men jeg misliker XXL-reklamen for den er kvinnediskriminerende, med rumper som menn klistrer seg til og plystrer etter. Det spiller egentlig ikke noen rolle om dama kysser ei annen dame til slutt, dette er drid.

 

Tirsdag kl. 10.45

Ellers er jeg enig med Truls Dæhli i VG: Heiberg er en grunn til ikke å søke om OL. Noen må si fra at feil folk styrer OL på feil måte, at de er stivbeinte og gammeldagse og lever inne i en slags respirator der frisk luft er definert som usunn.

Når det er sagt: Snøen er laus som slush i Sotsji. Racere vil slite, gamper vil få det fint. Antakelig er nesten alle uvenner med snøen i Russland, så dette kan bli nifst. Igjen! 

Intern-gjøken galer. Klokka er elleve. Prolog. Der drar den første. Maiken Falla best til nå. To har ramla til nå: En fra Sverige og en fra Polen. Kikkan Randall så ikke helt fornøyd ut, men bortsett fra det har det ikke kommet underholdende meldinger om panikk eller protest. Snøen er tydelig laus, og det ser mer eller mindre ut som en sein påske i Sirdalen.

Maiken Falla vant prologen. Alle de norske blant de sju beste. Og så skal de tunge herrene ut i barnehage-snøen. Ikke mye mer å si foreløpig, annet enn at dette faktkisk kan bli en ny lørdag, en slags lille-lille-lørdag. Men ennå kan feil folk dette, og hvis snøen blir dårligere nå, blir det antakelig snøscooter-mesterskap eller eggeløp i stedet.

 

 

Tirsdag kl. 08.40

For alle som skal planlegge denne arbeidsdagen for å irritere Fabian Stang, den nordiske NHO-bevegelse, biologilærernes internasjonale, bekymra SV-lærere i videregående og kvinner som mener at alle pengene som blir brukt på OL i stedet burde vært anvendt på kamuflasjeutstyr for avslåtte asylsøkere i kirkeasyl eller brannvern for hjemløse kattunger eller brattere oppoverbakker for intervall-øvelser i Sørmarka: Klokka halv elleve starter OL-studio før langrennsprinten. Der er Davy Wathne, og der kan det komme heftige nyheter og alarmerende utfall. Klokka elleve starter sprint-kvaliene. De blir nifse. Sprintfinalene går fra halv ett til kvart på tre. Mellom halv elleve og kvart på tre får du ikke jobba, du får ikke handla, du får ikke laga middag eller dusja eller henta barn i barnehagen.

Men det blir verre: Allerede halv fire er det OL-studio foran jaktstart kvinner. Og klokka fire setter de i gang. Det varer til ti på fem. Dagen er egentlig slutt. Ungene sitter og griner utfor barnehagen. Dere har ikke melk eller brød.

Med andre ord: Fra nå til halv elleve må du  gjøre alt. Nesten to timer til å utrette alt som skal utrettes i dag. Sett i gang!

Tirsdag kl. 06.00

Dette kan bli den mest traumatiske dagen. Først skal både kvinnesprintere og herresprintere ut i OL-løyper der snøen etter få dager er gjødsla med norsk stress-svette. Det kan bli øgli. Det kan bli vondt. Etterpå er det jaktstart skiskyting for kvinner, og så skal det norske utkant-ikonet Tora Berger, med navn som en syttitallsroman av en ml-forfatter, gjøre det hun kanskje ikke er helt motivert for lenger – være blodslitet og konsentrasjonsevnens gudinne.

Men det verste av alt. Heiberg sitter ennå. Heiberg har gjort seg uvenner med antakelig hele Norge bortsett fra de stae heltids-kranglerne som alltid er uenige. Jeg pleier være en av dem. Men til og med jeg syns at Heiberg må ta de andre kontrollfrik-folka med seg og finne en langvarig spa.

Heiberg har sagt at hvis du er over 60 år og våkner om morgenen uten å ha vondt noe sted, er du dau. Du er på den måte det nå, Heiberg. Nyt fraværet av smerte.

Det er selvsagt lov å tro på og håpe på gull.

Det er også lov å merke det skjebnesvangre draget av laus snø som ligger i lufta og lager ukule mistanker om mer nikkelmedaljer og deltake- teskje i nysølv.

 

 

arab ol hoved

En slags liveblogg fra OL: Nikkel til Bjørndalen, teskje til Heglis

Dag 3:

Mandag kl 15.55

Lekser er ikke den beste oppladningen til skiskyting. Konsentrasjonen svekkes og jeg har ikke feelinga med denne jaktstarten. Kan Bjørndalen gjøre det igjen? Nei. Det tror jeg ikke. Det har med den magiske lørdagen å gjøre, en dag da engler hang over Sotsji, og de hadde stort sett norske flagg og brunostskiver i hendene. Ingenting tyder på at de kommer tilbake med det første. Bare byråkrat-djevler i lufta for øyeblikket.

Veldig tett gikk de ut. Det hadde jeg ikke beregna. Dette er nesten fellesstart. Bjørndalen går fort og haler med seg en russer i dragsuget. Bjørndalen tar ledelsen tilbake, og de andre respekterer alderen og lar ham gå først.  Nøyaktig likt til skyting. Fourcade ser skummel ut, men skyter seint. Han har utseendet til den onde greven i en opera om en ung løytnant og en tuberkuløs ungjente uten fast bopel.

Bjørndalen må ha godt syn til å være 40 år. Heglis er 34 bak. Det tilsvarer vel omtrent 1 sein strafferunde. Mer skyting. Det er litt dumt med den skytinga, for den fører til ubehagelige avbrudd, særlig når noen bommer.

Det var det jeg sa, Bjørndalen bommer. Den skytinga er bare i veien. Fourcade leder. Operaen har tatt en tragisk vending. Tre stykker inn til første stående med grev Fourcade i ledelsen. Bom Fourcade. Hele trekløveret bomma. Bjørndalen bomma. Den strenge faren synger i bakgrunnen. Bjørndalen bare 19 sekunder bak lederen Fourcade. Det går mot en vanvittig nifs siste skyting. Bjørndalen må treffe alt. Fourcade må bomme på en. Da kommer det an på farten til mål. Fourcade kjører det beina tåler. Det er nå han skal skjelve seg bort. Han traff alt. Den onde greve vinner den sarte jomfru, og den feite dama synger surt.

Bjørndalen hadde 1 bom. Kamp om bronsen. Egentlig ikke er jeg redd. Fourcade går komfortabelt i mål, er inne på stadion, Han koser over mål. Så tsjekkeren, så Beatrix og Bjørndalen ett sekund etter. Heglis på sjuende. Han får antakelig en teskje for god renndeltakelse.

Jeg går ut fra at vi skal unne Frankrike dette, så da gjør dere det, så driver jeg med noe annet i mellomtiden. Snart kjøre Gabriel til fotballtrening på Siffen, som er et slags forkjølelses-laboratorium. Går glipp av kulekjøring Freestyle. Jeg liker de folka. De er annerledes, akkurat som hun norske alpinjenta som snakket et helt nytt sportspråk før i dag: Nå må jeg få fingeren ut av rævva. Og så så blid!

 

Mandag 12.35

Har vært og sett film, men kan ikke si hvilken, for det er hemmelig. Under forestillingen opplevde jeg det moderne menneskets mareritt: Jeg kikka såvidt over et par nettavis-forsider på mobilen. Der sto det at Eksekutivkomiteen i OL hadde klaget på Bjørgen, og at hun kunne risikere å miste gullet. Det tolket jeg dithen at det svarte sørgebåndet var årsaken til reaksjonen, så jeg ble veldig sint og mente at Norge burde reise hjem fra det forferdelige OL-arrangementet der man ikke godtar menneskelighet og respekt.

Nå sjekka jeg det etter hvert, og det var jo bra, for det skyldtes noe reklametull. De er litt rare sånn i den kommersielle idrettsrørsla. Rett som det er går en mann med nøkkelskilt rundt halsen ut på den yrende markedsplassen og roper: Jeg syns jeg ser en selger her! Sånn er det. Det er vanskelig å bli indignert når noen bryter reglene.

Hvis Martin Johnsrud Sundby mister bronsen og Marit Bjørgen gullet, blir dette et OL som også tilhengerne av friluftsliv langt fra TV-plata vil huske. Dette er på en måte et perfekt OL for de som liker TV-serier. Du tror du så hva som skjedde den ene kvelden, bare for at det skal vise seg å bli noe helt annet den neste. Det betyr at Tora Berger kanskje vant skiskytter-sprinten på søndag likevel, når bare manus-komiteen får tenkt seg om.

 

 

Mandag kl. 06.59:

Den tredje dagen er nesten ikke i gang, men det er allerede på tide med en oppsummering. Northug er ikke hva han var. Råskinnet som stakk til skogs da han ikke vant, er blitt den mannen de ubetenksomme ønsket seg: En servil stakkar som stiller opp med nybarbert hake og forteller at han sviktet i siste bakke. Fornøyd som en lykkepille. Det er ikke bra. Man skal aldri spå om noe som helst, heller ikke fortida, men det kan se ut som om den Petter vi kjete og elsket, kan være borte for bestandig. Og som en  kommentator har bemerket: Det er jo ingen andre.

Så er det reklamen i TV2. Den har vært der siden TV2 ble starta, og den er et universelt, innarbeida finansieringsprosjekt. I helga oppdaget nordmenn reklamen. Det er bare å gratulere. Uoppmerksomhetsprisen 2014 går til Facebook-gruppa som vil ha OL tilbake i NRK. Jeg tilhører de som egentlig var totalt avhengig av NRKs ski-kommentarer. Men hvis vi ser bort fra en slags klokkeslett-diaré under kvinnesprinten i skiskyting, syns jeg TV2 har vært behagelig og stilig.

Av og til får man følelsen av at svorne idrettsfiender infiltrerer sportskikker-miljøet og pisser i brønnen bare fordi de kan.  Jeg liker OL. Antakelig som den eneste filmkritikeren i Norge. Jeg stoler ikke på journalister som ikke ser OL, for de lukker seg ute fra fellesskapet på en uproff måte. Du skal gripe etter kameraet eller mobilen når brannbilen kjører forbi. Du skal følge med når samfunnet dreier seg om vintersport i ei uke. Da lærer du om fenomenene, da lærer du om folk. Mitt idol er Thor Bjarne Bore, som følger balansert med på sport og lager kloke kommentarer innimellom uten å hyle mye. Jeg er en sånn som hyler mye. Men OK. Det er som det skal være.

Nå følger en ny dag.

Dag 2:

 

Søndag kl. 15.30

Der er vi i gang igjen på skjebnedagen søndag den 9. februar, den jinxa morsdagen. La oss håpe at skjebnen ser i nåde til kvinnelige skiskyttere, for vi har sett mange nok medaljer av metall som minner om innpakning eller strømledere. I dag skal det altså handle om Tora Berger, og sjøl om ingen har lov til å vente seg gullmedaljer i et OL, så venter vi oss egentlig gull i OL praktisk talt hver dag. Det er absolutt ingen grunn til å la det være. Dette er underholdning, det er ikke bistandspolitikk. Det er lov å ha høye forventninger og bli sur på utlendinger som vinner.

Tora Berger med kontrollert start. To norske med kontrollerte starter. Soukalova med tre bom. Veldig kontrollert åpning. Berger kommer inn til liggende. Bom. Der røyk det gullet og. Men OK. Denne dagen er sånn. Dete er en søndag for helt andre verdier enn de sportslige. Domracheva bommet også. Fire treff på Eckhoff. De som føler at de har kontroll på denne øvelsen og hva som kommer til å skje, kan levere fra seg glasskula i resepsjonen.

Tora Berger haster. Trenger fullt hus. Men hvem konkurrerer hun mot? Fem ned. Men mye sekund-info svermer her, men hvordan ligger folk egentlig an? Ingen vet. Man kunne like gjerne ha venta en halvtime og sett målgang. Eckhoff er å annen plass foreløpig, men det kommer antakelig tjue eller tretti bak der og de Bakckenhoferstova og de kan ha gått bra i løyoa et sted i skogen, men det vet vi ikke.

Strafferunde Solemdal. Men er hun bak Sachenkackerstova eller er hun foran Skytikova, og hvor mange medaljekandidater er det igjen i skogen? Kuzmina er igjen.

Berger inn på foreløpig annenplass. Og der fikk vi endelig et navn på den som kommer og tar hele greia. Kuzmina kommer og vinner. Men Makarainen kan selvsagt gjøre noe. Det er mulig at dette var spennende for noen, men jeg er veldig i tvil om hva de så som jeg aldri så.

Kuzmina er i mål. Veldig suveren, men fremdeles noen igjen ute i skogen som kan ta henne. Men jeg skjønte at Makarainen skjøt seg bort. Det er hva jeg skal fortelle hvis noen spør meg hva som skjedde på kvinnenes skiskytter-sprint, Arild. Da svarer jeg: Makarainen skjøt seg bort. Dessuten starta ikke Flatland før nå. Så hva jubler publikum for? Skjønner de hvem som leder når?

Jeg konsentrerer meg om Flatland. Hun kan antakelig ikke vinne, for dä hadde de sikkert sagt det, men jeg vil se på det som en personlig seier hvis hun treffer blinkene.

Flatland: Bomma på den siste. Da røyk bronsen denne sprinten der jeg spådde bronse i morges.

Tora Berger er beste norske på tiende plass. Foreløpig.

Dagen startet med at alle mødres yndlingsmann Aksel bomma på utfor. Så bomma han som burde være fremtidige mødres yndlingsmann på 3 mila med skibytte. Northug på syttende plass eller noe sånt. Og til slutt punkterte kvinnene resten av morsdagen med mye dårlig skyting. Det var en uheldig dag. Den hadde aldri noen sjanse. Men Norges bronsevinner ble i hvert fall ikke diska på tremila. Og Jansrud fikk bronse i utforbakken.

Søndag kl. 11.00

Straks fellesstart. Der løp de av gårde. Antakelig går de ganske seint siden Northug er først. Sundby har overtatt. Spenningen er for øyeblikket av det sjelelige slaget. Vi vet at det skjer noe, men vi vet ikke hva det er. Bob Dylan sa det. Så ille er det at de endeløse reklamene dukker opp. Den langsomme agentparodien med en fyr som likner Jerry Lewis. Jeg har aldri fulgt med så lenge at jeg fant ut hva den reklamerte for.

Det ser ennå ut som søndagsgjengen fra KFUM i turløype med sukkerfri kakao. Alle får være med. Også de overvektige og de avvikerne som drikker kaffe. Nå strekker feltet seg ut til barnehage-lenke, og ingen sliter egentlig, men noen forsøker åpenbart å se ut som om de ikke kjenner det noe sted. Northug er på 25. plass. Det er et bra tegn. Og der kommer en rockete Statoil-reklame med dame-T-skjorte og trommer. Og så en slags Mercedes-reklame med Fugelli-budskap.

Det blir sagt at farten tar seg opp. Svensker går i klynge. Sundby går for seg sjøl. Dette løpet higer etter at en eller annen Cologna plutselig tar et villmanns-initiativ og får sjelero til å sprekke rundt omkring i rekka. Sundby leder nå en anti-Northug-gruppe som ligger foran og breser seg litt med Legkov på slep.

Når de kommer inn fr å bytte ski spiller det ingen rolle hvem som lå først. Det som betyr noe er hvem som er teknisk begava og hvem som er klønete. Sjernousov for eksempel som ikke fikk staven med seg. Men ellers gikk toget videre med Daniel Richardsson som fyrbøter. Russisk spurter tar teten. Petter speider etter ham med jaktblikk. Psykologiske ting henger tungt over klynga av litt avventende taktikere.

Østerrikske Duerr trekker. Det må bety at den strategiske roen regjerer. Men la oss være enige om at situasjonen er høygravid. Det må være like før vannet går. Når alle sier at folk kommer til å smelle til når siste runde starter, må det være fristende å rykke lenge før det. Og som TV2 folket sier: Petter Northug må ikke være for langt bak når galningen løper.

Sundby haler og drar. Han ser ut som om han går for Møllers tran, den store slurken. Nå ligger Northug og dier litt av Sundbys fart, og det liker vi. Men det kommer snart en langspurter. Jeg kan føle nærværet av den ville vargen i løypa. Foreløpig ser jeg ham ikke.

Foreløpig får Petter Northug være Petter Northug, og forutsetningen er at han skal ha krefter til å henge med når gåinga blir tøff. Men det vet vi ikke. Kanskje løper de fra ham allerede ki starten av siste runde.

Dere med nervøs blære: Tiss nå.

Northug helt i tet. Hvis svenskene skal stenge noen må de skynde seg. 2 km igjen. Sundby kjører. Northug henger etter. Petter er frakjørt. Det var marerittet. Det var skrekken. Det kan bli sølv. Cologna igjen! Det blir fjerde. Det ble bronse. Folket trodde de måte slå Northug, ikke Cologna. Stygg sak.

Jinxen slo til. Dette er den vanskelige søndagen som startet med at Svindal havna på fjerde plass og Mayer vant. Så vinner Cologna 3 mila. Hvordan skal det gå med skiskytinga siden i dag. Dette er den vanskelige søndagen.

Den fortsetter klokka halv fire.

 

Søndag kl. 10.30

Davy og gjengen konstaterer at smøringa på en dag som denne er lett og at noen vil gå knallhardt for ikke å møte Petter spurt. Petter må henge og henge. Dermed er alle ting der alle ting pleier å være: Kan Northug få folk til å gå så seint at han vinner? Peter N. er nå i bobla si.  Det er egentlig så spennende at jeg kjenner at jeg blir litt resignert.

Petter er nybarbert og ser ut som den juniorløper. Det er jinx. Han skal ha halvlangt midnattskjegg og se ut som en satyr i preparert løype. Hvem var det som i sin tid la morsdagen midt i 3 mila for herrer i OL? Arrangementstabbe. Det kan være jinx. Østrogen-tåke over løypene.

Der snakker man også med Martin, som egentlig skal være den beste norske. Han har i hvert fall ikke barbert seg. Jeg begynner å kunne disse reklamene, og de er ærlig talt ikke spesielt gode, Han fyren i One Call-reklamen ligger på topp ti lista over folk jeg ikke vil likne. One Call har en egen evne til å virke harry i reklamer. De satser på et risikabelt segment. Svakt av TV2 at de må ha egenreklamer for å fylle ut pausene.

Søndag kl. 08.55

Nr 16 utfor, snart Svindal. Sveitser jodler behagelig ned bakkene, men langt bak. Tam italiener leder i øverste del. Det er egentlig ingen som følger med hva han gjør. For seint å tisse, folkens. Nr 18 starter straks. Inn på åttende. Nå kommer han.

Kjører ikke fort nok i starten. Taper tid. Nr 3. Disse tiendedelene som kommentatoren sier. Men det er en nifs start på dagen. Alpin-helten bommer. Det kan være en skikkelig jinx. Hva skjer nå med langrenn og skiskyting? Gårsdagens starta med en sølv. Men OK. Jansrud ligger ennå på bronseplass. Hvis vi anser det for en jinx light vil det bety sølv i 30 km langrenn og bronse i skyskyting.

 

 

Søndag kl. 08.15

I familier med mange ikke-interesserte morsdags-feirere kan man nå begynne å vedde om hvor lenge det går før noen detter, og hvor lenge vedkommende blir liggende før hjelpen kommer. Hos oss er det heftigste tipset det vil bli fall før den femte løperen setter utfor.

Nyman utfor. Har en gate oppkalt etter seg i østre bydel, men har ikke mange andre seire. Nyman seifa den, og kom ned med vibrasjoner i den forlengede marg. Nr. 2 Hudec har en framtid på det kanadiske hopplandslaget, men han kom ned. Janka er sveitser så han er vant med nedoverbakker, og han er venner med Omega.

Det ser ikke ut til at det blir fall, noe som ble kalt et mislykka utfor for de som så alpin-TV på åttitallet. Amerikaneren Ganong leder. Men så Jansrud. Han kjører fort. Leder igjen. Han er i ledelse. Nå begynner det å ta seg opp. Han har kasta krykkene og kliner til i verdens tøffeste utfor i følge kommentatoren. Det er nesten som  noe fra Sarons Dal.

Så nå er det bare å sette seg bakover og håpe at det går skikkelig dårlig med alle fram til nr. 18. TV2 snakker opp en østerriker som heter Mayer. Slutt med det der. Han kom litt foran Jansruds mellomtid på grunn av det. Nei, Nei. En tiendedel foran.

Mens vi venter på Svindal som egentlig burde ha skifta navn til Lammefjord på grunn av den nye følsomheten, kan vi gå sammen om å fortelle Aftenposten at Jansrud ikke kan gjøre det i annen omgang. Miller kjører. Han leder på mellomtid. Sjetteplass! Og så kom reklamen, så nå herjer antakelig twitterbranner i tørt gras!

Nr. 16. Snart Svindal. Dette blir nifst.

 

 

 

 

Søndag 08.00

Straks i gang: Det store poenget med denne morgenen er at Norge aldri har vunnet gull i OL-utfor, og det skal helst skje i den russiske monsterbakken i dag. Overskya monstervær har tatt vekk skyggene i den steinharde løypa, men den svenske ekspert-kommentatoren går god for at Svindal ser godt på grå dager. Ellers handler det om hvor mange som detter og hvor fort den russiske pleiertjenesten reagerer når de gjør det Men de starter ikke før kvart over.

I mellomtida noen endeløse reklamefilmer. De er lange nok til å konkurrere i kortfilm-slalåm i Grimstad. Dette med reklame er jo et problem i Norge, for vi er vant med sju dager Hurtigrute uten ett eneste avbrudd. Men det er nok rett som Twitter-meldinga fra TV2Arill påpekte: Enten betales TV med reklame eller med lisens. Ingenting er gratis. Bortsett fra denne slags livebloggen, som faktisk verken har reklame eller lisens. Men så blir den som den blir.

 

 

 

 

Søndag kl. 06.30  

Dette er den andre dagen, og om det ikke har skjedd en revolusjon i Russland eller svenskeviruset har sendt hovedpersonen til de autoritære russiske toalettene, er dette Petter Northugs skjebnedag. Det vil også si at det er Norges skjebnedag. Ingenting kan måle seg med gårsdagen, for den kommer til å bli stående som noe spesielt i norsk idrett. Følsomheten konkurrerte ut dramatikken, og i lange øyeblikk var folk bare folk. Vi får aldri igjen noe som likner på den dagen.

Med Northug er det annerledes. En legende skal konkurrere med seg sjøl etter en mystisk seinhøst der Petter Den Store ble ramma av sånne kroppslige ting som kanskje bare nevrotikere kan forklare skikkelig. Et mystisk virus. Tilkall Dr. Proktor.

Northug var befriende immunisert før det. Han gjennomførte sin egentlig ganske vanlige guttehumor med en selvfølgelighet som skremte silkejournalister, uvesentlige svenske mediefolk og noen norske idrettsbyråkrater. Men som den ene mobba svensken sa: «Det er sånn jeg snakker till mina kompisar.» Northug klarte å være den frekke kompisen samtidig som han vant renn og vant renn med et slemt flir. Men den som taper, er ikke morsom. Det nytter ikke å bli nummer sju i OL og forsøke seg med en frekk vits.

Mye står på spill klokka 11 i dag. Vi som ble avhengige av at den frie trøndersjela vant, vi skjelver nå. Det skal visst rennes utfor før det, og kanskje oppstår også der dramaer vi aldri kunne drømme om. Men vi vet at det blir traumatisk når Petter skal ut i løypene. Veldig mye står på spill.

 

arab ol hoved

Bjørndalen gjorde det! Bjørgen gjorde det! – liveblogg fra OL, dag 1

 

Dag 1

Lørdag kl. 15.30

Dette er en av de dagene. Alle i Norge bortsett fra enkelte håper på Bjørndalen, men det er større sjanse for Hegle Svendsen, men så ble det Fourcade. Vanligvis ønsker man at eldre utøvere av ting har respekt for skikk og bruk og trekker seg tilbake etter Dagsrevyen for å pusse gammelt sølv med sitronsaft påført med gamle nummervester. Men ikke Bjørndalen. Han ser fremdeles ut som om han nettopp kom ut av de store skogene, og der inne forførte han huldre og spiste ekorn uten piffi og bålvarme. Vi vil at Bjørndalen skal vinne. Dette er en sport for ulver og Tora Berger. Bjørndalen er et perfekt navn. Hegle Svendsen er litt for byfint.  Men navnet er ålreit hvis han vinner. Fourcade derimot. Han ser ut slik Elf-ansatte gjorde.

Ta en personlig test. Sier du kjikjyting? Da er du ung og modig. Språkfattig, men modig.

Oi. Mye fulle hus er. Som «Les miserables» i Sandnes. Dette er ikke lovende. Der kommer Bjoerndalen ut i løypa, og han ser innbitt ut. Hegle Svendsen er anspent blid. Ut i løypa. Bjørndalen danser gjennom skogen åtte sekunder seinere. Det er bra. Bjørndalen skal ligge åtte sekunder etter.

Svensken Lindstrøm har to fulle hus, men er veldig rød i ansiktet. Vi får tro det er et dårlig tegn. Det må være bare fire meter til blinkene der. Alle treffer. Bjørndalen leder. Svendsen skal skyte. Gå til side. Nei han traff alle. Han leder foran Bjørndalen. Hva med Tora Berger? Der kommer Fourcade med grønt tall før skyting. Det kan skye til. Her er det på tide med en kortvarig kuling. Yuhu. Endelig en som bomma! Latvia. Fourcade skal skyte. Altfor stille. Han bomma! Jaaaa! Elf-fyren bomma. Bjørndalen bommer. Veldig dumt. Stående skyting er altfor vanskelig. Dette må dommerne ta opp.

Svendsen inn til stående. Han bomma. Jøye meg. Nei, Eder bommer ikke. Han har antakelig lasersikte. Bjørndalen sikler. Det kan være sølvsiklet. Men han har ikke stor nok fart. Fullt hus på Tarjei Bø. Men Fourcade stående. Fullt hus. Bjørndalen leder. Dette blir muligens veldig spennende. Men jeg tror ikke Bjørndalen gikk fort nok. Svendsen inn mot mål. Klarer ikke Bjørndalen. Eder for seint. Shipolin bomma. Den internasjonale skogsguden heier på Bjørndalen. Han leder på Fourcade. Soukup? Hvor kom han fra? Soukup kommer mot mål. Bjørndalen leder ennå. Dette er det man blant de litt beleste kaller episk.

Kan noen ta den lyseblå lua fra Bjørndalen? Men det ser ut som om han kan vinne. Med én bom.

Er det noen som kan slå ham?

Nei. Bjørndalen vant gull. Bjørndalen vant gull. Det er for godt til å være sant!

Den russiske kvelden er svart som stor poesi, og inne på stadion står en førtiåring i verdens styggeste lue og har faktisk vunnet skiskytter-sprinten. En mann som ser ut som om han har lånt barnebarnets hodeplagg.

Dette er allerede den OL-dagen som nordmenn antakelig aldri vil glemme. Dette er quiz-stoff, dette er en kavalkade-vinner, dette er en av toppene når ting skal rangeres. Men størst av alt er de fire kvinnene på det norske laget som holder rundt hverandre og lar glede og sorg flyte fra et felles følelsesregister. Det er blant de største øyeblikkene noensinne.

 

 

Lørdag kl. 12.30

Veldig fin skøytestadion. Den skal Pusjkin ha. 5000-meteren på skøyter er nok en øvelse med motgang når det gjelder publikumsinteresse, sjøl om filminga er fin og alle er sympatiske. Vi som har sett Bøkko vinne bil i Best av De Beste, føler på en måte at vi kjenner han, men det kommer skiskyting klokka halv fire, og i familier der man også spiser middag under store mesterskap og det er pappaen som lager all maten, kan skøytinga bli skadelidende. Den gang det fantes radio starta skøytemesterskap med 500 meteren. Det føltes beroligende, for datt du på den første distansen, kunne du like gjerne dra hjem om du hadde satsa på sammenlagt-seier. Jeg skøyta aleine på en liten pytt i Godalen som seksåring og var en skøyteløper som het Brochmann, for det navnet hadde jeg hørt i radioen, som altså fantes i Godalen for lenge siden. Men det var ikke mange barn der, og jeg kunne like gjerne ha valgt Hjallis om jeg hadde skjønt forskjellen på norske og utenlandske løpere.

Vi hadde aldri råd til skøyter med sko, så jeg ble ingen stor skøyteløper. Far min skøyta slik folka i Sotsji gjorde da han var over 60 år, så han hadde nok skøyter med sko som barn. Foreløpig skjer det ikke spesielt oppildnende ting på skøytebanen i Russland. Det kunne være en god idé å ta alle reklamepausene i de neste halvtimene, og så kommer Bøkko. I følge en av bloggerne i VG kommer han i sjette par. Det tviler jeg på. Men han skal. Nå vanner de isen. Det føles veldig gammaldags.

Oisann. Tunge forhold på skøytebaner som ligger neri fjæra. Men nå står Bøkko på startstreken og venter på at TV2 skal bli ferdig med reklamen. Jeg liker ikke den for Rett i koppen. Jeg tenker Rett i Kroppen, som ville vært doping. Jeg syns også det er unorsk å ta opp skiskyting og se løpet når alle vet resultatet. Men den for Peppe’s Chicago-pizza er nifst fristende. Og den fra Nortura er en fin reklame for å ha gris som kjæledyr.

Bøkko skal gå mot en tysker. Men ingen har tro på ham. Det mest positive som blir sagt er at det ville fint om han får en god opplevelse som han kan ta med seg videre. Jeg håper også at han får fint vær på veien hjem og at det blir italiensk mat i kveld.

Bøkko har høye skuldre. Han trenger spa. Bøkko leder etter tre meter. Egentlig ser det ut som om skøyteløpere bare kuler det på langsidene, og så strever de skikkelig i svingene. Geisreiter er et tungt navn å gå imot. Og Bøkko er prega. Men han leder, og det er bra i skøyteløp. Siste runde. Ble ikke 6.14. 6.22. Jeg tror han vant 5000 meteren. Foreløpig. Derfor tar jeg en vanningspause og preparering.

Lørdag kl. 11,45

Reklame. Norvegia slo til med Bjørgen et minutt etter seier. Profetisk. Johaug plasserer seg i bakgrunnen, hun får det tøft i dette OL-et.  Fire løpere som holder hverandre og griner, Et utrolig bilde av kvinner som har følelsesmessige perspektiver på det de gjør og er fine folk. Kommentatorene til TV2 mister bildet og den intense klumpen av kjærlighet og snakker teknikk. Men det var noe av det sterkeste jeg har sett på sports-TV noensinne.

Jeg ble faktisk litt satt ut og må streve for å komme tilbake i normalstemning.

 

Lørdag kl. 11.00

61 løpere i gang. Dette må være det nærmeste man kan komme et norsk OL når det gjelder natur. Det ligger bestilt søtsol over løyper gjennom smårotete skog som minner litt om Telemark, løypene ser ut som om de ble støpt i gips og blåfargen på himmelen er så intens at man får mistanke om at Putin har spent et teppe over Sotsji.

Jeg hadde regna med at det ville  være rart med andre kommentatorer enn NRK sine, men når det gjelder sport er vi utro som bakgårdskatter, og det tok bare ett minutt før jeg hadde vennet meg til nye folk.

Kowalzyk styrer seg ustøtt i utforbakkene, og Marit Bjørgen ser ut som om har snaket med ei synsk dame i Skien og vet hva som skal skje. Det er sorg i den norske langrennsleiren, men jeg går ut fra at når disse ekstremt trente kvinnene kommer vel ut i ei skiløype, overtar refleksene og resten av tankevirksomheten tar en pause.

Bjørgen og Johaug i tet ser ut som fragmenter av en ønskedrøm foran OL, og Bjørgen glir fortest i nedoverbakker. Og Kowalzyk datt litt. Vi trenger ikke så voldsomme oppmuntringer. Jeg kjøpte nettopp en blå pad-pen og en gul pad-pen av ei svensk jente på Siba, og jeg sa friskt at «det er siste gang vi ser de fargene i dag». Så ikke noe tull fra Kalla. Da kan jeg aldri vise meg å Siba mer.

Oppover bakke i bryggerigamp-slit. Ei dame som likner Kowalzyk ligger og padler i kjølvannet, og nå leder ikke svenskedama lenger. Dette ser fremdeles ut som bildene fra en framtidig årsrevy der høydepunktene i 2014 skal vises om igjen. Det er mye bakke her. Slak lang bakke. Så utfor, og ingen datt. Kowalzyk er 18 sekunder bak, og det ser ut som 18 minutter.

Men Sarinen drar seg framåt med himmeldrakta si. Finner er nifse. Svensker er mer beroligende enn finner. Og nå er det altså en slags nabolags-picnic som går ut på siste runde. Og tre norske langrennsløpere med. Bjørgen ser ut som et kattedyr som ligger i graset og venter på å ta byttet, mens Johaug kjemper med bakken  for å få noen fordeler.

Kalla stikker. Neineinei. Bjørgen følger. Hun hadde fulgt Oslotoget hvis hun måtte. Jøye meg. Svensk norsk spurt med Marit Bjørgen på raskere ski.  Der stikker Bjørgen. Hun tok det med  distanse!

 

 

Lørdag kl. 10.30

Kom inn med kattematpose og lørdagssløvhet, og så hyler de om en norsk gutt som heter Ståle på TV2. Han får medalje i snowboard. Seine dommere. Veldig seine dommere. Han fikk sølv.

Men altså: Damelangrenn, det norskeste som finnes utenfor et samfunnshus og en fredagspub. Vi overfølsomme som også er overtroiske, mener at standarden for dette OL-et blir lagt her fra klokka 11.00. Hvis Marit Bjørgen bommer, vil det bli et tungt mesterskap. Vi har allerede rifter i sjela der hvor Petter Northug holder til. Alle mesterskap har sin egen identitet. Dette mesterskapets karma kan bli avgjort i dag.

 

 

Lørdag kl. 07.30

Der fant jeg endelig programmet. VGNett har en link på fronten, og den går til ei nettside som riktignok ser ut som en søppelplass fordi nettutviklere tror de lager papiravis og dessuten at folk leser på pc. Men der fant jeg en kronologisk oversikt over dagens øvelser, og den lot seg forstørre på ipaden sånn at alt rotet forsvant.

Og ikke bare det: Nå skal jeg dusje og handle og spise kneipp med brunost til frokost siden dette ikke er en dag for kultur-hipstere med balsamico til frokost, dette er for det foredla harrysegmentet.

Lørdag 06.25

Tidlig om morgenen og det eneste som har skjedd til nå er at nettavisene har henfalt til rituell begeistring for den kreative skjønnheten i OL-åpninger. Dermed avslørte journalistene det samme som jeg fant ut om meg selv at jeg er så voksen at jeg blir påvirket av vakre lyseffekter og light-fascistiske masseopptrinn og trygt kan se kunstløp. Det er fordi døde foreldre blir gjenfødt inni oss, og der sitter de og liker bokhandlernes furuhyller og det russiske folk.

I Sotsji er det nå langt på dag, og verden ser ut som en digitalt forbedra versjon av Lillehammer, med en kornsnø som minner om gamle Hollywood-filmer og et solskinn som man kan bli klimaskeptiker av. Jeg venter på kvinnelangrenn, som er et slags livsinnhold i Norge, Det skjer klokka elleve at vi skal få målt gehalten i den norske optimisme: Alt avhenger av hvordan Marit Bjørgen gjør det denne lørdagen. Hun er varselet.

For øyeblikket kjører kule aliens snowboard menn slopestyle i Sirdalen-idyllen i Sotsji, og det er deilig å ikke skjønne seg på, for da kan tilhengerne av vakre OL-åpninger lene seg tilbake og nyte synet av unge folk som likner insekter og alltid smiler. Jeg er blitt informert om at Torgeir ligger nest sist, men Torgeir smilte og lo da de snakka med ham. Dette er virkelig de kule folka.

Og for øyeblikket leder en engelskmann. Nifst.

 

Dag 0

Fredag kl. 19.20

Sjansene for at dette går bra og at toalettene virker når alle disse folka reiser seg, er gode. Takk til alle folka i Sotsji? Var det noen by her før i det hele tatt? Å, han Bach han snakket mot alle former for diskriminering. Gjett hva han mente med det. Han sa også at folk skulle vise meningene sine på en demokratisk måte og ikke med politikk på idrettsutøvere.

Nå Jeltsin. Jeg mener Putin. Han sa ikke stort.

Oi. Nikita Mikhalkov bærer flagg! Den store regissøren. «Brent av solen». Finn den og stream. Mikhalkov. Det redda kvelden.

Nå kommer fakkelen. Sharapova med ild i høyrehanda.  Stavsprangdama.  Karelin. Tungvektsbryter. Turner. Kunstløperske og hockeykeeperen. De går mot en slags fødselskanal i blått. Der satt den!

Men. Jeg har ennå ikke funnet ut hvor jeg skal lese for å finne et kronologisk oppsett av øvelser. Starter tidlig i morgen. Jeg elsker virkelig den fakkelen. Og det er ingen modernisme i arkitekturen i Sotsji. Den er som tatt ut sav David Lynchs «Dune».

 

Fredag kl. 19.15

Og så kommer talene. Vanligvis må vi bli sittende ved bordet, vanligvis kan vi ikke tygge åpenlyst mens folk taler, vi kan ikke rope på noen eller tilkalle en kelner. Men det kan vi her. Det er fjernsynets fantastiske frihet. Vi er ikke fanger av de langtekkelige lenger. Vi henter et eple eller en fransk ost fra juletider, og så kan de tale i vei. God jul. Godt nyttår. Tenk på våre sjøfolk i utenriksfart. Det er viktig at vi respekterer folk med røde sokker, det er på tide å glemme det mørke kjøttet i kalkunen. Vi er alle her. Vi er alle den samme. Jeg er deg og du er meg og vi er alle sammen. I am the walrus. Googoogoojoo.

Fredag kl. 18.50:

Jeg mista tråden i denne balletten, men det er godt gjort å bevege seg så bra etter all den drikkinga. Og fint er det. Jeg tok virkelig feil da jeg mente at Putin ikke ville ha med Bolsjoi. Og bra var det. Og her kommer revolusjonen som vel endte som alle andre steder med Den store resolusjonen.

 

Fredag kl. 18.30

Dette er egentlig plakatkunst fra Sovjet. Men kvikt var det. Troikaen var vanvittig stilig. Der kom endelig folk på rekke og rad. OL-åpninger har ofte eksempler på fantastisk fysisk teater, former, farger og skulpturelle bevegelser som vanlige sceneteatre ville hatt godt av. Hvs man bygger nye teatre i dag, burde de konstrueres av digitale veggskjermer.

Fredag kl. 18.15

Der kommer svenskene. Diareen må ha gitt seg. Det var vel ikke annet å vente. Men det morsomste er egentlig Putin-imitatoren som står på tribunen med lateks-maske og forsøker å ikke bevege ansiktet. Muligens har han en droid-teknologi under den kneppa frakken, kanskje er han en CGI.

Fredag kl. 18.00

Norge ser ut som iskremselgere. Med sykkelhjelmer for førskolebarn. Polakker med Marius-mønster. Gjett om de har jobba i Norge. Kommentatorene fra TV2 er forresten veldig bra. Kanskje de kan klare langrenn og. Vi finner ut allerede i morgen klokka elleve. Det blir et vendepunkt i idrettshistorien. Langrenn som ikke blir kommentert av NRK.

Å nei. USA ser ut som svartruss. De er strikka. Tenk på de stakkars mødrene. Thailand hadde ei dame med helt annen drakt. De må ha truffet henne i kafeteriaen og tatt henne med.

Fryktelig lange reklamer. Kunne de ikke vært små og kjappe? Det går jo an å gå ut og pisse, komme inn igjen og bli trengt om igjen.

 

Fredag kl. 17.35

Alle laga blir fulgt av damer med kakepynt på hodet. Utrolig mange ukule treningsdresser.  Jøye meg for noen tyske drakter. Smågodt-hylle på Europris. Skal virkelig de homofile få skylda? Bare hvite fra Zimbabwe? IRA-hær fra Irland? Og der kom kelnergjengen til Spania. Hele Canada er med. Kirgistan har MacDonalds-eske på hodet! Veldig mange land. Veldig mange. Når man ser oppover fra bakken ser tribunene ut som The Mothershiøp. Det er bra. Det er George Lucas.

Fredag kl.17.30

OK. Vi er rørte. Gabriel klappa sammen pc-en. Reklame??!! Hellas-dame har liten kakepynt på hodet. De andre har Sparkjøp-dresser. Hellas er ikke hva det var.

Australia?

 

Fredag 17.20

De gikk selvsagt digitalt. Men jenta flyr med helt vanlige analoge tråder. Veldig vakkert. Jeg kjenner at foreldra mine hadde elsket Russland enda mer. Wow. Det hender at man ønsker seg større TV.

Putin kommer med klær på! Klosterkor skal synge nasjonalsangen. Hysj. Putin har tårer i øynene så han er nok en fin mann sjøl om alle uenige havner i fengsel. Wow. Folk i selvlysende Tjernobyl-drakter.

Fredag kl. 17.10

Jeg skjønte ikke Chess-reklamen for 4G. Det er jo wifi på flyplasser.

OL-hallen ser ut som noe George Lucas har laga. Dette kosta vel faktisk mindre enn konserthuset i Stavanger? Der kommer den lille jenta som jeg spådde. Men hun synger om kjærlighet og ikke fred. Dostojevskij er med likevel. Jeg hadde vedda på at han ikke var der. Nabokov? Han Nabokov? Og lita jente?

 

Fredag kl. 17.00

Klokka er åtte i Sotsji. Dette kan bli en lang kveld. Jeg skal vedde på at Deep Purple-konserter føles kortere. Rart at de reklamerer for fjortis-truser fra Cubus i et program som antakelig bare blir sett av folk over 50 år. Og Telenor. Alle over 50 år har Telenor. De tror det er Televerket.

Fredag 16.40

Det uttales ikke baguett. U-en er stum. Nå driver Putin og pumper opp musklene før han og den brune bjørnen skal opp trappene og tenne ilden. Det er bare en halv time igjen til årets lengste historietime. Dette blir orntli morro, sier Dæhlie. Jeg tror det blir veldig stilig, og at det er dumt at mor mi og far min er døde, for de tilhører liksom Russland-generasjonen. De likte Russland, de elsket kunstløp og enda mer isdans, de mente at Krustsjov hadde reddet verden fra utslettelse da galningen Kennedy truet med atomkrig. De ville ha likt en litt vakker gjennomgåelse av den russiske historien som de kjente og likte.

Fredag kl. 16.30

Sotsji ser virkelig ut som Las Vegas i nattelyset. Kanskje de russiske indianere kan drive kasinoer når vinteridretten er slutt for alltid. Og der er Kari Traa. Jeg kjenner at jeg syns det er litt leit at jeg har sett bilde av henne i gjennomsiktig strømpebukse når hun gråter på TV. Men det var ikke min skyld. Internett bare sendte bilder til folk den gang. Ikke før hadde du starta pc-en og fyrt opp modemet, så datt det inn mobilbilder av skuespillere i badespeilet. Sånn er det ikke nå. Nå driter folk seg ut på Nytt på Nytt i stedet.

 

Fredag kl. 16.00

Sotsji ser ut som, en science fiction-by midt ute i ingenting, slik Las Vegas ble skapt av en gangster i ørkenen. TV2 eksperten røper at  vi skal gjennom et tverrsnitt av den russiske historien. Spennende. Jeg gleder meg til invasjonen i Ungarn og i Tsjekkoslovakia, og jeg gleder meg til danseframstillingen av Stalins brent bror-politikk.

Men vi må vente en time til. I mellomtida kan vi glede oss over svenske OL-seire og en programlederske i kongeblått som jeg tror er dubba med Janne Formos stemme. Pernilla Wiberg forteller om OL på Lillehammer, men det sjokkerende er hattene man brukte i 1994. Norges viktigste begivenhet kan ikke ha sett ut sånn som det. Jeg syns man skal være forsiktig med å vise for mye fra Lillehammer, for det ser ganske teit ut 20 år etter. Til og med Pet Shop Boys ser bedre ut i tilbakeblikk.

Wow. Jeg trykte på feil tast, og da ble det lys i tastaturet i den nye hp-en min. Det visste jeg ikke. Dette er hva jeg kommer til å huske fra åpnings-seremonien i Sotsji.

Mens vi venter kan jeg også fortelle at jeg har tatt konsekvensen av at det blir spist mye øgli til store idretts-arrangementer. Dagens middag var en halv honningmelon, og jeg har lett på Google etter et bilde av Dalai Lama for å styrke sjelen til å ta imot salta peanøtter og Sørlandschips. TV-reklamer er rare. TV2 vil at vi skal kjøpe chili i pilleform for å kunne sykle tandem. Nå må snart den åpninga komme. For det finnes unge par som møter hverandre i kornsirkler. Se hva som skjer.

 

Fredag kl. 15.11

Til alle dere som venter på åpningsseremonien i Sotsji: Alle åpnings-seremonier er like. Et stort antall trente profesjonelle kommer dansende inn i forskjellige symbolske drakter som bare de færreste skjønner begrunnelsen for. Enten symboliserer de åpningslandet eller så symboliserer de verdenssamfunnet, og etter en stund kommer alle verdens barn som er håpet for framtida. Man bør vente seg slaginstrumenter, man bør vente seg akrobatikk, man bør vente seg slør. Noen kommer til å klatre. Noen kommer til å kravle. Tilstedeværelsen av stridsvogner vil være forsvinnende liten. Og det er liten sjanse for en enslig mann som spiller bratsj.

I Russland er det liten sjanse for at for eksempel Stalin og Lenin-figurer blir trillet inn sammen med barnehager utkledd som blodige mensjeviker. Men det er grunn til å tro på menn i bare overkropper. Lyseffektene blir spektakulære, masse mennesker vil danne rekker og rader. Det er alltid rekker og rader.

Men hvem skal tenne ilden? Det vil være mest naturlig at Putin tenner siden han har tilstrekkelig sikkerhetsklarering, men han bør ha med ei foreldreløs lita jente som synger om freden og det amerikanske rakettskjoldet. Krustsjov ville ha vært en overraskelse.  I hvert fall bør det være noe høytidelig. Det ville ikke være det samme om for eksempel en fra Securitas gjorde det eller vaktmesteren eller en mann i gul kyllingdress.

Det Putin ikke vet er at OL-ilden ble tent på Lillehammer fredag ettermiddag av en komiker som ble fulgt av en mistenkelig blid TV2-reporter. Det var ennå hb i det gamle tårn, og en ny ild flammet opp mot den værskadde himmelen. Jeg tror ikke det er lovlig å ha to OL-ilder. Har man sendt den fra seg i 1994, kan man ikke ta den tilbake.

Jeg regner med at Erna Solberg blir konfrontert med overtredelsen. Og hun er antakelig allerede misfornøyd med å ha blitt dratt ut i en ødemark fjernt fra Candy Crush og forbanner han idioten som tok vekk kommunismen og gjorde det sånn at man ikke kan boikotte OL lenger.

Fredag kl. 11.35

Nå begynner antakelig de fleste å merke OL-virkningen: Innarbeida dyder smuldrer litt i møte med en ny livsform som egentlig skiller seg så sterkt fra det vi oppfatter som sunt, at det kjennes som en oppfordring til skjørlevned. Moralsvikt betød i gamle dager at menn drakk hjemmebrent  barnedåp og forlot kone og fire unger for å spille bort feriepengene i poker. Dessuten gikk de på horehus, men det ble sett på som fødselsregulerende tiltak.

Sånn er det ikke nå. En utskeielse er å kjøpe to maksiposer potetchips eller 250 gram salta peanøtter. Dessuten å droppe pilates-treninga søndag og  trappe-intervallet tirsdag. Og det er her OL nå skaper forfall i familie-stabiliteten. Sjøl oppdaget jeg at jeg plutselig hadde funnet fram en trekant med fransk brie som opprinnelig ble innkjøpt før jul, men fort utstyrt med dødningehode og flyttet til den delen av kjøleskapet der gjestemat ligger. I dag smakte den faktisk slik den burde ha smakt i desember, men fett-innholdet var ennå så kraftig at man ville kunne smøre ski med den.

Jeg spiste brie uten skam og beklagelse. Jeg angrer intet. Det er OL, og livsstilen kommer til å gjennomgå en slags arabisk vår: det er revolusjon i vente, og en skarve fransk ostebit er ikke noe å bry seg om, Her vil det skje usunnere ting. Jeg ble dratt mot chipshyllene på Rema, men reddet meg i land med en brun pakke knekkebrød. Og en boks leverpostei, som riktignok skal være laget av det sarte leverdyret som spiser palmeolje og  blir lei seg når det dør.

Forøvrig merket jeg seinvirkninger av Aftenbladets OL-oversikt da jeg var på Madla og var helt sikker på at to forskjellige fremmede var fetteren min. Ellers skjer det ikke mye OL-nytt for øyeblikket, men jeg frykter at de lyseblå luene til de mannlige langrennsløperne kommer til å bli karakterisert som homo-provokasjoner, sånn at de aldri får gå nærmere andre menn enn 10 meter i løypene.

 

Fredag kl. 08.50

Dette er antakelig starten på en liveblogg fra OL som skal kunne legitimere at jeg sitter her flere timer i uka og følger med på det alle andre tar avstand fra, med trygg og ufølsom begeistring. I dag har jeg lett etter OL-programmet, og startet med TV2 Sport-appen på ipad. Den var ubrukelig og en jevn tilførsel av panikk grep sinnet. Så fant jeg Google, og der mente de ekstremt langvarig innvidde at det vil bli vist damelangrenn på lørdag kl. 11.00. Men det er tungvint å google sportsgrenene hver for seg. Aftenbladet hadde på fullformat-avisers vis en diger fargerik dobbeltside som jeg fikk tilløp til epilepsi av, men innimellom mikro-anfall og skarpe skilyder fra hopptrening på Sumo, fikk jeg bekreftet kvinnelangrenn lørdag. Men Aftenbladet hadde ikke en kronologisk oversikt, så man måtte sjekke innom alle grener for å finne en dagsplan,

Jeg jobber med det.

I mellomtida kan jeg nevne at jeg har sett kvalifisering i kulekjøring torsdag. Det var en stor opplevelse, for alle de kvinnelige utøverne så ut som barnehage-barn, og de hadde sportsdrakter som ikke ville blitt sett på som kule i sandvolley. Men det er alltid moro å se på friske unger som hopper opp og ned som fiskedupp i makrellsesongen, og været var utrolig bra, Den skal Jeltsin ha.

Seinere på ettermiddagen var det kunstløp, der jeg som vanlig var nervøs for at damene skulle dette på den harde isen i tillegg til at jeg (på vegne av oss sjenerte som får prestasjonsangst av å se Lotto-trekninga også når vi ikke har spilt) ble redd for at Dorthe Skappel skulle bevege seg utforbi Google-kompetansen sin. Det gjorde hun ikke.

I dag skriver Aftenposten at TV2 og Aftenposten fikk sinte telefoner. Det skyldes at kunstløp bare sees av mennesker over 70 år, og de ringer fra fasttelefonen når de blir sinte. Med andre ord en slags kulturhistorisk begivenhet. Telemuseet kommer til å nevne Skappel-stormen i sin fremtidige annonsering.

Denne livebloggen var en elendig idé, for nå gikk jeg glipp av de engelske kommentarene til TV2 sin hopptrening-sending på Sumo. men fremdeles er været bra, Den skal Bresjnev ha.

Og nå må jeg handle.

miniblogg OL sjikane

Miniblogg om at du aldri må arrangere OL

 

Av merkelige, masochistiske grunner går menn i velbrukte Dagsrevyen-dresser rundt og lyver om konsekvensene av å arrangere OL. Påstander om prestisje. Tøysete prat om turisme. Avfeldige argumenter om at høyfjells-næringen med sitt framtidige klabbeføre skal tjene milliarder på å selge tilreisende TV-seere lusekofter, signerte sjakkbrett og designermat.

Halloo?

Ta en telefon til Kina og spør dem hvor moro det var da landet ble utsatt for vestlig sjikane-turisme, en egen form for selvhevdelse som består i at nordmenn og andre egentlig uengasjerte folkeslag drar ut i verden for å finne feil på land. Til vanlig er det sånn at folk reiser for å bruke opp pengene sine, og derfor skryter de av alt de ser. Kommer de til for eksempel Sicilia, fyrer de opp Facebook med meldinger om sødmefylte solnedganger som aldeles ikke lukter spansk utblandings-oliven, men elskende sirisser som gnir seg mot fargetonene i en utsøkt sydenhimmel.

miniblogg ol sjikane detalj1

Det ville blitt helt annerledes dersom Sicilia arrangerte OL. Da ville det komme sytti tusen journalister som klaget på siriss-støy på hotellrommet og syntes at det luktet ekkel pastasaus i foajeen. Ingen ville ha snakket om Middelhavs-skjønnheten og den fantastiske livsgleden og lune klokskapen lenger. Journalister ville ha framstilt Sicilia som mafiaens opphavsland, der slekter myrdet hverandre ned til siste bambino for et vondt ord. De ville ha funnet korrupsjon. De ville ha funnet arbeidssky italienere som ikke møtte på jobb klokka åtte utstyrt med brunostskiver og Nitimen-radio eller gikk hjem klokka seks. De ville ha funnet et utrangert kvinnesyn. De ville ha utbrodert bortskjemte barn som var fulle av fordommer og elendige i matte. De ville ha sett fiskebåter uten redningsvester og carabinieri uten nødnett. 

Aldri arranger OL.

Russland har arrangert OL før. Da het landet Sovjetunionen og drev krig mot islamistene i Afghanistan, slik vi gjør nå. Men den gang likte vi islamister, og vi var motstandere av at afghanere kanskje ble kommunister og kvinner ble kjernefysikere. Derfor holdt vi oss borte fra OL i Moskva. Det fulgte bare skam og bebreidelse med OL.

OL i Sotsji har ført til at en verden som tidligere dreit i de homofile, er blitt kjønns-aktivister. Jeg kan ikke huske at folk i Norge er blitt veldig engasjerte av at prester i den norske folkekirken forbys å leve i homofilt samliv. Jeg kan ikke huske at Oslo-folk har gått i regnbue-tog mot biskop Kvarme. Jeg kan ikke huske at noen har okkupert Grønland i Oslo med kyssende homo-aktivister i protest mot de antakelig nokså mange muslimene som mener at homoer bør steines. Og hva med Paven og hans milliard tilhengere?

Men så snart Russland skulle arrangere OL med sitt i beste fall utrangerte moralsyn, da oppsto en slags vekkelse, og det ble forlangt at Erna Solberg ikke kan besøke Sotsji uten å kjempe homo-sak. Kan ikke hun først gå til bispegården i Oslo? Den er mye nærmere.

miniblogg ol sjikane detalj2

Men dette har ikke noe med omsorgen for kjønns-rettferdighet å gjøre. Det er OL-effekten. OL-arrangører skal sjikaneres. Det er en slags ryggmargs-refleks i den internasjonale journalist-bevegelsen, det er som om prinsippet om alles misunnelse mot alle oppnår et halvårlangt katarsis.

Jeg tør ikke tenke på hva de ville ha skrevet om Norge hvis vi skulle arrangere enda et OL. Verdens bortskjemte rikmannsbarn. Trygdelandet. Den lille kommuniststaten der pils er dyrere enn Statoil-aksjer. Landet der et naziparti er en del av regjeringen. Hvalmorderne. Selunge-barbarene. 17. mai-rasistene. Olje-forurenserne. Antarktis-imperialistene og landet der idrettsfolk slipper unna med doping. Svinekjøtt-spisere!

Og det er bare starten.

Det var ikke noe Facebook eller Twitter i 1994, og såvidt nordmenn visste, koste alle seg. Men sosiale medier fører først og fremst til opphopninger av politisk aggresjon, så i dag bør man sitte helt stille bakerst i klassen i en nyvaska, men ikke prangende Hennes & Mauritz-skjorte og håper at man ikke blir sett.

Synlighet er dommedag. Og det er ikke St. Peter som venter med sin håndskrevne syndebok. Det er Google-banden med alle sine digitale notisblokker og profesjonaliserte fremmed-fiendtlighet. Her vanker ingen tilgivelse.

Det er fremdeles nokså trygt å arrangere kretsmesterskap. Jeg syns Oslo skal få østlandsturneringen i kappgang i 2023. Så kan vi slappe av.  

arab dødsangst

Gi oss i dag vår daglige død

 

Av alle de teite ting vi mennesker trøbler til livet med, er dødsangst det viktigste. Dødsangst er den sterkeste drivkraften vi har. Folk kan si at de tror på Gud fordi de vil bli gode mennesker eller har fått en åpenbaring, men mye tyder på at de er så redde for å dø at de ville ha trodd på ørene til Mikke Mus hvis bare promoteringa av udødelighet var sterk nok.

Døden er et nesten ubegripelig uhensiktsmessig påfunn sett fra vår side, og ettersom naturen ble til ved en tilfeldighet og ikke kan tillegges noen argumentasjons-tyngde, er det bare vår side her. Jeg skal ikke mase mye med hvor tilfeldig og usystematisk døden jobber, hvor meningsløs den er, hvor gale det er når den går rundt i halvmørke barnerom og skremmer forstanden av småunger. Det var ikke det som var meninga.

arab dødsangst detalj

Jeg skal skrive om det fiktive aksjeselskapet Dødsangst Inc. som er i ferd med å gjøre medie-hverdagen vår til en sammenhengende gravferd.

Man skulle tro at det ville selge flere aviser (enten de befinner seg på papir eller nett) om man var så hyggelig som mulig i en komplisert verden. Vakker. Eskapistisk. Idyllisk og trøstende. Men i dødsangstens regime er det ikke sånn. Mediene har lært av kirken at man får flest tilhengere hvis man skremmer folk. Men de har ikke oppdaget det før nå.

Flåtten var foregangs-fenomenet. Da Dagbladet begynte å advare folk mot midd og flått, oppsto en særegen form for avhengighetsskapende skrekk. Alle folk lo av den patetiske lille blodsugeren, men alle fikk med seg hva Dagbladet skrev om den. Frie mediers privilegium er å holde på med sitt uansett hvor teit det er, og det gjorde Dagbladet. Katastrofe-journalistikk ligger tett opp til smådyr-skrekken, og det samme gjelder forsåvidt for mat-skremslene og trenings-tvangen.

Men jeg tror det var VG som oppdaget at kreft har flått-potensiale. Det skjedde i løpet av ett år eller noe. Sykdom har i hovedsak vært unndratt tabloid medie-behandling, for alvorlig sjuke folk er ofte irrasjonelle som ecstasy-ofre. Mennesker som har fått vite at ikke bare skal de dø, men de skal dø ganske snart, sier mye rart. De ser ofte tristere ut enn nybada kattunger, de sier desperate ting om livet og meningen med det hele som egentlig bare er en bønn om å få bli her litt lenger og få være med på mer av det de egentlig tar avstand fra.

Men det viktigste med sjuke folk er at de virkelig skremmer oss. De er ikke en fjern abstrahering av evig pine, de er beviset på det. Man skal være ganske fri for tilstedeværelse om man ikke skjønner det forferdelige ved sitte eller ligge omkring og vente på at de skal skru av lyset for alltid. Vi er motstandere av for alltid i vår kultur. Relativismen er vår religion. Du skal få en dag i mårå.

arab dødsangst detalj2

Døds-journalistikken ramma oss som epidemi uten vaksine. Ikke bare ble alle sjuke som hadde gjort noe synligere enn programleder i TV, fotfulgt hvis de valgte å stå fram med sykdommen sin. Men begravelser ble folkeunderholdning. Og for at mediene skulle kunne drive med skrekk-spredninga si, måtte de eufemisere ofrene for døds-journalistikken hinsides all rimelighet. Hvis man skal tro den hysteriske gravferds-trenden har det ikke dødd ett eneste normalt menneske på svært lenge i Norge. Forskjønnelsene ligger på nivå med omtalen av ledere i Nord-Korea, og det verste er at vi blir så vant med det at vi ikke skjems lenger.

Kreft er virkelig den nye flåtten. Gravferder er de nye premiere-reportasjene. Se og Hør innførte en journalistikk som bare besto av at fotografen tok bilde av de som kom til en teater-premiere eller en kjendisfest. Nå har nettmediene utvida denne virksomheten til også å gjelde begravelser. De er blitt folkefester. Pent kledde kjendiser sier djupt pinlige ting.

Det presse-teoretiske grunnlaget er at omtalen av døde og nærgåenheten overfor døende skal virke trøstende. Er dere blitt splitter pine gale? Vi blir dritredde. Hver eneste dag scroller jeg meg nedover Dagbladet og VG med høy puls og håper at det ikke skal stå om en fantastisk person som plutselig døde eller en kjent mann eller dame som har fått beskjed om at nå er det snart slutt. Jeg burde hatt vett til å gjøre noe annet, men nettaviser er gratis og de er forførende lett-tilgjengelige, så man blir nysgjerrig. Nesten hver dag angrer jeg. Hvorfor utsetter jeg meg for dette onde idiotiet?

Vel. Det finner jeg antakelig ikke noe godt svar på. Trøsten min er at jeg har bestemt meg for aldri å dø, og det hjelper. Og den eneste nytten ved leser-martyriet er at man stiller seg spørsmål som blir mer og mer nødvendige for hvert år: Hvorfor utsetter jeg meg for dette onde idiotiet? Når oppsto den totale tomheten i sjela mi som gjør at jeg uten sjenanse kan sitte og gafle i meg nyheter om folks puppe-implantater sammen med cellegift og sorg over tapte menneskeliv? Har jeg mista følsomheten min til den offentlige sentimentalitet?

Ja. Det tror jeg faktisk.