Torsdag 10.8.– Detektime-torsdag med en virkelig superhelt

 

The Saint

TNT 23.00

På en dag som ellers består av en bagatell, er det behagelig å kunne gå til kant-kanalen TNT og se en nitittitallsfilm om en av de stiligste superheltene. Helgenen var TV-helt på NRK på sekstitallet, og den dagen Kennedy ble skutt, vandret jeg fra Indre Tasta til Tjensvoll for å se Helgenen i svart hvitt hos ‘an onkel Kurt. Vi hadde ikke TV ennå, og det het fjernsyn. Men sendingen ble avlyst på grunn av presidenten, og jeg gikk irritert hjem mens jeg kikket vantro på stearinlysene som dukket opp i vinduer på Eiganes. Det var første gang i et sytten år langt liv at jeg fikk mistanke om at Eiganes-folk fulgte med på nyhetene og interesserte seg for politikk. Simon Templar er tilbake. Æh, var tilbake.

saint, the

Og så kum Helgenen frem. OK. Den var ikke noe særlig.

Men til filmen.

Emma: Hvem er du? Helgenen: Ingen vet. Minst av alle jeg selv.

Val Kilmer er en av de mest urovekkende skuespillerne i Hollywood. Han har en luskende, truende rovdyr-kvalitet som gjør at folk rundt ham virker som unger i Løveparken, og du føler at de hverken er trygge eller blir tatt på alvor. For Kilmer er folk uviktigere enn møbler og flymat. Som den gamle seriefiguren og gentleman-tyven «Helgenen» lever han i et mentalt ingenmannsland, han er en synlig hjemløs i verden og de mange forkledningene er bare ytre tegn på identitetsløshet. Sallan, for en stilig mann.

Gåten er et glimrende utgangspunkt for en romantisk film. Særlig når dama er Elisabeth Shue, skuespillerinnen som irriterte alle lesekyndige kvinner ved å være snill hore i «Leaving Las Vegas». Shue har en dyp og berørbar mykhet som gjør at du får lyst til å våkne altfor tidlig med henne. Hun spiller energi-fysiker med hjertefeil, og er så sart at verden ennå ikke har fått seg til å innlemme henne i den erfaringsmerkede delen av menneskeheten. Myten om den distrè professor har fått et ansikt som lyser i stille grender av overraskende sanselig KFUK-søthet og sjenert intelligens. Sallan, for ei dame.

Når hun og Kilmer går til sengs, er det som om det gamle prinsippet om tiltrekkende motsetninger oppnår en foreløpig verdensrekord i følsomhet. Denne delen av Phillip Noyces Helgenen-film fungerer fantastisk bra.

At handlingen foregår i Russland er ett av tidas tett opptråkka blindspor. Forrige gang det var vellykka at en vestlig film handlet fra Moskva var «Mordene i Gorkijparken» tidlig på åttitallet. Deretter gikk det dumpt i dass med ideen om at det nedslarva kommunistregimet skulle ha kunnet funke som miljø-eksentrisitet for historieløse hollywood-peckere.

Historien om Sjirinovskij-kopien Tetriak (Rade Serbedzija) som leder russisk mafia og politisk høyreside, er tungnem og forsinka og egentlig teit. Forfølgelsesscenene rundt i den russiske hovedstaden har noe ukult Politiskolen-aktig over seg, og det er synd, for Kilmers helgen og Shues dr. Emma er laget for å underholde de kresne med sin paradoksalt voksne barne-erotikk. La meg for all del ikke skremme noen vekk fra denne Helgenen-filmen. Alt som ikke foregår i Moskva er bra.

I likhet med «Chain reaction» handler også denne filmen om oppfinnelsen av evig, rein energi. Det er visst på tide at noen gjør alvor av det sånn at denne gjentakelsen forsvinner fra actionfilmene. 1997.

Cop car

Viasat4 22.30

Kevin Bacon virker som en truende mann.

terning 4 liten Rar handling. Kevin Bacon spiller sheriffen, og to tiåringer stjeler utrykningskjøretøyet hans ohg herjer rundt på veiene sjøl om de ikke kan kjøre bil, Så kommer sheriffen etter dem, og guttene skjønner at de må kjøre fra galningene for å redde livet. 2015.