Mandag 9.10. – Det er tross alt mandag, og vi tar hva de har

 

The cold light of day

NRK3 21.30

terning 3 liten Dette er et eksperiment. Vi tar hva de har. Det betyr at jeg anbefaler alle å se en film med treer-terning, men OK, den er fra Spania, som jo er blitt et voldsomt populært land de siste ukene, og dessuten medvirker Bruce Willis, som riktignok er en voksen mann med svak entusiasme, men han er jo med. Oktober truer med enda en uventa soldag, det er noen ytterst få og svake plussgrader og såvidt jeg vet, står det symbolske fjellpartiet Mannen fremdeles støtt et sted på Vestlandet der tomtene etter hvert er blitt billigere enn smågodt. Det er absolutt ingen melankoli over denne oktober-måneden. Så vi tar hva de har.

Men til filmen.

cold light of day, the

Er det ikke? Jo, det er. Bruce Willis og Sigourney Weaver.

Thriller med Bruce Willis som tilbakeholden CIA-er med omtrent samme kommunikasjonsvilje som en svidd oksesteik. Men filmen handler fra Spania, og da bør man bli mistenksom. Den er blitt til som et slags ulands-prosjekt eller fordi det er billigere enn komle-paella å lage film i Spania. Amerikanerne er antakelig bortviste Hollywood-gisler som har kommet til utlandet for å betale paracetamol-gjelda si.

Henry Cavill har vi sett før. Han var Theseus i «Immortals» og har en sånn kropp som jenter drømmer om rett før de får mensen. Cavill spiller den litt fornærma sønnen som har måttet flytte jorda rundt på kort varsel uten å vite at pappa var tøffere enn Daniel Craig. Han treffer familien på yachten i Spania, men familien fordufter fortere enn avviste asylsøkere, og dere gjetter aldri hvem skurken er, for det sier jeg ikke. Nei, det er ikke Jagland.

Filmen tusler i full fart av gårde til Madrid, og det er Bourne-aktig vellykka, for i den spanske hovedstaden blir Cavill forfulgt av alle folka som finnes unntatt en Natalie Portman-imitasjon som har en hemmelighet som jeg heller ikke røper. Plutselig sitter Mossad der uten at vi ser snurten av TV2-Gresvigs skuddsikre vest, og de gjennomfører blant annet den mest klønete shoot out-en i israelsk etterretningshistorie. Hallo! Vi har sett NCIS, vi kjenner Zhiva!

Nå har jeg fått filmen til å høres underholdende ut, og det er urettferdig, for regissøren Mabrouk El Mechri er en klønete halvungdom som antakelig ikke får til Instagram en gang. 2012.

Kick-ass 2

Viasat4 00.05

kick-ass 2-1

Aaron Taylor-Johnson og Chloe Grace Moretz er tilbake i all sin uvesentlighet.

terning 1 Det finnes katastrofer som er så perfekt ustabla at det nesten ikke finnes noe å si om dem. De ramler om seg sjøl i ubeskrivelig fyllmasse og man kan tenke: Det er ikke sånn at ord ikke strekker til. Det er sånn at orda både enkeltvis og samla er for gode for dette mølet. Alle sammen. Det er kanskje å skyte spurv med elefanter, men slik foregikk en reise mot den absolutte tomheten.

Det gjør vondt når det som egentlig var en satire, begynner å ta seg sjøl på alvor. Oppfølgeren til den anstrengende geek-spøken «Kick-ass» vakler fra første scene av gårde i en stilistisk ambivalent fiasko-komikk som fort svaier fall-truende mellom bablende pubertets-fantasi, fjorten milligram uengasjert superhelt-humor og snurtent, sentimentalt TV-snakk av sorten «hvis du tror at jeg er en sånn som bryter et løfte, kjenner du ikke meg».

Merkelige Mindy (det allerede utbrukte hjertetynet Chloe Grace Moretz) er blitt beklagelig pappaløs og bor sammen med en slags svart Michael Caine som forsøker å passe på at superdama ikke drar av gårde og dreper folk, for han er jo politimann. At det lille vimsevesenet var en kaldblodig morder funka som genre-skrudd vits i den første filmen. Her er overdrivelsen oppgradert til virkelighet i den grad at mutant-ungen snakker om at «det er dette jeg er», som om filmen inneholder et eksistensielt dilemma. I den opprinnelige ideen var Hit Girl en slags alien, et oppdikta anti-vesen med kort holdbarhet som galningen Nicolas Cage hadde oppdratt til vigilante-vold. Oppfølgeren skildrer henne som litt oppgitt forstadsjente med plagsom ekornstemme. I en knestående hyllest til det absolutte idioti har manusforfatterne dessuten latt henne bli med i en gjeng rike clueless-jenter der hun vinner danse-konkurransen. Det er ikke vittig, det er utenfor fortvilelsens rekkevidde.

Ordene svikter, de segner om og blir liggende gispende på golvet med beina i været.

Aaron Taylor-Johnson gjentar rollen som Kick-Ass, en ubestemmelig og sjarmløs gutteroms-geek som ved et uhell ble usårbar. Den idiotiske forvandlingen hans var den opprinnelige filmens eneste poeng. Igjen: En spøk har avleira seg som grunnfjell i manusforfatternes virkelighetsoppfatning, og plutselig driver gutten og diskuterer James Dean-ting med pappa. Min far forstår meg ikke. Han syns ikke jeg skal kle meg i grønt og banke folk.

Adjektivene og adverbene er døde, det går små tog av modale hjelpeverb gjennom sal 2, og de chanter falskt om alle tings ubestandighet.

Med totalt tomme hjerner sitter vi der og ser den skandaløse forverringa av en idé som var tvilsom nok fra før. En ugjenkjennelig Jim Carrey setter opp vigilantegruppe av idiotiske nabolags-superhelter uten at det fører til friskere ting enn at bikkja heter Eisenhower og den militære karikaturen henfaller til «bit ham i tissen»-humor. Og det verste av alt, og kanskje en slags milepel når det gjelder suicidale filmpåfunn: Den rottørka grønnsaksungen Christopher Mintz-Plasse spiller overklassegutt som blir så frustrert at han utvikler seg til dugelig superskurk, iført et overdådig tivoli-kostyme. Mintz-Plasse kunne spilt farlig gjengleder slik Woody Allen spilte elsker – med en lun ironi og visshet om skikkelsens sarte urimelighet. Men her er det rett på med full traktorspeed og høy harryfaktor.

Ord råtner i denne filmens nærhet.

Filmen er dessuten latterlig voldelig uten at blodsølet fører til de befriende knis. 2013.

Friends with benefits

TV6 21.30

friends with benefits-2

Patricia Clarkson og Mila Kunis i en vennlig stund.

terning 3 liten Dette her har jeg vel egentlig aldri sett, men det føles som om jeg har. Mila Kunis og Justin Timberlake samt den egentlig avdøde Woody Harrelson spiller en komedie om å ha sex. Filmen kaller det fysisk vennskap. Hovedpersonene i filmen tror at det er uproblematisk å ha sex og bare være venner. OK. Men hva skulle poenget være når det ville føles bedre med en fisketur? Uansett. De finner ut at det ikke er så lett. Filmen har 15 års aldersgrense, og jeg lurte på hvorfor og sjekka Parents Guide på imdb. Det er mye sex-antydninger, skjønner jeg, og dessuten denne skjønne lille setningen: «Topless men can be seen playing basketball.». 2011.