Mandag 24.7. – Den nestsiste mandagen i juli med skikkelig action

 

Running scared

NRK3 21.35

terning 6 litenDet går rykter om at dette blir den siste mandagen i juli i år, men det er faktisk ikke sant. Det som er sant, er at MDG og Venstre vil ta bort den 31. juli for å minske CO2-utslippet fra gressklippere i Norge. Det  går Frp i mot, og i en pressemelding med  lime i tuten sier en uidentifisert varamann fra Nye Trøndelag at partiet vil innføre 32. juli for å styrke næringslivet og bemanningen på nattrutene til bilferjer nord for Stord. Arbeidernes statsminister-kandidat Jonas Gahr Støre sier til NTB at 31. juli vil bli styrket av en Ap-regjering, men at gressklippere og bilferjer nord for Stord kan bli pålagt avgifter for å styrke verftsindustrien. Krf er motstander av 31. juli på søndager. SV vil at gressklipping skal inn som eget fag i skolen og vil styrke alle skoler i Norge med 34.000 nye lærere som alle skal få høyere lønn enn stortingspresidenten.  Men filmen er OK.

Til den.

running scared

Vera Farmiga tar seg av Cameron Bright.

Rett ut av den solsviende julinatta kommer et halvstilisert, rått lidenskapelig, overraskende actiondrama som er det beste siden Tarantino endret nittitallet med «Reservoir dogs».

Ikke misforstå. Dette er ikke en munnrapp kjekkasfilm. Den er en blanding av fotoskrudd voldsestetisme, mannsmytespredning og ektefølte smerteting, og du kommer til å bli følelsesmessig hekta samtidig som du dukker for ikke å bli nedsølt av haglespredte blodbyger som klasker likt sommer-regn i surround-en. Filmen er tilegnet gamle handlingsregissører som Sam Peckinpah, Brian De Palma og Walter Hill, og den opererer med en blanding av klassisk og kunstferdig persongalleri.

Paul Walkers naborusser er westernpsykotiker og har John Wayne tatovert over hele ryggen. I den store flukten-jakten treffer guttungen Oleg (Cameron Bright som spilte Sean i «Birth») ei klisjésnill hore som har lurt seg til å studere og blir banka av silkehallik. Vera Farmiga (i en formidabel rolle som fru Walker) befinner seg plutselig i den fjerne, forferdende leiligheten til to surrealistiske pedofile. Her er så klassisk italiensk mafia at de lukter utstoppa basilikum. Her er de steinfjeste russerne.

Det finnes på en måte ikke mange fine folk i denne filmen, men «Running scared» funker likevel ikke som deprimerende slumdykk i Narkotown. Personene er akkurat så uvirkelige at de ikke er journalistikk, og de er akkurat så virkelighetsnære at de ikke er kunst. I det mellomsjiktet oppstår en imponert form for engasjement. Man beundrer de fikse regigrepa samtidig som handlingen holder tynntarmsystemet i jernklype.

Paul Walker var en prettyboy i Fast & Furious-filmene. Her er han snaua ned til femdagershår og overnattingsskjegg, og han spiller så vanvittig bra at man antakelig burde påstå at ei stjerne hadde stått opp på morgenhimmelen.

Men det er navnet Wayne Kramer man skal merke seg. Han skrev og regisserte det særegne dramaet «The cooler» med William H. Macy. I «Running scared» demonstrerer han at han kan gjenskape og renovere moderne trend-action med en så holdbar håndfasthet at filmen aldri glipper.

Handlingen er forbilledlig enkel og fasettert. Walker skal gjemme en sølvblank revolver som drepte skitten purk, men legger den i kjelleren. Sønnens kamerat skyter på stefaren med den – og dermed leter alle etter revolveren og den lille gutten for at ikke ubehagelige assosiasjoner skal oppstå hos ballistikeren. Så starter kjøret.

Bare én ulempe. Du bør ikke se den. «Running scared» er så ekstremt voldelig at den til og med har fått 18 års aldersgrense i det Bondevik-frigjorte Norge, og det skjer ikke mye som du ville hatt på veggen hvis Märtha Louise kom på besøk. Men for en stil. 2006.

Funny people

NRK3 00.05

funny people

Seth Rogen er en god venn for Adam Sandler.

terning 5 liten Hvis jeg noensinne slutter med å feire bursdagene mine i hagen tilført billig musserende vin som jeg kaller champagne fordi den har samme farge som naboens katt, vil jeg ha Adam Sandler der. Sandler er utrolig behagelig, for mannen har en slags sjelelig stumhet. Han er helt uten støy.

I Judd Apatows filmer snakker alle om kjønnsorganer hele tida, og noen ganger trener de dem. For et umedikert menneske med normal sjenanse er det plagsomt. Men på grunn av Sandler blir det annerledes i «Funny people» – filmen er vulgær med sentimental ydmykhet; det er som om hovedpersonene omtaler sex på samme måte som dansker snakker om fjellklatring. Det gjør dem lettere å like.

En annen ting: I amerikanske filmer er til og med de sympatiske kvinnene så unaturlig tynne at du får en jackass-fornemmelse av at de er en kulinær spøk: Drikker de Plumbo til kinakål-pizzaen? Spiser de sandpapir og Glava til frokost? 37 år gamle Leslie Mann spiller den dama som Sandler var utro mot for 20 år siden da han allerede var en etablert komiker. Hvis hun fikk tarmtrøbbel ville det sett ut som når babyer sparker. Men med Sandler blir selv kaliforniske kvinne-klisjeer kule.

«Funny people» er en urimelig lang komedie om en stjernekomiker som finner ut at han skal dø av en uvanlig type blodkreft. Dermed rammes han av snillhet og ettertenksomhet, og for å slippe å holde ut med den fremmede oppdagelsen av følelser, hyrer han en delikatessediskenspringer og amatør-standupper som assistent. Adam Sandler er stjerna. Seth Rogen gjør en snill og trivelig rolle som sidekicken.

Sandler og Rogen er rare og søte sammen slik Sandler og Drew Barrymore var. Scenene mellom dem blir så hyggelige at du nesten ikke merker at 2 timer og 20 minutter går. Du merker ikke egentlig at de to mennene vasser til brystvortene i komedie-gjentakelser, for den saktmodige råskinns-lunheten mellom Sandler og Rogen får de overdrevne kjønns-krønikene til å funke som historien om Askeladden som kappåt med trollet. Noen ganger blir overdrivelser helt ålreit, hilsen Asbjørnsen.

Miljøet er dessuten perfekt. Rogen og Jonah Hill og ei rar dame (Aubrey Plaza) driver med stand up og fordriver dagene med profesjonelt lykkelig slagferdighet. Vi trekkes nærmest motvillig inn i en konsepsjon der forvrengningen av ting erstatter tingen. Som å være filmanmelder. Når Sandler omsider går skikkelig på trynet, er det fordi han er blitt et vane-sarkastisk meta-menneske og har mistet evnen til å bli rørt av sangen til et barn. Han ler hånlig.

Jeg tror ikke at noen skal legge så stor vekt på dette budskapet at de slutter å imitere Seinfeld i kinokøer, for Apatows manus er noe så skjørt og fint som steinteit, men uimotståelig. Jeg vandrer litt rundt julenissens tallerken her, men det er fordi jeg egentlig ikke har lyst til å fortelle hva som skjer. Sett dere heller ned med god tid og oppdag om dere klarer å finne den smale bølgelengden. Hvis dere ikke treffer, blir filmen antakelig uutholdelig. 2009.

Ray

TV6 21.30

terning 4 liten Taylor Hackford laget i 2004 et biografisk drama om Ray Charles. Jeg tror det konkluderte med at han var en fin mann og en strålende musiker. Jamie Foxx spiller hovedrollen sammen med Kerry Washington og Regina King.

Delta Force

TNT 22.50

delta force

Robert Forster truer Chuck Norris.

terning 4 liten Amerikansk action, laget av israeleren Menahem Golan med modell fra en flykapring av en TWA-maskin i juni 1985 og passasjerene som ble holdt som gisler i Beirut etterpå. Folk som Chuck Norris, Lee Marvin, Martin Balsam, Hanna Schygulla, Shelley Winters og Robert Vaughn spiller i de viktigste rollene, og filmen ble slett ikke elendig. Det eneste som virkelig bryter realismen er når Norris og gutta slår til mot slutten. Filmen ble laget i Israel. 1986. 2 timer, 9 minutter.

En tanke om “Mandag 24.7. – Den nestsiste mandagen i juli med skikkelig action

  1. Gunnar Kras

    Hei! Meget omstendelige (og morsomme) betraktninger om de fleste anmeldelser. Jeg hygger meg fremdeles (og får latterbrøl og tårer i augo) over dine fantasifulle beskrivelser av filmenes forfattere, regissører og ikke minst av skuespillere. Stå på – jeg leser hver dag!
    Beste hilsen Gunnar K

Det er stengt for kommentarer.