Månedlige arkiver: juni 2014

Onsdag 2.7. Den varme Facebook-filmen

 

The social network

Viasat4 21.30

terning 5 liten Facebook-filmen er bedre enn jeg venta, den er varmere enn jeg venta og tristere enn jeg venta – men samtidig gjentar den amerikanske julesang-lekser om de vellyktes uunngåelige ensomhet. Den går bitterhetens lysløype nedover eføy-begrodde stier. Suksess ender i ensomhet, min unge venn. Rekk meg bjellen.

social network, the-2

Jesse Eisenberg med kjæresten, to glass øl og en håpløs samtale.

Gud jobber på vittige vis. Facebook ble til fordi en arrogant Harvard-nerd trynte på daten med Erica, og deretter gikk han hjem og sammenliknet kvinner med kveg i bloggen sin.

Denne 2003-formen for cyber-heftig utadvendthet førte til den urussiske kombinasjonen berømmelse & straff, men dessuten oppdaget det nesten bevisstløst konsentrerte datageniet Zuckerberg at det gikk an å bruke internettet til kommunikasjon. Ikke mailer og blogger og intra-sosial brevdue-virksomhet. Nei – en kollektiv presentasjonsplass der jenter kunne røpe om de var ute etter en kjæreste samtidig som man fikk vite hvordan de så ut. The Facebook ble til som en sjekkeplass for studenter. Så spratt systemet som vestlandskrokus i februar. Nå sjekker vi alle hverandre i det mest avhengighets-skapende og mangfoldige Matrix-samfunnet som noensinne har eksistert.

Den nesten autistiske drittsekken gjenoppfant bøgda, der naboer en gang møtte hverandre og snakket.

social network, the

Og så ble det avgjort: I framtida skal vi møtes på skjerm. Godt valg.

Filmen er god. Tvilen gjelder underholdnings-verdien. I en verden der folk faktisk står med pc på kjøkkenbenk, sitter på buss med mobil eller sager ned trær iført Ipad mens de kommuniserer med venner og digitalt bekjente om unger, renovering, trening, spising, musikk, morgenlyset, bakrusen og annet friluftsliv, kan det nok hende at Mark Zuckerbergs langvarige samtaler virker monotone. Mye handler fra rettssaker. Verdens søteste små einsteiner fløy ikke til værs i Lille Romskip, de saksøkte hverandre for milliarder. Det amerikanske eventyret havnet i advokatenes heksehelvete, der Nemesis slo etter de hovmodige med digre never og perfekt diksjon. «The social network» er med andre ord en ganske gammeldags film. Napster-gründeren Sean Parker (Justin Timberlake) sier i begeistring at de nye dataproduktene er ei ungdomsgreie. Verden måtte endelig høre på en ny generasjon. Like fullt. Spesielt originale ble de ikke. Den som vinner hele verden, vil miste seg selv og bli sittende sær og venneløs med aksjer i onkel Skrues pengebinge. Venneløs? Ingen er det lenger.

Da filmen startet med Jesse Eisenberg, sukket jeg tungt. Se opp for ungdomskomedienes mumlende standard-nerd. Om noen få sekunder vil han få selskap av en rund kamerat som snakker om brusrap og ronking. Sånn ble det ikke. Eisenberg bærer lyset. Det finnes et univers av ensomhet i den rare skikkelsen. Kanskje er det et paradoks, kanskje er det naturlig at han fant opp et system som faktisk får folk til å snakke sammen i en utsnakka tid. Desto mer logisk: Man blir glad i mannen. Å lytte til den overlegne aggresjonen hans er som indie-musikk. Det er noe sant og ekte ved måten han snakker på, og filmer trenger både sant og ekte.

På det viset blir Facebook-gründeren som sin egen oppfinnelse: Noe stivt og utilnærmelig utvikler seg til en ny og egen form for kjærlighet og åpenhet. Når filmen er slutt, føler du at du kjenner Mark Zuckerberg. Han sitter knust og F5-er facebooksida til kjæresten han mistet. Vant verden. Mistet seg selv. Gammelt og godt som Dickens, og da mener jeg ikke pubben.

Dessuten er filmen velformulert og ganske vittig. Det hjelper på humøret. 2010.

Changeling

NRK1 01.55

changeling

John Malkovich hjelper Angelina Jolie.

terning 6 liten Dette er den forferdeligste filmen. Den starter ille, og så blir den verre. Clint Eastwoods drama svir der smerte gjør vondest og skaper et sinne som kan flytte fjols.

Clint Eastwood er 78 år, og han lager film med et raseri, en styrke og en lidenskap som man egentlig skal være en ganske sint og ung mann for å kunne formidle. «Changeling» er en folkelig opprørende filmhistorie som både klarer å formidle det sentimentale på en anstendig måte og bruke raseri til politikk. I tillegg lager Eastwood et klassisk amerikansk portrett av en ukuelig mor i helvete. Han får John Malkovich til å funke som Herrens tordnende hevnengel i slips, og han skaper en skrudd og vridd morderprofil som øker uhygge ved en slags uakseptabel antihumor. I bånn av det hele ligger et plettfritt Los Angeles 1928 og virker troverdig, men utilgjengelig og rart som en fjern planet.

«Changeling» varer i to timer og 22 minutter, og du kommer til å være sint og ulykkelig mesteparten av tida. Etter filmen hadde jeg mest lyst til å droppe hele skrivinga og dra til barnehagen og hente sønnen min for siden aldri å gå ut mer. Dette er tung skitt. Den blir sittende i celle-kjernene etterpå, den rører rundt med tistler i de sårbare sjeleromma og skjelver i de mjuke partiene av knærne. Eastwood får meg til å akseptere scener som jeg ville fnist av i en annen film.

Angelina Jolie spiller en autentisk enslig mor i Los Angeles’ historie. At historien er såkalt sann gjør alle ting verre, sjøl om Eastwood ganske sikkert har redigert enkelthetene for å få gi filmen følelsesmessig jernhæl. En mars-dag i 1928 forsvinner gutten hennes. Det er ille. Verre blir det da LA-politiet kommer med en fremmed gutt og påstår at han er sønnen. Etaten gir seg ikke, for den har ikke råd til flere prestisjetap. Dessuten har politiet tapt sannheten av syne for lenge siden og ville ikke kjenne den igjen om jomfru Maria snakket fra skyfri himmel.

Fra da av blir det forferdelig. Og når du tror at det ikke kan bli verre, strammer Eastwood neven rundt aorta og klemmer enda hardere til. Og når du håper og antar at en film ikke kan bli vondere, øker den smerten. Det er fælt, og det er ikke uvesentlig. Gjennom brennende indignasjon og sorg får du oppleve samfunnsmakt mot enkeltmennesker, psykiatriske overgrep, kvinneforakt, foreldresorg og ville håp slik ofre antakelig gjør det.

«Changeling» er et akademi-eksempel på hensiktsmessig regi og klipping. Hver eneste scene står støtt som stolpe i myra, hver eneste scene bringer filmen på ett eller annet vis videre. Her er ingen håndledd-tvister eller brasilianer-knep, bare solid amerikansk drama. Bare mestere klarer å formidle en så kompleks historie uten å miste veigrepet. Angelina Jolie er den viktigste kvinnelige skuespilleren i Hollywood. Jolie er kanskje ikke den mest foranderlige, men tilstedeværelsen hennes er statuesk, og du kan ikke helt forestille deg at hun kunne spille dust i «Sex and the city». Jolie er ei dronning, og jantefolket i skvalbransjen kan ikke gjøre noe ved det. Egentlig spiller hun en vanskelig rolle, for ofre kan lett bli både for sure og for ynkelige. I Hollywood finnes en hel generasjon skuespillerinner som har ventet halve livet på å få gråte skikkelig på film. Når de lider, gjør de hva de ble skapt for. Jolie havner der hun ikke skulle være, og det syns.

Dette er så bra som det blir. 2008.

Son of Rambow

NRK 3 02.20

terning 4 liten Aaiiaii! NRK vet at dere er en svineinfluensa på vei, sånn at foreldre må sitte opp med de ekstremfebra ungene sine klokka to om natta, og derfor sender de en barnefilm som starter kl. 02.20. Kjut! Handler om unger osm i løpet av en lang sommer lager egen film etter «Rambo 1», eller «First blood», som den het. 7 års aldersgrense i Sverige, 11 i Finland. Jeg tror vi sier 11 år for de friske og 7 år for de med høy feber, for de kunne like gjerne ha sett «Blue velvet». 2007.

My week with Marilyn

TV2 Film 19.10

my week with marilyn

Michelle Williams er en naturtro Marilyn Monroe.

terning 5 liten Michelle Williams spiller Marilyn Monroe så vakkert at originalen blir stående igjen som en mosegråna parkskulptur med duedrit på. Williams er en sunn, sensuell jentunge som antakelig har gått i Steinerskolens barnehage og blitt elska av morsmål-lærere på alle klassetrinn. Hun spiller Monroe så vi begynner å tro at de de tabloide geni-utnevnelsene til kroppsstjerna var berettiga.

Filmen handler egentlig om en ung gutt som får sin første jobb i engelsk filmbransje, og der blir han lakei for Laurence Olivier og hjertevenn med Marilyn. Året er 1956, og alle går rundt og ser konsentrert historiske ut. Marilyn Monroe skal spille «Prinsen og korpiken» i England, og hun bor nesten alene i et landlig engelsk hus. Der blir overklassegutten Colin Clark hennes beste venn, og han forelsker seg i henne med åpen munn og øyne som såvidt henger fast i kraniet. Det er en rørende skildring av en ung mann, det er en nesegrus eufemisering av en enkel show-artist og det er ingen grunn til at folk ikke skal unne seg filmens uimotståelige romantikk.

I forbindelse med «Kon-Tiki» har vi lært at dokudramaer tumler rundt med virkeligheten slik katter leker med mus, så dette tåler vi. 2011.

My best friend’s girl

TV2 Film 21.00

my best friends girl

Kate Hudson og Dane Cook til sengs.

terning 1 Etter en halv time tenkte jeg: Hvis jeg ser resten av filmen uten briller, kommer jeg kanskje til himmelen likevel, hvis den finnes.

Kanskje ikke. Men svaksynet hjalp på følelsen av verdighet. Jeg kan ikke skjønne hvordan folk kan skrive komedier som dette og orke å ta i maten sin etterpå. Det er ikke bare at temaet er tynnslitt, skuespillerne attføringstrengende og humoren vulgær. Filmen er dypt og politisk ekkel fordi det føles pinlig at noen kan ha tenkt den uten at de først ble kastrerte og siden fratatt statsborgerskap. Dette er ikke bare sjuskete hjernearbeid, det er uhygienisk, tarvelig og øøøøhh!

Kate Hudson kommer fra de konstruerte romantiske komediene der kynikere forelsker seg, blir avslørt, men så elsker de hverandre likevel. Hun lever av emosjonell fabelprosa og er ikke flink til det en gang. Jason Biggs kommer fra «American pie»-filmene, som er greie nok, for de ble laget for usikre reirkant-sittere i «tiss-på-bæsjen»-segmentet. Dane Cook kommer fra ikke-begivenheten «Employee of the month», han var rufsebror i «Dan in real life», og han skal på en måte funke som Lada i Ferrari-fila. Han er like sjarmerende som stygg hoste.

Cook spiller en fyr som oppfører seg slemt mot kvinner for at de skal like eksen sin. Du har helt rett. Det er ikke morsomt. De som blir overraska da han forelsker seg seriøst i hurra-jenta Kate Hudson (ma gad!), kan få igjen det tamme neshornet sitt på vei ut. 2008.

You can count on me

Silver 21.00

terning 4 litenLaura Linney spiller hovedrolle i et drama om ensligmor som får livet sitt snudd ned da broren kommer hjem. Og så må alle stå sammen for å fikse ting. 2000.

Heartbreaker

Silver 23.00

heartbreaker

Vanessa Paradis bør gå fra kjæresten.

terning 3 litenFransk romantisk komedie fra 2010. «L’arnacoeur» handler om en ung mann med et spesielt firma. De jobber med å gjøre slutt på forhold. En dag blir de hyra av en rik mann for at hans datter skal gå fra kjæresten sin. I hovedrollene Romain Duris og ekskona til Johnny Depp, Vanessa Paradis.

Westworld

TCM 21.00

westworld

Innsida av en rovot-cowboy.

terning 5 litenDette er moro. Michael Crichton regisserte i 1973 en stilig science fiction-historie om et fremtidssamfunn der man kan reise til forskjellige miljøer og utprøve aggresjonen sin i møte med roboter. Richard Benjamin spiller en fyr som velger westernmiljø, men blir redd da en av robotene reagerer feil. Yul Brynner og James Brolin er også med. 1 time, 28 minutter.

Our mother’s house

TCM 22.30

terning 5 liten Engelsk drama fra 1967. Barn forsøker å fortsette som ingen ting da mor dør, men så dukker den udugelige faren opp og forstyrrer alt. Dirk Bogarde og Mark Lester på rollelista. Jack Clayton regisserte. 1 time, 45 minutter.

Tirsdag 1.7. Musikkens sjeleløftende skjønnhet

 

Solisten

NRK2 00.05

terning 5 liten Meningen med denne filmen burde ha vært at Gud og Beethoven ikke bor innendørs, men de holder sammen. I perioder har «The soloists» en benådet, oppviglersk og sjeleløftende skjønnhet som føles ultra-religiøst forskjellig.

Derfor skulle nok historien hatt en annen slutt. Etter nesten to timer med det uharmoniske mennesket og hans forskrekka hjelper, burde filmen endt med en anarkistisk fanfare eller noe varig paradoksalt av den sorten som kanskje bare Stephen Frears hadde fått til. Den gjør ikke det. Men de første halvannen timene kan ingen ta fra oss.

solisten

Jamie Foxx spiller musikeren på gata.

Ubeskrivelig vakre Robert Downey jr. spiller en spaltist i Los Angeles Times i tider da papiravisa sliter og kolleger bærer ut pappesker bak ham mens Mr. Lopez leter etter sannheten om fiolinspilleren fra under bruene. Jamie Foxx spiller Nathaniel, en hjemløs som spiller Beethoven på to strenger i motorveitunnelen. Lopez treffer fiolinspilleren fordi Gud velta sykkelen hans eller noe, og han oppdager at den fargerike tvangssnakkeren har gått på Juilliard, som er en kunstskole for de ekstremt begava. Så engasjerer han seg i hva som skjedde med musikeren – og i løpet av en famlende sosionomisk amatørprosess forsøker den feira skribenten å hjelpe uteliggeren tilbake til et verdig liv i en liten hvitmala leilighet med blått i dassen.

Her tar historien to veier, og jeg vil at du skal sitte ned og kjenne etter om du ikke egentlig lengta etter den eksentriske. Regissør Joe Wright, som laga «Atonement», er best når han drømmer seg vekk med musikken i et by-pastoralt, sentimentalt musikk-mirakel. Han bildelegger den gale strenge-dyrkerens guddommelige Beethoven på en måte som gjør at du i en slags voldtatt overfølsomhet kjenner hva komponisten følte eller tenkte. Det er kanskje fordi de første møtene mellom velgjøreren og hans offer skaper en forståelse av den gale som er genuint panteistisk eller noe: Han er menneskets enkle, euforiske egentlighet, og han og Beethoven og Gud bor under ei forbanna motorvei-bru, og der applauderer duene med sine vinger og det oppstår en frihet som lyder ble skapt for. Musikken blir et manifest, de hoggende cello-strøka byr på en aggresjon som jeg aldri opplevde med Ludwig van i en konsertsal. De videreføres da ei bag-lady i Skid Row gjennomfører en eksistensiell monolog som får deg til å føle at William Burroughs har vært på ferde. Jamie Foxx’ schizofrene monologer er også perfekte litterære renselser. Da den verbale surrealismen går over i en versjon av Fader Vår som ligger helt på grensa til Armstrongs «What a wonderful world» i «Good morning, Vietnam», føler du i noen lykkestunder at du er med på et estetisk opprør. Og en bekjennelse. Det er ganske stilig.

Men dette er en sann historie. Det er fare for at den egentlig bare handler om at det er synd på alle USAs hjemløse, og at det finnes talentfulle folk blant dem. Den handler dessuten om at ikke engang spaltister kan smile bort psykisk sykdom. Men den oppskakende, romantiske påstanden om at Nathaniel Ayers var en engel på jorden, og at Ludwig van Beethoven er de gales talerør, den forsvinner litt i autentisitet.

Men gløm det. Lykkelige tårer satt gjemt i øyekrokene gjennom hele filmen. Gå av gårde og opplev to velsigna skuespillere og en musikk uten vegger. 2009.

I kongens navn

NRK3 01.35

i kongens navn

Jason Statham et annet sted i en annen tid.

terning 2 liten Denne filmen har så vidt jeg kunne finne ut aldri vært på kino i Norge, og det var like greit. Jason Statham spiller riktignok en slags Arthur-bonde i rollespel-land. Burt Reynolds ligger sjuk til sengs og er en konge med så kirurgert ansiktshud at du antakelig kan tromme Gammel Jegermarsj på den. Ray Liotta spiller magisk skurk og varter opp Leelee Sobieski på seksuelle måter som fører til at hun til slutt kler på seg rustning.

Filmen baserer seg på et dataspill som heter «Dungeon siege», og likevel har Uwe Bolls filmatisering fått 3,8 av 10 mulige på den internasjonale filmdatabasen. Bare kvinner under 18 år har gitt den karakter 8.0.

Filmen er oppsiktsvekkende rotete, stygg og latterlig. Statham mister den skjønne lille sønnen sin til døden, men det bekymrer ham ikke stort, for de dyriske skogs-krugerne har faktisk fanga fruen, spilt av Claire Forlani. Dermed begir han seg tomhendt ut blant barkebiller og lettgothere i granskauen, som for anledningen er styggere fotografert enn «Kristin Lavransdatter». Etter hvert siger altså kong Reynolds inn i handlingen med et så sjukt ansikt at han likner en nyrestein. Fasadeklatrer-damer av den utadvendte sorten som Stavanger 2008 importerte, kommer ned fra trærne. 2007.

Bad teacher

Viasat4 21.30

bad teacher-2

Cameron Diaz forsøker å vinne en rik mann.

terning 3 liten Denne filmen har jeg ikke sett fordi man av og til blir så lei av banale vulgariteter at Cameron Diaz føles som en syltelabb midt i en mageinfluensa. Hun spiller en lærer som drikker, røyker og banner, og da hun mister kjæresten, begynner hun å lete etter en rik mann. 2011.

Monte Walsh

TV2 Film 18.50

terning 4 liten Tom Selleck og Isabella Rossellini spiller hovedrollene i dette westerndramaet for TV, laget i 2003 av Simon Wincer. Mange har likt det, og Robert B. Parker har skrevet manus. Handler om to ku-kamerater (Keith Carradine er den andre) som jobber på prærien og har damer i byen. Etter hvert forandrer livet seg, og det blir ikke så moro lenger.

Tre amigos

TV2 Film 21.00

tre amigos

Steve Martin er en av de tre amigosene.

terning 5 liten «Three amigos» er en av de herligste komediene som er laget, først og fremst fordi Steve Martin, Chevy Chase og Martin Short er ubetalelig kvasi8alvorlige i hovedrollene som tre stumfilm-cowboyer som ved en misforståelse blir leid av en meksikansk landsby for å forsvare den mot kjeltringer. Historien er stjålet fra Kurosawas «Seks samuraier» og «Syv uovervinnelige». Randy Newman spiller syngende busk i ørkenen. John Landis regisserte, og alt er perfekt. 1987. 1 time, 45 minutter.

The white buffalo

TV2 Film 00.55

terning 4 liten Særegent western-villmark-eventyr fra 1977. Charles Bronson spiller en slags Haisommer-handling der han jakter og jakter på en hvit bøffel gjennom mytiske landskap. Han treffer også en indianer som heter Crazy Horse, noe som gjør ferden enda mer autentisk. Filmen ble laget av en sær og ujevn britisk action-regissør som het J. Lee Thompson og laget «Kanonene på Navarone».

Hardball

Showtime 22.30

terning 3 litenNei, antakelig ikke. En actionfilm med Tony Curtis og Michael Dudikoff med navn «Bounty hunters II»? Handler om forbryter-bekjemper som får trøbbel md utålmodig kjæreste og bombe i huset, sånn at kjæresten hjelper ham igjen. 1 time, 35 minutter.

Hvit

Silver 21.00

terning 5 litenKieslowskis «Hvit» kan være en slags euro-moralsk flørt eller hevn: Hovedpersonen er en polakk som mister alt han har i Frankrike fordi han ikke er god nok og ikke skjønner språket, og derfor smugler han seg sjøl inn i Polen igjen og sørger for at han blir en næringslivssuksess, og så lurer han fru Europa til Polen med en stor arv, for da er han blitt god nok til å bli tatt opp i det gode selskapet. 1993.

Get Carter

TCM 21.00

get carter

Michael Caine i ungdommen.

terning 5 litenOm denne 1971-thrilleren med Michael Caine skrev Pauline Kael at den er så kalkulert kul og sjelløs og ufint erotisk at det virker som om den tilhører en ny genre virtuos ondskap. Caine spiller en profesjonell morder som leter etter den som tok livet av broren. På rollelista forøvrig Britt Ekland og dramatikeren John Osborne («Se deg om i vrede»). Mike Hodges regisserte. 1 time, 52 minutter.

The wild bunch

TCM 22.55

terning 5 liten«The wild bunch» fra 1969 er en film som blir sjelden vist på TV-kanaler på tross av at den representerer et slags definitivt gjennombrudd for en hardere voldsgenre i western og gjorde regissøren Sam Peckinpah til et stort navn. William Holden og Ernest Borgnine har hovedrollene, og spiller aldrende gjengmedlemmer som i 1913 er blitt gamle og skal foreta et siste sprell. Glimrende laget. 2 timer, 14 minutter.

Mandag 30.6. Nazi-bitches from the moon

 

Iron sky

NRK1 01.45 og NRK3 21.30

terning 4 liten I dag skal vi se en finsk-tysk science fiction. Egentlig er det like meningsløst som et vinter-OL i Danmark. Men vi kan lære av våre feil. Gode samtaler.

Det finnes en uavklart nazi-besettelse i verden. I nærheten av denne filmen så jeg «War of the dead», vi har hatt «Død snø», Tarantinos «Inglourious basterds» er egentlig en uniformsromanse med Hitler-gjengen som snodige bad guys. Nå altså på DVD «Iron sky» der månen er det egentlige Argentina. Der landet nazitoppene i 1945.

iron sky

Her er de igjen. Helt uunnværlige.

Det må være en sammenheng et sted, for samtidig opplever vi en slags nazivekkelse i den gigantiske svermen av venstreradikale intellektuelle: Det er som om ironiens og relativitetens tidsalder har ført til et behov for skurker av tegnefilm-format, og så blir mini-bevegelser vesentliggjorte og overdimensjonerte, spøkelseshærer blir tatt på alvor sjøl om det i vår del av Vesten ikke finnes flere og farligere nazister enn at en munter mc-gjeng kunne ha banka dem opp hvis de gadd.

Mistenkelig teit av en generasjon som fant på at all omtale er god PR.

Alt dette tar jeg med fordi den liksom-ironiske dyrkelsen av nazister gjør den folkehøyskole-satiriske filmen «Iron sky» vemmelig og bortkasta. Det hjelper ikke på opplevelsen at handlingen parodierer den amerikanske presidenten med innøvde skandinaviske munnhell. Vi her i nord ler alltid av amerikanske presidenter. Det er humoren vår, det.

iron sky-2

Nazi-bitches from the moon. Jaja.

I denne filmen er presidenten hvit kvinne, ei kynisk kjerring som faller pladask for nazi-retorikk og oppdager at den kan brukes i valgkamp. «Verden er syk, og vi er legene», sier den blonde retorikersken, en slags parallell til vårt stoltenbergske mantra «Vi skal lære av våre feil og bygge Norge med gode samtaler». Nazistene har kommet fra månens darkside i merkelige romfarkoster etter at de har tatt til fange en neger-astronaut og gjort ham til albino. Ja, det heter neger i «Iron sky». Nazister sier det.

Handlingen er oppstylta som gymnas-teater, og etter hvert blir filmens helter den hederlige reborn-negeren Washington og den egentlig küchekoselige lille nazirypa med strømpebåndene. Det viser seg at USA bare er ute etter natur-ressurser og vil utvinne Helium 3-sand på månen. Og så slutter filmen i et forvirra dommedags-profeti som Skei Grande ville blitt veldig trist av, men på en seriøs måte.

OK. Vi kan lære mye av våre feil. 2012.

Applaus

NRK2 22.25

terning 3 liten Dansk drama der Paprika Steen spiller en skuespiller som har vært på avvenning og mistet foreldreretten til barna sine, men sier at hun vil starte på nytt. 2009.

Vanære

NRK32 23.50

terning 4 liten John Malkovich spiller en lærer i Cape Town, og han har et forhold til en svart elev og må flytte på landet til dattera. Der blir det flere rasekonflikter. Sørafrikansk drama fra 2008.

Man on a ledge

NRK3 23.00

man on a ledge

Sam Worthington får oppmerksomhet fra Elizabeth Banks.

terning 5 liten Hvis du skal se denne thrilleren, bør du ta med reint undertøy. Det er langt ned når Sam Worthington står hikstende på en gesims i New York City. Det er ikke ofte jeg stønner på kino lenger.

Worthington er en fyrste. Han ser ut som den fingernemme bestekameraten til en eller annen, og han får mekanikersprekk når han bøyer seg. Worthington er antakelig urettferdig dømt, og en dag står han som selvmorder utenfor hotellvindu.

De vekker den plaga politi-forhandleren Elizabeth Banks, som har samme morgentryne som Bruce Willis uten å ha føkka et ekorn. Hun drikker pappkaffe fra vinduskarmen, og så starter samtalen deres.

Et annet sted driver en ung brite (Jamie Bell) og dama hans (Genesis Rodriguez) med Tom Cruise-aktige innbrudd. Kaksekjeltringen er Ed Harris, som likner stadig mer på romvesenet i «Alien 2».

Det blir vanvittig spennende. Jeg fikk magesyre i ørene. 2012.

Den brysomme mannen

NRK3 02.50

den brysomme mannen

Og så gikk han mot det hvite lyset. Tabbe.

terning 3 liten Etter å ha sett elskerne gnage, hopper Trond Fausa Aurvåg på toget og kommer til helvete, som er et slags islandsk Ruskøy. Der henter mottaksmannen ham og bringer den manisk umotiverte mannen til en kjedelig jobb og samvær med så kjedelige, stil-opptatte mennesker at selv funksjonalister vil føle seg varig nedstøvet. Nordmenn kan surrealisme. Nordmenn kan egentlig også absurdisme. Men «Den brysomme mannen» ble bare et uimotståelig søvnvarsel, for verken manuset eller hovedrollefiguren klarer å skape den fruktige fornemmelsen av hensiktsmessig uvirkelighet. Alle er bare teite. Ufølsomme kvinner, ulkete menn.

Så blir han påkjørt av toget igjen. Livet etter døden er et helvete. 2006.

Kast Mona i elven

TV2 Film 19.10

kast mona i elven2

Bette Midler er unnværlig.

terning 5 liten «Drowning Mona» består utelukkende av karikaturer slik syttitallskomedier gjorde, den fornærmer død, kjærlighet, sex, mord og moderskap. Fornærmelsene er ikke bitre eller polemiske, men likegyldige. Bette Midler kjører i vannet og drukner. Dama var fæl, og ingen savner henne. Alle mistenkes for mordet.

Danny DeVito spiller bekymra politimann og far til krøllnålkrampa Neve Campbell, som er forlova med den undertrykte plenklipperen Casey Affleck. Jamie Lee Curtis spiller servitrise-doris og motellskerinne. Kathleen Wilhoite er så røff bilmekaniker at hun nesten kunne blitt sædgiverske. Dette er en velgjørende film. 2000.

Dommen

TV2 Film 21.00

terning 5 liten «The Verdict» fra 1982 er et vellaget og engasjerende drama av Sidney Lumet, der Paul Newman spiller en fordrukken advokat som forsøker å reise seg igjen ved å ta på seg saken til en kvinne som ligger i koma etter å ha fått feil medisiner. Charlotte Rampling og Jack Warden er også med. 2 timer, 4 minutter. Het egentlig «Bak stengte dører» på norsk.

Peters venner

TV2 Film 23.15

peters venner

Emma Thompson med britisk ansiktsuttrykk.

terning 4 liten Kenneth Branagh har regissert og spiller hovedrolle sammen med kona Emma Thompson, og følgelig vil mange mennesker hygge seg med relativt uskyldig engelsk myldrehumor. Seks studiekamerater kommer sammen til gjenforening etter ti år og har ikke noe å snakke om i 1 time og 37 minutter. Branagh spiller manusforfatter som deserterte til Hollywood, Emma Thompson bomullskjolete bibliotekar med katt, Stephen Fry kulturkorrekt bifil aristokrat osv. «Peter’s friends» er fra 1992.

Doomsday

Showtime 22.30

RHONA MITRA as DDS Major Eden Sinclair in an action-thriller about an elite group of specialists dispatched into a still-quarantined country to retrieve a cure to a dreaded virus...by any means necessary--"DOOMSDAY".

Rhona Mitra kler seg tynt for ikke å svette så mye.

terning 3 liten Hvis Gud noensinne skulle finne på å gjenføde Mel Gibson, burde det skje i Rhona Mitras stillongs-vennlige voldsskikkelse. Hun kan det der med å se mandig og rå ut.

Menn er ikke så tøffe. De fleste skuespillerne har tatt ballett-timer, de leser kosmetikkorienterte bransjeblader, kjøper Björn Borg-undertøy som likner jenteboksers og bor sammen med en katt som heter Sam etter Humphrey Bogart. Mitra har Sigourney Weavers uengasjerte mellomleder-fjernhet, hun har litt av det Las Vegas-glatte Jamie Lee Curtis-fjeset og hun går rundt med den kroppen som kona til David Beckham forsøker å kjøpe på Legevakten.

Oberst Mitra sendes inn i Skottlands anarkistiske pønkerhelvete for å finne motgiften til et av disse evindelige dødsvirusene som rammer Storbritannia fordi folka spiser fisk fra avispapir, og hun fortrekker verken landminer eller synkeminer etter hvert som torturister og borgherrer forgriper seg.

«Doomsday» er en halv-nostalgisk, kvasi-kul voldsfilm fra Blodsprutmoen. Den leker litt «Flukten fra New York», den sveiver innom Mad Max-filmene og vedlikeholder behovet for epidemiske skrekkfilmer fra England. Erklært ufyselige myndigheter i London (halvhjerta sekundert av det bekymra eldrebarnet Bob Hoskins) har gitt opp Skottland og overlatt skottene til byllepestdøden og anarkiet. Helt til noen ser levende skotter fra satellitt og får det for seg at dr. Kane fant en motgift. Det ville vært fint, for nå spyr også londonerne.

Tause med-soldater har litt pinlige filmnavn som Chandler, Carpenter og Miller, og sammen med enøyde Mitra invaderer de Skottland. Der hersker først de ville etterkommerne av Sex Pistols med et vedvarende volds- og raveparty som kommer til å påvirke fremtidige års russefester i Kongeparken. Vel framme forlater regissøren hensiktsmessigheten og kaster seg blod-drukken og festglad ut i noe man kan kalle volds-dogme-stil: Alle kampscener er filmet så rotete at du ikke ville ha oppdaget det om tærne dine forsvant.

Filmen tangerer det parodiske da den finner Malcolm McDowell som nyfrelst eks-lege og borgherre i en festning som drives av middelalder-riddere, men så kaster Rhona og hennes mitrajøser seg ut på landeveien igjen for at madmax-rytterne skal få en reprise.

Siden de daglig ser nyheter fra Kabul og Bagdad blir folk ikke så imponerte av blodkaos-filmer som de burde. Dessuten overdriver denne seg aldeles i hjel. 2008.

How the west was won

TCM 21.00

how the west was won

James Stewart i naturtilhørige lærklær.

terning 5 liten For en sann velsignelse av en sviskeklassiker. Henry Hathaway, John Ford og George Marshall regisserte dette episke dramaet om pionerene som på heltemodig vis stjal Amerika fra indianerne i 2 timer og 35 minutter. George Peppard i god rolle, Debbie Reynolds synger og ellers er de med: Gregory Peck, John Wayne, James Stewart, Henry Fonda, Carroll Baker. Spencer Tracy er fortelleren. 1962.

Søndag 29.6. Journalisten som ble menneskelig

 

Mad City

TV2 Zebra 21.00

terning 5 liten Denne filmen skal jeg anbefale med en av de ynkeligste klisjeene i forklaringsbransjen: Dette er en veldig aktuell film. Men den er det. Vi lever i en konglomeratisk medievirkelighet der kynismen og sjølforherligelsen støtter hverandre som brødre og annen hver sak handler om at noen skal korsfestes.

«Mad city» er en snedig film om hvordan ærligheten og anstendigheten overvinner selv den mest topptrente profesjonalitet. Integritet oppstår oftere hos skurker, for de er vant med å mistro sin egen fortreffelighet. Ingenting er mer arrogant enn et moralsk uklanderlig menneske.

mad city

Dustin Hoffman og John Travolta i perfekte roller.

Dustin Hoffman er kynisk TV-reporter på jakt etter varige live-sendinger. Da han treffer den stakkarslige, arbeidsledige dørvakta John Travolta med kinnbarter på størrelse med Mississippi og overværer hvordan mannen i eksistensiell analfabetisme klarer å ta et museum med skoleklasse som gisler uten å mene det, går det en slags arbeiderbevegelse gjennom hjertet hans. Han får den uproffe fornemmelsen at også budbringeren har et budskap, og forsøker helhjertet å hjelpe. Mot ham står blodhund-purkens rutinerte umenneskelighet. Mot ham står mega-TV sin seertall-kynisme, denne gang representert ved den vanligvis så anemiske akademikeren Alan Alda. Mot ham står de blodtørstige foreldre og massenes uhyggelige evne til å svinge fra Korsfest! til Kanoniser! fra den ene nyhetssendinga til neste.

Grekeren Costa-Gavras har gjort det til en vane å lage underholdende film med politisk intelligens. For folk av hans støpning og klarhet er det ikke noe som heter politisk korrekt, for selv det mest SV-sikre standpunkt puster med sta begavelse. «Mad city» er en storarta film mest fordi den engasjerer, og dernest fordi den ikke ett eneste sekund blir sentimental eller tullete. 1997.

Ingen tilhørighet

NRK2 00.30

terning 4 liten Belgisk drama om en mann som er så ulykkelig at ingen oppdager det. Så da huset brenner, går han inn i det og lurer seg ut på andre siden fr at folk skal tro han døde. Men etter fem år har han vært død lenge nok og kommer tilbake. 2008.

Det hvite båndet

NRK2 02.00

terning 3 liten Michael Haneke har laget en film om vold av og mot barn. Jeg har aldri sett en Haneke-film jeg likte, men mange av dere vil like denne. 2009.

Den brysomme mannen

NRK3 23.55

den brysomme mannen

Og så kom toget igjen.

terning 3 liten Etter å ha sett elskerne gnage, hopper Trond Fausa Aurvåg på toget og kommer til helvete, som er et slags islandsk Ruskøy. Der henter mottaksmannen ham og bringer den manisk umotiverte mannen til en kjedelig jobb og samvær med så kjedelige, stil-opptatte mennesker at selv funksjonalister vil føle seg varig nedstøvet. Nordmenn kan surrealisme. Nordmenn kan egentlig også absurdisme. Men «Den brysomme mannen» ble bare et uimotståelig søvnvarsel, for verken manuset eller hovedrollefiguren klarer å skape den fruktige fornemmelsen av hensiktsmessig uvirkelighet. Alle er bare teite. Ufølsomme kvinner, ulkete menn.

Så blir han påkjørt av toget igjen. Livet etter døden er et helvete. 2006.

Meet Bill

NRK3 03.05

terning 4 liten Aaron Eckhart spiller en mann som er lei av jobben i banken og svigerforeldrene, og så er det sånn at kona lurer ham og det er bare synd på ham. Men så treffer han en opprørsk tenåring, antakelig spilt av den halvgamle Jessica Alba, og så blir det sving på det. 2007.

Taking lives

TVNorge 00.25

taking lives

Angelina Jolie har en tøff dag på jobben.

terning 4 liten Angelina Jolie kler stemningen i denne filmen. Hun ser aldri helt sunn ut, og seriemorder-biotopen ligger i den psykologisk overanstrengte Raundalen øst for sengevætersetra, der unge menn utvikler trang til å skjære øynene ut av folk hvis foreldrene hadde rynkede bryn. Philip Glass har skrevet musikken til «Taking lives» med en romlende inderlighet som tyder på uansvarlig taco-spising. Ulydene hans ligger under de avsjela bildene og imiterer knirking i Freuds lærsofa. Mens Jolie melankolerer.

Øynene er resignerte som hos en utryddelsestrua dyreart, munnen skyter ernæringsvillig fram slik den gjør på insektspisere, og damas stemme har den triste ettertonen som ellers karakteriserer regnskapsførere i idrettsforbundet.

Hun spiller FBI-dame som reiser til det fransktalende Montreal for å hjelpe eksilgalliske sjåvinister med å finne en seriemorder som skjærer ett eller annet av ofrene. Jeg husker ærlig talt ikke hva det var.

Innledningsvis fikk vi se to guttunger på rømmen i 1983. Den ene så ut som en 14-årig John Lennon, den andre gjorde ikke. Vi skal gjette hvem av dem som nå dreper.

Gena Rowlands spiller ei mor som 20 år seinere kjenner igjen den døde sønnen sin på gata. Ethan Hawke er den smirne kunsthandleren som har sett seriemorderen slå ihjel og blir politiets viktigste vitne. Fordi seriemorderne er en tradisjonsbundet interessegruppe som burde ha eget innslag i folketoget 17. mai, mistenker vi Hawke ut av ville svarte. Han kommer inn under hovedregelen «den første som uttaler seg etter et mord, har gjort det», og han har en slags skjelettfeil med ansiktet som bare kan skyldes tvillingskuffelse, morsbindinger og usunne avlivningsmetoder. Så der sitter vi i kinoen og blir mer og mer skeptiske til Hawke, mens Jolies biologi bobler som Basra hver gang hun ser ham.

Denne enkle og ensomme gjennomsiktigheten blir det faktisk en engasjerende thriller av. Jolies nevrotiske fysikalitet. De kanadiske etterforskernes nasjonalistiske surhet. Den mistenkelige sjarmørens ekle puddingblikk. Hastige, usunne bilder. Frityrfete farger. Du kommer til å kose deg småperverst. Helt til den påklistra slutten. 2004.

Rain man

FEM 21.00

rain man

Valeria Golino, Dustin Hoffman og Tom Cruise på rar tur.

terning 5 liten Varmhjerta og minneverdig og sentimentalt drama om en overfladisk ung japp som finner sin autistiske bror og lærer seg omsorg for andre mennesker og kjærlighet. Tom Cruise i bra hovedrolle, mens Dustin Hoffman spiller broren på en fascinerende måte. Filmen fikk en haug med Oscars i 1988. Barry Levinson regisserte.

Twisted

FEM 23.45

twisted

Ashley Judd har det så ille at hun kunne vært Charlize Theron.

terning 4 liten Ashley Judd er ei thrillerdama, men hun skal være med Morgan Freeman som i «Kiss the girls» og «High crimes». Det blir ikke det samme når Samuel L. Jackson stikker innom med forbipasserende overlegenhet og slenger unna en ufullført rolle som superetterforsker.

I denne filmen skal ikke Judd være alminnelig, som hun bør. Hun må spille nevrotisk, og det fører til at ugjennomtenkt fjesfjoll fyker som tivolitjafs rundt på skjermen. Det korte mørke håret får henne til å likne en nyuttatt håndballspiller eller anorakkfrisk tupperwareselgerske, mens den påtatte mannhaftigheten ser ut som resultatet av usunt veddemål. Dama henger verken på greip eller grabb. Hun har dessuten et sexliv som dansegolv på danskebåten, og plutselig begynner alle elskerne hennes å dø på seriemordervis. Det hjelper ikke på selvfølelsen at den ustabile etterforskeren får blackouts rett før mordene.

Det mest oppsiktsvekkende med denne bagatellen er at den ble regissert av 68-årige Philip Kaufman, som laget «Tilværelsens uutholdelige letthet», «The right stuff» og «Henry & June». Det mest mystiske med filmen er at den bare har én mulig oppklaring, og den blir det. 2004.

Terapi for korte lunter

TV3 24.00

terapi for korte lunter

Jack Nicholson har ulveblikket og Adam Sandler, vel…

terning 4 liten Jack Nicholsons ulvaktige evighetssjarm tilhører de få aksepterte uforanderlighetene i verden. Nicholson er den dødbringende feilen med «Anger management», der den stillfarne kosekomikeren Adam Sandler gjør sine ting med sedvanlig treffsikkerhet. Manuskriptet inneholder så mange unødvendige og dustete overdrivelser at jeg trodde handlingen beskrev en drøm som Sandler har på flyet. Han spiller en hemma mann som deler seteplass med Nicholson. Plutselig blir han utsatt for voldsomme angrep fra betjeningen, uten at andre passasjerer reagerer. En uforklart Kafka-situasjon oppstår, og den utvikler seg som galopperende surrealisme; alle mannens redsler blir fortløpende utfordret i begivenheter som bare underbevisstheten ville finne på å godta som virkelige.

Men de er faktisk virkelige, for dette er Nicholson-land. I jackotopen eksisterer ingen naturlover, der finnes bare forordninger om hvilke ansiktsuttrykk hovedpersonen skal tvinges til å gjenta.

Nicholson spiller terapeut for raserikontroll, og Sandler mangler evnen til sinne. Han tilkjennes altså en behandling som han egentlig ikke trenger, men Nicholson trenger en grenseløs historie for å være en skjeggete galning, og derfor må han.

Filmen inneholder ca. seks veldig morsomme scener og dessuten talløse mat-metaforer anvendt på kjønnsorgan. 2003.

Sgt. Bilko

TV3 01.50

terning 4 liten «Sgt. Bilko» er egentlig en slags Politiskolen-film basert på en gammel TV-serie, men slik veldosert møkk får selv sjabre planter til å vokse, trives skuespillere i Steve Martins selskap, og dermed stemmer alt. Replikkene sitter, den visne sjarmen vokser vilt og velgjørende, historien om den smarte næringslivs-sersjanten blir et deilig lite opprør mot det etablerte og romantikken seirer etter at dama Glenne Headly først er blitt så irritert på den impulsive mannen at hun har trykket inn pauseknappen for ham. 1996. 1 time, 35 minutter.

Star Wars VI: Jedi-ridderen vender tilbake

Viasat4 22.00

terning 5 liten «Return of the Jedi» er den tredje og siste av George Lucas’ gamle Star Wars-filmer, og den skuffet heller ikke da den kom i 1983. Her venter oppgjør med Darth Vader og mye kjekt for Mark Hamill, Harrison Ford og Carrie Fisher. 2 timer 6 minutter med science fiction som var teknisk ganske imponerende på den tida.

Rat race

TV2 Film 17.15

rat race hoved

John Cleese setter i gang skatteracet.

terning 5 liten «Rat race» er en del av svaret på det spørsmålet dere hadde tenkt å stille, men aldri fikk tid til. Svaret er: Her er den. Verdensmesterskapet i overdrivelser. Filmen som skulle gjenskape den naive myldrekomikken fra uhyrlige Harry-ting som «The Cannonball Race». Kan du huske hvor blide folk var før? Denne filmen er spesiallaga for Norge. Den er uten hemninger, den er ikke ond eller vulgær, og den inneholder en bråte sjuk bilkjøring og flyvende kuer og mye solskinn. Dette er filmen der Griegs «Dovregubbens hall» akkompagnerer truck som kolliderer ned flyplassradar i femten meters høyde! Dette er filmen der Cuba Gooding jr. kjører bussen til 30 Lucille Ball-kopier. Dette er filmen der Rowan Atkinson blir tatt på fersken med handa i buksa på en bebi.

John Cleese og en armanisert gjeng andre rikinger vedder om hvem av tilfeldig utvalgte forbipasserende som får tak i 2 millioner dollar i New Mexico. 2001.

Falling down

TV2 Film 21.00

falling down-2

Michael Douglas på hevntokt i det multikulturelle.

terning 5 liten Enda en film som bærer med seg skammens merke – En aktuell film. Men den er bra. Michael Douglas spiller en arbeidsløs fly-ingeniør som plutselig gjør opprør mot det politiske korrekte, nedslarva USA midt på motorveien, går fra bilen sin på vei hjem til sin fraskilte kone og sin datters fødselsdag. På veien utvikler han seg til en tungt bevæpnet hevner på vegne av det hvite borgerskapet som har sett alle verdiene sine bli ødelagt. Et sterkt og provoserende komediedrama med glimrende Douglas i hovedrollen. Robert Duvall er politimann, Barbara Hershey og Tuesday Weld hustruer. Joel Schumacher regisserte i 1993. 1 time, 55 minutter.

The outfit

TCM 21.00

outfit, the

Robert Duvall i en sånn singlet som du aldri skal sjekke damer i.

terning 5 liten For de som liker syttitallsfilm. Dette er et gangsterdrama der Robert Duvall skal røske opp i den organisasjonen som myrdet bror hans. På rollelista eller Karen Black, Joe Don Baker, Robert Ryan, Jane Greer, Joanna Cassidy. Etter en roman av Donald E. Westlake. 1974. 1 time, 43 minutter.

Les girls

TCM 22.40

terning 4 liten Vorspiel-film for sadister med stygg latter og rovdyrtenner som er skarpslipte mot ginogtonic-glass. Kay Kendall og Gene Kelly i en litt oppstasa og banal musikal fra 1957. 1 time, 50 minutter.

Lørdag 28.6. Gaven til Gore – badevær på Pluto

 

Fast & furious 5

TV3 21.30

terning 5 liten Her er gaven til Al Gore. De moskus-aktige mutantbilene til Vin Diesel og Paul Walker spruter så mye CO2 at det blir badevær på Pluto, kruttrøyken driver tett som allergiker-kvelende London-skodde og damene er så heftig sminka at det kommer til å smake parfyme av blylevra til torsken i Barentshavet. Så er det en god film? Selvfølgelig er det ikke en god film. «Fast five» er laga for de som fyrer gaselle-grillinga med gamle Bergman-filmer, og hvis noen regisserte inn en troverdig samtale i en F&F-film, ville de personlig ha spydd på bibliotektrappa. Se det i øynene: Til og med lyden av denne filmen ville blitt sensurert bort i et land med Venstre i regjeringen.

fast and furious 5

Paul Walker og Vin Diesel turer på biltak.

Den forrige Fastandfurious-fantasien startet med at de tauet en tankbil baklengs. ! Det var stort. I denne hviner piranha-racerne vepsete nedover motorveien og befrir Dominic fra fangetransporten, og det er egentlig ikke så flott. Deretter tar folka seg til Rio de Janeiro, der fattigdommen blomstrer som obeliaer oppover favelaen. Handlingen sleper seg i gang med desibel-bærende familiekrangler, for dette er en film med nærhet og slektskap. Derfor dukker også The Rock opp som amerikansk agent og skal ta alle, og sammen med ham jobber en brasiliansk Carola. Dette er en vanskelig slekt, men Vin Diesel og Dwayne Johnson har så mye som binder dem sammen. Begge har salatfiendtlige hannku-kropper som vil glede de selvvalgt overvektige. The Rock har riktignok fått et sesongkorrekt Osama-skjegg, mens Diesel nå drønner så sekssylindra med stemmen sin at det er like før han blir påmontert eksospotte. Han har imidlertid Bjørn Eidsvågs smil.

Paul Walker blir litt anonym i selskap med de store guttene, og han sitter mest og holder Jordana Brewster i hånden! , mens hun smiler befruktningslurt med Meg Ryan-munnen sin. Familie er ordet denne gang. Fast and familiar. Handlingen beskriver hvordan flyktningene fra USA forsøker å stjele forbrytersedlene i verdens tjukkeste pengeskap, og jeg kan ikke reise meg herfra uten å røpe at slutten er overdådig murbrekkersk, da den fanatiske bilsekta sleper flere tonn jern gjennom Rio-gatene som om de spilte Angry Birds med faste og flyttbare installasjoner. En fin og følsom familiefilm er det også. Alle får noen der hvor sola skinner. 2011.

Man on a ledge

NRK1 23.25

man on a ledge

Sam Worthington snakker med Elizabeth Banks.

terning 5 litenHvis du skal se denne thrilleren, bør du ha reint undertøy. Det er langt ned når Sam Worthington står hikstende på en gesims i New York City. Det er ikke ofte jeg stønner på kino lenger.

Worthington er en fyrste. Han ser ut som den fingernemme bestekameraten til en eller annen, og han får mekanikersprekk når han bøyer seg. Worthington er antakelig urettferdig dømt, og en dag står han som selvmorder utenfor hotellvindu.

De vekker den plaga politi-forhandleren Elizabeth Banks, som har samme morgentryne som Bruce Willis uten å ha føkka et ekorn. Hun drikker pappkaffe fra vinduskarmen, og så starter samtalen deres.

Et annet sted driver en ung brite (Jamie Bell) og dama hans (Genesis Rodriguez) med Tom Cruise-aktige innbrudd. Kaksekjeltringen er Ed Harris, som likner stadig mer på romvesenet i «Alien 2».

Det blir vanvittig spennende. Jeg hadde magesyure i ørene. 2011.

Det hvite båndet

NRK2 22.45

terning 3 liten Dette er en film av Michael Haneke om merkelige hendelser som innebærer mord på og av barn, og jeg syns han er en sentimental og sadistisk tosk, så jeg liker ikke filmene hans. Dere gjør sikkert det. 2009.

Meet Bill

NRK3 22.15

terning 4 liten Aaron Eckhart spiller en mann som er lei av jobben i banken og svigerforeldrene, og så er det sånn at kona lurer ham og det er bare synd på ham. Men så treffer han en opprørsk tenåring, antakelig spilt av den halvgamle Jessica Alba, og så blir det sving på det. 2007.

Immortals

NRK3 01.50

immortals

Stor ståhei i gamle dager.

terning 4 liten Zevs og gjengen hans har virkelig fått til en imponerende gjenoppstandelse i underholdningsfilm. Før i verden måtte man studere gresk mytologi for å bli lyriker, men så kom Jan Erik Vold, og da ble offentlige kommunikasjonsmidler viktigere. Uten lyrikerne hadde ikke greske myter en sjanse.

Denne filmen handler om at Theseus, spilt av Henry Cavill med brannmannfjeset, må hjelpe Zevs den dagen Mickey Rourke får det for seg at man skal slippe løs de forferdelige titanene. Mickey spiller maskefjeset Hyperion, som er ute etter et mellomleder-tørt jomfruorakel som forresten mister dyden i løpet av filmen. Menn stiller seg opp og forklarer handlingen, og slik får vi vite at Hyperion er ute etter Epiros bue, som kan utslette Hellas’ folk og føre til at EU overtar økonomien og fjerner ei uke sommerferie.

Jeg kunne ha fortalt om historien i det uendelige, for greske handlinger er ikke akkurat noe du resymerer for naboen mens hekkesaksa går. Men det spesielle ved filmen er Tarsem Singhs gulldryppende kitsch-bilder. De er virkelig så vakre at man lenge tror dette er en usedvanlig film, men den skamløse estetismen fortsetter og fortsetter og til slutt føler du deg søtstinn, som etter å ha spist en pose Bassett’s på første juledag. Maleriskheten ligger og koser seg i mellomstadiet mellom det fotoklubb-banale og en maleri-skjønnhet som for det meste består av undereksponering og CGI. Det er umulig å ikke bli imponert. Men det er også umulig å ikke bli møkka lei. 2011.

The majestic

Norsk TV2 01.00

majestic, the

Jim Carrey driver kino.

terning 4 liten «The majestic» er som å være til stede ved en lobotomi utført av en blind og glemsom hjernekirurg. Uendelig langsomt fjerner filmen det som kunne vært av sjel i historien, inntil man sitter tilbake med ei utblokka og sviskestøffa kalkun som framleis kakler og goggler.

Dette er filmen uten noen gode scener.

Jim Carrey spiller en manusforfatter i femtitallets Hollywood, og da han blir mistenkt for uamerikansk kommunisme, kjører han bil og mister hukommelsen. Småbyen Dumsometbrød tror han er den døde soldaten Luke og feirer hans hjemkomst. Den smilende mannen setter i stand en kino, får kjæreste og hukommelse og må stå foran komiteen. 2001.

Streets of blood

TV2 Zebra 21.00

streets of blood

Sharon Stone spiller psykolog uten seksualliv.

terning 4 liten I tittelen har jeg nevnt de to grunnene til å se denne filmen. Sharon Stone fordi hun denne gang spiller psykolog uten seksualliv, en frigidisering som føles som en hverdags-kulturell feiringsgrunn. Val Kilmer er alltid stor. Han har kroppen til Marlon Brando eller Nick Nolte, og han beveger ansiktet som togristing i sitron-gelé. Jeg elsker Kilmer. Han ser ut som om han driter i alt.

Filmen er et hekkans kaos av totalvold og fascist-klisjeer, og jeg kommer aldri til å begripe hva som var poenget. Kilmer er en slags gjengleder for de tøffe gatepurkene i New Orleans småvåte gater etter Katarina. Han og kollegene har tvilsomme arbeidsmetoder, og Sharon Stone er innkalt for å finne ut om de også er psykisk ustabile. Det er de nok, men nekter. Virkelig ille blir det da den gamle B-film-helten Michael Biehn kommer til overflaten som gjeddegrisk FBI-agent og legger ut åte for de naive vigilantepurkene.

Dette høres jo stringent ut. Men filmen består av en skyt-dem-til-hekkan-kabaret der jenter som ser ut som kjernesunne høydehoppere kler ustanselig av seg og påstår at de er narkomane slumhorer. Hele filmen er et steingale farts- og klippe-vanvidd, og de som ikke har tatt reisesjuketablett kan risikere å spy opp de gule legoklossene som de i forvirringa trodde var ostepop. 2009.

The score

TV2 Zebra 22.50

score, the

Edward Norton og Robert De Niro i samme bransje.

terning 5 liten «The score» er en deilig skapåpningfilm fordi den tar hensyn til at romantikk er en akseptabel filmting, og på film er flinke skurker mer romantiske enn strenge politifolk. De Niro spiller en veteranskurk i skapåpningsbransjen. Den slags fagfolk funker ofte som et slags vandrende NASA av utilgjengelig mannsteknologi, og denne innbryter-eksperten har et gutterom og ei arbeidsveske som minner om drømmedag på Clas Ohlson.

Det er noe resignert ved den modne De Niro. Han ser hele tida ut som om han ble sendt av Jobs Vikarbyrå for trøbla tyver. Dessuten driver han jazzrestaurant og har antakelig avlagt jazz-eden om aldri å smile.

Humøret blir ikke bedre da Marlon Brando velter innom for å be ham stjele septer fra Tollbua i Montreal. Og depresjonen blir virkelig behandlingsmoden da den ensomme ulven oppdager at han er nødt til å ha med seg slurvespretten Edward Norton. Norton spiller på måter som det ikke er lov til å beskrive i Norge uten å komme i konflikt med HVPU-reformen.

Ingenting er mer vellykka på film enn et skikkelig mekano-brekk, og i denne filmen henger De Niro til og med fra taket som en MI: 1-mann. Alle forsøker å lure hverandre iført sleip usinthet som norske Tabloiddebattanter har mye å lære av. Og aller viktigst: Slutten er slik slutter skal være. 2001.

Prinsessen og frosken

TVNorge 17.40

terning 3 liten Servitør vil starte jazz-kafé i New Orleans opg treffer en dag en froskeprins som trenger hjelp. Hun spiser ikke låra hans. 2009.

