Fredag 9.2.– En vakker forelskelse på gruingens første fredag

Winter’s tale

TV2 Livsstil 21.00

terning 5 liten Ulempen ved å ha tilbrakt størsteparten av livet som kritiker, petitskribent eller kommentator er at man ikke kan holde kjeft. Hvis det ikke hadde eksistert en Facebook da jeg forlot den betalte ekshibisjonismen, ville jeg ha dødd i løpet av to uker. Som Living Dead ville jeg ha bygd likkister av fyrstikker og vært motstander av biler, sykler, julegaver, Halloween-snop, fredagspils på byen, skoleferier, snø og alt annet som er moro – og jeg ville ha stemt Venstre, på tross av at partilederen faktisk ble avslørt som innehaver av en sjarmerende menneskelighet som politikere ikke skal ha, og som jeg selvsagt ville ha vært motstander av. Fordi jeg ikke kan holde kjeft og sosiale medier finnes, blir jeg overmannet av narsissistisk formidlingstrang: Jeg gruer meg mer til dette OL-et enn jeg har gjort til noen annen sportsbegivenhet. Så er det sagt.

Til filmen.

winters tale

Jessica Brown Findlay danser med Colin Farrell.

Jeg elsket å se denne kjærlighetsfabelen. Den har nok det vi i den begeistringshemma evalueringsbransjen kaller dramaturgiske svakheter, men reindyrka romantikk har lett for å fortape seg i sin egen verden. Det syns jeg er helt greit.

Forelskelsen representerer den mest gjenstridige dyrkinga av metafysikk. De som er merkelig og forvirra berørt av den guddommelige osmose mellom mennesker, de tror på den sekundlange evigheten, de tror på at det finnes én vingefør svever som er den rette, de tror på at skjebner skapes i et blendende motlys i himmelen og at man kan eksplodere inne i et menneske man elsker uten å gjøre annet enn godt. Også de forelska har hørt om hormoner, men de tror ikke at hormonene er årsaken, de er bare verktøyet. Den kompromissløse kjærlighetsmystikken lever et forsømt liv i TV-serienes tid. Psykopatene har overtatt den vaglen der englene satt. Derfor er det helt uunngåelig at en film om kjærlighetens overnaturlighet vil føre til at mange stusser. Dette er en allmenn stussefilm. Men hvis du overgir din indre fjortis til opplevelsen, er den mirakuløs.

«Winter’s tale» er rein romantisk mystikk. Den har absolutt ikke en eneste fornuftig ting å formidle, den er muligens hva man i forbigående kynisme kan kalle skjemma av new age-forvirra verdensroms-anskuelser, men den er så vakker. Om det finnes noen ørsmå smuler av svermer inne i deg, så vil de vokse til brød (uheldig bilde) etter hvert som Colin Farrell elsker seg tvers igjennom isflata og blir en udødelig engel.

På ett tidspunkt hviska jeg til Kristin i nabostolen: Der blei fader meg ei jomfru redda av en helt på hvit hest, det har jeg ikke sett på smertelig lenge.

Da skjønner dere at dette ikke er en film, men en djup hjertemassasje, en slags østrogen-injeksjon som i beste fall også vekker svermerisk overdrivelses-glede i noen menn. De er ikke mange. Det finnes flere folk som føler at de blir ignorert på grunn av OL, enn det finnes romantikere. Men de som virkelig er der, de svikter ikke. Og de kommer til å nyte i hvert fall annet hvert sekund.

Det som gjør «Winter’s tale» til noe mer enn en Tingeling-film, er den snedige thriller-settinga. Her finnes det en demon. Han spilles av Russell Crowe med et hode som ble laga for at noen skal skli det inn i boet. Demonens fjes sprekker av sinne, han har magisk ødeleggelsesevne og en dyster, mørk Crowe-stemme som låter som et mørkeskadd orgelstykke fra helvete. Han stirrer som en nåsån. Når demonrussellen går på visitas til Djevelen i smuget, er det faktisk Will Smith som sitter der som en arvtager etter Morgan Freeman. Lyset er vakkert og ondt. For oss som elsker djevlefilmer gir det en følelse av å komme hjem.

Guddommen i historien er lyset. Lys er magisk, alt i Universet er forbundet med lys, lyset er et mirakel som utsletter Opplysningstidens litt kjedelige vitenskap og byr på bevinga hester og skjebner som strekker seg over mer enn 100 år.

1895. Colin Farrell er en enkel tjuv. Crowe er ute etter ham. Men han har en skjebne, og ved en tilfeldighet treffer han den tuberkuløse ungjenta Beverly som må sove i et telt på taket for å holde feberen nede og straks kan dø. Hun er datter av William Hurt, som er redaktør (et yrke som ikke finnes lenger) og hun har en vakker og overraskende åpenhet som gjør at jenta og den unge tyven fanger hverandre i en sånn romantikk som folk pleier å lese på do. Samtalen mellom Crowe og Hurt er en fabelaktig påminnelse om at filmen ble laga etter en roman. Og demonen fra Australia følger etter den sjuke jenta for å hindre at skjebner blir oppfylt, og for å ramme gutten som ble funnet i en modellskute som bebi.

Filmen beveger seg over lange tidsavstander slik new age-filmer ofte gjør, og den snakker tildels i villelse om stjernene og miraklene og feber-fantasiene og alt det der. Mest krevende er overgangen til 2014. Jeg skal ikke røpe hva som skjer verken før eller nå, men sjøl når skrivinga begynner å miste grepet, overlever forelskelsen i filmen på rein og skjær treghet. Jeg driter i om fortellinga glipper noen minutter. Menneskene har vært så vakre, uforstandigheten har vært så hypnotisk at du egentlig ønsker å fullføre hele greia enten det skurrer eller ei.

Colin Farrell er en vakker mann med et blikk som kan fylles av en kvinnes feber og få den til å bli lidenskap. Når Farrell elsker noen på film, da tror du på det. Han har den oppskaka, forvirra galskapen i øynene, han ser ut som om han har tenkt å dumme seg lidenskapelig ut når som helst. Sanne elskere gjør det. Jessica Brown Findlay (Beverly) vil noen huske fra TV-serien «Downtown Abbey» (vask munnen din, Arild), og hun spiller ungjente med en uimotståelig, intuitiv mottakelighet som ganske sikkert er både risikofylt og politisk tvilsom, så ikke prøv den hjemme.

Regissøren Akiva Goldsman er best kjent for at han skrev manus til «I am legend» og «Da Vinci koden». Han er en sann og svermerisk mann. Den skal han ha. Filmen er for de som svermer som ham. 2014.

Rogue assassin

Norsk TV2 23.20

rogue assassin war

Slem Jason Statham. Virkelig slem.

terning 3 liten Den klassiske actionfilmen har et edelt bruksområde: Når triadene skyter yakuzaene og korøvelsene av «øh»-lyder uttalt på anglo-japansk liver opp en ellers rutinestøvet kveldsstue, da slapper du av. Da yakuza-prinsessen kommer til San Francisco, har hjerteforma manga-fjes og låter som når sushi snakker sammen. Da Jason Statham mister etterforsknings-kameraten sin (tilsynelatende) til mytemorderen Rogue (tilsynelatende) og blir en så dedikert hevner at ekteskapet ryker. Av alt dette blir du velgjørende oppspilt og glad.

«Rogue assassin» består av cirka 100 minutter sammenfatta krigskonsentrat. Stathams fjes er som vanlig mandigere enn Monsen, og Jet Li har et minespill som vil være en utfordring for elektroniske mikroskoper. Det gjør ikke så mye. Det skjer stort sett bare vanvittige ting, og FN griper ikke inn en eneste gang, og ingen sier at Bush står bak eller at det i ettertid viste seg at CIA hadde plantet opplysninger som førte til at Bastillen ble stormet. 2007.

Just married

TV3 19.30

just married

Ashton Kutcher og Brittany Murphy er skøyeraktige som hvalper.

terning 2 liten Noe er bare fælt. «Just married» er dårligere enn alt. Historien om hvordan Lano-gutten Ashton Kutcher og vaskebjørn-blikkets Cyndie Lauper-etterlikning Brittany Murphy drar på bryllupsreise, mangler så mye energi at den kunne blitt Venstre-mann.

Dette er egentlig en slags Disney-film – men unge engangs-fjesinger har ikke med seg dildoer på tur i Disney-filmer, og to universer støter sammen i et selvdestruerende krumningsforsøk. Ikke én scene passerer uten at man ser seg om etter en tung murstein og nynner Trond Viggos «Tramp tramp tramp på en murph». Ikke én. 2003.

The bank job

TV3 21.30

bank job, the

Jason Statham er ikke fullt så slem sammen med Saffron Burrows.

terning 4 liten Jason Statham har gangster-kred, men resten av denne filmen er så autentisk at den mister troverdighet.

«The bank job» handler om alt det som i klassehatersamfunnet England er mer populært enn åndsfrendene Brumm og Beckham: Stivleppa gamle lordmenn med harde konsonanter, kurrende vokaler og dresser som ble håndsydd i Buckingham Palace, får oppleve at ballene deres blir sparka hardere enn på Wembley, fordi de gikk til hemmelige horer og fikk kjetting og pisk. Ifølge filmens hemmelige fortelling ranet en uvøren gjeng av uvettige bakgårdsforbrytere bankboksene til alle de uskikkelige kaksene i London. Det skjedde i 1971, og James Bond var den hemmelige oppdragsgiveren fordi en av boksene angivelig inneholdt bilder av kjønnslivet til prinsesse Margaret i Karibien.

Filmskaperne har lagt to og to sammen og fått sex. De lager en gammeldags britisk ranerfilm med humorvri, og alt blir følgelig like klassisk britisk som solbrenthet og stygge tenner. Kvinnene kler av seg på overkroppen og likner ei uke med The Sun. Enkle menn med syngende cockney-dialekter studerer arkitekt-tegninger og forbereder bankran, og så graver de mens politiet står ved bankdøra, og så tar de byttet.

Neste avdeling: Alle er oppbrakte. Gråhåra samfunnsstøtter ser skremt på hverandre og sier «my dear», mens slimålene i Soho må ha tilbake regnskapsboka med navnet på alle de skitne politimennene i London. Skygge-operasjoner og taushetsaksjoner og hemmelige avtaler knyttes sammen i et slags nettverk av tilfeldigheter og nødvendigheter, og så skjer det som må skje.

Det er egentlig ganske underholdende hvis du tåler den tiltakende lukta av gammel pølse. Det er antakelig også troverdig hvis 1971 virkelig var så dødsdopa at idioter kunne grave med pressluftbor under bank og snakke om ran på åpen walkie. Vel. Det skjedde. Men filmen har ikke fått det til å se sannsynlig ut. Man må jobbe med virkeligheten for at den skal fungere. 2008.

Twilight

TV3 23.50

twilight

Robert Pattinson og Kristen Stewart oppe i et tre. Når de blir modne detter de ned. Og det gjorde de.

terning 5 liten Dersom du er mellom 15 år og 25 og drømmer om en heftigere romantikk enn småpils og fredags-karaoke, da er dette filmen din.

Filmatiseringen av Stephenie Meyers vampyr-roman har en rollesammensetning av den sorten som regissører må selge sjela si til Satan for å få til. Kristen Stewart med den saklig-sensuelle cowboy-kroppen sin og det avventende og melankolsk-kule ungdomsfjeset er som laga for å spille Bella Swan. Robert Pattinson ser ut som bror til Edward Saksehånd, men det er han ikke: Gutten er den snilleste og mest sexy vampyren i Cullen-slekta, som heldigvis bare suger blodet av rådyr og ellers holder seg for seg sjøl. Han har en profil som antakelig ble tegna av Guds fjortenårige niese. Han har øyne som minner deg om utdødde dyrearter. Han er så bra.

Stewart flytter fra ørkenbyen Phoenix til sheriff-pappa i den lille tømmerbygda Forks i regnstaten Washington, og der begynner hun på videregående og treffer den normale gjengen med hyggelige elever som ikke er spesielt til å dåne av. Det er Edward Cullen, for han betrakter urolige Bella slik trailersjåfører ser på pommes frites og prester ser på hedninger. Ad uvesentlige omveier blir de to et par, på tross av at han er medlem av en vampyrfamilie med så bleike, edle mennesker at de ser ut som Eiganes etter influensa-sesongen.

Dramatikk oppstår også, og vampyrkamp-action som flår parketten av ballettrommet. Men det viktigste i «Twilight» er den djupe, kuriøse og kompromissløse romantikken. Dette er ikke for sånne som forelsker seg i rumper; i Stephenie Meyers umilenniske historie handler det om en kjærlighet som man både vil dø for og dø i, sjøl om begge deler kanskje kommer kvikt.

Ei 35 år gammel dame som ble født på julaften, skrev boka. Ei dame skrev manuset. Ei dame regisserte. Det er som om de gjenoppfinner kvinners antatte behov for overnaturlig voldsomme kroppsfornemmelser og en kjærlighet som man ikke avslutter bare fordi toalettsetet ikke er lagt ned. Nyt dem. 2008.

Into the storm

FEM 21.30

terning 3 liten Ukjente folk i en slags thriller om forskjellige folk som opplever en unaturlig opphoping av tornadoer i en liten amerikansk by som heter Silverton. 2014.

Total recall

TV2 Zebra 21.00

total recall 2012

Colin Farrell på tur med Jessica Simpson.

terning 4 liten Dette er den nye «Total recall» uten Arnold Schwarzenegger og uten Sharon Stone. Til gjengjeld kan man se Colin Farrell, Kate Beckinsale og Jessica Biel streve med virtualiteten, som er det stedet som oppstår når menneskene lar maskiner simulere vår virkelighet. Forleden leste jeg at det finnes en fysiker som mener at Universet er en stor hjerne. Det finnes en annen fysiker som mener at døden ikke finnes, for vi returnerer bare til den opprinnelige tilstanden vår, som er mikropartikler. Gud ga menneskene evnen til undring, og den har de brukt flittig. I «Total recall» handler det om en arbeider som lar seg lokke til høyteknologisk fantasiferie, men han havner altså i en virkelighet der det er opprør og greier. Og hva er virkelighet? Og hva er bare journalistikk? 2012.

D-Tox

Viasat4 22.00

d-tox

Puddersnø, Sirdalen og Sylvester Stallone.

terning 4 liten «D-Tox» spiller Sylvester Stallone FBI-mann på jakt etter nok et medlem av det tallrike seriemorder-lauget. Etterforskningen fører til tap av forlovede, og politimannen går til grunne i billig brennevin og ufullstendige setninger. Derfor havner han i avrusningsklinikken til Kris Kristofferson. Den har like varm og koselig arkitektur som Oljemuseet og ligger i et øde snøhelvete som rogalendinger kaller Sirdalen. Der oppstår en desimering av bestanden som på sett og vis hermer Agatha Christie-boka «Ti små afro-amerikanere».

«D-Tox» (som betyr avrusning – detoksikering) er en dyster og hensynsløs utmarksthriller som vil forebygge alkoholmisbruk og påskeferie. Skittsnakk, grå skjorter og fargeløse aggresjoner hører med når amerikanske politifolk uten illusjoner snakker fagprat. Filmen er ikke dårlig. Bare litt deprimerende i et allerede slitsomt år. 2000.

Head over heels

TV6 22.30

terning 4 liten Denne komedien er merkelig ukjent i Norge. Monica Potter spiller ei jente som egentlig er ute etter en ærlig fyr, men blir tiltrukket av Freddie Prinze jr. selv om hun tror han er kvinnemorder. Filmen minner litt om Hitchcocks «Vindu mot bakgården» ved at Potter sammen med venninnene spionerer på mannen over gata inntil hun tror hun ser at han dreper en kvinne. Akkurat morder er det egentlig lite sannsynlig at Freddie er. Han ser mer ut som en puddel-lufter uten svart pose. 2001.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *