Månedlige arkiver: mars 2015

Tirsdag 31.3.–Bitterblid kjærlighet med Dustin og Emma

 

Siste sjanse Harvey

NRK3 23.30

terning 5 liten Seint på kveld, men til gjengjeld med Emma Thompson og Dustin Hoffman, til gjengjeld med bitterblid kjærlighet langt fra hvalpenes glade bjeff. Dette er bra. Og en påminnelse om at folk helt oppi førtiårsalderen kjenner ting. Filmen er fra den litt forlenga førtiårsalderen, da folk har døtre som gifter seg.

«Last chance Harvey» er en skjønn, trist og velspilt liten London-film for alle livets voksne mødre, hva de nå enn driver med.

-

ÅÅÅh! Emma Thompson og Dustin Hoffman i frakker. Hvor får jeg tak i en sånn frakk?

Det var antakelig sånn da denne vakre lille filmen ble vist på kino: På «Transformers 2» sitter fjortenåringen med «Madcon synger Beethoven» på iPod. Far har tatt Viagra for å få skikkelig utbytte av sandvolleyen. I en sørgmodig liten sal sitter mor og ser følsomt på Emma Thompson eller undrer seg over Dustin Hoffmans sjarm. Hun har det nok finest.

«Last chance Harvey» er en film til å bli vedvarende nervøs av. For det første kommer Hoffman til datter-bryllup i London bare for å oppdage at han tilhører den litt fjernere familien. På en pub sitter Thompson og har mislykka blind date med en yngre mann som får sine jevnaldrende på besøk. Så trøbler Dustin med jobben, tråkker i mobilen, slasker rundt i livets minner og har det forferdelig. Da han tilfeldigvis får Emma i stedet for peanøtter til whiskyen, har alle i salen følelsen av at de sosialt forbannede og brennemerka nå skal plage hverandre med umulige hormonforstyrrelser.

Fine samtaler oppstår. To fantastiske skuespillere utleverer svære ting med en tilbakeholdenhet som mennesker går på kurs for å tilegne seg. Man slutter aldri å være nervøs, for de to slitte livsvandrerne havner i mange sosiale situasjoner som man bør være lus for å like. Men det er utrolig bra gjort.

Bikini-far skulle nok ha vært i mors kinosal, for Emma Thompson er den skjønneste britiske skuespilleren gjennom tidene, og bedre enn dette tror jeg aldri jeg har sett henne. 2008.

Beverly Hills purk II

TV2 Zebra 18.30

beverly hills purk II

Eddie Murphy hilser på Playboy-kongen.

terning 5 liten «Beverly Hills Cop II» var faktisk nesten like underholdende som den første filmen, og som ekstra-bonus for kuriositetsjegerne var eks-kona til Stallone med, danske Brigitte Nielsen. Politisjefen fra den første filmen kommer i vansker, og Axel Foley kommer til unnsetning. Tony Scott regisserte i 1987, historien var ikke det helt store, men Eddie Murphy hadde fremdeles litt av magien sin i behold. 1 time, 42 minutter.

Bronco Billy

TV2 Zebra 23.30

terning 5 liten Det legendariske kjæresteparet Clint Eastwood og Sandra Locke i en dramakomedie om en mann som driver et westernshow av den tvilsomme typen og den bortskjemte kvinnelige arvingen som blir med for virkelighetsfluktens skyld. Eastwood regisserte i 1980. 1 time, 59 minutter.

Two weeks notice

TVNorge 22.30

two weeks notice

Sandra Bullock koser med Hugh Grant.

terning 5 liten Med «Two weeks notice» kom det Sandra Bullock trengte den gang i 2002. Hugh Grant er en sann engelsk ridder. Han får alle jenter til å virke elegante og intelligente. I denne filmen spiller han den rike, eksentriske kvinnebedåreren. Hun er engasjert advokat av den typen som lenker seg til utryddelsestrua jernbanetoaletter. Hun får jobb som hans sekretær, en oppgave som hippienes datter ivaretar slik Sandra skal: Småhipt, sarkastisk og vennskapsbyggende aseksuelt. Men skjærene i sjøen er lette å få øye på for drivende supertankere, og etter hvert må konflikter løses på den legendarisk mumlende Bullock-måten.

Hun gjør i grunnen ikke noe nytt. Hun gjør det bare i en bedre film, med bedre replikker og skikkelige motspillere. Dama er en kameleon. I dårlig selskap ser hun ut som en fnisete Fretex-nerde. Blant kremfolk blir hun seg sjøl. 2002.

Spring break

Viasat4 21.00

terning 3 liten Nei, antakelig ikke. Carmen Electra i en film om jenter og gutter som begir seg ut på veien for å feire vårferie i Mardi Gras i New Orleans? Filmen ser mer eller mindre ut som amerikansk pai. 2011.

Shadow of fear

Showtime 19.30

shadow of fear

Robin Tunney i bil med noe godt i glasset.

terning 4 liten «Shadow of fear» skulle ha blitt en sugen middelhylle-thriller om en kvalm advokat som av uforklarte årsaker straffer syndere ved å la dem gjenta forbrytelsene sine i det uendelige. James Spader spiller edderkoppen med entomologisk kulde. Den etter hvert avrunda flegmatikeren har på stikkdyrs vis gått i hi i denne filmen. Han er til stede som i en slags forteller-koma.

Derfor blir du aldri helt sikker på hva som egentlig foregår. Matthew Davis er ung forretningsmann og gift med Robin Tunney som er Peter Coyotes datter. Da Davis kjører på en mann og lurer seg vekk, synsker Spader seg inn i samvittigheten hans og forsøker å sette nykomlingen på slavelista si. Noen filmer blir så uanselig kompliserte at du får lyst til å se at Burt Reynolds pusser tennpluggene sine. 2004.

Period of adjustment

TCM 21.00

period of adjustment

Var har du varit, du lilla Jane Fonda? Med Tony Franciosa og Jim Hutton?

terning 4 liten George Roy Hill laget denne dramakomedien i 1962. Jane Fonda spiller mot Tony Franciosa og Jim Hutton. Hun gifter seg med en nervøs krigsveteran og drar på bryllupsreise i likvogn. Filmen handler om hvor vanskelig det er å tilpasse seg andre mennesker når man er gift med dem.

Mandag 30.3.–Matt Damons Bush-invasjon av Bagdad

 

Green zone

NRK3 21.30 og NRK1 02.25

terning 5 liten I den nesten uvirksomme nestenpåsken på en palmemandag er det antakelig ingen som fremdeles tror at den Putin-liknende familien Bush invaderte Irak for å finne supervåpnene til Saddam. Men hvis de finnes, og hvis de skulle ha planer om å opptre på Skavlan: Matt Damon var der, og han fant ingenting. Kul film er det og.

For det er dette den handler om: Matt Damon og hepp-hepp-soldatene hans skal innledningsvis finne masseødeleggelsesvåpen i utplukka bygning i nyokkupert Bagdad. De som ikke allerede da kjenner lukta av amerikaner med bæsj i buksa, bør få pengene igjen for lisensen sin. «Green zone» tilhører den nye Hollywood-genren beige sjølplager-action, for i Irak og resten av Islamania støver det verre enn en svettefri meksikansk revolusjon.

green zone

Matt Damon omgitt av en utrolig vakker blåfarge.

Filmen er ikke dårlig, den er bare litt ivrig. Fra konspirasjonsredet Pentagon kommer Greg Kinnear og ser ut som om han befinner seg i en fortløpende besluttsomhets-orgasme. Damon oppdager i løpet av femten minutter at hele grunnlaget for Irak-invasjonen var feil, og han løper rundt som Jølle med infoen sin. Bagdadianerne gauler, soldatene hoister som mc-råner i en russejente-gjeng og til alt overmål får den forvirra trollmanns-lærlingen Damon en personlig Gygrid: Hederlig CIA-gubbe og statsvitenskapelig profet som mener at amerikanerne skal bygge opp et nytt Irak slik at det ved neste valg likner South Central eller andre vellykka etniske eksperimenter.

Resten av filmen foregår i en forsinka paranoia.

En tungt væpna Matt Damon løper i gatene igjen, og denne gang kan du ha SV-bestemora di med på actionfilm, for hver gang det smeller i Bagdad-gatene, vil hun rope «yeeeaaah!» og smelle med cheerleader-duskene.

Det handler om 2003-invasjonen av Irak, og Damon leder en gjeng som skal lete etter de hemmelige våpnene, men finner en do-fabrikk. Nå er det sånn at eks-Bourne-skuespilleren ganske kvikt blir hyra av CIA for å bringe inn den irakiske muldvarpen (kanskje) som lurte USA. Konkurrerende amerikanere løper om hverandre mens okkupantene overlater makten til en fjern Quisling i stedet for å samarbeide med folka i landet. Greg Kinnears ville ulver likviderer og torturerer, og filmen slenger om seg med indignasjons-drops som ikke engang Michael Moore ville ha forsøkt å gi bort til sultne steinerskolebarn. Knokene til bestemor fra SV kommer til å kvitne av raseri, og så skjønner vi nok en gang at du ikke kan drive krig mot et land bare fordi far din glemte å fange Saddam Hussein.

Ingen kunne gjort dette bedre enn Damon, og du glemmer at han spilte en litt snål varsler i «The informant». Hvis du vil gi troverdighet til kuleslenger-romantikk, er han rette mannen. Damon er en Steve McQueen og han bærer filmen sammen med en CIA-fyr (Brendan Gleeson) som er større enn Chewbacca og skjønner alt.

Filmen til Paul Greengrass veksler elegant mellom gledestrålende politisk drama og så heftig, troverdig urban-action at det nesten føles som et dataspill. Dette er stor underholdning, og om fem-seks år kommer filmen om hva som egentlig skjedde da Nato startet krigen i Afghanistan. 2010.

Game of death

NRK3 00.40

game of death

Wesley Snipes holder på.

terning 3 liten NRK opererer i en annen tidssone. Denne er for den amerikanske vestkysten. Har jeg tidligere etterlyst nye filmer med Wesley Snipes? Jeg ble bønnhørt. I denne actionfilmen fra 2010 spiller han en CIA-agent som skal ta seg av våpenhandler og folka som betaler ham, men så kommer CIA og vil herje med sin egen mann i et sykehus. Wesley må ta en skikkelig bourne for ikke å bli utrydda.

Beverly Hills purk

TV2 Zebra 18.30

beverly hills purk

Eddie Murphy i en av sine beste roller.

terning 5 liten Den første filmen der Eddie Murphy spilte Detroit-politimannen Axel Foley i Los Angeles var frisk og frekk og svært underholdende. Judge Reinhold og John Ashton som stuereine Hollywood-etterforskere, Se etter Paul Reiser fra «Mad about you» langt nede på rollelista og Damon Wayans som Banana Man. Sylvester Stallone skulle egentlig ha spilt Foley. Det ville nok blitt en annen film. Bronson Pinchot hadde et slags mini-gjennombrudd i rollen som Serge, som han skapte så stilig at den ble skrevet fram og opp i filmen. Handlingen er satt sammen av fragmenter fra en bråte manuskripter – og når man ikke kom noen vei, improviserte Murphy. 1984. 1 time, 45 minutter.

Jakten på hevn

TV2 Zebra 23.30

terning 4 liten «Seraphim Falls» er en ganske ukjent borgerkrigs-western med Pierce Brosnan og Liam Neeson. Handler om en oberst som leter etter en mann han skal hevne seg på. Angelica Huston er også med. 2006.

Seks dager, syv netter

TVNorge 22.30

six days seven nights

Harrison Ford senker ikke akkurat skuldrene når han flykter med Anne Heche.

terning 4 liten «Six days seven nights» handler om at en magasin-redaktør havner på øde øy med uvøren veteranfly-pilot av den sorten som fremdeles kan finne på å binde sammen skjorteflak på magen og går i speidershorts. Der opplever de fragmenter av det vanskelige livet i utkanten av motorveien. Det er ganske morsomt, det er ganske søtt og skjebnens ironi skjemmer ingen. Harrison Ford er kanskje litt gammel for Anne Heche, som kanskje er litt for lesbisk for Ford. Virkelighet og film har ingenting med hverandre å gjøre. 1998. 1 time, 39 minutter.

The big white

Showtime 23.00

big white, the

Robin Williams i en lite kjent, men fin film.

terning 5 liten «The big white» har dere aldri hørt om, men det burde dere nå. Den konkurs-trua reisebyrå-eieren Robin Williams elsker sin steingalne kone Holly Hunter så mye at han svindler forsikringsselskapet for én million dollar ved å late som om bror Woody Harrelson er død. Men Giovanni Ribisi med de runde surikatøynene er en utkrøpen forsikrings-etterforsker og gir seg ikke. Så dukker alle opp. Både gangsterne som eide liket og den levende broren.

Filmen er sær, eksentrisk og behagelig. Alaska-snøen og den overeksponerte hvitheten skaper en uvirkelig ørkenfølelse, og det ser ut som om Williams gjemmer liket sitt hos blånissene, mens nordlyset spiller på himmelen med sine bleike flageoletter. «The big white» er full av snedige detaljer og rik på utpensla personer. Hunters skeive rolle som tourette-gal hjemmehustru tilhører vintersesongens høydepunkter og overgår til og med etterpå-intervjuene i Torino. 2005.

Johnny Mnemonic

Showtime 00.45

johnny mnemonic-2

Keanu Reeves og Dina Meyer i framtida.

terning 5 liten «Johnny Mnemonic» er en film som er laget for de som den er laget for, og de vet om det. Sivilisasjonsslitne sei-pilkere, fjærpenn-romantiske trestubbe-romantikere og Toyota-eiere i Adelsten-blazere trenger ikke møte fram, og nesten ingen kvinner trenger møte fram. Filmen er skrevet av framtidas Asbjørnsen & Poe William Gibsonb og er en eventyrgrøssende heksereise på kybernetisk kosteskaft gjennom den digitaliserte nye verden der kunstig intelligens er vanligere enn bringebærsyltetøy på den brune osten. En effektivt avmagra Keanu Reeves spiller mnemonisk smugler som fyller hjernen sin med hemmelige data inntil det ikke er plass til ett eneste barnDOSminne der. Men ! yakuza’en og storkapitalen er ute etter ham, noe som iverksetter et slags oktanvoldelig mtv-party med Ice T, Henry Rollins, slagferdige, aerobiske bangbang-kvinner, en motstandsbevegelse med delfin henlagt til noe som minner om The Gathering og den typen cerebral-erotisk dingsebomseri som de nye ungdomsmystikerne blant annet lever for. «Johnny Mnemonic» er en film som unndrar seg normale kriterier for godt og dårlig, for dette er tilstedeværende subkultur for noen mange få. Den er rask og poengtert på en følelseskald og abrupt måte, scenene dumper på hverandre som klumper i sausen og skuespillerne agerer overdevet som om adferden deres er et resultat av ett århundre med b-filmer på TV. Men teknikken er vidunderlig, og Keanu Reeves like mager og hjerneplaga som William Burroughs. 1995.

