Lørdag 10.2. – En av verdens beste filmer noensinne på en litt redusert dag

 

Muldvarpen

NRK1 23.15

terning 6 liten I morges tok Marit Bjørgen et for meg overraskende sølv, for jeg hadde gjettet bronse, og lørdagen kommer på mange pinlige måter til å bli preget av vinterleker i Sør-Korea, et sjarmerende og kult land der folk ikke sitter løypelangs i elgklaff-lue og drikker unødvendig dyr konjakk av gubbesmidde tre-øser fra Husfliden. Derfor blir dette et litt redusert Film på TV, men de viktigste filmene er med. For folk som overhodet ikke er interessert i noen som helst idrett, og som syns Skavlan er et vulgært og tabloid TV-program med for lite samtale, er spionfilmen til den kresne svensken Tommas Alfredson aldeles perfekt. Det er så bra at jeg blir andpusten mens jeg sitter stille. «Muldvarpen» er noe av det beste jeg vet om. Blir det seint for dere: Ta den opp. Dessuten ligger en del av NRK-filmene på nrk.no.

Men til filmen.

muldvarpen

Gary Oldman spiller Smiley.

Tomas Alfredsons filmatisering av Le Carres «Muldvarpen» er den andre filmen dere skal se i denne DVD-uka. Britisk etterretning er noe av det kuleste som finnes. Agentene likner pappaen til Lillebror og Knerten (slik han er i bøkene), og omgivelsene deres er omtrent like sexy som et uvaska askebeger på gloskadd mahognibord. Alfredson har innlemmet de streite 70-talls-spionene i en tung, farmor-brun gobelin. De er som paradoksalt slipskledde jegere i en stillestående innendørs-pastorale.

John Hurt har vært en særegen, engelsk olding i 40 år. Stemmen hans er sprukken som filosofenes stemmer når de har sagt så mye fåfengt at de begynner å miste troen på lyd. Hurt spiller spionsjefen Kontroll i et intellektuelt rotete rom. Mannen og rommet står til hverandre som den uverdige symbiosen mellom sjela og bukselommen. Du kan føle den urettferdige trøttheten hans. Alle er Hurt en eller annen gang.

Det andre trynet i denne filmen er Gary Oldmans. Hver gang jeg ser ham, tenker jeg: La Gary Oldman spille film, så kan de andre gjøre noe annet. Spille Ludo. Tørke tallerkner. Oldman er den melankolske agenten Smiley, som først får sparken fordi han tilhører Kontrolls gamle kaldkrigsbande, men siden blir hyra inn for å finne en muldvarp i systemet.

Oldman venter med alle uttrykk. Det er som om ansiktet hans øver seg innvendig før det velger å gi slipp på sjenansen. Du kan utmerket godt se denne filmen bare for å glane på Oldman og drite i historien. Den eneste ulempen ved det er at du mister dysterheten og det profesjonelle sorgmotet til troverdige skuespillere som Ciaran Hinds, Mark Strong, Colin Firth, Toby Jones, David Dencik.

Svensken Alfredson har laget det vi kaller en sein film. Men det er den egentlig ikke. Hvis du følger det geniale samspillet mellom mimikk og handling, mellom skiftninger i handling og i folk, vil du se at det eksisterer en ekte, nevrotisk dramatikk i filmen. Dette handler om en tvangspensjonert agent som er ubeskrivelig lei seg og som ved skjebnens inngripen får sjansen til hevn mot de han aldri likte, inklusive han som tok kona fra ham.

Mennene i «Muldvarpen» kler ikke av seg og går ut på slagmarken med de nakne grekere. Men de kjemper en kulere kamp. 2011.

The greatest

TV2 Livsstil 22.50

greatest, the

Lærestykke: Det er utrolig mye mer sexy å se to fullt kledde mennesker som står på i kne i vannet og kysser hverandre, enn å se nakne folk som humper i seng.

terning 4 liten Drama fra 2009. Susan Sarandon og Pierce Brosnan spiller ektepar som forsøker å komme seg etter at sønnen døde. Så kommer ei forstyrra jente og påstår at hun er gravid med barnet hans. Hun spilles av Carey Mulligan.

Mr. Deeds

TV3 19.30

mr deeds

Winona Ryder og Adam Sandler i en søt film.

terning 5 liten Hør bare: En kakse dør på fjelltopp og etterlater hele sin medievirksomhet til en enkel pizzeria-ingenue på bøgda. Han går i tømmerhoggerjakke og lager egne gratulasjonskort. Bøgdulfene er hjertelunere enn kortslutta varmelaken, og de ville ha oppfatta Heidi Hauge som en stuntpoetisk avantgardist.

Bykuldas sjellause ego-investorer bruker mediene til kapitalistisk vinning og har følgelig ingen paralleller i den virkelige verden. Winona Ryder spiller metropolisk tv-reporter, og har like kaldt hår som «du fortjener det»-damene i kroppshåner-kuben.

Da Mr. Deeds kommer til byen, viser den seg fra sin verste side. Tabloidene forfalsker ham. Det ovale restaurantbordet med intellektuelle håner ham. Ryder spaner ham, og skurken Gallagher lurer ham. Men helten sjøl går på byen med John McEnroe og hiver egg på limousinene. Han deiser en dum jock. Han leser kulhets-jønkiene den enkle moralleksa. Det er så bra.

I 35 minutter er «Mr. Deeds» fantastisk harrykomedie. Presisjonen er enestående, parodien funker så flott som festpizza med peanøttsmør og Non Stop. Steve Buscemi skjeler verre enn speilegg på jordskjelvramma teflonpanne. Alt det er flott.

Når harrykomedier kommer til den sentimentale delen, tar de seg ofte ned. Her også. Likevel er filmen bra nok, fordi den har trygg tilhørighet i det romslige For-det-om-landet.

Som alle vet: En slags nyinnspilling av Capra-film. Glem det. Regissør Steven Brill har laget harry-høydepunkt som «The wedding singer», «Big daddy» og «Joe Dirt». 2002.

The bounty hunter

TV3 21.30

bounty hunter

Enkel, folkelig moro med Gerard Butler og Jennifer Aniston.

terning 4 liten Egentlig skal det mye til for at en romantisk komedie med Gerard Butler og Jennifer Anistons ikke blir hyggelig i hvert fall. Men igjen har manusforfatterne jobbet med så steinvaska dongeri-poenger at resultatet ser ut som Fretex-dunk.

Gerard Butler spiller kausjonshai og en skøyer som sjøl skylder alle penger, en sånn fyr som av og til er tiltalende på film, men ettersøkt og avskydd i virkeligheten. Aniston skal forsøke å se ut som grave-journalist, men hun har et lattervekkende Paradise Hotel-hår, er oppfarende og ustabil på en etnogen jentebloggmåte og tenkinga hennes ser ut som øynene til Miss Universe-kandidater når de skal redegjøre for det islandske statsbudsjettet. En blind, døv og dopa redaktør ville ha sparka Aniston før hun rakk å velte vann-dispensoriet.

Bulken får 5000 dollar for å hente inn sin blonde bambi-eks, for hun har jumpa kausjon, sjøl om hun som nevnt er reporter og lettere å finne enn en togkonduktør på Jærbanen.

Før hovedpersonene får skylda for all den globalvarmende elendigheten: En fryktelig komiker som heter Jason Sudeikis spiller Anistons flørtete kollega. Han har kommunikasjonsdirektør-bart, han er som isflaket mot «Titanic», han er som Bush mot Irak, han er som Kristin Halvorsen mot Hardanger.

Jennifer Aniston har mista mye av Friends-karismaen sin for hun ble dumpa over hele People Magazine-coveret, og da blir du kvikt middelaldrende. Butler er bare ukjent. Svigermor di tror han er noe som Poirot frikjente, og Butler sier at golfkøllene er for keivhendte og han som skjøt var høyrehendt og hvor tar han det fra?

Mesteparten av filmen går med til å ydmyke den kvinnelige reporteren på en hemma-aggressiv boys-will-be-boys-måte, for herrer er så mye klokere enn kvinner og utsmarter dem fortere enn Stephen Hawkin tar den lille multiplikasjonstabellen. Det ser teit ut. Aniston og Bukken er fine ut når de blir følsomme og sentimentale sammen. Alle tror at kynisme selger. Det er feil. Fine mennesker, sterke følelser og voldsomme lidenskapshandlinger selger film. 2010.

Surrogates

Max 23.45

surrogates

Dette er faktisk AI-versjonen av Bruce Willis. Bruce med kunstig Willis-smak.

terning 5 liten «Surrogates». Mine damer og herrer: Vi har en vinner!

Jonathan Mostows forbilledlig stramme sci-feeling er laget etter Robert Vendittis og Brett Weldeles tegneserieroman, og den handler om ei fort framtid der nåtidas viktigste dildo, iPhone, er erstattet av den virkelig heftige forlengeren: Hvert enkelt menneske har en kunstig, vakker surrogat-dokke som går rundt og gjør alt det abonnenten bestemmer. Kjøttbolla (dvs. mennesket) ligger i en styringsstol og er trygg. Kriminaliteten forsvinner. Ulykkesantallet går ned. Dokkene ruser seg på elektroniske stavglass-orgasmer og hopper høyere enn hongkongere.

Bruce Willis er ei dokke med den unge Mark Harmons hår og Radha Mitchell som partner. Han har munter broilerhud og sier til den oppstasa online-dama: «Jeg aner ikke hvem du er. For alt jeg vet, er du en gammal gubbe som sitter i Stimi-stolen med tissen hengende ute.» Sånn har menneskene beskyttet seg mot ufullkommenheten.

Den egentlige Willis har slitt plysj-skjegg og et blikk som har sett flere solnedganger enn oppganger. Han er så mye virkelig mann at han likner Torolf Nordbø, men vertskroppen sitter trygg i stolen sin og styrer etterforskning inntil den dagen det dukker opp en fyr med Det Magiske Skrin. Det sender overload inn i liksom-menneskenes liksom-hjerner og fører til at også verts-boller dør, med blødende øyne.

For å ta galningen flyr Willis-surrien helikopter innover Puritanernes område, og det fører både til at lånekroppen blir knoksa og at politimannen Willis må klare seg uten surrogatkropp. Han har ikke vært ute på et halvt liv, sjøl om han åpent og romantisk som en turistforenings-fantast ønsker å treffe den virkelige kroppen til kona si og ikke Rosamund Pikes sjabre sjatteringer av fargen dorisrødt. Han overkommer angsten ved å være virkelig i uvirkeligheten, og så oppdager han de tinga som vi i spoiler-bransjen ikke skal røpe.

Mostow er mannen som laget «Terminator 3» og «U-571». Han er en tøffing. 2009.

Eraser

TV2 Zebra 21.00

eraser

Arnold Schwarzenegger og noen jeg tror er Vanessa Williams.

terning 4 liten Da jeg så Schwarzenegger- strevinga «Eraser» i august, hemmet av forbigående tung pust og oppgitte sommerminner, syntes jeg den så ut som en halvferdig effekt-stunt. Det hadde jeg forsåvidt rett i. På video virker filmen bedre. Kvalitetskravet i egne stuer er ikke så høyt (bare se på hva folk har på seg og hva de spiser). Man tar telefonen, slipper ut katten, setter på kaffen, tar telefonen, tar telefonen, henter kaffen, slipper inn katten og oppfører seg generelt med den koma-koselige venteroms-vanligheten som går under navnet familie.

I den sammenhengen er «Eraser» bra nok. Bare pass på å legge toalettbesøkene til tre scener: 1) Da Arnold har fått handa spikret til kjøkkenbordet. 2) Da Arnold har fått en tresplint tvers gjennom låret. 3) (Hvergang) når James Caan med den sarte Ryfylke-huden står sånn i lyset at det konditorfarga håret hans ser ut som kobberbelagt grytestålull fra museet for samtidskunst.

Arnold spiller Den Store FBI-Forsvinner og skaffer folk nye identiteter med like stor fart som Thorbjørn Jagland. 1995.

Flammehav

Viasat4 22.00

flammehav

William Baldwin, Kurt Russell og Scott Glenn er brannmenn.

terning 5 liten «Backdraft» vises riktignok seint, men til gjengjeld går den til elementene med sin opera-fengende skrekkunderholdning. Grunnen til grilling er ikke den svidde, kreftfremkallende maten. Det er ilden. Ild er uimotståelig, for etter alle stjernemerker er den opphavet til alt. Den og den fornikasjons-framkallende fredagsfylla.

Før fjernsynet var oppdaget og folk hadde tid til å sitte ned ved steinbedet for å finne opp ilden, oppsto et grunnleggende, atavistisk fellesskap mellom mennesket og flammen, som utsprang fra den intuitive fornemmelsen at vi alle stammer fra en svær fyr.

Ron Howards «Backdraft» er en fantastisk deilig feiring av felles-pyromanien, den imponerte higen etter ild som vi av og til kjøler ned ved å dra ut for å se på havet (akkurat som kjærlighetslengsel kureres med varehusbesøk). Ved moderne filmtek- nikk har det endelig lykkes å skape en brann som er større enn livet, og når Kurt Russell bærer et barn ut av et implosivt flammerom, oppstår en religiøs klisjé og ei underholdningssviske som er heitere enn grøt. Operettefjes står i kø i denne lange, men tette filmen. William Baldwin er Russells bror med voldsomt alvor, Rebecca DeMornay elsker og frykter Mr. Kurts farefulle flammeliv, Jennifer Jason Leigh elsker barndomskameraten Baldwin oppå en brannbil under utrykning, Robert DeNiro er ildspåsettelsens Poirot og Donald Sutherland smiler lunt som psykopat og pyroman. Ikke ett tilfeldig tryne i hele filmen i 2 timer og 11 minutter. 15 år. 1991.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *