Fredag 1.12.– Litt om advent og temminga av det ville mennesket

 

Dødelig våpen

Max 21.30

terning 6 liten Mager adventfredag, men nå går vi inn i takknemlighetens tre uker, så jeg må kunne klare å avstå fra klager i den korte tida. Jesu fødsel, eller alternativt forestillingen om Jesu fødsel, må være den viktigste forutsetningen for menneskehetens overlevelse etter at dinosaurene døde ut. På metafor-planet var tømreren fra Palestina virkelig en frelser, for Guds enbårne ble født i en brutal tid da menneskeliv hadde liten verdi. Som Bruce Beresford forsøkte å vise i filmen «Black robe» og Mel Gibson i «Apocalypto», var mange urfolk, blant dem indianerne, preget av en grotesk brutalitet. Med begreper som menneskeverd og tilgivelse og frelse gikk sivilisasjonene inn i en utvikling der det faktisk var bryet verd å skape ting. Det kan vi ta med oss i advent. En frelser ble faktisk født. Ting trenger ikke alltid være sanne hvis mange nok tror at de er det.

Men til filmen.

dødelig våpen2

Ikke la dere lure av hockeyfrisyren. Dette er en gal mann fra det frigjorte åttitallsmenneskets nesten-avgrunn. Og Danny Glover er ikke helt rolig, han heller.

«Dødelig våpen» er en intens actionkomedie, og jeg så den om igjen i september, og nok en gang ble jeg måpende imponert av Mel Gibsons smertefullt intense rolle og det urovekkende ved alt han og Danny Glover driver med. Det er som om den australske katolikken Gibson befinner seg i en slags konstant katarsis. Han er overspent på randen av galskap, og det er som om det befridde menneskets åttitall bærer en primitiv villskap i seg.

Nuvel. Hva sa jeg den gang?

«Dødelig våpen» er en høyeksplosiv psyko-bombe som flerrer skallen og legger åpen den følelsesmessige mottakeligheten som vi med vanlige, rotete sjeler har for intelligent utformede volds-opplevelser. Som demonstrasjon av hva som skaper anspent og intens action-glede, er den et mesterstykke. Som eksempel på hva vi godtar i sånne sjeldne gledesstunder, er den også tankevekkende.

De som tror at en masse bang-bang og krasj-krasj skaper spennende film, kan få lære seg hva en psyko-bombe er for noe. Vitsen er nemlig at sprengstoffet må inn under huden før det smeller, og den plasseringen foretar «Dødelig våpen» med uforlignelig eleganse.

Mel Gibson (best kjent som Mad Max) er en Dirty Harry-purk med følelsesmessige problemer. Etter at kona døde, lever han med pistolløpet i munnen og tårene i øynene i ei sjabby campingvogn. Vi vet aldri hva denne ubalanserte selvmorderen kan finne på, og følger hans kompliserte helte-tricks med imponert nervøsitet. Den blir ikke mindre når han kobles med det Cosby-generøse familie-mennesket Danny Glover; en tøff politimester Bastian med vakre barn og et passe harmonisk, men rotete hjem der folk elsker hverandre så voldsomt at de ikke trenger være perfekte. De to er politifilmenes mest innsmigrende supergutter noensinne – den sjelerivende uroen og den familievarme roen i samme utrykningsbil.

Filmen tar seg tid til å utpensle bekjentskapet i kjappe, humoristiske handlingsdoser som er en blanding av «Tid for ømhet» og «Beverly Hills Purk», før den smeller til for alvor. Superskurkene fra Vietnam-krigen kidnapper den snille negerens tenåringsdatter, kler henne naken, truer med å voldta henne og alt det der. Da eksploderer filmen i en effektiv voldsorgie som tar knekken på det vi måtte ha av god oppdragelse, og når sluttoppgjøret kommer i aggressivt hydrant-regn, ønsker vi oss bare at den slemme mannen må lide enda litt mer før han dør.

Bedre enn det er vi ikke. Eller kanskje tvert imot så trygge på oss sjøl at vi tar sjansen på et en-kvelds volds-kick? Sosionomene og psykologene får slåss om det i den lange, sinte holdningskrigen. 1987.

12 monkeys

NRK1 01.35

12 monkeys

Bruce Willis er dårlig. Brad Pitt er ikke frisk, han heller.

terning 5 liten Terry Gilliams nyeste tidsreise-mareritt «12 monkeys» er egentlig en takkformeg-dyster kjærlighetsfilm som feiker at den bekymrer seg for virus.

Den påståtte bekymringen for at menneskene skal la seg utrydde av uforklarlige mikro-organismer er bare en fortsettelse av hovedregelen om science fiction: Alt det som blir sagt om framtida er feil. Film-forfatterne spådde invasjon fra Mars, og den kom ikke. De spådde verdensherredømme ved naziaktige herremakter, og det kom ikke. De spådde tredje verdenskrig, og den kom ikke (nå er det for seint, for Sony ville ikke godtatt den). De spådde kommunist-invasjon i vesten, og det ble omvendt. Nå for tida spår film-paranoikerne verdens undergang ved forurensning eller dødelige virus, og straks profetiene har dukket opp på lerretet, vet du at heller ikke de noen gang kommer til å skje. Sånn er det bare. Gud sørger for at menneskene skal slippe å gå på kino for å søke sannheten.

Kjærligheten derimot er bestandig gjenkjennelig håpløs, og kinosalen er dens hjemmebane. «12 monkeys» er en vakker-mørk, apokalyptisk og durabelig dyster fortelling om at det finnes noen uheldige mennesker som antakelig er de rette for hverandre, men når de omsider treffes etter gjennomført grunnskole og utryddelser, vil alltid ting og folk ha skjedd som umuliggjør at de noensinne kan elske.

Kjærligheten må være rein, sterk og entydig. Bare de ufødte og de historieløse er reine, sterke og entydige. Nesten bare de. Oisann.

Terry Gilliams fysisk forferdelige film forteller om hvordan fangen Bruce Willis blir sendt fra fortida for å spore et dødelig virus som utslettet verden julen 1996. Fordi alle tror han er gal, blir sendebudet kjent med psykiateren Madeleine Stowe, og på tross av aldersforskjellen (Willis kommer fra 30 år forover i tid) utvikler de uprofesjonelle tilbøyeligheter sammen, og hun blir hans Sancho Panza i de håpløse bestrebelsene på å finne den som smittet verden.

Formen på «12 monkeys» er bitter og ironisk. Nåtidssamfunnet er sjølgodt og naivt. Framtidssamfunnet er tåpelig og usympatisk. Det hviler et ubotelig sjelelig mørke over menneskenes atferd i alle tidsdimensjoner, og visjoner finnes bare på galehuset der Willis treffer dyrenes frigjøringshelt Brad Pitt.

Alt dette er gjenkjennelig og forskrudd gilliamsk, men det er ikke filosofisk interessant, bare estetisk uimotståelig. Den desperat svette, svarte og blankskalla Willis lider fordi han sjøl er makthavernes forsøksdyr, og vi trives nonstoppelig deprimert ved synet, siden alt er så deilig, inspirert og forutsigbart nedslående at man kan bli ganske opprømt. «12 monkeys» er en vellaget, velspilt kosestund for hobby-bekymrikere og desillusjonerte kjærester. Det er sannelig mer enn nok. 1995.

Love happens

TV3 01.50

love happens

Hallo og takk for i i dag med Aaron Eckhart og Jennifer Aniston.

terning 3 liten Dette er en sånn film som de andre liker, de som tror at døden ikke fantes før VG fant den opp sammen med påstanden om at alle døde var geniale engler. Hollywoods evige lektortryne Aaron Eckhart mister kona, skriver bok om hvordan man skal komme over tapet av et annet menneske og ikke bry seg lenger og dermed b lir han en selvhjelp-spesialist og ville blitt innkalt som ekspert til TV2 Nyhetene hvis kongen døde. I en hotell-lobbyder han skal presentere overfladiskheter for folk uten religion på Powerpoint treffer han blomsterselgersken Jennifer Aniston, og så oppdager han at han ennå ikke hadde glemt den døde kona. Den tabben liksom! 2009.

Hulken

Viasat4 22.00

hulken

Nick Nolte er pappa, Eric Bana er lei seg.

terning 5 liten «Hulken» var i sin tid en syttitalls-naivistisk fjernsynsserie der hovedpersonen Bruce Banner ble omgjort til surrealistisk succulent én gang i uka. Det var dumt, men kjekt. Ang Lees steindyre film er også dum, men vittig.

Eric Bana spiller den gale forskers uheldige sønn og kler fryktelig forvandling. Farens forferdende sjøstjerne-fumling fører til at den arme gutten svulmer når han blir sint. Det nytter ikke om han er nesten-kjæreste med det beroligende middelet Jennifer Connelly. Hun har øyne som kan kurere kolikk og mykne kålrabi, men ikke roe galne guttegener.

Etter at han har blåst seg opp like fort som en redningsflåte, kommer den store grønne mannen i klassisk konflikt med det amerikanske forsvaret (noe som vanligvis ikke fører til så mye), og i begivenhetenes etterkant oppstår også den kjønns-melankoli som før eller siden rammer alle superhelter. Nå er det vinter. Lyse Kraft og Mordor ruster seg til ny ondskap. «Hulken» er bra nok nå. 2003.

Rocky III

TV2 Zebra 22.00

rocky III

Sylvester Stallone slår på Mr. T.

terning 3 liten Antakelig den dårligste av Rocky-filmene, men populær likevel på grunn av de ekstreme boksescenene mellom Sylvester Stallone og Mr. T. Stallone regisserte denne sjøl. 1 time, 39 minutter. 1982.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *