Månedlige arkiver: juni 2013

arab blogg Helse Best

Helse Best

Vi lever i den store auksjonstiden da mennesker som ellers trenger to-tre stortingsperioder på å stenge ei Oslo-gate, plutselig blir grepet av uhemma besluttsomhet og gjennomføringsevne og får behov for å fortelle om dem.

Hvis ikke dere syns det gjør noe, skal jeg nevne alle. Jeg skal særlig nevne Jonas Gahr Støre. Han pleide å kompensere et lite lands maktesløshet i internasjonale ting ved at han snakket om dem. Det gjorde han godt.

Men det finnes mye godt snakk denne sommeren.

Kristelig Folkepartis tillitsvalgte har begynt å drikke alkohol også innenfor landets grenser, og det har gitt en tilbakeskuende politisk bevegelse mot til å formulere et nytt handlingsprogram: Knut Arild Hareide skal bli statsråd i minst sju departementer. Det nye regjeringsbygget (som blir bygd utpå det gamle) skal oppkalles etter ham, barn som blir døpt Knut Arild skal ha fortrinnsrett i universiteter og høyskoler og fødselsdagen hans (23. november) skal være offentlig høtyidsdag.

Venstre vil at Norge aktivt skal lete etter utlendinger som kommer til å få avslag på asylsøknader og be dem rømme fra mottak i Norge for at nordmenn skal få tilbake sine tapte hjerter. Trine Skei Grande sier at hun blir trist og lei seg av at mange nordmenn tenker på seg selv så ofte at de er i stand til å huske sitt eget navn.

Senterpartiet sliter litt med programmet. Etter at forslaget om lagring av atomavfall i Lofoten ble forkastet, endte man på «Oppdrettslaks er sunn for distriktene, så spis den og hold kjeft». Parolen «Pelsdyr er slemme mot hverandre og fortjener et dårlig liv» ble forkastet på en impulskontroll-samling langt fra folk og mikrofoner.

Høyre har funnet sine vesentlige merkesaker. De viktigste er «Lavere fortauskanter for pinnsvinene på Oslo Vest» og forslaget om at det skal innføres logaritmetabeller i barnehagene. Høyre går også inn for at rutebilstasjonen i Arendal skal males.

SV har ikke felles program, men mange meninger,  og det skal være litt uenighet om å gjøre Finnmark til bevaringsområde for isbjørn. Uenigheten om sykkelstier fra Gardermoen til Valle i Setesdal var enda større, mens forslaget om å innføre konfesjonsfrie høymesser der ungdomsorganisasjonene kan presentere hva de står for antakelig er SVs hovedparole ved høstens valg.

Jeg føler at jeg har glemt et parti. Jo. Fremskrittpartiet går til valg på Annie Get Your Gun-prinsippet «Anything you can do I can do better; I can do anything better than you». I brosjyren «Yes, I can» heter det at Frp vil ta andre partiers program og legge til 270 milliarder på alt.

Partiet Dødt har ikke program.

Så kommer vi antakelig til Arbeiderpartiet, siden jeg ikke er i stand til å huske flere partier.

Jonas Gahr Støre forskrekket mange da han debuterte som helseminister ved å gi ordrikt, men forståelig uttrykk for at norske sykehus er til for at man skal dø i dem. Det observatører, bloggere og Kristiansen ikke visste var at Støre hadde en plan: Alle tidligere helsepolitikere hadde forsøkt å spare sykehus-penger ved å rote vekk pasienter eller behandle dem så dårlig at de døde eller aldri kom tilbake. Det viste seg å være feilslått. Det er nesten umulig å holde et sykt menneske borte fra helsevesenet. Ikke før har folk fått beskjed om at de har en dødelig sykdom, så begynner de å mase. Det er en nasjonal selvopptatthet som ikke en gang flokkmannen Per Fugelli har klart å gjøre noe med.

Hvis man ikke kan bli kvitt pasientene, må man se på de som virkelig koster penger. Det gjelder først og fremst leger og sykepleiere. De er dyre, og de må bort.

Forleden varslet Støre at han vil bygge opptil 10 nye sykehus. I Norge. Det geniale ved dette forslaget er at det selvsagt ikke finnes noen som kan drive disse sykehusene. Sykehusleger har begynt å ta seg jobber som søppelbilsjåfører og marsvinfrisører for å unnslippe de daglige yrkes-paradoksene i institusjoner som drives etter pølsebu-prinsippet: Vi åpner klokka kvart over fire, og det kommer sikkert en eller annen på jobb. Sykepleiere har vært en gjenstridig yrkesgruppe, siden de tross alt får se nakne folk i arbeidstida. Men Støre har funnet en måte å bli kvitt dem på: Han innførte prinsippet at tre pleiere er nok til å drive en sykehus-avdeling hele døgnet, for ingen mennesker er så hardhjerta at de går hjem hvis pasienter griner eller spyr. Da blir de på jobb. Slik ble helseministeren også varig uvenner med pleierne, og han jobber med ambulanse-personalet.

arab blogg helse best 2For at folk ikke skal oppdage at de eneste som blir friske i norske sykehus vil være de som sitter så lenge på venterom at immunsystemet overtar, har man tenkt å innføre paraply-organisasjonen Helse Best. Der samler man Helse Vest og Helse Øst og Helse Sør og isbjørnmottaket i Finnmark under en helt ny gigant-organisasjon. Helse Best vil ta seg av det man i Arbeiderpartiet kaller «konfetti-kamuflasjen». Så mange papirark blir drysset over så mange mennesker at ingen er i stand til å oppdage om det finnes noen sammenheng mellom dem. Straks en ny pasient er registrert, begynner man å flytte journalen rundt i et labyrintsystem som kalles «kverna». Målet er at ingen skal vite hvor pasient-ansvaret egentlig befinner seg, og om noen klarer å lokalisere en hofteskadd sjekteskipper fra Lille Grensen fordi papirene hans havnet på Legevakten i Svalbard, har Helse Best-terminatørene myndighet til å åpne tilsynssak mot fastlegen.

Det geniale ved Helse Best vil bli at ingen noensinne vil oppdage hva som egentlig foregår, og om varslere mener at de likevel har funnet papirene til 27-åringen som døde av inngrodd negl under innflyginga til Nord-Norge-klinikken i Gøteborg, vil de bli kalt «hackere» og forfulgt også på russiske flyplasser.

Helse Best fører ikke til krymping av de regionale helse-administrasjonene, men vil koste såpass mye at parkeringsavgiften ved sykehus, legevakter og dagligvarebutikker må økes til 100 kroner i timen.

Vi vet alle at dette kommer til å gå helt fint, siden vi befinner oss i verdens rikeste land der alle trenes daglig i nasjonalhypnosen: Vi har det så godt at vi ikke må klage, for klager vi, blir kommentarfeltene i nettaviser stengt.

arab blogg NAV

Norsk Artist Vern

Hjemme hos oss er det lov til å si en rekke ting som for eksempel hekkans drid. Kjønnsbanning ble erklært uønska ved juletider av hensyn til mulighetene for snø, bortsett fra at fjerdeklassinger tror at pule er den offisielle betegnelsen på det kjønnslivet som folk før i tida brukte til å lage barn med, men som de nå tar ut i skogen for å kunne bli glad i fremmede mennesker. Dermed kan ordet bare unngås hvis man aldri snakker om forplantning, så da gjør vi ikke det.

Ett ord er imidlertid fredløst, forbudt og forhatt: Det er ikke lov å si pensjonist i dette huset eller i den omkretsen ved huset som dekkes av trådløst bredbånd, siden det regnes som territorialgrensen.

Grunnen er åpenbar, og jeg burde antakelig ikke gå nærmere inn på det. Hjemme hos oss står forkortelsen NAV for Norsk Artist Vern. Når spesielt fortjente åndsmennesker har kommet til et dugelighetsnivå der de virker nedstemmende på ikke fullt så bra kolleger, får de lønn for å gjemme bort evnene sine. Denne ordningen er vi godt fornøyd med, men på tross av stor forsiktighet og streng språkrøkt har P-ordet ført til omveltninger i livet.

Ikke egentlig på jobbinga. Jobbing er noe man setter i gang med når man er ferdig med skolen, og så fortsetter man med det mens juletre på juletre feller sitt brungrå bar i bingen. Men fjerdeklassinger har nesten ikke levd lenger enn holdbarheten til laktosereduserte melk, så de møter den eksistensielle veggen hvis P-ordet plutselig plir sagt.

– De som blir pensjonert – dør de rett etterpå?

– Hææ? arab blogg NAV 2Dør? Er du galen? De dør jo ikke. De spiser sunnere mat og lar seg avbilde i VGs betalingsdel mens de løfter vekter, og dermed lever de faktisk tryggere enn de som bare er tretti år og griller svinekoteletter og potetchips.

Vi som omfattes av Norsk Artist Vern sier ikke potetgull og i hvert fall ikke Franske Poteter, som mor mi sa til langt inni syttitallet uten at noen orket rettlede henne. Da jeg ringte til Norsk Artist Vern sa jeg gudskjelov førtiseks og ikke seksogførti, for jeg har deltatt i mattelekser i fire år og er overtrent på læreboknormaler.

– Hva skjer når folk dør?

– Æææh. Du mener hvis folk dør? Det er det ingen som vet, faktisk.

:(

– Men det er mange mennesker som tror at det finnes et liv etter døden. Mangfoldige milliarder faktisk. De aller aller fleste menneskene på Jorden tror at det er et liv etter døden. De har antakelig rett.

– Tror du at det finnes et liv etter døden?

– Jeg ja. Jeg gjør jo det. Absolutt. Det finnes nok et liv etter døden.

Slik gikk det til at jeg på grunn av P-ordet ble plutselig kristna, og på mange måter var nok prosessen representativ for i hvert fall opprinnelsen til religionene. Når folk ble pensjonister begynte slekta å bekymre seg for dem, og noe måtte de finne på.

For alle parter ville det vært bedre om de aldri sa ordet. Så kunne de heller våkne på den andre sida og bli skikkelig henrykte.

I morges kikket jeg meg mistenksomt i speilet for første gang siden jeg ga opp natteliv og fredagsalkoholisme. Ingen mennesker kan klare å se eldre ut på én natt. Det er faktisk ikke mulig. Dette har med celler og gener å gjøre. Speilgrenskinga betyr at jeg ikke bare har tatt en motsatt Peter-Klippen og vedkjent meg en tro jeg egentlig hadde satt på vent, men jeg er også blitt en optisk illusjon. Det skyldes ikke tida. Det skyldes ikke Livet eller Utviklinga eller noen ting, det skyldes ordet. Til og med jeg, som ble overraska over at jeg ikke måtte vise aldersbevis på Polet helt til forrige tirsdag, til og med jeg blir forheksa av P-ordets trollspeil.

P-ordet er en forbannelse. Det er like ille som neger.

Facebook ville ikke godta Ustanselig Meningsytrer som profesjon. Så jeg valgte Selvstendig. I satanistisk overmot så jeg meg sjøl som en selverklært Guds-dyrker som velger selvstendighetens vei over stjernehimmelen og er klar til å omformulere det meste. Det er visst sånne ting de verna artistene driver med.