Our mother’s house

TCM 21.00

terning 5 liten Engelsk drama fra 1967. Barn forsøker å fortsette som ingen ting da mor dør, men så dukker den udugelige faren opp og forstyrrer alt. Dirk Bogarde og Mark Lester på rollelista. Jack Clayton regisserte. 1 time, 45 minutter.

Søndag 29.3.–En himmelfilm med Tom Hanks

 

Apollo 13

NRK2 22.15 og NRK3 00.30

terning 5 liten Det er palmesøndag, som er påskehistoriens første steg mot oppstandelsen, og derfor viser referanse-ekspertene i NRK en film om romfart. Det syns jeg er uskyldig og fint, og dessuten er filmen spennende. Og dessuten er filmen med Tom Hanks, som er det nærmeste vi kommer Jesus i Hollywood.

Sanne historier på film kan være pinlige, men denne er perfekt. Apollo 13-ferden i 1970 var egentlig for bra til å være sann, og det var som om himmelen sjøl grep inn og skjenket en Hollywood-historie til virkeligheten, som et ironisk håndslag til de rørende menneskene som forsøkte å tilnærme seg det uendelige Universet innestengt i små metallrør.

apollo 13

Bill Paxton, Kevin Bacon og Tom Hanks havna i rommet.

Fire mann var på vei til månen året etter den første landingen, og ingen interesserte seg egentlig for dem. Romfartsromantikken bleknet uforståelig blant vanlige mennesker, og fjernsynsstasjonene vendte tilbake til sine katt-i-tre-gjøremål fordi de tenkes av overmette bulemikere som ikke skjønner historien når den skjer. Så kom Monty Python-pekefingeren ut av Ingenting og rørte ved romskipet Apollo 13 da det var 325 000 kilometer borte fra Jorden, en surstoff-tank eksploderte, og det var ikke lenger snakk om en måneferd, men historiens mest kompliserte, mest langtrekkende redningsaksjon.

Noe av skjønnheten ved menneskene er at de er galne guttunger på den tynne isen. Science fiction-historier hadde i årevis forsøkt å fange den særegne stemningen som nødvendigvis ville følge med når jordas skjøreste skapning plutselig befant seg mer enn armlengdes avstand fra sin egen biotop og noe gikk aldeles galt. Nå skjedde det i virkeligheten. Kaptein Jim Lovell og hans tre kamerater sirklet månen i et ødelagt redskap som var verre enn halt hest, de var fanget i en liten kasse med skrap som kunne ta livet av dem på en rekke forskjellige måter før de antakelig brente til aske ved møtet med atmosfæren.

Alt dette har Ron Howard greid å ta vare på. Redsel som minskes av trening og omgjøres til livsmot, forskere stilt overfor uventede utfordringer, kamp mot minuttene, kamp mot elementene og en guddommelig improvisasjonsevne som i denne skildringen blir en hyllest til menneskets fantasi. Historien er som sagt perfekt, og jeg skal ikke oppfriske noens minne, for det kan filmen gjøre. Men den forteller også om det vakre og ville paradokset som oppstår når en hel jord følger skjebnen til fire uniformskledte menn samtidig som hundretusener anonyme dør upåaktet i et uhelbredelig historisk mørke. Dette lever vi med hver dag. Menneskeverdet gjelder èn og èn etter uoversiktlige prinsipper. Om det hadde sittet ett eneste menneske i et havarert romskip, ville man brukt millioner av dollars på å redde ham ned til jorda for at han siden skulle bli overkjørt og dø av hjertestans i et ressursfattig kommunesykehus der man ikke hadde penger til blodplasma.

«Apollo 13» er en sjelden og flott film fordi den forteller en menneskelig og teknisk historie på en streit måte og faktisk får med seg en slags kosmisk-moralsk dybdevirkning i tillegg. 1995.

Jakten

NRK3 21.30

terning 2 liten Denne er det omtrent bare jeg som ikke liker. Mads Mikkelsen kjører hele repertoaret sitt av husmorsmisk i en usannsynlig historie om en lærer som blir beskyldt for seksuelt overgrep mot barn. Saken er inspirert av Bjugn, en vanvittig, historisk misforståelse som ikke kan alminneliggjøres. Filmen er sentimental hinsides all rimelighet, og den behandler alle menneskene som omgir Mikkelsen med en avskylig mangel på respekt og forstand. 2012.

Wyatt Earp

TV2 Zebra 21.00

wyatt earp

Disse øynene kjenner du igjen hvor som helst.

terning 5 liten Denne lange westernfilmen skal du se for noen umistelige misdanna ting: Kevin Costner i rollen som Wyatt Earp, en mann med så stygt, flatt, fett hår at en seismograf ville ha merket hvordan talgkjertlene i hodebunnen er i richtersk overarbeid takket være uutholdelig seksløperstress. Han har bare brødre, ingen venner, bortsett fra den over-aksentuerte, tuberkuløse nevrotikeren Doc Holliday (den andre tingen), spilt av en så mager og merkelig Dennis Quaid at kona Meg Ryan sov med katten i månedsvis.

Dette er nittitallets western, slik regissøren Kasdan lager den. Lawrence Kasdan (den tredje tingen), en skjeggete 46-åring fra Miami som likner litt på Rolf Nordås og på et uforklarlig vis er USAs eneste sekstiåtter. Han laget «Gjenforeningen» i 1983 om hvor gale det hadde gått med generasjonen, og han laget «Grand Canyon» i 1991 om hvor gale det hadde gått med generasjonen. Kasdan er ikke egentlig født som sosionom, for han har tross alt vært med på de plastglade guttetingene «Star Wars» og «Indiana Jones», men det er noe melankolsk nesten-moderne med mannen, noe litt trist og leit, som om han skulle være en figur fra Mummidalen.

Sånn er det også med historien om Wyatt Earp. Den legendariske sheriffen kom fra ei reinhårig pionertid med bygging av landet (Saksamarkå, Solbakken, Bekkefaret) og Håkon Lie bak hver busk. Faren hans (spilt av Gene Hackman (den fjerde tingen) med en prestetung, patriarkalsk prestisje som ellers bare utøves av julenissen og Gro Harlem Brundtland) sier sånne ting som «aldri start på noe du ikke kan fullføre, Wyatt», og unge Earp går ut i en upålitelig verden med borgerkrig og vold i gatene, og han forsøker å være et så ekte og fint menneske som det går an. På sett og vis går det ikke an, og faren, som representerer Gerhardsen-perioden i denne filmen, legger til en slags Youngstorget-stalinistisk livsvisdom: Hvis du først må trekke våpen mot en mann, så skyt for å drepe. 1994.

 Den rosa panteren 2

TVNorge 01.50

den rosa panteren 2

Steve Martin med sin kjæreste Emily Mortimer.

terning 4 liten Hva var det som gjorde at jeg egentlig likte en film med så mange svakheter? «Den rosa panteren 2» har faktisk en av de dårligste manus-ideene i fransk politihistorie: Rundt Clouseau dannes et internasjonalt Dream Team, men ingen gadd gi noen av skuespillerne egentlige replikker. «Den rosa panteren 2» forsøker å begå rituell harakiri med sløv kniv, for alle scenene der Andy Garcia og sånne garciske uvesentligheter deltar, er som sein sand i tett timeglass.

Men filmen føles trivelig for det. Steve Martin vet ikke egentlig hvordan man er dårlig, og Harald Zwart klarer å regissere John Cleese på en hensiktsmessig-vittig måte; den eneste som har klart det siden «En fisk ved navn Wanda».

Innledningsvis tar Clouseau en Stieg Larsson – «du kan ikke være med meg for da kan du bli kidnappa.» Han skal etterforske Tornadoen, som har stjålet den rosa diamanten, og handlingen jumper framover med smerten til en kneskadd klovn.

Når jeg likevel trives med filmen, skyldes det hungersnød. Det lages ikke streite, dumme komedier lenger uten kjønnshår i bestemors urtete, sædsprut mot mammas setesdalsbunad og – øøh nei!, Seth Rogen, samt han lille tjukke med krøllene. Jeg tror nesten jeg kommer til å like alle komedier uten Seth Rogen. 2009.

Valentines Day

FEM 21.00

VALENTINES DAY

Jessica Alba får ring av Ashton Kutcher. Han fikk den antakelig som trøstepresang hos tannlegen.

terning 4 liten «Valentine’s day» handler bare om menn og kvinner som elsker hverandre entusiastisk og drøfter det gjennom smil gjennom tårer med så opplagte ansiktsuttrykk at de kunne vært Vitaepro-skijenter i oppoverbakker. Og de er svært gjenkjennelige skuespillere. Garry Marshall, som du bare husker for «Pretty woman», kan ha invitert alle i nittitalls-filofaxen sin til 75-årsdagen den 13. november i fjor, og da de kom, fikk alle en lykkekake med replikker som de leste opp i salat- og champagnedrevet sosial uskyld.

«Valentine’s day» er en idiotisk, men trivelig film, en film som bare konkurrerer med fritidsliv på frigir og følgelig ikke trenger oppføre seg sånn at Einstein blir imponert.

Ashton Kutcher eier blomsterbutikk og har rosa T-skjorte og rosa caps, et utstyr som får den allerede mjukdyr-aktige liksom-mannen til å likne en Disney-figur av den bevaringsverdige sorten som dattera di insisterer på å ta med på flyet. Patrick Dempsey spiller stadig vekk lege og sjonglerer med testiklene sine i Jennifer Garners seng mens hun sitter i pedo-prikkete nattkjole og ser ut som om hun vant mascarablogge-konkurransen i nettmagasinet Kjip Kjip. Topher Grace starter i Anne Hathaways seng med et strittehår som menn pleier få hvis de stikker swisskniven i stikk-kontakten og blir Hulk eller frisør. Garner har skolepikeskjørt. Garry Marshalls kvinnebilde er skummelt, men søtt.

Her er flere overraskende gjensyn. Shirley MacLaines ansiktshud er glatt på en utspilt måte, som hvis du trekker en smurfemaske utpå et gresskar. Julia Roberts hviler nesten hele filmen i et flysete, ettersom hun har jobba for Marshall før. Hun fikk 12.000 dollar for hvert ord hun sier. Taylor Lautner fra Twilight-bøgda spiller uanselig gymnasunge, Jessica Biel er visst agent og ekte brunette, Jamie Foxx spiller TV-intervjuer, og hva Kathy Bates egentlig tok seg til i filmen, har jeg faktisk glemt. Jessica Alba sier forresten ja til ekteskap i ikke-rettskraftig halvsøvne, men vil hun egentlig være gift med en mann som likner rosévin og oppfører seg som boble?

Regissør Marshalls står for en slags fundamentalistisk blidhet. Under hans vernende puddinghånd ser de svarteste sjalusi-scener ut som vellykka rips-desserter. Alt som vanligvis gjør oss sinnssyke er forvandla til flyktig Tingeling-støv, og det blir faktisk sånn at du småsvever deg gjennom den ukonsentrerte historien mens du lurer på om det er lov å like filmer som ikke tar avstand fra én eneste ting. 2010.

Darkness

FEM 01.15

darkness

Anna Paquin opplever nifse ting i karet.

terning 5 liten Anna Paquin har et ekte grøsser-fjes. Ansiktshuden hennes er så følsom at du kan se den bevege seg i vinden, og helt siden «Piano» (da hun var 11 år) hadde den lille jenta en årvåkenhet som gjorde at du fikk følelsen av at hun så gjenferd da andre så værmeldinga.

Den spanske regissøren Jaume Balaguero («De navnløse») har laget en lekker film, der lys og skygger omfavner hverandre som motvillige elskere. Balaguero mestrer estetikken uten å piske den ut i juan-jåleri, og «Darkness» blir virkelig en av de mest gjennomført stilige bilde-opplevelsene i den rufsete grøsser-sjangeren.

Lena Olin spiller mamma med en magerhet som må skyldes en psykisk sykdom som det verken finnes salve eller frelse for. Sammen med en skjebneramma ektemann, den opprørske dattera Paquin og den redde lille gutten Stephan Enquist flytter hun til hjemsøkt hus i Spania. De som tror at spanske s-er er giftige og at de andpustne j’ene fordriver vampyrer og spøkelser, tar feil.

Magre og daude kjerringer klatrer nakne i husets tak, og det vandrer myrda barn i gangene. Far får et «Shining»-kompleks og blir en uvederheftig ressurs, og bestepappa Giannini formilder alle på den utrygge Legevakt-måten sin (ta to Paracet og hold beina tørre). En mørk og regnfull natt er det Anna og kameraten hennes som må nancydrew’e dødslekene. 2002.

Mr. Deeds

TV3 19.20

mr deeds

Søtest av alle: Winona Ryder med Adam Sandler.

terning 5 liten En kakse dør på fjelltopp og etterlater hele sin medievirksomhet til en enkel pizzeria-ingenue på bøgda. Han går i tømmerhoggerjakke og lager egne gratulasjonskort. Bøgdulfene er hjertelunere enn kortslutta varmelaken, og de ville ha oppfatta Heidi Hauge som en stuntpoetisk avantgardist.

Bykuldas sjellause ego-investorer bruker mediene til kapitalistisk vinning og har følgelig ingen paralleller i den virkelige verden. Winona Ryder spiller metropolisk tv-reporter, og har like kaldt hår som «du fortjener det»-damene i kroppshåner-kuben.

Da Mr. Deeds kommer til byen, viser den seg fra sin verste side. Tabloidene forfalsker ham. Det ovale restaurantbordet med intellektuelle håner ham. Ryder spaner ham, og skurken Gallagher lurer ham. Men helten sjøl går på byen med John McEnroe og hiver egg på limousinene. Han deiser en dum jock. Han leser kulhets-jønkiene den enkle moralleksa. Det er så bra.

I 35 minutter er «Mr. Deeds» fantastisk harrykomedie. Som alle vet: En slags nyinnspilling av Capra-film. 2002.

Fast and furious 5

TV3 21.00

fast and furious 5

Paul Walker bilvandrer med Vin Diesel.

terning 5 liten Her er gaven til Al Gore. De moskus-aktige mutantbilene til Vin Diesel og Paul Walker spruter så mye CO{-2} at det blir badevær på Pluto, kruttrøyken driver tett som allergiker-kvelende London-skodde og damene er så heftig sminka at det kommer til å smake parfyme av blylevra til torsken i Barentshavet. Så er det en god film? Selvfølgelig er det ikke en god film. «Fast five» er laga for de som fyrer gaselle-grillinga med gamle Bergman-filmer, og hvis noen regisserte inn en troverdig samtale i en F&F-film, ville de personlig ha spydd på bibliotektrappa. Se det i øynene: Til og med lyden av denne filmen ville blitt sensurert bort i et land med Venstre i regjeringen.

Den forrige Fastandfurious-fantasien startet med at de tauet en tankbil baklengs. ! Det var stort. I denne hviner piranha-racerne vepsete nedover motorveien og befrir Dominic fra fangetransporten, og det er egentlig ikke så flott. Deretter tar folka seg til Rio de Janeiro, der fattigdommen blomstrer som obeliaer oppover favelaen. Handlingen sleper seg i gang med desibel-bærende familiekrangler, for dette er en film med nærhet og slektskap. Derfor dukker også The Rock opp som amerikansk agent og skal ta alle, og sammen med ham jobber en brasiliansk Carola. Dette er en vanskelig slekt, men Vin Diesel og Dwayne Johnson har så mye som binder dem sammen. Begge har salatfiendtlige hannku-kropper som vil glede de selvvalgt overvektige. The Rock har riktignok fått et sesongkorrekt Osama-skjegg, mens Diesel nå drønner så sekssylindra med stemmen sin at det er like før han blir påmontert eksospotte. Han har imidlertid Bjørn Eidsvågs smil.

Paul Walker blir litt anonym i selskap med de store guttene, og han sitter mest og holder Jordana Brewster i hånden! , mens hun smiler befruktningslurt med Meg Ryan-munnen sin. Familie er ordet denne gang. Fast and familiar. Handlingen beskriver hvordan flyktningene fra USA forsøker å stjele forbrytersedlene i verdens tjukkeste pengeskap, og jeg kan ikke reise meg herfra uten å røpe at slutten er overdådig murbrekkersk, da den fanatiske bilsekta sleper flere tonn jern gjennom Rio-gatene som om de spilte Angry Birds med faste og flyttbare installasjoner. En fin og følsom familiefilm er det også. Alle får noen der hvor sola skinner. 2011.

The fast and the furious

TV3 00.25

fast and the furious, the

Amerikansk skifte av fil.

terning 5 liten Denne filmen står på grunnfjellet i amerikansk underholdning. Der hvor harryene hopper, der hvor «West Side Story» oppsto, som en bakgate-skildring av eksplosjonsfaren ved kjemivanskene i den store smeltedigelen.

«The fast and the furious» tar opp arven fra alt. Den er en fremkomstmiddel-film med innlagt mannsbegeistring. Dette er menn med diesel der andre dufter. Paul Walker spiller en lyshåra og krøllete kubikk-kåting. Walker rir inn i byranchens romslige landskap av Døde Pass-kløfter og gjør seg til uvenns med den store biltemmeren. Denne mytiske skikkelsen spilles av Vin Diesel med et alvor som vanligvis brukes av Martin Sheen når han skal være president i en internasjonal krise.

Alle biler er nybonte. Alle blanke deler skinner som ekstrautstyr til Perleporten. Alle metaller likner animasjonsoverdrivelser.

Skjønnheten ved overdrivelser er virkelig tatt helt ut i «The fast and the furious». Vulgariteten i denne filmen er overveldende, men ikke smakløs. Den tilhører en hederlig, alternativ smak som man skal være intelligent for å kunne gjennomføre. Dette er de andres film, og den har bilscener som vil få eksosen til å putre i den mest flegmatiske Trygg Trafikk-evnukk.

«The fast and the furious» er ikke for de 12.000 Maijazz-intellektuelle, men for den vakre, puristiske ekstrabefolkningen som ikke syns BMW er bil nok. Eurosport viser noe som heter Sidevogn-VM og noen ser på det. 2001.

Fast & furious 4

TV3 02.15

terning 5 liten Påskebudskapet blir foreløpig ivaretatt da Vin Diesel stikker hagla opp i fjeset på narko-Braga inne i meksikansk kirke og sier: – Du er ikke tilgitt.

Hvis Jesus virkelig døde på korset og ikke bare muterte til en moderne vidsynsprest, ville offeret hans kommet godt med i denne filmen. Gutter med biler har sin egen moral, men den starter aldri med «du skal ikke». «Fast and furious» er den fjerde store bilkjøringsfilmen der menn uten pms utsetter verden for oktan-geysirer som ikke bare vil smelte isbjørnene, men blåse flekkene av sjiraffen.

Vin Diesel og Paul Walker er sammen igjen akkurat som i 2001. Diesel er en humørtung landeveisrøver med tyrenakke og ballongmuskler. Walker spiller den tynne, men kjappe politimannen som alltid får kjeft på arbeidsplassen. Jentene har fått utdelt et alternativt kvinnesyn ved ansettelsen og brukes i hovedsak til å polere skilpadde inn i skinnende billakk med svette tangaer. Det er nå så.

Starten er fantastisk. Diesel og hans venner hijacker et vogntog (trykk på siste stavelse) i Den dominikanske republikken, og det skjer med en kaotisk stunt- og stas-presisjon som funker som fullgod begrunnelse for at gamle dyr og planter ble fossilt brennstoff. «Fast and furious» er en frisk, lett og fartsdopa fandango av farger, ekstremlyd og overspente aggresjoner som gjør at verden ikke virker som en evig vandring blant skrivebordsregler og menn i usynlige foldeskjørt. 2009.

Meeting evil

Viasat4 22.30

terning 3 liten Luke Wilson i en film om en mann som blir så desperat at han vil beskytte familien sin med alle midler. Det kalles også Forsvarsbudsjettet. Samuel L. er også med. 2012.

Lolita

TCM 21.00

lolita

Sue Lyon spilte 14-åringen Lolita.

terning 4 liten Stanley Kubrick fikk en forferdelig medfart for sitt nevrotiske drama «Lolita» etter Vladimir Nabokovs beryktede roman om en middelaldrende mann som har et seksuelt forhold til en 14 år gammel jente. Pauline Kael skrev at filmen er så klønete strukturert at man må lure på hva som egentlig ble filmet, men kuttet ut og om slutten egentlig skulle ha vært begynnelsen. I dag er filmen en klassiker. James Mason gjør en interessant, hypokondrisk elsker-rolle og Sue Lyon er ei komplisert lita jente. Shelley Winters og Peter Sellers er også med. Nabokov ble Oscar-nominert for manus etter egen roman. 2 timer, 32 minutter. 1962. Svart hvitt.

Lørdag 28.3.– Forvirra Depp hos den hodeløse rytter

 

Sleepy Hollow

TV2 Zebra 22.45

terning 5 liten «Sleepy Hollow» er en så vakker film at det føles fint å bli lurt. Den lekne nygotikeren Tim Burton har skapt et århundre i blågrått, og de kalde jernfargene står så godt til djuprødt at han fritt kan la blodet flomme, slik en spontanistisk maler skvetter fargene utover svært lerret.

En nygotiker er et nåtidsmenneske som finner visjoner og poesi i de mørke, kronglete oppfatningene av livet og vandrer frossent i tilværelsens tåkete bakgater. Det er viktig å vite, for nygotikerne opplever det ensomme som edelt, det mørke som trygt, det groteske som visjonært og det onde som den nødvendige bekreftelsen på at godheten fins.

sleepy hollow

Johnny Depp og Christina Ricci i en vakker, dyster verden.

«Sleepy Hollow» er et nygotisk evangelium. Husene ser ut som om de oppsto i et gammelt kobberstikk. Menneskene er både idealiserte og groteske: For eksempel er det noe fugleaktig ved Jeffrey Jones’ pastor som både får ham til å likne et Rembrandt-portrett og noe forvrengt av for sexempel Francis Bacon. Hårfasongene er bisarre, ansiktsmaskene virker fiendtlige og fjerne. Folk ser ut som om de har vokst på galleple-trær eller har oppstått i en historielærers fortjente mareritt.

Den forvirra lille politimannen Johnny Depp beveger seg nesten marionette-aktig feminint rundt i den truende småbyen der hodeløs rytter fra Hessen herjer uhyggelig med godtfolks halser. Besteborgere og deres nestbester blir dekapitert, og Depp leter etter forklaringen i en sær liten krim-klassiker av Washington Irving, som døde i New York i 1859, antakelig mens det lynte.

Depp er en trolsk og forheksende skuespiller, og han gjør helt forskjellige ting hver gang. I denne filmen spiller han med irriterende, bleik nervøsitet og en fysisk ubehjelpelighet som strekker seg helt ned til den flakkende mimikken. Rollen er et lite mesterverk, en fjern og ufølsom skildring av en idealistisk og sta feiging.

Christina Ricci spiller Katrina van Tassel. Burton har forsøkt å omgjøre det paradoksale millennium-mennesket til en klassisk alvinne, men det blir som å forvandle en frosk til engel ved å gi den fjør. Riccis barnslighet er ikke klassisk, men karnevalsk, og den røper at hun tilhører smågodt-generasjonen og antakelig ble unnfanga midt i en MTV-video.

Ellers er alle gode og onde og redde. «Sleepy Hollow» grapser, men uten kynisme. Eventyrets uskyld ligger som lun dyne eller trygg pappastemme over den iskalde filmen. Stilen gjør den ufruktbar og fascinerende. 1999. Årstallet som har en snudd 666 i seg. Uuuuh!

Jakten

NRK1 23.35

terning 2 liten Denne er det omtrent bare jeg som ikke liker. Mads Mikkelsen kjører hele repertoaret sitt av husmorsmisk i en usannsynlig historie om en lærer som blir beskyldt for seksuelt overgrep mot barn. Saken er inspirert av Bjugn, en vanvittig, historisk misforståelse som ikke kan alminneliggjøres. Filmen er sentimental hinsides all rimelighet, og den behandler alle de karikerte menneskene som omgir Mikkelsen, med en avskylig mangel på respekt og forstand. 2012.

Sleepers

NRK3 21.00

terning 2 liten Ekkelt og unødvendig spekulasjonsdrama med mange kjente folk som Brad Pitt, Robert De Niro og Jason Patric. Handler om unge gutter som blir så voldsomt seksuelt misbrukt av fengselsvakter at der er greit at de hevner seg med drap som voksne. Barry Levinson regisserte møkka i 1996. 2 timer, 27 minutter.

The women

Norsk TV2 22.50

women, the

Eva Mendes i sånt undertøy som kvinner liker – men som skremmer vettet av menn!

terning 3 liten Meg Ryan, Debra Messing, Eva Mendes, Annette Bening i en film som jeg elsker beskrivelsen av. Jeg siterer programbladet: «Når den vakre og suksessfulle Mary oppdager at mannen er utro, søker hun trøst hos venninnene sine for gode råd, shopping og drinker.» Jeez! 2008.

Star Trek into darkness

Norsk TV2 01.00

star trek into darkness

Benedict Cumberbatch. The man.

terning 5 liten J.J. Abrams andre Star Trek-film bryter ingen filmatiske naturlover, og den bryter ingen uopprettelige grenser, men filmen skaper en superskurk av formidabelt format. Benedict Cumberbatch, som spiller Sherlock Holmes i TV-serie og er Necromancer i «Hobbiten», framstår som et slags mods-fint, britisk-ætta supermenneske med indiepop-lugg og en sånn kropp som gråtone-kvinnene kjøper lenker for.

Cumberbatch spiller Khan. Han infiltrerer filmen med sin mektige Shakespeare-stemme, og forteller en lojal far av den sorten som ikke ville ha sluntra pappapermisjonen for et Twitter-seminar i Setesdalen, at han kan redde den dødssyke dattera.

Så smeller det i Riksarkivet, noe som får folket i Stjerneflåten til å flagre flott med forskrekkelsene sine. Men før det: Kirk og Spock rømmer vakkert over en vilter, rødflamma vulkan-planet der tredokkeliknende urfolk i gule skjerf skal beskyttes mot kunnskap. Den ene redder den andre, den redda er sur og admiralen sutrer, og vi har en tradisjonell stjernedrama-start der den autoritets-vegreren (en mennesketype som ikke lages lenger) må stå til ansvar for de ordrene han ikke fulgte.

Ja. Det er Kirk. Nok en gang den pjokksøte Chris Pine med sovedokke-auene og Angelina-leppene, en behagelig fyr å dra på tur med, for det skjer i hvert fall noe.

Mens han stadig småkjeftes med Spock, planlegger ledelsen å sende dem til Kronos for å fange den overmenneskelige terroristen, for han har starta en slags enmanns-krig mot stjernesystemet og den ytre orden.

Det skjer egentlig ikke en eneste filosofi-fremmende ting, for filmer som dette er vennligsinna oppregninger av smilende konflikt-alvor, og det skal de få ha i fred. The Enterprise er framleis en skjønn installasjon, en blanding av taco-sett og flyplass-askebeger. Klingons-hæren minner om en Harlem-gjeng i Skyrim-hjelmer, og de flyr skeinende brunskitne Knoksen-fugler. Estetikken er bråkul og passelig paradoksal. Heltene ser fortsatt litt pussige ut i sine gule og turkise curlingtrøyer, og tilhengerne av framtida bør merke seg at folka både ringer i mobiltelefon og tekster ganske mye. Dette er en god forestilling for Netcom.

Kvinnene har fått sin plass. Zoe Saldana spiller ennå hardhønna jente med det vorspiel-vennlige navnet Uhura, og admiral-dattera Alice Eve viser seg kvikt i bare victoria-en. Men søtere enn både Saldana, Eve og Pine er faktisk Leningrad-gutten Anton Yelchin, da han hyres som Scotty-vikar i massjin’ og piper Tsjernobyl-inspirert: «A risk of siriosly demeging the core, sir!»

Benedict Cumberlatch er en imponerende Shades of Grey-fyr. 2013.

First strike

TV2 Zebra 21.00

terning 2 liten De oppspilte actionstunt-scenene er så formålsløse at det virker som et mentalt handikap å være utstyrt med fantasi, og Jackie Chans standhaftige guttaktighet bringer tankene hen på kastratsangeren Farinelli. For at ingen skal bli deprimerte over uventet oppfinnsomhet, handler også denne actionthrilleren om at noen stjeler atomvåpen fra Ukraina. Deretter tutler filmen seg nesten som ved geografisk vankunne til det uvesentlige kontinentet Australia, der den bevegelige anakronismen Chan blir avkledd og nesten spist av hai. Kvinner dumper innom handlingen som uvesentlig ekstrautstyr. 1996. 1 time, 20 minutter.

Due date

TVNorge 21.30

due date lewis galifaniakis

Uimotståelige: Juliette Lewis og Zach Galifianakis.

terning 5 liten Først en livsstil-politisk kjønns-presisering: Denne filmen kan ikke bli ukontrollert morsom, for fødsler er ikke vittige, de er dypt kvinnelige og ikke noe å tulle med. Derfor ville humoren ha fungert mye bedre om Robert Downey jr egentlig skulle rekke hjem tidnok til at en kamerat i Risa leverte et billass pukk. Nå føler vi en arketypisk forferdelse ved utsiktene til at han ikke rekker Bridget Moynahans fødsel.

Men OK. Downey jr. er en framifrå filmfyrste, og han klarer å spille hastverksprega husbond på tur uten at du føler sjenerende medlidenhet med verdens eggceller.

På flyplassen treffer han den sosiale smerte-eksperten Zach Galifianakis. Han spiller den sorten utilbørlig komedie-ungkar som ble satt til verden av pedagogiske grunner: Han oppdrar deg til aldri å snakke med fremmede, sjøl om de blør fra halspulsåra, sjøl om de stjeler napoleonskaka di eller tilbyr deg å låne ipaden. Mannen har med kose-ape på flyet, og han har et skjegg som man kan skjule hamstere i, eller redebyggende fugler som stris, kar og gjøke. Han kunne vært barne-TV-vert.

Fordi den kontaktsøkende idioten bryter innestemme-regelen på terrorist-trua fly, får ikke Downey jr. fly hjem. Han må kjøre bil med idioten. Han må være med når den uønska anti-vennen ifølge moderne komedieprinsipper kjøper hasj hos Juliette Lewis – og han ender faktisk med å stjele en meksikansk politibil og taue en grensepost inn i USA. Doney jr. må se på da Grafnisikasus onanerer i bilen for å få sove, han må få bank av en mann i rullestol. Egentlig er det ganske morsomt, og manusforfatteren holder en viss stil: De to mennene sjekker faktisk ikke opp tvilsomme motelldamer i Kalleanka-biotopen langt fra folk.

Underveis skjer det behagelige ting som at regissøren spiller Neil Youngs utrolig vakre «Old man» til bilkjøring, og da det ansvars-visnende motorveiparet forvrenger sine hjerneceller med urter, kommer sannelig også Pink Floyd.

Filmen får en sentimental vri til slutt. Moro nok. 2010.

Med rett til å drepe

TVNorge 23.25

terning 4 liten Timothy Daltons andre film som James Bond, laget i 1989, og mer en vanlig actionfilm der Bond haster av gårde for å hevne mordet på kameraten sin. Carey Lowell spiller dama, Robert Davi er skurken. 2 timer, 13 minutter.

Skal vi danse?

FEM 18.50

skal vi danse

Motståelige: Richard Gere og Jennifer Lopez.

terning 1 Men dør folk når du virkelig trenger det?

I Peter Chelsoms (flink engelskmann med «Hear my song», «Funny bones», «The mighty», «Serendipity» på skrytearket sitt) forferdelige, klisjérumlende rumba-film finnes det så å si bare unnværlige skikkelser. Filmen ser ut som en begrunnelse for hastig dommedag.

Richard Gere spiller en anstrengt melankolsk kontorgubbe med veldedighetsflaksende bortehustru (Susan Sarandon) og et slags ubegynt, sardonisk-sarandisk familieliv. En dag ser han Jennifer Lopez stirre på en horisontmåte som for andre skuespillere ville hete tankefullt, ut av balkongvinduet i en danseskole. Det triste og tankefulle smitter, og du begynner å be: Vær så snill. La ikke den gråhåra og gråfrakka velstandsbuddhisten og J-Lo bli kjærester. Pliis. Dermed oppstår den samme typen spenning som når du ønsker at Phoenix ikke skal dø i «Ladder 49» – bare omvendt. Du håper at Gere skal bli overkjørt av forstadstoget, at Lopez skal få fotsopp og penicillinresistent gnagsår, at latinamerikansk musikk skal bli forbudt i land med oppsøkende hørselsvern.

Gere tar dansefilmer og blir glad. Det er en lidelse å se en glad buddhist. 2004.

Den fantastiske historien om Benjamin Button

FEM 21.00

den fantastiske historien om benjamin button

Benjamin Button ble født som gamling. Og så?

terning 3 liten Benjamin Buttons konstruksjons-melankolske liv er egentlig bare en gigantisk sminkejobb – og i alt håndarbeidet går en snedig historie tapt.

Du kan gjøre to ting: Du kan bli hjemme og se repriser av «Dynastiet». Der finnes også folk med forseggjorte maskefjes, og det åndelige innholdet blir omtrent likt. Eller du kan bestemme deg for å drite i den overhøytidelige tomheten og gå på kino for å hygge deg med ei diger dropskule som aldri tar slutt og har samme smak hele tida. Det går an. Du kommer til å ende med tårer i øynene, og det fortjener du for å ha holdt ut.

David Fincher («Se7en») må være en slags puritaner, for han slipper aldri til livsgnisten verken i historien sin eller i folka, og fortellingen om Benjamin Button dystrer rundt på en sentimental lesesal-maner som forteller lykkekake-selvfølgeligheter med slepebåt-røst. Jeg tenker «Driving miss Daisy» og «Forrest Gump» og alle disse amerikanske dramaene som standardiserer livsgåtene sånn at de virker som busskur-filosofisk menigmanns-mas med tomtønne-akustikk.

Det starter med at Button (som ikke er Pitt hele tida, men en annen kamuflert stakkar) blir født som olding. Egentlig ser han latterlig ut, og alt kittet som han eller en annen bærer rundt i trynet, gjør at han ikke kan vise følelser på mer enn to timer. Det er ei plage, for du føler at personen ikke finnes. Han er en konstruksjon fra brødrene Grimm, og snart blir han sikkert kyssa av frosken, og så er elendigheten over. Vel, han er en konstruksjon. Mennesker som blir yngre og yngre finnes ikke, bortsett fra i hodet på førtiåringer. Og de ville vært helt uinteressante, om de fantes.

Benjamin gjør sånne amerikansk-litterære ting som man trekker på smilet av: Den hvite gutten vokser opp hos svart Morgodhjerta-dame, han tar jobb på slepebåt hos en frodig ire, han er med i verdenskrigen og ser unge menn dø, han er sønn av en knappefabrikk-mann og bærer sin ukjente pappa til dødsleiet og han søker hele livet den elskede småjenta han traff i godhjerta-heimen da han var et barn med oldingefjes.

Innimellom opptrer fine scener. De følsomme britene Cate Blanchett og Tilda Swinton har de inntrengende ansiktene på. Men tre timer med «life’s like a box of chocolate»-dypsinn er for mye for de fleste tenkende mennesker. 2008.

The life before her eyes

FEM 00.15

terning 3 liten Uma Thurman og Evan Rachelk Wood i en film om en kvinne som føler at livet oig galskapen. For femten år siden ble venninnen utsatt for en skoleskyting, og som voksen går Diana rundt og kjenner etter. 2008.

Annie

TV3 19.05

terning 5 liten Dette er en Annie-versjon fra 1999. Den opprinnelige fra 1982 ligger muligens på Netflix ennå. Se den.

Fast & furious 4

TV3 21.30

fast & furious

Vin Diesel rekker ut en hånd til dama si.

terning 5 liten De østrogenskadde grøftekant-romantikerne som stadig vekk går til angrep på menns bilbruk, vet antakelig ikke at de kødder med et psykologisk primærområde. Mesteparten av menns fysiske og mentale utvikling var ment å forberede dem på at bilen skulle bli oppfunnet og erstatte eselrittets meditasjon med karbonferdas eufori. Alle burde visst at løvetannen ble skapt så motstandsdyktig for at den i framtida skulle vokse opp av asfalten.

«Fast & furious» starter med en bilscene som gjør like godt som fire kalde cola og to paracet. Vin Diesel og hans kolleger stjeler en tankbil-trailer ved å rygge inntil den i fart på fjellovergang, fryse ned krokhektet til trekkbilen, knuse det og kjøre i motsatt retning med tyvegodsvogna. Det er så elegant filma. Det er så nydelig robinhooda at man blir like mett og matt som av vellykka alenesex.

Towboy-Vin Diesel drar deretter fra åstedet for at dama ikke skal gå i dragsuget når øvrigheta kommer. I byen er Paul Walker sprettpurk på hustakene. Det utøves rutinert og tidskorrekt brilleristings-fotografering, klippinga er intuitivt utført av Snåsagubben i stummende mørke. Dette er større enn «Ni liv». Vi liker Diesel og hans kriminologisk riktige tatoveringer, vi liker Walker og hans ulastelige sjetteklasse-fjes.

Diesel ligger under bilen sin i en slags lapdance da han får meldingen om at øgle utskudd har drept dama. Dermed starter hevnen. Diesel er stadig vekk styggere enn en dørvakt, men han har action-kred til langt ut i den paleontologiske tannstillingen. Det viser seg at politimannen Walker er ute etter samme folka, og for å inntrenge seg i miljøet, skal både Vin og Paul kjøre GPS-styrt gateløp med biler som gjør begrepet karosseri-boning til en fjerde trosretning.

«Fast & furious» er en film som ber om enda større TV-skjermer og naboskapsfiendtlig surroundlyd-anlegg. Det får så være. 1999.

Lånte fjær

TV3 23.20

terning 5 liten Robin Williams er nattklubbeier og den maskuline i et homofilt forhold til den profesjonelle transvestitten Nathan Lane, en skuespiller som agerer mann ved å utlevere alle de verste kvinnelige egenskapene på jorda i Barbara Bushs bilde. «The birdcage» er en vellykket gjentakelse av den franske komedien «La cage aux folles», og den handler om at Lane må late som om han er en sønns mor. 1996. 1 time, 58 minutter. Regi Mike Nichols.

Arena

Viasat4 19.05

terning 3 liten Ganske ukjent actionthriller om et ulovlig TV-program med ekte slagsmål, og så blir helten kidnappa av de som står bak showet. Samuel L. Jackson er med. 2011.

Flight of the Phoenix

Viasat4 00.15

terning 4 liten Actioneventyrdrama fra 2004. Overlevende fra flykrasj i Mongolias ørken begynner å bygge et nytt fly for å kiomme seg ut av der. Dennis Quaid, Tyrese Gibson, Giovanni Ribisi, Miranda Otto. Regissøren John Moore er mannen som laget «Behind enemy lines» og «The omen».

North by northwest

TCM 21.00

north by northwest

Cary Grant og Eva Marie Saint har det nifst.

terning 5 liten Dette er herlig Hitchcock. Tittelen «North by northwest» er hentet fra en replikk i «Hamlet» og tjener i følge Pauline Kael til å antyde at filmen er full av feil geografi: Folk hoister avgårde i feil retninger. Det forhindrer ikke at historien er skamløst underholdende.

Filmen er inspirert av en hendelse i annen verdenskrig, da britiske ambassadefolk i Midtøsten fant opp en spion som ikke fantes og lurte tyskerne til å lete etter ham. Den inneholder to av de mest kjente og etterlikna scenene i moderne film: Den der Cary Grant rømmer fra et giftsprøytings-fly og klimakset på presidenthodene i Mount Rushmore. Cary Grant spiller en mann som blir jaget både av spioner og politi, og med seg hanr han Eva Marie Saint, mens James Mason har viktigste birolle. 1959. 2 timer, 16 minutter.

Fredag 27.3.–En skikkelig skitten Harry-fredag

 

Sudden impact

TV2 Zebra 21.00

terning 5 liten Ei uke til langfredag, og vi har det fremdeles ganske bra. Da passer det godt med en film om en mann som ganske sikkert trenger frelse  og syndenes forlatelse når uka har gått, for han er ikke bare en rå politimann, han bedro kona si med hu i hovedrollen. Heng med!

Sondra Locke var Clint Eastwoods kjæreste i mange år, også mens han var gift med Dina, og de spilte sammen i flere filmer. Locke var et feira talent som ble all slags-nominert for «Hjertet er en ensom jeger» i 1968.

sudden impact

Clint Eastwoods er større enn din.

«Sudden impact» ble laget 12 år etter den første Dirty Harry-filmen og ble til fordi James Bond-produsentene ville vite hvilke skuespillere folk likte best i hvilke roller. Overraskende nok scoret Dirty Harry så høyt på popularitets-skalaen at allerede rike mennesker bestemte seg for at de ville tjene enda mer.

Dermed laget de den første filmen der Harry ikke følger boka. Skurken er også nevrotisk annerledes. Sondra spiller en dyster kunstmaler som oppsøker mennene og dama som voldtok henne og søstera for mange år siden. Gjett hvor hun skyter dem.

Iført en Mette-Marit-hatt som ville vært synlig på Google Earth løper hun fra åstedet. Eastwood er blitt 12 år eldre, han også. Håret stritter som fyllet i herja teddybjørn da han ankommer rettslokalet for å få kjeft av dommeren. Like fullt: Etter kort tid småskyter han diner-ranere.

Locke gir filmen en særegen stemning. Fjeset hennes har den sørgmodige søvnigheten til en ungsau som ble vekket klokka fem av en bonde med ereksjon og hornhinnefeil. Dama er så sart og så full av sjel at bildet slimes ned av saksofon hver gang hun holder kjeft. Kontrasten er slående, for gangsterne på begynnelsen av åttitallet hadde så fete svarte barter at sentimentale folk ville gitt dem et nytt hjem og melk på fat.

I denne filmen er det også med en stygg hund, og det er pinlig å se på at Eastwood drikker pils slik vinfolk gjør. Pilsfolk drikker med munnvikene. Vinfolk spisser munnen.

Dette er den eneste DirtyHarry-filmen som foregår ute på landet. 1983. Verden hadde såvidt begynt.

Sleepers

NRK2 22.25

terning 2 liten Ekkelt og unødvendig spekulasjonsdrama med mange kjente folk som Brad Pitt, Robert De Niro og Jason Patric. Handler om unge gutter som blir så voldsomt seksuelt misbrukt av fengselsvakter at der er greit at de hevner seg med drap som voksne. Barry Levinson regisserte møkka i 1996. 2 timer, 27 minutter.

Game of death

NRK1 02.50

game of death

Wesley Snipes er noe av det kuleste som finnes.

terning 3 liten NRK opererer i en annen tidssone. Denne er for den amerikanske vestkysten. Har jeg tidligere etterlyst nye filmer med Wesley Snipes? Jeg ble bønnhørt. I denne actionfilmen fra 2010 spiller han en CIA-agent som skal ta seg av våpenhandler og folka som betaler ham, men så kommer CIA og vil herje med sin egen mann i et sykehus. Wesley må ta en skikkelig bourne for ikke å bli utrydda.

Taking lives

Norsk TV2 02.00

taking lives

Men Angelina Jolie er nok kulere enn alle.

terning 4 liten Nesten en femmer. En tynn vegetarianer-femmer. Angelina Jolie kler stemningen i denne filmen. Hun ser aldri helt sunn ut, og seriemorder-biotopen ligger i den psykologisk overanstrengte Raundalen øst for sengevætersetra, der unge menn utvikler trang til å skjære øynene ut av folk hvis foreldrene hadde rynkede bryn.

Hun spiller FBI-dame som reiser til det fransktalende Montreal for å hjelpe eksilgalliske sjåvinister med å finne en seriemorder som skjærer ett eller annet av ofrene. Jeg husker ærlig talt ikke hva det var.

Innledningsvis fikk vi se to guttunger på rømmen i 1983. Den ene så ut som en 14-årig John Lennon, den andre gjorde ikke. Vi skal gjette hvem av dem som nå dreper.

Gena Rowlands spiller ei mor som 20 år seinere kjenner igjen den døde sønnen sin på gata. Ethan Hawke er den smirne kunsthandleren som har sett seriemorderen slå ihjel og blir politiets viktigste vitne. Fordi seriemorderne er en tradisjonsbundet interessegruppe som burde ha eget innslag i folketoget 17. mai, mistenker vi Hawke ut av ville svarte. Denne enkle og ensomme gjennomsiktigheten blir det faktisk en engasjerende thriller av. Jolies nevrotiske fysikalitet. De kanadiske etterforskernes nasjonalistiske surhet. Den mistenkelige sjarmørens ekle puddingblikk. Hastige, usunne bilder. Frityrfete farger. Du kommer til å kose deg småperverst. Helt til den påklistra slutten. 2004.

Wild hogs

TVNorge 21.30

wild hogs

Tannleger på tur. Travolta til høyre.

terning 3 liten Det er ikke mulig å bare mislike en film med William H. Macy og John Travolta i Reima-tette mc-dresser. Egentlig er det også OK at Tim Allen spiller eksistensielt desperat tannlege, for tannleger har lett for ny knoppskyting i 50 års alderen. Martin Lawrence er alltid lett å unnvære, men han er faktisk nesten uten fising og fistler i denne komedien.

Handlingen kommer imidlertid fra latrinebransjen.

Fire etablerte, voksne menner kjører motorsykler ut på den lange veien til Stillehavet for å føle seg frie som ensomme hybelboere. De møter psykopaten Ray Liotta ute i den uberørte naturen hvor de virkelige bikerne pirker ekornlik ut av tennene med skjelettrester. Konfrontasjonen går ikke godt, før alle styrthjelmers godfar Peter Fonda kommer og sier ting.

Travolta ser mer og mer ut som et nasjonalmonument. Macy ser ut som et offer for sin egen humor. Det gjør ingenting. Men egentlig burde heller middelaldrende kvinner kjøre motorsykkel, for det er en luftig affære. 2007.

The fast and the furious

TV3 21.00

fast and the furious, the

Yay!!

terning 5 liten Denne filmen står på grunnfjellet i amerikansk underholdning. Der hvor harryene hopper, der hvor «West Side Story» oppsto, som en bakgate-skildring av eksplosjonsfaren ved kjemivanskene i den store smeltedigelen.

«The fast and the furious» tar opp arven fra alt. Den er en fremkomstmiddel-film med innlagt mannsbegeistring. Dette er menn med diesel der andre dufter. Paul Walker spiller en lyshåra og krøllete kubikk-kåting. Walker rir inn i byranchens romslige landskap av Døde Pass-kløfter og gjør seg til uvenns med den store biltemmeren. Denne mytiske skikkelsen spilles av Vin Diesel med et alvor som vanligvis brukes av Martin Sheen når han skal være president i en internasjonal krise.

Alle biler er nybonte. Alle blanke deler skinner som ekstrautstyr til Perleporten. Alle metaller likner animasjonsoverdrivelser.

Skjønnheten ved overdrivelser er virkelig tatt helt ut i «The fast and the furious». Vulgariteten i denne filmen er overveldende, men ikke smakløs. Den tilhører en hederlig, alternativ smak som man skal være intelligent for å kunne gjennomføre. Dette er de andres film, og den har bilscener som vil få eksosen til å putre i den mest flegmatiske Trygg Trafikk-evnukk.

«The fast and the furious» er ikke for de 12.000 Maijazz-intellektuelle, men for den vakre, puristiske ekstrabefolkningen som ikke syns BMW er bil nok. Eurosport viser noe som heter Sidevogn-VM og noen ser på det. 2001.

Rocky IV

Viasat4 23.00

terning 4 liten Fireren er ikke akkurat den beste av de fem Rocky-filmene, men både Dolph Lundgren og Brigitte Nielsen spiller med, og Stallone reiser til det tidligere Sovjet og slåss mot en slags kommunistmaskin som har drept kameraten hans. Passer godt i Russland-hater-dagene. Stallone regisserte sjøl. 1 time, 31 minutter. 1985.

Moon

Showtime 19.25

moon

Sam Rockwell i rommet. Antakelig. Say no more.

terning 5 liten Den måtte komme: Filmen du ikke kan skrive en eneste ting om uten å røpe for mye. Jo. Den er bra. Takk for i dag.

«Moon» er den science fiction-filmen som David Bowies sønn Duncan Jones har laget, men la oss holde åpent at han ikke er Duncan Jones, men en særegen etterlikning av Major Tom, og så kan du tenke deg resten sjøl.

Filmen foregår på Månen. Menneskene har løst sine energiproblemer ved å utvinne fusjonsvillig materiale fra måneoverflaten, og den eneste base-operatøren (en rasjonalisering som selv avisbransjen ville ha funnet ekstrem) er Sam, spilt av Sam Rockwell.

Vi sitter nå der i stolen og ser på den enslige og ensomme mannen med 90 dagers skjegg som bygger papphus, trener litt, spiser Fjordland-mat, ser video-melding fra kona på Jorden. Han skal snart hjem, og han virker urolig. Men det er noe forvirrende galt med ham. «Er alt bra, Sam?» spør den vennlige installasjons-computeren som passer på ham. Det er det ikke. Plutselig har Sam hallusinasjoner, plutselig blir han uvel. Og så krasjer han hentevogna si inn i en av He3-høsterne.

Fra da av kan jeg ikke fortelle mer.

Sam Rockwell har spilt en del dramakomedie-roller der han vaste for mye med fjeset sitt og smiska med stemmen. Nå får han det til. Han skaper en bokstavelig talt versatil personlighet, og han klarer å fastholde den fine balansen mellom utlevering og skjul. Den sørgmodige Sam er en av de stiligste rollefigurene så langt i vinter, og det usentimentale mismotet til Rockwell gjør at du trives med en film som ellers varter opp med få visuelle variasjoner.

De ekstremt filosofiske vil finne eksistensielle paralleller i denne filmen, de politisk overtente vil som vanlig finne en advarsel – og resten vil undre seg over at det i framtida faktisk skal finnes en computer som virker.

Men OK. Se etter programmeringslinjene: 10 GOTO 20; 20 GOTO10. De sier det meste. 2008.

Fierce people

Showtime 21.00

terning 4 liten Diane Lane og Donald Sutherland i amerikansk-kanadisk drama om New York-dama som drømmer om en mann i villmarka, men får livet skaket da sønnen blir overfalt. Griffin Dunne regisserte i 2005.

Point blank

TCM 21.00

point blank

Lee Marvin er litt bitter på Angie Dickinson.

terning 5 liten John Boorman laget thrilleren «Point Blank» i 1967, og den gang ble den urettferdig oversett. Lee Marvin spiller en mann som blir skutt av en utro kjæreste og elskeren hennes, og som to år seinere tar hevn. Angie Dickinson i kvinnelig hovedrolle. Skrevet av den kjente manusforfatteren Donald E. Westlake under et annet navn. 1 time, 32 minutter.

Sitting target

TCM 22.30

terning 4 liten Oliver Reed er med, så helt ille kan det jo ikke være. Han rømmer fra fengselet og skal blant annet straffe den utro kona si, spilt av Jill St. John. Engelsk action fra 1972. 1 time, 33 minutter.

Torsdag 26.3.–Kose-komedie med øksemorderske

 

So I married an axe murderer

Netflix

terning 5 liten Siden det snart er påske skal jeg både lede dere inn i fristelse og fri dere fra det onde. «Saken er biff» var en gang i tida en småkvass, men hyggelig overskudds-komedie av den sorten som ingen egentlig lager lenger. Men dere kan se denne på Netflix og drømme dere tilbake til 1993. Noen av oss var allerede født da.

«Saturday Night Live»-komikeren Mike Myers, som også var Wayne i «Wayne’s World», står for en egen campy seinbeathippiestil som i snill elevnaivisme fortoner seg som en blanding av Jack Kerouac, John Lennon og fru Pigalopp. I «Saken er biff» leser han meningsløse dikt på en poesicafe som kunne vært Sting, mens kjærestens leilighet er Nye Bonytt-versjonen av de applikerte bomullshyblene der kameratene mine i en forgangen fortid gjorde sine første nølende erfaringer med kombinasjonen av gonorré og Dostojevskij.

Den veltempererte tidløshet er Mike Myers medium, og innenfor denne rammen kan han gjøgle fritt og filantropisk som en lesekyndig mjukdyr-utgave av Kirkvaag, Lystad og Mjøen. Myers er rocke-generasjonens perfekte forlengelse i all sin harmløse amoralitet.

so i married an axe murderer

Vettskremt Mike Myers i seng med Nancy Travis.

«How I married an axe-murderer» er en uvanlig liten krim-komedie som ikke likner på mye annet. Hovedpersonen er poet, familien hans er vulgærne skotter, kjæresten blir Nancy Travis som står der i delikatesse-forretningen med de bestandige rett-fra-dynene-auene sine og ser ut som hun pleier, bare blidere.

Den syltynne og egentlig helt uvesentlige intrigen i filmen er at Myers med den forelskedes turbo-drevne paranoiskhet får det for seg at dama hans egentlig er en seriemorder som kverker ektemenn på bryllupsreisen. Jo nærmere han kommer bryllupet, desto sikrere blir han.

Det finnes en barnlig sensualitet i den koselige historien, og antakelig kan Myers’ åpne fjes og hans kattungeaktige elskovsteknikk berolige mange. Godhug, vennlige parodier, svære suppocinoer, Bay City Rollers foran fotballkampen, grøsser-gags, Barysjnikov-karikaturer, kjærtegn av regnvått hår og la oss danse gjennom natten – alt sammen er bare deilig og vittig og uten en eneste fabrikasjonsfeil.

Og så en gjenkjennelig thrillerslutt. 1993.

Thorne: Sleepyhead

NRK1 00.40

thorne

David Morissey er en troverdig engelsk politi-psykotiker.

terning 5 liten Mangelen på engasjerende filmkrim er av og til så prekær at til og med de psykiatriske briter føles velkomne. Engelsk TV-krim pleier å fortone seg mer egosentrisk enn zenbuddhist-seminarer om selvrealisering uten salt og svinekjøtt. De handler ikke ofte om forbryteren, ettersom detektiven har et så formørket sinn og en så forstemmende oppvekst at man egentlig følger med i handlingen for at han eller hun ikke skal føle seg avvist.

Det er OK. Trening til empati er en fin ting.

Også «Thorne» er et slags djupdøkk i Nav-sørpa, men David Morrissey overbeviser så sterkt som halvpsykotisk yrkesvegrer at burgerkokken på 7 Eleven kunne ha diagnostisert ham uten å bomme. Du kan se at mannen ikke er helt i orden. Muttere detter fra hårfestet, og det skrangler i maskinskruene.

Men Morrissey er solid. Han er sær, men ubøyelig som Regjeringens Gisle Flink, og han etterforsker med et psykosomatisk alvor som er nødt til å irritere noen.

Handlingen i den to timer lange TV-filmen forteller om en legekyndig seriemorder som fanger kvinner og forsøker å holde dem i koma. Dør de, hiver han dem. I følge seriemorder-vedtektene skal sånne folk ha et sjukt forhold til en bestemt etterforsker, og de skal være så flinke til å lure politiet at Stasi ikke .. Æh, nei, den er brukt før.

Hvis vi ser bort fra at den ellers munkemørke politimannen Thorne engasjerer seg i oppvåkningslegen McElhone, beveger handlingen seg med sein, dyster troverdighet. Den henfaller selvsagt til pjattete sosialrealisme underveis, men ikke så mye at vi varsler VGNett.

Nå skal jeg røpe at Thorne har en hemmelighet fra fortida, for dere gjetter den ikke likevel. Jeg skal også røpe at den krøllete CSI-mannen med ørering er en elokvent homofil, for heterofile briter kan ikke uttrykke seg, kfr. Oscar Wilde.

Skuespillerne er rutinerte på samme måten som når takpanner klarer ligge helt stille fordi de ikke improviserer. Det er behagelig, gjenkjennelig og nasjonalt beroligende i en tid da det urolige England er på vei ut av EU og Skottland er på vei ut av England. Får vi håpe. 2010.

Med rett til å drepe

Max 21.30

med rett til å drepe  licence to kill

Timothy Dalton tar fram den lille for Carey Lowell.

terning 4 liten Timothy Daltons andre film som James Bond, laget i 1989, og mer en vanlig actionfilm der Bond haster av gårde for å hevne mordet på kameraten sin. Carey Lowell spiller dama, Robert Davi er skurken. 2 timer, 13 minutter.

Blowback

Showtime 19.30

terning 3 liten Mark L. Lester har regissert en thriller om en politimann som jager seriemorder. Mario van Peebles spiller inspektør Morrell, og James Remar har to etternavn. Sharisse Baker spiller også detektiv. 1999. 1 time, 31 minutter.|

Brake

Showtime 00.15

brake

Stephen Dorff, nesten død mann i boks.

terning 4 liten Egentlig en ukjent film, men også en sånn historie som mange av oss liker fordi det er litt størrelse på den. Terrorister (de er sikkert hvite dansker eller kristne fundamentalister fra Wisconsin) skal gjøre noe mot den amerikanske presidenten, og for å skaffe seg informasjon legger de en Secret Service-mann i en tank og torturerer ham. Stephen Dorff spiller hovedrollen i denne ganske nye thrilleren, og ellers vil mange elske at Tom Berenger deltar samt den stilige skuespilleren Pruitt Taylor Vince. Chyler Leigh fra «Grey’s anatomy» spiller kona. 2012.

Little fish

Silver 19.05

terning 4 liten Cate Blanchett og Sam Neill i et australsk drama fra 2005. Ei dama skal komme seg etter rusmisbruk ved å starte egen forretning, men tre menn fra fortiden dukker opp.

Bleeder

Silver 21.00

terning 3 liten Dansk kult-drama med ekstreme effekter, laget i 1999 av Nicolas Winding. En mann mister kontrollen over livet sitt da dama forteller at de er gravide. Fæle ting skjer. En slags etterfølger etter «Pusher». Kim Bodnia, Mads Mikkelsen, Rikke Louise Andersson. 1 time, 38 minutter.

The gypsy moths

TCM 21.00

gypsy moths, the

Fine fjes: Burt Lancaster, Gene Hackman og Deborah Kerr.

terning 5 liten Stilig rolleliste i en film om fallskjermhoppere i Kansas. Burt Lancaster, Deborah Kerr, Gene Hackman og Bonnie Bedelia i en film av action-spesialisten John Frankenheimer, som laget «Ronin» med Robert De Niro. 1969. 1 time, 50 minutter.

Adventures of Don Juan

TCM 22.45

adventures of don juan 1948

Viveca Lindfors tar en svensk åpning på Errol Flynn. Filmen er i farger.

terning 5 liten Errol Flynn spiller Don Juan og nedlegger en mengde kvinner. Denne romantiske eventyrfilmen ble laget i 1948. Don kommer sin dronning Margaret til hjelp, og hun spilles av svenske Viveca Lindfors. 1 time, 50 minutter.

Onsdag 25.3. – Og så til Filmnet og verdens beste Barton

 

Barton Fink

Filmnet

terning 5 liten Dette er en normal onsdag da Viasat4 viser Crocodile Dundee i Los Angeles, og vi må finne på noe annet. Jeg nevner Filmnet igjen fordi det er en streaming-tjeneste med mange bra filmer. For eksempel kan de som bomma på «District 9» forleden fordi de nettopp har flytta, se den på Filmnet når de vil. Omtrent samme månedspris som Netflix. Og dessuten noen heavy klassikere. I dag fantastiske «Barton Fink».

Nei, «Barton Fink» fra 1991 er ikke den folkeligste underholdninga øst for Oxford, men gi den en sjanse – dette er en av Coen-brødrenes mest markante filmer.

En sjelden gang kommer det en film som ikke likner på noe annet og er så fascinerende at du er redd du er blitt lurt. Dette er den filmen.

barton fink

John Turturro og John Goodman er uforklarlige, men sannsynlige.

«Barton Fink» var sterkere enn noen av brødrenes forgjengere som «Arizona Junior» og «Miller’s Crossing». Den bruker også bildene på den uroende ambivalente måten, men utvider. Når kameraet går fra et påbegynt samleie og (ikke til det det vaiende sivet eller de lettende svanene, men) ned i hullet i en trist utslagsvask, ned i de skitne rørene, da vet du sannelig ikke om du dras med i en slags freudiansk spøk eller en skjerpende, ubarmhjertig bilde-assosiasjon utført med dritfrekke klisjeer. Når korridorene i Barton Finks hotell er endeløse som kopier av surrealist-malerier eller et student-kafkask mareritt, da vet du ikke om dette er showende sleiving med filmsymbolisme eller idag-leker-vi-David-Lynch eller Alice i Eventyrland eller rett og slett suggererende gjenbruk av allemannseie. Det kjennes som om Coen-brødrene er en egen genre. Det kjennes som om de ser alle ting fra en annen dimensjon.

Selve historien er så brutalt ironisk at noen vil falle for fristelsen til å oppfatte den polemisk («dette er typisk Hollywood, altså»).

barton fink-1

Den ensomme mannens kitsch-drøm skaper verden.

Engangs-dramatikeren Barton Fink fra New York forlater sine drømmer om et eget teater for vanligmennesker (det består i at bakscene-stemmer roper «Fisk til salgs! Fisk til salgs!») og drar til Hollywood, 1941, for å bli filmforfatter. Han tas i mot som en gud og installerer seg i et tarvelig hotell. Der skal han skrive en brytefilm. Dengang (og nå) var det en banalitet der den hederlige helten sloss og sloss og sloss for å få sin kjæreste eller penger til operasjon for en invalid søster. Barton Fink setter seg til skrivemaskinen og får det ikke til.

Den etterhvert desperate dikteren får fort virkeligheten (husker den vanlige manns teater) på besøk helt forskjellig fra hva han hadde tenkt seg. I bisarre, dramatiske begivenheter manifesterer livet seg på en slags pervertert film-vrange inntil damer er døde og helvetes flammer innhyller hotellgangene. Det er stort og infernisk, det er kaldt og komisk.

Jeg skulle gjerne ha vært flue på veggen når folk etter filmen diskuterer hva den egentlig handlet om. De gjenstridige vil insistere på at det inne i historien om Barton Fink finnes en slags kynisk eller romantisk anekdote eller fabel om det komiske forholdet mellom idé og virkelighet, mellom liv og skjebne, med klisjéfabrikken Hollywood som et slags kreativt mellomstadium i kommunikasjonen mellom det trivielle og det opphøyde. 1991.

Crocodile Dundee i Los Angeles

Viasat4 21.00

terning 2 liten Nei. Jeg gidder ikke utpensle hvor elendig overflødig denne Paul Hogan-filmen er. Her er handlingen: Gamle gode CD drar til Los Angeles med sønnen og kona, og etter at han har tøyst litt rundt i miljøene, avslører han sleipe ting som foregår. 2001.

Reservation Road

Showtime 19.20

terning 4 liten Joaquin Phoenix, Jennifer Connelly, Mark Ruffalo og Mira Sorvino i et amerikansk drama om en far som er besatt av å finne bilføreren som drepte sønnen. 2007.

Brake

Showtime 21.00

brake

Stephen Dorff blir torturert i en slags mære.

terning 4 liten Egentlig en ukjent film, men også en sånn historie som mange av oss liker fordi det er litt størrelse på den. Terrorister (de er sikkert hvite dansker eller kristne fundamentalister fra Wisconsin) skal gjøre noe mot den amerikanske presidenten, og for å skaffe seg informasjon legger de en Secret Service-mann i en tank og torturerer ham. Stephen Dorff spiller hovedrollen i denne ganske nye thrilleren, og ellers vil mange elske at Tom Berenger deltar samt den stilige skuespilleren Pruitt Taylor Vince. Chyler Leigh fra «Grey’s anatomy» spiller kona. 2012.

Love & a .45

Showtime 22.30

love and a .45

Jo, dette er Renée Zellweger. Uenige kan henvende seg i resepsjonen.

terning 4 liten Watty Watts er i starten av filmen en spaghetti-tøff antihelt som raner en storkiosk og belærer den unge mannen om aldri å bruke ladd pistol og aldri stole på noen. Siden siterer han I Ching og husker bestefar som sa at alt et menneske trenger er kjærlighet og en kaliber 45. Forsøk på ung kultting kunne vært ironisk, men blir aldri mer enn en voldelig barnefilm uten rosa panter. 1994. 1 time, 39 minutter.

Tiny furniture

Silver 21.00

terning 3 liten Jeg nevner denne fordi den er en sånn film som du egentlig ikke bør se. Lena Dunham har skrevet og regissert en film der hun sjøl spiller hovedrollen, og den handler bare om ei college-jente som kommer hjem og lurer på hva hun skal gjøre med livet sitt. 2010.

Pat Garrett & Billy The Kid

TCM 21.00

pat garrett and billy the kid

Cowboyene Kris Kristofferson og Bob Dylan. Ikke helt logiske, men dritkule.

terning 5 liten Dette er en legendarisk western fra 1973 først og fremst fordi Bob Dylan spiller i den, sammen med Kris Kristofferson og Rita Coolidge. Hovedrollen som Pat Garret har James Coburn, og filmen tok mål av seg til å være drama-versjonen av sheriff Garrets jakt på Billy The Kid (Kristofferson). Dylan har en liten rolle, men sangen «Knockin’ on heaven’s door» ble lansert, og mange var fornøyde. På kino viste man en versjon på 1 time, 43 minutter. Dette er Sam Peckinpahs egen versjon på 2 timer, 2 minutter, og den skal etter sigende være mye bedre. Jason Robards og Harry Dean Stanton er også med.

Tirsdag 24.3. – Både ektepar på bytur og Miss Marple

 

Date night

Viasat4 21.00

terning 5 liten Opp med flagget! Det er tirsdag, men likevel viser en av normalkanalene en film som det går an å se. Sola skinner fra skyldfri himmel, det er vår i vente, det er sug i stokker og stær og barna slutter med de lange hvite unnikene og vil ha små halvsokker og blå gummisko. Det siste var en selvironisk generasjonsting, og i det ny-høytidelige Norge bør man gjøre oppmerksom på humor for å unngå søksmøl og opprettelser av nye partier.

Altså «Date night», en film som kunne vært like bra som Scorseses «After hours», men er ålreit.

Date Night movie image

Tina Fey og Steve Carell forsøker å klare seg i nattebyen.

«Date night» er en nesten-komedie fra nesten-land i en dedikert nesten-tid med mye som nesten er så morsomt at du mister lysten til ikke å le. Men når lo du skikkelig sist? Paradise Hotel?

Tina Fey er den herlige Saturday Night Live-komikeren som etterliknet Sarah Palin og ble fortjent berømt. Hun er det vittigste i denne filmen, men spiller en scenetørr, manusvittig rolle som hører mer hjemme i en fjolle-feministisk klitoris-sketsj enn en halvannentimer på kino. Lang tid i tørketrommel fører til krymping, og nede i smurfenes land finner vi allerede den mannlige hovedrollen. Steve Carell var fantastisk som førti år gammel jomfru, men siden den gang har han minsket betraktelig, og for øyeblikket ser han ut som om han forsøker å bli det nye tusenårets Rick Moranis (Honey, I shrunk the kids).

«Date night» er en barnefilm for lego-voksne. Fey og Carell spiller middelaldrende småbarns-ektepar som er for slitne til sex og for rutinerte til opplevelser. På vågal date-night på Manhattan stjeler de noen fremmedes restaurantbord, og så blir ekteparet forvekslings-forvikla inn en overinnvikla krimhistorie som gjør at de må gjøre alle slags ting.

Politiskurker vil ha den stjålne databrikka, de må hente hjelp hos superagenten Mark Wahlberg, de må kjøre bil, skyte våpen og smette småsnakkende rundt i liksom-livsfare inntil de skal forsøke å strippe i klubb.

Problemet er verken humoren eller alvoret utfordres. «Date night» er laget som en barnefilm, og den ville blitt mye bedre hvis den hadde den blodsugne galskapen fra «Smokin’ aces» eller råheten i «Shoot ’em up». Det er som om noen har tegna lygekryss med tavletusj over hele filmen. Du ser det på strippinga. Julebord i kateketlauget. Paven hadde ledd overgitt.

Martin Scorsese laget den virkelige «fortapt på Manhattan»-filmen i 1985. Den het «After hours», og var mørkt vittig. Men hvor skal vi finne den? 2010.

Paparazzi

Showtime 19.35

terning 4 liten En Hollywood-stjerne blir skikkelig irritert på de heftige, livssugende mygg-fotografene fordi de jager familien sånn at kone og barn havner på sykehuset, så han bestemmer seg for å ta hevn. Amerikansk thriller med Cole Hauser, Robin Tunney, Dennis Farina og Daniel Baldwin. 2004.

After dark, my sweet

Showtime 22.30

after dark, my sweet

Jason Patric og Rachel Ward i en plakatsituasjon.

terning 4 liten James Foley, som laget «På kloss hold» (Sean Penn) og «Who’s that girl» (Madonna), har laget denne stilige film noir-en fra 1990 om en omstreifer som slår seg sammen med ei vakker dame og hennes småkriminelle venn. Jason Patric, Bruce Dern og Rachel Ward er alle bra. Laget etter Jim Thompson-roman. 1 time, 54 minutter. Action-folket vil finne den sein, men stildyrkerne vil kose seg. 1990.

Johnny Skidmarks

Showtime 00.20

terning 4 liten Krim fra 1998. Peter Gallagher spiller en fyr som fotograferer rike folk som har sex i moteller, og han jobber for pengeutpressere. Jobben hans er med andre ord ikke noe særlig. Men så begynner utpresserne å dø ganske systematisk, og Johnny lurer på om det er hans tur snart. Frances McDormand og John Lithgow er også med, og krim er en sjelden ting, men snart er det påske.

Mademoiselle Chambon

Silver 21.00

Stitched Panorama

Og så dro hun igjen, litt snurt.

terning 4 liten Her et thrillerdrama fra fransk hjemmebane. Utroskap! Vincent Lindon spiller en ganske alminnelig lykkelig mann i et ganske normalt lykkelig ekteskap, men den vakre læreren frøken Chambon ber ham være vikar på skolen til sønnen. Han faller for mademoisellen. Livet går i oppleusning. Merde. 2009.

Angel

Silver 00.55

angel-2

Romola Garai har fått Michael Fassbender på besøk.

terning 4 liten Britisk drama som dere antakelig vil se, for det er laget av franskmannen Francois Ozon (som gjorde mange idiotiske komedier) etter en roman av Elizabeth Taylor, som er en annen. Sam Neill, Romola Garai. Michael Fassbender og Charlotte Rampling i en historie om en forfatterinnes voldsomme liv like før første verdenskrig. Hun er datter av en enke med kolonial, men blir en så voldsomt kjent forfatter at hun kan kjøpe seg et fint hus. Der flytter også Fassbender inn og søstera hans. Men vil det gå bra med dem? 2007.

The wild bunch

TCM 21.00

wild bunch

Heilt vidle, dride i alt!

terning 5 liten «The wild bunch» fra 1969 er en film som blir sjelden vist på TV-kanaler på tross av at den representerer et slags definitivt gjennombrudd for en hardere voldsgenre i western og gjorde regissøren Sam Peckinpah til et stort navn. William Holden og Ernest Borgnine har hovedrollene, og spiller aldrende gjengmedlemmer som i 1913 er blitt gamle og skal foreta et siste sprell. Glimrende laget. 2 timer, 14 minutter.

Murder, she said

TCM 23.20

murder she said

Margaret Rutherford akkurat da hun får se mord i møtende tog.

terning 5 liten En av de mest kjente Agatha Christie-filmatiseringene. Margaret Rutherford er nesten kjedelig perfekt i rollen som Miss Marple i en historie som er bygget på Christies kriminalroman «4:50 from Paddington» og handler om at Marple ser et mord på passerende tog og tar seg jobb som hushjelp for å oppklare saken. Deilig krim. 1962. 1 time, 27 minutter. Svart hvitt. For de som ikke har TCM: Filmen ligger i sin helhet på Youtube, men uten undertekster. 

Mandag 23.3.– Sør-Afrika-satire som nesten er for god

 

District 9

NRK3 21.30 og NRK1 01.55

terning 5 liten Mandager er fine dager. Det regner, følgelig kan ting bare bli bedre. Det er kald vår, og det betyr også at ting bare kan bli bedre. Mandager er den kontrastdagen som Gud oppretta for at de andre dagene skal se litt fine ut. Og så vises det faktisk bra film på normalkanaler på mandag.

Denne filmen er nesten for god til å være helt sann: Oppfinnsomme folk har klart å si noe nytt om det ut-mandelerte oldis-teamet apartheid samtidig som de har gjort en oppsiktsvekkende engasjerende komi-skrekk-film som forteller noe generelt om at menneskene og den slags egentlig er for ufølsomme og for dumme til å gå fritt omkring.

district 9

Sharlto Copley ble en kult-skuespiller med denne filmen.

Peter Jackson har produsert en amerikansk-nyzealandsk film, og sør-afrikaneren Neill Blomkamp har faktisk regissert som om han skulle være en åttitalls-australier og het Mulcahy.

Filmen starta med et neo-korrekt politikk-sjokk: Skapninger som likner kaptein Ripleys klypeførende aliens, strander på himmelen over Johannesburg. Nede på landjorda oppfører de digre krypa seg så usivilisert at de må interneres i bantustan-slum. Da tenkte jeg: Neieneinei, hva er de gjør? De sammenlikner den svarte befolkningen i Sør-Afrika med barbariske himmelskalldyr som eter rå kuer.

Med en slags henrykt magefrykt ble jeg ledet til neste geniale trekk: En mockumentar-harselerende samling nyhetsmeldinger om tilstanden i riket gjennom tjue år – og så filmens fantastiske hovedperson. Sharlto Copley spiller den tematiserte mellomleder. Han er en vanlig, smiskende lowlife-idiot og program-messig positiv byråkrat som blir oppnevnt til utkastelses-sjef av en ond svigerfar. Han og hans slipskamerater skal gå fra blikkskur til blikkskur i District 9 for å få rekenes (populært kallenavn på innvandrerne) underskrift på at de kan flyttes langt bort fra Johannesburg. Det er noen av de vittigste kulturkrasj-scenene i film på lenge: De nervøse, forvirra og kommunalt smilende bytilsatte møter den brutale arbeiderklassen fra et annet solsystem.

Det går veldig dårlig, for vår venn Wikus blir smitta med reke-blod etter neger-men-hvit-ironien, og fordi bare de med alien-gener kan avfyre supervåpen, blir han plutselig eksperimentkanin for den lokale våpenindustrien. Mye gale skjer.

Underveis utvikler filmen en uventa ømhet for de stygge skapningene. Uten at gjennomsiktig innvandrer-sentimentalitet oppstår, begynner vi å like gjestene, og det går opp for oss at noen av dem er sjokkerte intellektuelle som syns de har havna hos sinnssyke voldsmenn. Og det har de jo. For Blomkamp tar filmen av gårde i en tennerskjærende blod-action som både underholder ved sin utstuderte primitivitet og parodierer sci-fi-vold.

Ikke alle mennesker som hatet apartheid kan se denne filmen. Egentlig bare de under 34 år.

La meg bare også fortelle at filmen ble laget i den virkelige Johannesburg-slummen. Les mer om den utrolige produksjonen på imdb: http://www.imdb.com/title/tt1136608/trivia. 2009.

Universal soldier

NRK3 03.55

universal soldier

Jean-Claude Van Damme er ikk e helt menneskelig.

terning 5 liten Jetlag-film. Men bra nok til å ta opp om du tilhører de med sunne søvnvaner.

Stikk i strid med alle anelser var «Universal Soldier» i 1992 en spennende og vellaget actionfilm. Kanskje er den det ennå.

Det var antakelig ikke bra, for både kickbokseren Jean-Claude Van Damme og karate-bodybuilderen Dolph Lundgren var verdsatte som levende bevis på hvor mye de andre framleis kan utrette med verden. De to eksport-europeerne hadde kontrast-verdi for alle som er avhengig av regelmessig å ta avstand fra individualistisk høyrevold og pyroteknisk støy som er verre enn libyske opprørere og Arbeiderpartiets postdirektiv-røvere. De kunne ikke spille film, og de ble bare hyret av folk som ikke kunne lage dem. Dermed oppsto en slags ideologisk harmoni mellom innhold og form.

Men Hollywood-tyskeren Roland Emmerich fikk skikk på begge to ved å tilbakeføre dem til entreprenørene. I «Universal Soldier» er begge en slags robomarines. To amerikanske Vietnam-soldater har fått et termostatstyrt evig liv som roboter for en spesialstyrke av usårbare renovasjonsmaskiner, og det eneste de trenger er et skikkelig avkjølingssystem for å holde overforbrenningen i sjakk.

Det funker svært bra, for disse rollene kan de virkelig. Det betyr at Emmerich kan la maskin være maskin og konsentrere seg om høyaktiv action. Da Van Damme kommer på rømmen sammen med en teknisk fascinert kvinnelig TV-journalist (Ally Walker) etter å ha medvirket i en stilig filmet antiterrorist-aksjon, setter Emmerich i gang frydefulle handlingsorgier. Du skal være ganske motstandsdyktig for ikke å more deg her. 1992.

Gang in blue

Showtime 19.25

terning 3 liten Action. Mario van Peebles har regissert sammen med broren sin i 1996. Handlingen forteller om svart politimann som oppdager vigilantegruppe med fascistiske hvite i sin avdeling. Josh Brolin, J.T. Walsh og Stephen Lang er med. Laget for TV. 1 time, 37 minutter.

Water’s edge

Showtime 22.40

terning 3 liten Høres egentlig ut som en mjukporno-film, men man vet jo aldri. Nathan Fillion, Chandra West og Emmanuelle Vaugier spiller en handling om en romanforfatter som sammen med kona avslører et nettverk som driver med sex, mord og svindel. De ser det i skogen. 2003.

D-War

Showtime 00.15

d-war

De kalte ham Brumlemann.

terning 4 liten Så til en forsømt dragefilm. Det er nemlig sånn at dragenes tid nettopp har begynt, og de mener alvor. Ikke sånne som flys av ressursfedre over Hellestø, men ildsprutende, klo-kule morderdrager som av uformulerte flerkultur-grunner misliker mennesker så mye at de ikke orker tygge dem.

Dette er en merkelig liten film. Mange har mislikt den, og skuespillerne er virkelig ikke noe du ville ha våkna med til fire ukers ferie i regn på Hardangervidda. Den mannlige hovedpersonen er en videojournalist som bærer MacGyver-hår og hele tida ser ut som om han forsøker å huske hvilken måned det er, og om det betyr at det er sommer på Venus. Det hjelper litt at Robert Forster spiller en 500 år gammel magiker, en alder som forklarer mye for de som så de første filmens hans for 340 år siden.

Men dragene er skjønne slik femtitalls-skrekk var. Og historien er så høytidelig infløkt at Bilbo ler overgivent et sted i den levende skogen.

I følge en flerkulturell koreansk legende er det sånn at Imoogi må ha kraft fra Yuh Yi Joo, som betyr forfalska basketstøvel. I evigheten steder også den onde Buraki, som betyr sekssylindra liten lastebil med firehjulsdrift. Haram blir forelska i Narin, og Sam elsket Jafet som fødte Jacob som ble forelska i Capek. Med andre ord: 2008 er pølsefest og korpsmoro i forhold til dette her. Narin kommer til å bli Yuh Yi Joo, and your mother too, og så får menneskene leve evig på jorden til neste klimapanel.

Filmens fortrinn er kulturkollisjonene mellom amerikanere og drager. De siste er større enn sykehus, og de slanger og sirkler seg som horngjel rundt i gatene i en fantastisk biljakt, for mannen med hårhjelmen og Sarah fra treningsstudioet rømmer så voldsomt fra skjebnen at hun ikke dusjer først, og det gjør svette damer i actionfilmer. Det blir en stor dag for kræsjomekkerne. 2007.

Smaragdskogen

Showtime 01.45

smaragdskogen

Powers Boothe med Charley Boorman i fossen.

terning 5 liten Wow! OMG. LOL. YOLO. Denne filmen har ikke eksistert siden en gang i 1986 eller noe. Om John Boormans film var det på midten av åttitallet ikke mye mer å si enn at den enten var ei forferdelig smørje om indianere i Amazonas eller et genialt popularisert kampskrift for naturvern i den del av verden. Filmen handler om en amerikansk ingeniør som bruker ti år på å lete etter den sønnen som ble kidnappa av indianerne som seksåring. Da han finner gutten, oppdager han også en kultur og en natur som moderne raseringsteknikk er i ferd med å utslette.

Filmen er spennende, og den er vakker og sentimental. Powers Boothe, Meg Foster og Charley Boorman, som er sønn til regissøren. 1985.

Gift mann søker kvinne

Silver 19.30

terning 3 liten «Gift mann søker kvinne» er som en slags oppsummering av alle franske filmer, men denne handler faktisk om en ungkar som vil forsøke å forbli ugift. «Prête-moi ta main» handler om en parfyme-designer spilt av Alain Chabat, og familien hans er så konservativ at de ønsker at han skal gifte seg. Charlotte Gainbourgh deltar også i dette vaset. 2006.

Paris

Silver 22.55

paris (2008)

Juliette Binoche ser på Paris med Romain Duris.

terning 4 liten Her er en film som mange av dere vil se. Den handler om livet og menneskene og Paris. En danser får alvorlig hjerteinfarkt, og mens han venter på transplantasjon, sitter han på balkongen og kikker på folk. Han får også besøk av søstera som er alenemor for to barn, og slik oppstår det en tilværelse rundt den sjuke mannen som man kan oppfatte som at livet danser for ham. Romain Duris spiller Pierre, og rundt i verden finnes også Fabrice Luchini, Karin Viard, Juliette Binoche og mange flere veldig franske folk. 2008.

Sweet bird of youth

TCM 21.00

sweet bird of youth

Paul Newman med skremt Geraldine Page.

terning 5 liten Glimrende Tennessee Williams-filmatisering fra 1962, der Paul Newman spiller mannen som kommer hjem til sørstatsbyen med den tidligere filmstjerna Geraldine Page og kommer i trøbbel med de lokale. Richard Brooks skrev manus og regisserte. Ed Begley (ikke junior) fikk Oscar for beste birolle. 2 timer.

Wild rovers

TCM 23.00

terning 5 liten Dette må være komedie-regissøren Blake Edwards’ eneste western. «Wild rovers» handler om to vanlige kugutter som på tull raner en bank og blir forfulgt. Den var egentlig på 2 timer, 16 minutter, ble kuttet ned til 1 time, 49 minutter, mens denne er oppgitt til 2 timer, 6 minutter. William Holden, Ryan O’Neal, Karl Malden, Tom Skerritt i hovedrollene og en storartet, underholdende film med gode roller. 1971.

Søndag 22.3.–Sløv søndag med pappaen Reynolds

 

Helt sikkert kanskje

TV3 21.00

terning 4 liten Jaja. Dette er ikke fantastisk, men det er en sløv søndag, og NRK viser bare det NRK viste i går. Så ta til takke med noe så sjeldent som en akseptabel romantisk komedie.

Det som er med Ryan Reynolds er at han faktisk ikke vet hvordan man beveger den delen av ansiktet som ikke er atletisk. Reynolds fungerer som jenteagn på samme måten som de kameratene som fikk hormonkvise ved nesa i starten av puberteten, og derfra utstrålte en irriterende mandighet som gjorde at de som 15-åringer visste mer om panties enn om Pytagoras.

helt sikkert kanskje

Ryan Reynolds må fortelle til Abigail Breslin.

Når Reynolds (og kameratene fra puberteten) skal forsøke å uttrykke noe, likner han en smiley uten prikker og streker – og troverdig er han bare når han anstrenger seg så umenneskelig at han kunne ha født djevelens barn.

Men hva er det med Abigail Breslin?

Den lille jentungen er søt som markmus på Beatrix Potter-tue, men hun snakker så mye at også veiviljens dronning på jorden Anniken Huitfeldt ville ha kvalt henne eller solgt henne til farmasøytiske eksperimenter.

Abigail har aldri før hørt om sex før, men straks skolen kompenserer denne behagelige kunnskapsmangelen, vil hun at pappa skal fortelle om alle kjærestene han har hatt. For nå skal han og mamma skilles, så barnet vil ha detaljer. Ønsket er ikke bare guddommelig usannsynlig, det er en perversjon som barn bare utvikler rett før de begynner å kjøpe lastebiler og bazookaer på internett.

Ryan forteller i skremmende detaljer for det dumme barnet. Det eneste bra er Rachel Weisz, for hun ser i hvert fall ikke ut som ei sånn jente som selger klær av religiøs overbevisning. Weisz er kjæreste med den eufemiserte gamlingen Kevin Kline som lider av høyrøstet alkohol og åndelig overlegenhet. De kan ikke redde filmen fra sine flattrykte replikker. De kan ikke fjerne inntrykket av å følge en selvopptatt tomtønne gjennom et uinteressant liv. 2008.

The company men

NRK3 21.35

company men, the

Pappa Affleck har mista jobben og huset ryker.

terning 5 liten I 2008 gikk den skottbeskytta Titanic-staten USA på en iskald krise og revna som en papirbåt. «The company men» er en enkel, men ærlig film om de folka som drepte det folkelige USA ved å misbruke den skjøre liberalismen langt inn i skjærsilden. Det er også en film om en nasjon som kanskje bør oppdage sin moralske krise og gå hjem til basisverdiene igjen.

Det låter kjedelig som en valgtale. Men det er det ikke.

Ben Affleck er hva vi arrogante kaller en ujevn skuespiller, og i denne filmen gjør han antakelig den mest engasjerende rollen noensinne. Affleck spiller en Porsche-kjekkas i det verftsbaserte mega-selskapet GTX, men den 15. september blir han innkalt til sjefbøddelsken og får sparken fordi han er overflødig. En optimisme-dopa velstands-amerikaner tror ikke på katastrofer, men arbeidsplassen er på vei ned i koksgrusen, og i løpet av filmen ser vi hvordan solide, etablerte korpie-veteraner blir sendt hjem med pappeske under armen.

Det er lov å synes synd på de rike også. De er som oss. De har bare mer å tape og større gjeld å ivareta. De detter som dyr porselen.

Menneskeligheten er en viktig ting i «The company men». Se Tommy Lee Jones’ skjebnetunge dyrehage-fjes, en mann som opprinnelig skapte et så lønnsomt verft at bedriften hans vokste seg i hjel.

Indignasjonen er en viktig ting i «The company men». Store mamma-bowser Craig T. Nelson tjener en formue, og han prioriterer å bygge prestisjehus midt i krisa framfor å redde arbeidsplasser. De grådige pengeflytterne har suget blodet ut av USA, slik de vil gjøre i alle land hvis vi lar dem få lov.

Det gode livet er en viktig ting i «The company men». For å overleve begynner Affleck å jobbe som tømmermann for svogeren Kevin Costners byggmester-firma. Han er ikke flink, men han strever seg til troverdighet. «Du var aldri hjemme før», sier kona. Affleck er sliten og fattig, men han kan ta seg tid til å reparere tørketrommelen, og han har ei kone som får lyst på ham igjen, for han ble en handlekraftig abeidsmann. Det er en enkel virkelighetsbeskrivelse. Men den treffer.

Dette er en rørende film om et USA som sviktet sine egne ideer og ble kynikernes honningkube. Det er også en optimistisk film om at ålreite folk slett ikke er dumme som sauer. 2010.

Ben X

NRK3 01.05

terning 2 liten Denne filmen er pinlig på måter som gjør den fysisk smertefull i øyne, ledd og mage, så jeg gikk etter tre kvarter. Her finnes belgiske urimeligheter som ikke en gang Vitaepro hjelper mot.

Sjokkerende ofte treffer jeg på folk som etterlyser mer europeisk film på kino, og da svarer jeg «Det er ikke europeisk film på kino fordi europeisk film er drid.» De ser på vantro på meg med det litt usikre «han kan umulig være filmanmelder som ikke hyller de smale, meningsfylte filmene», og så snakker vi ikke mer om det.

De kunne ha vært med på en snau time av «Ben X». Filmen handler om en autistisk «gutt», som ser ut som om han er 25 år, og han går i en slags yrkesskole. Autismen hans består i at han stirrer vilt med auene slik vampyrer gjorde i stumfilmer. Og så går han framlut og stiv som en pilates-misbruker.

Denne gutten beveger seg i to smertefullt utslitte klisjeer.

Fordi han har problemer med virkeligheten, flykter han til eventyrspill på pc-en, og fordi figurene ikke likner Donald Duck, opplever han dem som virkelige. Dette er bekymringsfolkas kulturoppfatning: De unge fortaper seg i eskapistspill. Filmen ville uten tvil vært mer original om han var en forvirra sjakkspiller. Den naivt diagnostiske modernitets-skildringen av ungdom og spill er allerede gammeldags, forenkla generasjons-sjikane.

Dessuten går Ben i en skole med voksne elever som mobber som om de skulle være kriminelle psykopater fra lukka anstalt på ensom scifi-øy. Skildringen av belgisk skolemiljø er politisk uakseptabelt og burde tilsi at landet ble okkupert av Nato-styrker. En stille, sjuk gutt blir hverdags-torturert på måter som føles oppdikta sadistiske på den stae sutremåten som dessverre preger europeiske filmskaperes oppfatning av alle som er for unge til å leve på stipend.

Gutten drømmer trist om ei online-jente, og kanskje blir hun virkelig, kanskje ikke. Den eventuelle poesien er uansett drept av hypokondrisk venteroms-dysterhet før den kommer i gang. 2007.

The day the earth stood still

TV2 Zebra 21.00

day the earth stood still, the

Jennifer Connelly og Keanu Reeves rømmer fra undergangen med barn.

terning 4 liten Alle filmer er den samme filmen: Da jeg så denne filmen på dvd viste kinoen en sci-fi som heter «Knowing», der Nicolas Cage med sønn oppdager at jorda kan gå under. Samtidig altså «The day the earth stood still» der Jennifer Connelly med sønn oppdager at jorda kan gå under. Men selv om historien blir som ketchup i 17. mai-køen, funker den faktisk fint.

Det starter med at Keanu Reeves klatrer i nydelig pulversnø som antakelig ble laget for slokking av brann. Han finner en Niagara-lampe. Seinere i filmen opptrer Reeves som den underlige ånden fra lampen og skremmer opp Central Park i en organisk rustning. På det tidspunktet har bakteriologen Jennifer C, (Nic Cage er astrofysiker i sin film) blitt tvangshenta av Myndigheter i gipsmaske og må uttale seg om utslettelse av Jorden.

Kathy Bates spiller en umedgjørlig forsvarsminister som antakelig hadde invadert Nord-Korea hvis de gikk over til diet-Coke uten tillatelse av FNs sikkerhetsråd. Hun vil duellere ved soloppgang, men sånn er ikke denne filmen, for Keanu er en slags Gore, som kommer til menneskene for å true dem med sentimentalitet. 2008.

Lovlig blond 2

FEM 21.00

lovlig blond 2

Reese Witherspoon gifter seg med noe som likner veldig på Luke Wilson.

terning 3 liten Denne kvestelsen av en film virker faktisk ikke så innpåslitent ekkel på fjernsyn som den gjorde på kino (terning 1). Det skjer av og til. Man sjokkeres fremdeles av idegrunnlaget i den småsmiskende komedien, men på en usint måte. Reese Witherspoon spiller ennå den plasttrukne overklassejenta Elle, og i denne filmen drar hun (som Mr. Smith) til Washington for å forsvare pelsreka si, en hypokondrisk chihuahahuhauhua, mot kosmetikkforsøk. Med et perlekjede som minner om badeolje-kuler, hår som likner gårsdagens marsipanlokk og en sminke som må være utført med Johnsons mattlakk for klikkgolver, snupper hun fram folkets snodige røst.

Filmen fikk terningkast 4 på DVD fordi den muligens kan funke som propaganda for flere, billigere og bedre barnehager. Overklasse-jentene må ut av yrkeslivet, og det haster. 2003.

Jurassic Park III

TV3 19.25

jurassic park III

Sam Neill blant urinnvånere.

terning 5 liten «Jurassic Park III» er en stimulerende og underholdende løpefilm i intense idrettstider. Fluktscenene gir filmen en illusjon av handling, og illusjoner trenger den, for ingenting skjer egentlig. Folk dumper ned på den forbudte øy Isla Sorna ved Costa Rica. Der lever et assortert utvalg saurer. Saurene flekker tenner og spiser mennene nederst på rollelista i rett oppadstigende orden. Sam Neill likner Freddy med stålklørne i den shabby Fretex-hatten og mumler effektivt, slik nesten bare Neill kan. Koffein-karismatikeren Jeff Goldblum er borte. Laura Dern ble temma og gift med en hjemmeamerikaner som har meteorologstemme, så hun kan ikke reise fra matlaginga. Til gjengjeld er Tea Leoni jamrende skilt fra William H. Macy, og de to leter etter sønnen sin, sjøl om han er så overlegent dyktig at han burde eksaminert foreldrene i den lille gangetabellen.

Raptiser megabeiter på sapiensene i grønska, og det eneste originale påfunnet er at en av dem spiser en satellitt-telefon og følgelig får filmhistoriens første avføring med Nokia-lyd.

Originalitet er ikke det eneste kriteriet for underholdning, og «Jurassic Park III» er en gjenkjennelighets-trip for korttidsnostalgikere og leketøyprodusenter. 2001.

Something new

TV3 24.00

terning 4 liten Romantisk komedie om ei dame som drar på blind date med landskapsarkitekt, men stikker fordi han har feil hudfarge. Treffes de igjen? Nettopp! 2006.

Rise of the planet of the apes

Viasat4 22.30

rise of the planet of the apes

Freida Pinto og James Franco bekymrer seg for apene.

terning 4 liten Jeg trodde faktisk jeg skulle se en film der etterkommerne av Charlton Heston inngikk svimlende erotiske forbindelser med apekvinner i et solsystem som liknet forstyrrende på vårt eget. Sånn var det ikke. Jeg skulle få se James Franco med oppsperra dyrevern-blikk, jeg skulle få se verdens mest anonyme kvinnelige skuespiller fra Mumbai og jeg skulle få se Andy Serkis (Gollum) spille en så intelligent ape at han først har blikket til den usikre James Dean for deretter å kopiere Charles Bronsons smale vigilanteøyne.

Filmen forteller at Franco har funnet en kur mot alzheimer. Det er selvsagt ikke bra, for det forstyrrer balansen i verden. Og særlig ille blir det fordi den friskmeldte far også blir en kyndig konsertpianist av medisinene. Men verst er det at stakkars aper som egentlig ble skapt for å plukke lus av hverandre og klø seg offentlig på tissen, plutselig er intelligentere amerikanske naboer.

Det fører til mange problemer. Den tenkende ape Cæsar blir satt i fengsel, der han i ånden fra «The Shawshank redemption» blir en frigjører av den uverdige primat. Han finner identiteten sin så voldsomt at maskinknusende gatekamper oppstår, for apene vil ha sitt eget land i utkanten av San Francisco.

Filmen bør ha appell til Amnesty, dyrevernere, pelsvegrere og tilhengere av ørsmå land, for alle kommer til å bli utrøstelig triste. 2011.

D-War

Showtime 21.00

d-war

Dette er også en drage. Litt tjukk, men hyggelig.

terning 4 liten Så til en forsømt dragefilm. Det er nemlig sånn at dragenes tid nettopp har begynt, og de mener alvor. Ikke sånne som flys av ressursfedre over Hellestø, men ildsprutende, klo-kule morderdrager som av uformulerte flerkultur-grunner misliker mennesker så mye at de ikke orker tygge dem.

Dette er en merkelig liten film. Mange har mislikt den, og skuespillerne er virkelig ikke noe du ville ha våkna med til fire ukers ferie i regn på Hardangervidda. Den mannlige hovedpersonen er en videojournalist som bærer MacGyver-hår og hele tida ser ut som om han forsøker å huske hvilken måned det er, og om det betyr at det er sommer på Venus. Det hjelper litt at Robert Forster spiller en 500 år gammel magiker, en alder som forklarer mye for de som så de første filmens hans for 340 år siden.

Men dragene er skjønne slik femtitalls-skrekk var. Og historien er så høytidelig infløkt at Bilbo ler overgivent et sted i den levende skogen.

I følge en flerkulturell koreansk legende er det sånn at Imoogi må ha kraft fra Yuh Yi Joo, som betyr forfalska basketstøvel. I evigheten steder også den onde Buraki, som betyr sekssylindra liten lastebil med firehjulsdrift. Haram blir forelska i Narin, og Sam elsket Jafet som fødte Jacob som ble forelska i Capek. Med andre ord: 2008 er pølsefest og korpsmoro i forhold til dette her. Narin kommer til å bli Yuh Yi Joo, and your mother too, og så får menneskene leve evig på jorden til neste klimapanel.

Filmens fortrinn er kulturkollisjonene mellom amerikanere og drager. De siste er større enn sykehus, og de slanger og sirkler seg som horngjel rundt i gatene i en fantastisk biljakt, for mannen med hårhjelmen og Sarah fra treningsstudioet rømmer så voldsomt fra skjebnen at hun ikke dusjer først, og det gjør svette damer i actionfilmer. Det blir en stor dag for kræsjomekkerne. 2007.