Rain man

TVNorge 21.30

rain man

Valeria Golino, Dustin Hoffman og Tom Cruise på tur.

terning 5 liten Varmhjerta og minneverdig og sentimentalt drama om en overfladisk ung japp som finner sin autistiske bror og lærer seg omsorg for andre mennesker og kjærlighet. Tom Cruise i bra hovedrolle, mens Dustin Hoffman spiller broren på en fascinerende måte. Filmen fikk en haug med Oscars i 1988. Barry Levinson regisserte. 2 timer, 20 minutter.

Live wire

TVNorge 00.55

terning 4 liten Et nytt stoff reagerer med magesyra sånn at den som drikker det, blir ei bombe. Pierce Brosnan skal forsøke å stoppe det hele i «Live wire», en film som inneholder mye unødvendig krangel og surhet, men ikke er helt håpløs. 1 time, 30 minutter. 1992.

The sisterhood of traveling pants 2

FEM 19.35

sisterhood of the traveling pants2, the

Ung dame på leting etter dongerien sin.

terning 4 liten Jeg så aldri eneren, og jeg var sikker på at den anstrengende tittelen skjulte en snuppefilm som ville få «High school musical 2» til å se som en Herman Hesse-filmatisering. Sånn var det ikke. Men denne underholdningen er ikke for gutter, og den er ikke for kvinner som kan skifte sikringer. Man bør kunne verdsette begrepet venninner i overdoser uten å bli skremt eller brydd. Man bør kunne oppfatte deling av dekorerte jeans som en kul omgangsform.

Filmen handler om fire jenter som på tross av fysiologiske forskjeller kan bruke samme buksene. Denne sommeren havner de på fantasifullt forskjellige steder og opplever undrende ungdommelig sjelerift. Den ene finner igjen en bestemor som pappa gjemte bort. En blir plutselig teatersuksess i Vermont med Kyle MacLachlan som sjef. En graver lik i Tyrkia, mens den heldigste får tegne en naken mann.

Det som i starten av filmen fortoner seg som uanstrengt verbal småjogging, utvikles etter hvert til søte dagbok-skildringer av romantiske jenteliv. Det går an å skjønne underholdningsverdien.

Til slutt møtes de i Mamma Mia-land, men de synger ikke. 2008.

You again

FEM 22.00

you again

Kristen Bell ser like sunn ut som en nygravid.

terning 2 liten Denne filmen handler usjenert og skamløst om at for kvinner er det bare utseendet som teller. Uansett hva de oppnår i livet, om de finner opp den selvvaskende t-skjorta, om de friskmelder Afrika og frigjør Tibet så spiller det ingen rolle dersom det finnes noen på jorda som syns de er noen kvisete tapere med tanngrind og grinefjes.

I «You again» forvandler Kristen Bell seg fra stygg andunge i videregående til supersuksess i reklamebransjen og plakatblondine av den sorten som blir gift med rike datagrundere eller Anthony Hopkins. Men så viser det seg at broren skal gifte seg med vg-heksa. JJ var den onde mobbersken i videregående. Ikke bare det. Tanten til JJ er Sigourney Weaver, som aldri har glemt at Jamie Lee Curtis var penere enn henne på et avslutningsball. Curtis har bibiotekarhår og en kremhvit buksedressbukse som ser ut som en søknad om å bli gravlagt. Men like fullt skal hun misunnes for at hun hadde en vellyka make-up for tretti år siden..

Rundt denne groteske kretsen av sykelig overfladiske kvinner går verdens mest uanselige menn. Brudgom og bror seg ut som George Clooney med apemimikk, og han bærer shorts i prøvebryllupet. Pappa kunne vært en data-animert Disney-hund.

Jeg syns FN skal sende Nato-styrker til USA for å stanse den sentimentale kvinnediskrimineringen, for den er i ferd med å bli et epidemisk problem. En annen ting: Når jeg ser filmer som denne, syns jeg det er sjenerende å tenke på at amerikanere har sex. Det kan ikke være riktig, det virker galt, som når altfor unge mennesker har samleier, eller rare dyr eller folk som nettopp har båret ut søpla og ikke har vasket hendene etterpå. 2010.

Kjærlighet på spill

TV3 19.40

terning 3 liten «Fever pitch» er en Farrelly-brødre-komedie om at Drew Barrymore konkurrerer med Boston Red Sox i forholdet til kjæresten sin. Laget etter boka til Nick Hornby. Jimmy Fallon spiller den mannlige hovedrollen i denne amerikanske tilpasningen fra 2005.

Hannibal rising

TV3 23.45

hannibal rising

Gong Li og Gaspard Ulliel er i slekt.

terning 3 liten Filmen er beretningen om et dårlig varsla selvmord: «Hannibal rising» har en historie som tar livet av seg allerede i åpningsscenene. Da den brutale balteren Rhys Ifans slakter og spiser Hannibals treårige lillesøster, er filmen stein dau. Grotesk barnemishandling i krig. Ikke moro.

Psykologien er også feil. Seriemorderen fra «Nattsvermeren» ble ikke en gourmet-sadist fordi han opplevde fæle ting i krigen. Lecter er ikke et resultat av dårlig barndom. Han er en følelseskald psykopat som har forfinet seg selv hinsides det menneskelige. Poenget med ham er at man kan bli så kultivert at den maten de normale menneskene spiser, ikke er spesiell nok – og moralen og medlidenheten deres er så vanlig at den føles vulgær. Hannibal Lecter er karikaturen på den ekstreme åndssnobb, og han kommer fra superheltenes myterike, der noen folk er uforklarlig annerledes.

Når guttungen i denne filmen vrenger ondt med Lara Croft-leppene sine, ser vi bare en ganske vanlig tosk som hører hjemme i en dusinthriller med Narvesen-psykologi. «Hannibal rising» er bare enda en kinoting som blør mye mer enn før. Tiddeli-bom! Huttemeitu.

Filmen er laget med en viss historisk glede, men den tidsflørtende eventyrboka virker plagsomt upoetisk og sidrumpa. Da Lecter blir voksen medisinerstudent i Frankrike og vandrer rundt tanta si (Gong Li) som en slags konstant Hannibal-reisning, kan de som fremdeles har hormonproduksjon etter en mørk vinter, oppleve filmen som et litt dystert seksuelt thrillerdrama – men av flyssete VHS-standard.

Rhys Ifans imponerer alltid. Gong Li er stadig vekk en visuelt vellykka kineserinne og funker ålreit som nips. Gaspard Ulliel anstrenger seg desperat for å virke nifs. Det gjorde aldri Anthony Hopkins. 2007.

The war

TV3 01.50

terning 5 liten Filmen handler om menn, men er skrevet av Kathy McWorter og nekter seg ingenting. I mer enn to timer forteller hun en nesten glassaktig åpenbar og overtydelig fabel om krigen, og når hun og regissøren Avnet omsider er ferdige med dette mjuke fmk-favntaket og tar en røyk sammen, sitter du blankaud tilbake og har så mye overflødig godhet i sjela at snøen ikke betyr noe lenger.

«The war» handler fra juni 1970. Bror og søster sitter i tre. Creedence synger «Who stopped the rain», for der kommer pappa Kevin Costner støvende nedover veien mellom maisrekkene og er en arbeidsløs, knekt krigsveteran fra Vietnam. 1994.

Star Wars V: Imperiet slår tilbake

Viasat4 22.00

terning 5 liten Luke Skywalker starter treninga for å bli en jedi, og svære ting skjer. Filmen er full av helt uforglemmelige enkeltscener og er enkel og klar og voldsomt vakker og underholdende. Mark Hamill som Luke, Harrison Ford som Han Solo, Carrie Fisher som prinsesse Leia, Alec Guinness som Ben Kenobi. 1980.

The matrix reloaded

Viasat4 00.15

matrix reloaded, the

Keano Reeves trøbler med Mr. Smith.

terning 2 liten Nei. Synd. Wachowski-brødrene gikk i den største og mest pysete fella av alle. De tok en Lucas. Slik Star Wars-sjefen ødela sin egen barnefilm med en bråte politisk jabb, setter de to Chicago-brødrene seg til og tungetaler tostemt. Og ikke bare det. De lager til og med et council som diskuterer Zions fremtid og hvordan skal vi gjøre det og hele hekkans bystyremøkka.

Dermed detter actionscenene av to stoler.

«The matrix reloaded» har gode scener, og de foregår i det vi kan kalle vår nåtid, blant biler og trucker, glasstårn og konkrete ting. Da den nyfødte Neo flyr supermann-ruta mellom høyhusa, oppstår det ihvertfall en takknemlig gjenkjennelse. Dessuten er Demolition derby sunn harry-moro, og her knuses flere biler enn ei normalhelg ved Flekkefjord. 2003.

Fredag 27.6. Hannibal – en perverst forfina seriemorder

 

Den røde drage

TV3 23.25

terning 5 liten Jeg har en forkjærlighet for denne filmen, og jeg liker ikke at det heter «forkjærlighet for»; det burde hete «forkjærlighet til». Grunnen er spissfindig: «Den røde drage» forteller om det danna menneskets perverterte elitisme. Den forteller om de som ikke syns det er greit å klappe i konserthuset. Hannibal er en sånn.

Hannibal Lecter vil for alltid være seriemordernes ubestridte Ingrid. Den evig aldrende og pseudo-aristokratiske akademikeren står for noe ganske interessant: Det perverse ved forfinelse. Elitisme fører til selvdyrkelse, og selvdyrkelse fører omsider til opphevelse av moral og innføring av egosentriske eller etnosentriske leveregler.

den røde dragen

Ralph Fiennes med stakkars lille kylling Emily Watson.

Det er morsomt at «Red dragon» starter med at Hannibal sitter i konsertsalen. Han er med i symfonistyret. De kalde, stikkende slangeøynene røper at han ikke opplever noe annet i musikken enn muligens beundring for sin egen evne til å sette pris på den. Det er også morsomt at Hannibal er en gourmet.

«Red dragon» gjentar handlingen i «Manhunter» med Edward Norton i rollen til William Petersen. Det starter imidlertid med at Norton får hanniballen i fengsel. Det var ikke med før. Deretter kommer Ralph Fiennes inn i historien som en slags søndagsengel. Han deler Norman Bates’ skjebne, ved at en sjukt moralistisk kvinne har ødelagt seksualiteten hans i barndommen. Dermed oppstår det enda en perfeksjonist-klisjé. Fiennes forsøker å transformere selvhat ved å forfine sin kropp, bli en rød Blake-drage, og dessuten føre ofrene for sitt begjær over i en tilberedt livsfase. Han er en slags kjønns-kokk, som må lemleste kvinner for å ha objektsex.

«Red dragon» er dessuten en passe underholdende film, der Anthony Hopkins sitter smattende på sidelinja med den gjerrige strekmunnen sin, mens vår tids Dustin, Edward Norton, etterforsker familiemord med Miami-bleka hår og solbruna pralinerkinn. 2002.

The Rolling Stones – Crossfire Hurricane

NRK1 00.15

terning 4 liten Dokumentarfilmen om The Rolling Stones. Jeg liker ikke dokumentarfilmer, for de minner for mye om TV-programmer. Jeg liker ikke TV-programmer heller. De vaser rundt med virkeligheten i en slags pseudo-troverdighet. Men OK. Dette handler om The Rolling Stones. Det kunne ikke gå helt galt. 2012.

Eg har elska deg så lenge

NRK1 04.00 og NRK3 01.25

terning 3 liten Kristin Scott Thomas og Elsa Zylberstein i et fransk tysk drama fra 2008 om en dame med egen husholderske i familien, og den dama opplever at søsteren Juliette kommer ut av fengsel og da blir det så utrivelig hjemme. Fåkk ju, silkis!

Rampelys

NRK2 21.25

limelight

Charles Chaplin med Claire Bloom, så trist og så vakkert.

terning 5 liten «Limelight» er antakelig en av de mest romantiske filmene i verden og en av de mest kjente. Musikkdrama om en fallen storhet som stiger opp av selvmedlidenheten da han redder en ung danserinne fra selvmord og vier seg til å få livet hennes på beina. Charlie Chaplin laget filmen og spiller hovedrolle sammen med Claire Bloom, som var 21 år i 1952.

Clinton og Blair – Et mektig vennskap

NRK2 02.25

clinton og blair

Dennis Quaid er den utskjemte Bill Clinton og Michael Sheen er den utskjemte Blair.

terning 4 liten Tony Blair var en karismatisk engelsk statsminister som krigen i Irak gjorde æreløs for resten av livet. Bill Clinton var en karismatisk president som tulla med damene, løy for verden og aldri ble tatt alvorlig igjen. Dette er et slags dokudrama om dem. Michael Sheen spiller Blair en gang til, og Dennis Quaid er Clinton. Filmen handler mest om Blair som overtaler den amerikanske presidenten til aksjon i Kosovo, og siden er de ikke så gode venner lenger – men Blair går videre til Bush. Dere får se. 2010.

Poltergeist

Norsk TV2 00.30

poltergeist

Oliver Robbins blir tatt av onde trerøtter.

terning 5 liten En av de mest vellykka grøsserne i filmhistorien, laget for Steven Spielberg av Motorsagmassakren-regissøren Tobe Hooper i 1982. Det går rykter om at Spielberg styrte hele filmen og foretok alle kunstneriske avgjørelser, mens Hooper var en slags handlanger. Hendene som river i ansikt i badespeilet er forøvrig Spielbergs. Craig T. Nelson og JoBeth Williams er mor og far i familie med hjemsøkt hus der dattera forsvinner inn i TVen. Drew Barrymore skulle ha spilt Carol Anne, men det ble altså Heather O’Rourke, som siden døde. Det gjorde også Domonique Dunne, som spiller tenåringen. 1 time, 54 minutter.

An Amish murder

Norsk TV2 Film 02.40

an amish murder  sworn to silence

Neve Campbell på likhuset med fundamentalistene.

terning 4 liten Denne filmen vil dere antakelig se. Neve Campbell spiller politisjef. Det er snø. Handlingen er også ganske fiffig: Neve har vokst opp hos Amish-folk, men hun forlot dem og ble altså etter hvert en poliitidame. Så skjer det at lik blir funnet i snøfonna, og den voksne Amish-jenta skal forsøke å stanse morderen før det skjer flere drap. OK. Men familie er familie. Det er ikke så moro å sende dem i fengsel. Stephen Gyllenhaal laget denne TV-thrilleren i 2013.

Collateral damage

TV2 Zebra 21.00

collateral damage

Her kommer Arnold Schwarzenegger, sint i helikopter.

terning 4 liten «Collateral damage» er Schwarzenegger-filmen som ble holdt dekkhvinende tilbake fra lansering på grunn av 11. september. Husker 11. september? To fly datt ned.

«Collateral damage», som betyr Utilsikta Skadeverk, starter omtrent med at colombiansk terrorist bomber fortau i Washington sånn at Arnies kone og barn dør. Den rustikke bybrannmannen sverger hevn og reiser på egen labb til Sør-Amerika, der han etter en fottur i jungelen til slutt følger terroristen tilbake til USA igjen.

To ting er mest galt med filmen.

Folk ble lei av terroristmas. Da George Bush hadde sagt ordet så mange ganger i hver setning at man fikk det for seg at han trengte Plumbo til halsrens, ble folk lei av ham og tenkte Polyanna-klokt: «Alle klager på terroristene. Det er ikke rettferdig. Man burde klage på noen andre også. Brannmennene, for eksempel.» Så gjorde de det.

Den andre tingen er at Arnold Schwarzenegger ikke ser sint, men oppgitt ut. Ingen lar seg opprøre eller engasjere av det bagatellmessige. Alt i «Collateral damage» er smått og smulete. 2002.

Sister Act

FEM 21.35

terning 4 liten Komedie med Whoopi Goldberg, en populær film på tross av at den både er ganske enkel og forutsigbar. Goldberg er en nattklubb-sangerinne og gangsterbrur som søker tilflukt som nonne i et kloster og snur det tradisjonelle klosterlivet på hodet med sin livlighet. 1992.

Fast & furious

TV3 21.30

fast & furious

Dødskult bilstønt.

terning 5 litenDe østrogenskadde grøftekant-romantikerne som stadig vekk går til angrep på menns bilbruk, vet antakelig ikke at de kødder med et psykologisk primærområde. Mesteparten av menns fysiske og mentale utvikling var ment å forberede dem på at bilen skulle bli oppfunnet og erstatte eselrittets meditasjon med karbonferdas eufori. Alle burde visst at løvetannen ble skapt så motstandsdyktig for at den i framtida skulle vokse opp av asfalten.

«Fast & furious» starter med en bilscene som gjør like godt som fire kalde cola og to paracet. Vin Diesel og hans kolleger stjeler en tankbil-trailer ved å rygge inntil den i fart på fjellovergang, fryse ned krokhektet til trekkbilen, knuse det og kjøre i motsatt retning med tyvegodsvogna. Det er så elegant filma.

Towboy-Vin Diesel drar deretter fra åstedet for at dama ikke skal gå i dragsuget når øvrigheta kommer. I byen er Paul Walker sprettpurk på hustakene. Det utøves rutinert og tidskorrekt brilleristings-fotografering, klippinga er intuitivt utført av Snåsagubben i stummende mørke. Dette er større enn «Ni liv». Vi liker Diesel og hans kriminologisk riktige tatoveringer, vi liker Walker og hans ulastelige sjetteklasse-fjes.

Diesel ligger under bilen sin i en slags lapdance da han får meldingen om at øgle utskudd har drept dama. Dermed starter hevnen. Diesel er stadig vekk styggere enn en dørvakt, men han har action-kred til langt ut i den paleontologiske tannstillingen. Det viser seg at politimannen Walker er ute etter samme folka, og for å inntrenge seg i miljøet, skal både Vin og Paul kjøre GPS-styrt gateløp med biler som gjør begrepet karosseri-boning til en fjerde trosretning.

«Fast & furious» er en film som ber om enda større TV-skjermer og naboskapsfiendtlig surroundlyd-anlegg. Det får så være. 2009.

Star Wars IV: Stjernekrigen

Viasat4 22.00

terning 5 litenOm denne filmen er det egentlig ikke noe å si, annet enn at den startet den største filmsuksessen i verden noensinne og en hel kultur. Her møtte folk Luke Skywalker, Han Solo, prinsesse Leia og Darth Vader for første gang, og de fleste kom aldri over møtet. 1977. 2 timer. Oppstasa i 1997.

She’s the man

TV2 Film 19.05

shes the man

Og dette er antakelig Amanda Bynes forkledd som sin bror.

terning 4 litenAmanda Bynes og Channing Tatum i en sånn film som likner Shakespeare: Viola gir seg ut for å være sin egen bror på overklasseskole i London. Så forelsker hun seg i en av gutta på fotball-laget. Oioioi. 2006.

Beryktet

TV2 Film 21.00

terning 4 liten«Infamous» er et amerikansk drama fra 2006 med Sigourney Weaver, Toby Jones, Gwyneth Paltrow, Isabella Rossellini, Sandra Bullock osv. Den handler nok en gang om Truman Capote – og om vennskapet hans med den brutale morderen Perry Smith.

The white buffalo

TV2 Film 23.05

white buffalo, the-2

Kim Novak og Chales Bronson, – Novak er ikke hvit bøffel.

terning 4 litenSæregent western-villmark-eventyr fra 1977. Charles Bronson spiller en slags Haisommer-handling der han jakter og jakter på en hvit bøffel gjennom mytiske landskap. Han treffer også en indianer som heter Crazy Horse, noe som gjør ferden enda mer autentisk. Filmen ble laget av en sær og ujevn britisk action-regissør som het J. Lee Thompson og laget «Kanonene på Navarone».

Echelon conspiracy

Showtime 19.15

terning 4 litenHer er en film du ikke har sett, men vil se. Shane West spiller en fyr som reiser rundt i verden og installerer elektroniske sikkerhetssystemer, men en dag får han en mobil som gjør at han kan sende meldinger som vinner store summer i kasino. Dermed kommer sikkerhetsfolka, dermed kommer CIA, men hvem er det som har tilgang til alle verdens overvåkingskameraer og – ja, dere skjønner. Og så er Edward Burns med. 2009.

World traveler

Silver 21.00

terning 3 litenBilly Crudup og Julianne Moore er jo faktisk kjentfolk for de fleste, men denne filmen har virkelig gått under radaren i selv de mest pertentlige og ryddige hjem. En mann drar ut på veien, og der møter han mange folk og derfor blir han overbevist om at det er viktig å ha familie. Karen Allen, Mary McCormack og James Le Gros er faktisk også med i dette kanadisk-amerikanske dramaet om den amerikanske mannen. 2001.

Priceless

Silver 22.45

priceless

Audrey Tautou med fattig bartender.

terning 4 liten Dere som har Silver, liker Audrey Tautou. I denne filmen spiller hun ei eventyrerske som tror at en vanlig bartender kanskje være rik egentlig. Og der er han jo ikke, men hun bruker opp pengene hans og alt blir veldig rart. Hvis jeg noensinne skjønner franskmenn, skal jeg si fra. 2006.

Where the spies are

TCM 21.00

where the spies are

Francoise Dorleac med spionen David Niven.

terning 4 litenDette er noe så sjeldent som en bra spionkomedie fra 1965. I hovedrollene David Niven og Francoise Dorleac, den siste var søstera til Catherine Deneuve, men omkom i en bilulykke på sekstitallet. Filmen handler om en lege som blir tvunget til spionasje, og den inneholder passelig med tørr humor. 1 time, 50 minutter.

Torsdag 26.5.– Radioaktive thriller-fiskere fra 87

 

Etter Rubicon

NRK1 00.05

terning 4 liten La oss ta en gammal norsk film. Det er ikke så ofte at nordnorske nordmenn blir trua av kjernefysisk stråling og en norsk lege er fiskersønn og greier og står på uten å bry seg om politikken. 

etter rubicon

Sverre Anker Ousdal som klok lege.

«Etter Rubicon» der en norsk thriller som imponerer også hvis man ser den for tredje gang, i hvert fall var det sånn i 1988. Noen trassige mørketids-bilder gjorde seg godt på kino, men siden den gang har digitaliseringa blitt så bra at virkeligheten blir sjalu. Det var i 1988 ganske tøft med en film som brakte langsom død og brutal stormakts-elendighet inn over et norske fiskevær der man fra før bare ble trua av kolesterolfarlig kokekaffe og motvind.

Dette handler om atomtrusler og militærøvelser. Med andre ord en film om Steinerskolens pryd Jens Stoltenberg, som lærte seg makrellhekling og maling med skeiv busk for å drive nordmenn ut i kriger.

Sverre Anker Ousdal spiller fiskersønnen som har kommet hjem til lokalsykehuset med overlege-status og jålete østlandsdialekt, men klart stålblikk når folk og land trues. En slags Jonas Fjeld, norsk lege, uten fascist-bakgrunn. Ellen Horn spiller hjemmeværende havfrue og legens gamle-kjæreste, mor til to gutter som plutelig kommer hjem fra helgetur med dramatiske sykdoms-symptomer. Scenene fra sykehuset var den gang de mest intense som var laget i norsk film noensinne. Man skal være ganske sløva av nettavis-overdrivelser for ikke å kjenne noe når barn kjemper mot døden.

etter rubicon maurstad

Toralv Maurstad som klok politimester.

I bakgrunnen lurker en overvåkingssjef med uutvikla demokratisk sinnelag, mens Toralv Maurstad er en hederlig norsk politimester av den sorten som har fast jobb og kontant stedtilhørighet. Politiet kommer godt fra denne utfordringen.

Det ble til og med i det naive året 1988 innvendt mot «Etter Rubicon» at den var ulogisk. På pressekonferansen ved filmfestivalen i Haugesund sa Sverre Anker Ousdal at virkeligheten gang på gang overgår film i mangel på troverdighet, så det er ikke så godt å vite hva som er logisk og hva som ikke er. I alle fall er det en tett og fin film og en isnende indignert handling. 1988.

Must love dogs

TV2 Film 19.10

terning 4 liten En førskolelærer vil forandre på livet sitt og setter i gang med voldsom dating, noe førskolelærere sjelden har overskudd til når klokka er blitt halv fem. Amerikansk komedie med Diane Lane, John Cusack, Elizabeth Perkins, Dermot Mulroney og en del andre. 2005.

The hours

TV2 Film 21.00

hours, the streep

Meryl Streep i den nåtidige sekvensen.

terning 5 liten Virginia Woolfs ansikt er revekvasst og ubønnhørlig som en pennespiss, hun er en bærer av tung, sta aggresjon og et kompromissløst opprør mot levendeheten. Selvoppholdelsesdriften er en plagsom herre for en internert opprører, og Virginia Woolf lider under sin eksklusivitet, for hun er i dramatisk utakt med alt. Døden befrir fra sannhet og syner, og levendeheten betyr bare serienederlag og lidelse. «The hours» er virkelig en dristig film om at livet kan være en oppskrytt ting for den som har kommet i krangel med det.

Virginia Woolfs heksespisse melankolinese er noe av det sterkeste i denne modige filmen, som forsøker å fortelle tre beslekta historier uten noensinne å røpe hvorfor de handler om hverandre. Den engelske forfatterinnens skrekk for timene etterpå smerter tre liv, og hennes dype pessimisme overfor De Andre og deres absolutte uvesentlighet skaper et dystert, tidløst slektskap mellom en aidssyk forfatter (Ed Harris), en hverdagsherja femtitallsmor (Julianne Moore) og forfatterinnen Virginia Woolf (Nicole Kidman), som vandrer rundt som en fange på den britiske landsbygda etter to selvmordsforsøk.

Alle rollene i «The hours» er vaktsomme og forstandige, de er som en påminnelse om sjel og oppriktighet. Filmen er totalt fremmed for vår tid fordi den aldri skildrer egoismen i noen avskygninger, bare den kultiverte klokskap og det ikke-kranglende menneskets behagelige integritet.

Det er sjelden man blir så optimistisk av en film som forklarer selvmordet og flukten. 2002.

Bobby

TV2 Film 23.05

bobby

Sharon Stone steller med håret til Demi Moore.

terning 3 liten Denne filmen forsøker så vanvittig mye at du ikke ville fått plass til det i en dyr mobiltelefon. En jule-religiøs hyllest til Robert F. Kennedy. Et heftig hatfarvel med president Bush og hans Irak-krig. En litt saftsurklete og sentimental mosaikkfilm, der tilbakelente skjebner til slutt samles i de overbefolka hotellgangene, og politikeren som skulle ha frelst USA fra framtida, blir skutt og drept.

I tillegg kvernende katastrofefilmdramaturgi og pretensiøse forsøk på Grand Hotel-novellistisk filmskriving om enkle enkeltskjebner rundt en tragi-magisk hendelse. Menneskene i hotellet der USAs fremtidige president ble stanset av en forvirret Sirhan – det er egentlig opplegget til Den Store Amerikanske Romanen. Men denne filmen ble skrevet av Emilio Estevez. Det var ingen som visste at han kunne alle bokstavene.

Noen må ha sett at innholdet glipper, for «Bobby» er en oppfolka «little help from my friends»-film. Det flakkende dramaet har flere kjente fjes enn en Robert Altman-film, og man bruker den første halvtimen på å mumle «Herregid, det er henne!»

Henne er for eksempel Sharon Stone og Demi Moore med Eli-frisyrer som ikke engang kan ha vært tillatt av helserådet i 1968. De spiller begge triste, trauste TV-serie-skjebner, og de strekker talentene sine til bare silikonen holder dem i hop, mens Emilios såpereplikker sklir glatt langs stemmebåndene.

Ham er for eksempel Anthony Hopkins som spiller sjakk med Harry Belafonte i hotellets lobby der de to Muppet-figurene gurgler samstemt over alderdommen og melankolien. Ham er også Elijah «Frodo» Wood som iført semi-pasifistisk uskyldsblikk gifter seg med Lindsay Lohan for å unngå Vietnam. Ham er Christian Slater, som får sparken av William H. Macy og røper at sjefen besudler ledige rom med en virkelig unnværlig utenomekteskapelig Heather Graham. Ham er regissørens pappa Martin Sheen som bare drunter rundt og er sjarmerende gift med Helen Hunt, som har slanket seg så ofte at hun ser ut som om hun venter på å bli kjørt av Morgan Freeman. Ham er karnevalshippien Ashton Kutcher som selger dop i ukyndige cannabisminner og er den eneste skuespilleren i verden som ikke kan spille rusa engang. Ham er Joshua Jackson som presseagent og Laurence Fishburne som kjøkkensjef og Estevez sjøl som diva-husbond med smeltende snømanntryne.

Det er mange i denne filmen som tror de er med på noe stort. Og i sluttscenene, da Bobby Kennedy er skutt og flere av våre folk ligger blødende på golvet, føler vi virkelig at det har skjedd en uopprettelig katastrofe. Smelter polene? De ville ha holdt på kulden om Bobby hadde fått leve. Er islamistene misfornøyde? De ville ha jublet i Afghanistan om bare Bobby var her.

Den yngste Kennedy-broren blir minnet med en naiv, tilbakeskuende framtidstro som man ikke kan annet enn å unne de liberale amerikanerne som nå lider under presidenten sin. Dette er mimre-porno. «Bobby» blir en folkekjær film for de frustrerte, men en pinlig ting hvis man er så uheldig å tenke seg om. 2006.

Peters venner

TV2 Film 00.55

peters venner

Emma Thompson litt oppgitt over alt.

terning 4 liten Kenneth Branagh har regissert og spiller hovedrolle sammen med kona Emma Thompson, og følgelig vil mange mennesker hygge seg med relativt uskyldig engelsk myldrehumor. Seks studiekamerater kommer sammen til gjenforening etter ti år og har ikke noe å snakke om i 1 time og 37 minutter. Branagh spiller manusforfatter som deserterte til Hollywood, Emma Thompson bomullskjolete bibliotekar med katt, Stephen Fry kulturkorrekt bifil aristokrat osv. «Peter’s friends» er fra 1992.

A Brooklyn state of mind

Showtime 19.30

terning 4 liten Danny Aiello i enda en mafia-film. Handler om filmskaper som vil skildre gangsteren Parentes liv og finner ut at han drepte faren. Hevn følger. 1 time, 30 minutter.

Elefant

Silver 22.45

elephant

Alex Frost i skoledrama.

terning 5 liten Gus van Sants film beveger seg som et «Quake»- eller «Doom»-spill. Gjennom endeløse skolekorridorer uten bevæpna nazister går fredelige highschool-elever mens vi følger dem som jegere eller kikkere. Ingenting skjer, annet enn at de blir nesten ubehagelig alminneliggjorte for oss, som om de har røpet alle de ubetydelige ritualene sine.

Så løper plutselig bevæpna nazister i korridorene likevel. «Elephant» er filmen om massakren på skolen i Portland, Oregon. I sammenhenger som dette er det meningen at jeg skal skrive «hvordan kan så meningsløse ting skje blant oss? Filmen forsøker å gi et svar.» Men filmen gjør ikke det. Filmen alminneliggjør også de to mobba elevene som aldri fikk hjelp og skaffet seg geværer på postordre. På en måte virker ikke myrderiene meningsløse, men mekaniske og uunngåelige. Hvis det finnes våpen blant folk, vil det også alltid være noen gale nok til å bruke dem. Det er våpnenes karakter at de bringer fram urdjupe fascistinstinkter hos folk, og så begynner de å tenke som dyr. Jeg tror ikke filmen viser det. Jeg tror det er noe jeg vet, og i «Elephant» finner jeg det igjen.

Så enkelt og så virkningsfullt kan en film med innhold lages. 2003.

The wrath of God

TCM 21.00

terning 4 liten Western fra 1972 med Robert Mitchum, Rita Hayworth og Frank Langella. Den handler om en prest som er blitt utstøtt av kirken og befinner seg i et land med revolusjon like sør for USA. Kan bli sett på som humor. Hayworths siste film. 1 time, 51 minutter.

Tribute to a bad man

TCM 22.50

terning 4 liten James Cagney spiller en landeeier i det gamle Vesten, og han forsøker med alle midler å holde på hva han har. Irene Papas og Lee van Cleef er også med, og filmen ble laget i 1956. 1 time, 35 minutter.

Onsdag 25.6. Rått voldelig om privat helsevesen

 

Repo men

Viasat4 21.30

terning 5 liten Når utviklinga av det private sykehus-systemet er kommet dit hvor profitt-ideologene vil ha den, kommer vi til å oppleve den ekstreme kundebehandlinga i «Repo men». Hvis du ikke betaler avdragene på levra di, kommer de og tar den tilbake. Jeg syns vi skal se denne filmen og tenke Bent Høie.

Jude Law sitter i et tidløst sletent rom i hybelstørrelse og skriver om Schrødingers katt. Kan noe være levende og dødt samtidig? Han vet ikke riktig, for jobben hans er å ta ut igjen donerte organer fra mottakere som ikke har betalt månedsleia.

repo men

De er unge og vakre, men de kommer og tar tilbake den ubetalte leveren din – Jude Law og Forest Whitaker.

«Repo men» er tidvis like grotesk som en CSI-episode, som når den erfarne organhenteren Jude stikker hånden inn i magen på dama si for å omprogrammere lisensen hennes. Filmen er laget med imponerende, iskald anatomi-humor, og skuespillerne gjennomfører starten på filmen med en ubekymra yrkesglede. Forest Whitaker og Jude Law representerer The Union. Innledningsvis oppsøker de en fyr, skyter ham med små blå sci-fi-lyn og kutter ham opp: Sorry, men vi må ta den mekaniske levra di, for du er en dårlig betaler.

Forest Whitaker er blitt velsigna, velgjørende kul, og han ser ikke ut som om han blir plaga av spøkelset til Kunta Kinte lenger. Whitaker er god til dette: Et litt oppgitt smilende råskinn uten sjenerende sjel. Enda bedre: De jobber for Liev Schreiber som kunne spilt Adolf Hitler sånn at du gikk rett og kjøpte boka hans.

Dette er ikke en uffamei-film om framtida, sjøl om Law får samvittighetskvaler og heller vil ha skrivebordsjobb. Derfor går det riktig ille med ham, og snart trenger han sjøl et nytt hjerte – og snart må han rømme sin vei sammen med «Cry me a river»-dama Alice Braga, som er niesen til Sonia.

Det er hun som har den manuelle skrivemaskinen som Jude Law bruker. For oss som har brukt manuell skrivemaskin i fullt alvor føles det som om å ha sex utenpå klærne igjen.

Historien fra Eric Garcias roman er OK, men skuespillerne er skjønne, og det er de som skaper filmen. 2010.

Dr. T og kvinnene

NRK1 02.00

dr t og kvinnene

Silkisen Richard Gere spiller en ufyselig fyr.

terning 2 liten En jabbete kvinnehaterfilm. En skal alltid ta konklusjonen først i ei tid da til og med regnet har hastverk: «Dr. T and the women» er en oppstasa såpeopera om folk som likner kalkuner med støffinga utenpå. Noen ganger er den helt i nærheten av å være underholdende, akkurat som en sitcom kan være det og en episode av «Glamour» kunne være det. Men først og fremst maser denne Tennessee Williams Light-tingen fra Texas voldsomt med halvkveda kvinneforakt.

Robert Altman regisserte dette. Han laget tidligere «The player», «Den nakne sannhet» og andre semi-intellektuelle luksusting der kjente fjes fant seg i å bli herja rundt med som statister. Han liker kanskje ikke kvinner. Det kan være grunnen til at åpningsscenen anslår en ekkel tone for hele filmen: Kameraet går tett inn mellom de hårete låra til en eldre kvinne og så til dr. Richard Geres forståelsesfulle ansikt. Scenen er ikke øm eller menneskelig, men medlidende overfor legen. Den er noe sjikanøst som Farrelly-brødrene kunne ha gjort i «Kingpin», og man føler derfra at filmen uforståelig nok er laget i forakt.

Den pinlige fornemmelsen av å se inn i en manns private kjønns-nevroser, forsterkes ved temaet. Dr. T. høres ut som en rapper, men er en hvit mann som behandler kvinners underliv og alltid forsøker å gjøre dem lykkelige og tilfredse. Kvinner er en uhellig gjeng hjernetomme og følelseskalde flergangs-jabbere som han til slutt må flykte fra. Filmen er laget som en usalig støysalat.

Pasienter babler verre enn høns og fotballfans, den fjærkledde overklassemora (Laura Dern) drikker hverdags-hvitvin i grådige slurker, hypokondriske pasienter kommer til legen for å få høre hvor pene de er, sykepleierska (Shelley Long) er ekstatisk legekåt, overklasse-hustru (Farrah Fawcett) kler av seg i livstrøtt barndomstripp. Den dattera som skal gifte seg, er ei plaprehøne, den andre dattera er et forskrudd konspirasjonsfjols og i utkanten av det hele sitter den overflødige mysterie-gjesten Liv Tyler med 15 kilo ekstra og ser ut som om noen har tilkalt henne for å være teddybjørn i tivoli.

Mennene trekker seg trett tilbake til den resultatløse andejakta si, og dr. T. finner en ordentlig, mannetøff dame med egen hybel og bra golf-handikap som kan imøtekomme hans behov for bare å være med menn også når han skal ha sex. Jeg kan ikke begripe at NRK viser denne filmen. 2000.

Clinton og Blair – Et mektig vennskap

NRK2 23.25

clinton og blair

Dennis Quaid likner litt på Clinton og Michael Sheen likner mer på Blair enn han gjør sjøl.

terning 4 liten Tony Blair var en karismatisk engelsk statsminister som krigen i Irak gjorde æreløs for resten av livet. Bill Clinton var en karismatisk president som tulla med damene, løy for verden og aldri ble tatt alvorlig igjen. Dette er et slags dokudrama om dem. Michael Sheen spiller Blair en gang til, og Dennis Quaid er Clinton. Filmen handler mest om Blair som overtaler den amerikanske presidenten til aksjon i Kosovo, og siden er de ikke så gode venner lenger – men Blair går videre til Bush. Dere får se. 2010.

Serenity

NRK3 01.40

serenity

Gina Torres i taket, greveling.

terning 4 liten Dette er en science fiction-thriller som du og jeg og den filminteresserte guttungen til fru Karlsen egentlig skulle ha sett, men den unngikk oss. Mannskapet på et romskip beskytter doktoren og hans telepatiske søster mot alle slags ting. Nathan Fillion, Gina Torres og Alan Tudyk i hovedrollene sammen med Adam Baldwin, Chiwetel Eijofor og David Krumholtz. Regissert av Joss Whedon, som skrev «Alien4» i 1997 og fant på vampyrjenta Buffy. 2005.

Blekkhjerte

TV2 Film 19.00

blekkhjerte

Brendan Fraser midt i fantasien.

terning 5 liten Her er en fantasifilm det svinger av. Brendan Fraser kan lese eventyrenes figurer rett inn i virkeligheten, men det er han ikke mye glad for, siden eventyrene til gjengjeld stjal kona hans. Steffi Graf-kopien Eliza Bennett spiller dattera som lengter etter mor og følger eventyrpappaen over alt.

I Antikvarisk Alpebokhandel treffer de en skummel fyr som vil hente pappa Fraser tilbake til fortellingene, og han spilles av Paul Bettany og har ilder. Han ser ut som eventyrbransjens Kurt Cobain og forteller at nå er den gale Capricorn ute etter den fantastiske fortellersenter-familien.

Fra der av er alt passe spennende og eksotisk barne-action med uhyrer og onde magikere og Helen Mirren som boksamler. Noen likner klona eldre-pønkere. Stearinlysa blafrer så vakkert at de kan komme til å bli forbudt i EU. Her er Askepotts sko, her er pepperkake-huset. Skyggen er et røykmonster med lava-øyne og ildgap. De spesielt oppmerksomme vil merke seg at det slett ikke er uproblematisk å lese bøker, og at man skal vokte seg når Risa og Sivertsen plutselig setter seg til på Sting igjen. 2008.

Chatos land

TV2 Film 21.00

terning 4 liten Grei nok western fra 1972, laget som et produksjonssamarbeid mellom spanjoler og briter. Charles Bronson spiller en indianer som blir forfulgt etter at sheriffen ble skutt. 1 time, 50 minutter.

Frank mor mi

TV2 Film 22.50

terning 3 liten Australsk komedie, og det vil si for spesielt interesserte. Handler om ei femti år gannel mor som begynner på universitetet og tar sønnen med seg, en begivenhet som medfører atskillig. Sinead Cusack i hovedrollen. Hun er egentlig fra Irland. 2000.

Kung Fu killer

TV2 Film 00.20

terning 4 liten Dette er aldeles ikke noe man kan løpe fort forbi: David Carradine er kung fu munk som infiltrerer gangsterne i Shanghai for å hindre ett eller annet, og der blir han gode venner med Daryl Hannah som er nattklubbsangerinne og gangster-elskerinne. Laga for TV i 2008.

Ground control – Ute av kontroll

Showtime 19.20

ground control

Verdens nifseste yrke å være søvnig i – Kiefer S. til høyre.

terning 5 liten Husflid-enkle TV-dramaer kan faktisk være ganske underholdende fordi de har så lavt ambisjonsnivå. «Ground control» er et «hva gjør du nå»-drama som for det meste består i at flygelederne i Phoenix leser tall, fordi de skal forsøke å dirigere ned et slags bingobrett av fly under ytre påvirkning av utenomsnakk, uvær og tekniske sammenbrudd av typen måke i parabolen.

Ingen intelligente mennesker flyr de første åra etter at de har sett denne filmen.

Kiefer Sutherland er den skjebneskadde stakkaren som dirigerte et fly som styrtet i Chicago, og egentlig vil han ikke mer. Men under påvirkning av dårlig vett lar han seg likevel overtale, og siden oppstår det ingen forstyrrende overraskelser. Fordi filmen er laget for folk som ser TV i stedet for å lufte plenen eller klippe hunden, er det også med en anstrengende kvinnelig sjef. Kiefer Sutherland svetter i «Ground control». 1998.

Me and my sister

Silver 19.00

me and my sister

Catherine Frot og Isabelle Huppert – den naive og den sofistikerte.

terning 4 liten En fransk drama-versjon av historien om landmusa og bymusa. I dette tilfellet spiller Catherine Frot landmusa. Hun er søster til Isabelle Huppert, som er den vellykka bymusa i Paris. Men så har det seg sånn at gnagersken fra landet har skrevet en bok, så hun kommer for å treffe forleggeren sin og bo tre dager med Paris-dama. Da oppdager by-mennesket hvor lykkelig land-mennesket er, akkurat som i historien om musene. 2004.

Pat Garrett and Billy The Kid

TCM 21.00

pat garrett and billy the kid

.. and the bottles are done, we killed each one, and the table’s full and overflowed. Kris Kristofferson og Bob Dylan.

terning 5 liten Dette er en legendarisk western fra 1973 først og fremst fordi Bob Dylan spiller i den, sammen med Kris Kristofferson og Rita Coolidge. Hovedrollen som Pat Garret har James Coburn, og filmen tok mål av seg til å være drama-versjonen av sheriff Garrets jakt på Billy The Kid (Kristofferson). Dylan har en liten rolle, men sangen «Knockin’ on heaven’s door» ble lansert, og mange var fornøyde. På kino viste man en versjon på 1 time, 43 minutter. Dette er Sam Peckinpahs egen versjon på 2 timer, 2 minutter, og den skal etter sigende være mye bedre. Jason Robards og Harry Dean Stanton er også med.

Hot millions

TCM 22.55

terning 5 liten Gammeldags engelsk krim-komedie der Peter Ustinov spiller en mann som bruker datamaskin til å svindle penger fra de store selskapene. Maggie Smith er også med. 1968.

Tirsdag 24.6. Back to Bagdad – og sånn var det forrige gang!

 

Green zone

Viasat4 21.30

terning 5 liten Perfekt timing: USA planlegger en ny intervensjon i Irak, denne gang med robocops som kommer fra himmelen og tar livet av opprørere. Nobelprisvinneren i fred har fredsdemonstranter utenfor sine vinduer i Det Såkalt Hvite Hus.

Det er da man skal se en film om hvor flinke de var forrige gang.

green zone

Tangled up in blue – Matt Damon i Bagdad.

Matt Damon og hepp-hepp-soldatene hans skal innledningsvis finne masseødeleggelsesvåpen i utplukka bygning i nyokkupert Bagdad. De som ikke allerede da kjenner lukta av amerikaner med bæsj i buksa, bør få pengene igjen for ett eller annet. «Green zone» tilhører den nye Hollywood-genren beige sjølplager-action, for i Irak og resten av Islamania støver det verre enn en svettefri meksikansk revolusjon.

Filmen er ikke dårlig, men den er litt for ivrig. Fra konspirasjonsredet Pentagon kommer Greg Kinnear og ser ut som om han befinner seg i en fortløpende besluttsomhets-orgasme. Damon oppdager i løpet av femten minutter at hele grunnlaget for Irak-invasjonen var feil, og han løper rundt som Jølle med infoen sin. Bagdadianerne gauler, soldatene hoister som mc-råner i en russejente-gjeng og til alt overmål får den forvirra trollmanns-lærlingen Damon en personlig Gygrid: Hederlig CIA-gubbe og statsvitenskapelig profet som mener at amerikanerne skal bygge opp et nytt Irak slik at det ved neste valg likner South Central eller andre vellykka etniske eksperimenter.

Resten av filmen foregår i en forsinka paranoia.

green zone  amy ryan

Amy Ryan spiller den våkne pressen.

En tungt væpna Matt Damon løper i gatene igjen, og denne gang kan du ha SV-bestemora di med på actionfilm, for hver gang det smeller i Bagdad-gatene, vil hun rope «yeeeaaah!» og smelle med cheerleader-duskene.

Det handler om 2003-invasjonen av Irak, og Damon leder en gjeng som skal lete etter de hemmelige våpnene, men finner en do-fabrikk. Nå er det sånn at eks-Bourne-skuespilleren ganske kvikt blir hyra av CIA for å bringe inn den irakiske muldvarpen (kanskje) som lurte USA. Konkurrerende amerikanere løper om hverandre mens okkupantene overlater makten til en fjern Quisling i stedet for å samarbeide med folka i landet. Greg Kinnears ville ulver likviderer og torturerer, og filmen slenger om seg med indignasjons-drops som ikke engang Michael Moore ville ha forsøkt å gi bort til sultne steinerskolebarn. Knokene til bestemor fra SV kommer til å kvitne av raseri, og så skjønner vi nok en gang at du ikke kan drive krig mot et land bare fordi far din glemte å fange Saddam Hussein.

Ingen kunne gjort dette bedre enn Damon, og du glemmer at han spilte en litt snål varsler i «The informant». Hvis du vil gi troverdighet til kuleslenger-romantikk, er han rette mannen. Damon er en Steve McQueen og han bærer filmen sammen med en CIA-fyr (Brendan Gleeson) som er større enn Chewbacca og skjønner alt.

Filmen til Paul Greengrass veksler elegant mellom gledestrålende politisk drama og så heftig, troverdig urban-action at det nesten føles som et dataspill. Dette er stor underholdning, og om enda fem-seks år kommer filmen om hva som egentlig skjedde da Nato startet krigen i Afghanistan. 2010.

Veien videre

NRK2 23.45

terning 4 liten Japansk drama om familie som kommer sammen på den årlige minnedagen for sønnen som druknet for 15 år siden. På alle de årene har familien forandret seg. Merkelig nok. 2008.

Flukten fra hønsegården

TV2 Film 19.25

chicken run

Og vet du hva han sa?!

terning 5 liten Bare én feil fins med «Chicken run», en barnethriller med trua høns som er laga i modellkitt. Den finnes også i norsk versjon, med norske stemmer. Vitsen med at hanen likner Rambo faller på en måte bort, når Mel Gibsons stemme forsvinner. Handlingen foregår på en litt fangeleir-skummel hønsefarm i York i England på 1950-tallet. Etter at redningshanen ankommer hønsegården, planlegges Den Store Flukten. 2000.

Fire never i Rio

TV2 Film 21.00

terning 3 liten Også Terence Hill og Bud Spencer har vært i Brasil, og TV2Film insisterer med masochistisk intensitet på å vise sånne ting fra 1984, da de to ikke var morsomme lenger.

Mitt navn er Nobody

TV2 Film 22.55

terning 4 liten Bra westernspøk fra 1974 (hovedpersonen i «For en neve dollars» heter Mannen uten Navn). Terence Hill er en revolvermann som beundrer veteranen Henry Fonda, som vil trekke seg tilbake. Regissert av Tonino Valerii, men produsert av Sergio Leone. Musikk av Ennio Morricone. Fransk-tysk-italiensk.

Exorsist: The beginning

TV2 Film 00.45

exorsist the beginning

Stellan Skarsgård er utdriver, Izabella Scorupco tilhører helsevesenet.

terning 3 liten Grøssere er protest-kultur. Da verden gradvis ble like upolitisk som en regnvåt KFUM-leir, oppsto alternative former for opprør. De utfordret blant annet god smak og estetisk tvang. Bilde-anarkistene var så heldige at svære voksengrupper innførte en offisiell kobling mellom estetikk og etikk, og så oppsto den populære sannheten at man kan miste sin moral av å se vold på bilder. Da ble visualvold virkelig en tung form for avantgardisme. Grøsseren er ennå en kjetter-nisje som klarer å gjøre folk sinte, men ikke så mye. Da det i fjor kom en ny Eksorsisten-film, oppsto ingen merkbare seismer i kirkebenkene.

Én av ulempene ved dette håpløse forsøket på å gjenopplive 1970-tallets mummifiserte eksorsisme-gleder, er Afrika. Du fornemmer hele tida at Hilde Frafjord Johnson skal stikke haka og brystet synkront inn gjennom høyre bildekant. I Afrika går nordmenn fra Seehusensgate rundt i hvite shorts. Det er allerede et nifst kontinent og kan neppe bli verre om djevelen viser seg.

Stellan Skarsgård spiller Fader Merrin med krigstrauma, og han utfordrer djevelen Paruzzi i Øst-Afrika. I hvit dress og hvit hatt likner han mest en akterutseilt eksistensialist i Tanger, men etterhvert grumler tvileren seg opp til møte med djevelens brølende besatte. Det er derfra filmen underholder litt, selv om innledningen minner om en Tomm Kristiansen-reportasje i SøndagsRevyen. 2004.

Natural causes

Showtime 22.40

terning 3 liten Ukjent thriller om dame som reiser til Laos for å finne ut ting og rotes inn i storpolitiske intriger. Ukjente Linda Purl i hovedrollen antyder at dette er en ubetydelighet for TV. 1994.

Sweetie

Silver 19.00

terning 4 liten Dette er en av Jane «Piano» Campions første filmer, og den ble så omtykt at den til og med kom på kino i Norge. «Sweetie» handler om ei gal søster som kommer på besøk til en liten familie, og det er igrunnen alt, så jeg syns den er både anstrengt og uinteressant. Ihvertfall er den bare for spesielt interesserte. 1989.

Blå

Silver 21.00

blå

Juliette Binoche i «Blå» – mislykka isolasjon.

terning 5 liten Virkeligheten er den fortida som du har forsonet deg med.

Sånn kan det kanskje gå an å oppsummere hva Kieslowskis «Blå» egentlig forteller, men hvis man syns at det låter som en urimelig muzak-versjon av det unevnelige, så gjerne for meg. Hemmeligheten med den polske regissøren er stil, og av og til har jeg grepet meg i å lure å om han egentlig hadde noe å fortelle om. Den undringa slipper fort taket fordi det alltid er umulig å bli kvitt filmene hans igjen. De blir stående i engrammene som avtrykk fra et gammelt TV-bilde, men du finner aldri helt ut hva de egentlig sier.

«Veronikas to liv» har jeg forsonet meg med. Den er en intuitiv omgang med felles-hukommelsen som ikke tåler å bli drevet ord med, for da dunster den vekk.

«Blå» likner ikke på Kieslowskis forrige film, annet enn ved at den forsøker å bildelegge assosiasjonene. Juliette Binoche er kona til en stor komponist som dør sammen med den fem år gamle dattera akkurat mens han holder på med en storslått hymne til Det Forente Europa.

Den følelsesmessig skamslåtte enken isolerer seg både fra fortid og nåtid og installerer seg i en Paris-leilighet som skal være livssikker: Ingen ting skal slippe inn.

Men en musemor føder på golvet. En nabo ber om hjelp. En gatemusikant sier at man aldri kan gi slipp på alt. Ektemannens kjæreste er gravid.

Som bitene til en ny mosaikk samler gamle og nye inntrykk seg, og det nye livet begynner. Fortid er ikke noe isolert, ikke en gang isolasjonen er noe isolert, den er en aktiv holdning innenfor livet og skaper liv.

Virkelighet er fortid som han har forsonet seg med og nåtid som egentlig ikke finnes. Kieslowski nester med åpent sinn og kunstnerisk understatement. Den beste innfallsvinkelen er i utgangspunktet å ikke like filmene hans. Prøv det, for det går ikke an. 1993.

The girl in the park

Silver 22.45

girl in the park, the

Viltre geita Kate Bosworth og den sorgskadde Sigourney Weaver.

terning 5 liten Jeg vet at jeg kommer til å bli utmeldt av xXx-eliten, men her kommer det: «The girl in the park» er spennende på en så sjelelig smertefull måte at jeg fikk følelsen av å ha spist et detaljert pinnsvin. Jeg kunne kjenne når det beveget seg nedover i fordøyelsen.

Sigourney Weaver er en mor som opplever at den tre år gamle dattera forsvinner fra lekeplassen. Du får ikke se dama skrike, du får ikke de fæle detaljene fra politistasjonen og leteaksjonene, men du får se ansiktet hennes 16 år etter. Det er en nifs skuespillerprestasjon, for Siggy Stardust ser gipsa ut i fjeset. Hun lider undertydelig i samvær med mennesker, du kan merke at likegyldighet og kulde blir hennes fysiske beskrivelse av det språklig ubeskrivelige. For andre mennesker går livet videre, og de tumler blidt med sitt. Men Siggy har stanset. Hun er balsamert i levende live. Hun driter i oss og frykter oss. Det er så vondt å se på at det egentlig er uutholdelig, og jeg trodde at jeg oppdaget hvorfor menn foretrekker actionfilmer. Vi tåler ikke smerte. Kvinner er fortrolige med smerte. Menn er ikke det.

Rollen er flerrende god. Og så kommer enda en:

Kate Bosworth spiller ei ung, amoralsk hustlerjente som etter å ha oppdaget den sårbare Sigourneys intuitive interesse, smyger seg inn i livet hennes. Der bestyrker hun den sørgende moras forestilling om at hun er hennes tapte datter, mens Weavers oversette sønn fortviler. Fra da formidler filmen en spenning som det ikke er mulig å like: Vi ønsker så intenst at dette skal være dattera, at vi nesten ikke orker å se.

Spillet mellom de to kvinnene er som sammensmelting. Alt går til helvete, og hvor blir det av James Bond? 2007.

Rules of attraction

Silver 00.45

rules of attraction

Pølse i slaktetida.

terning 2 liten Ribbe og pølse femte juledag. Stort bål på 24. juni. Gule kyllinger i august. Sånn er denne filmen. Den viser fram alt det vi allerede har sett for mye av. Den fråtser i alt det alle allerede har fråtset i. Og den later som om tvilsom sosial blotting er satire.

Bret Easton Ellis skrev denne usammenhengende undergangshistorien om ufortjent college-sex, og Roger Avary (som er Tarantinos mann) har filmet den som om han egentlig er Ali G. under psevdonym. James Van der Beek spiller den kyniske college-kvalmingen som i følge filmen blir ramma av følelser. For seint. Han elsker Shannyn Sossamon, som ikke skjønner hvor galt alt er før drømmegutten Victor ikke kjenner henne igjen i sin egen døråpning enda han har ei jente i blått julenisse-undertøy hoppende rundt i senga. Filmen starter med at anonym gutt på verdensende-fest spyr på henne da han får utløsning. Hele filmen er sånn. 2002.

Straight time

TCM 21.00

straight time

Al Pacino i en fin dramarolle.

terning 5 liten Dustin Hoffman-film fra 1978, regissert av Ulu Grosbard. Hoffman spiller en tjuv som forsøker å gå streit, men det går ikke. Han kommer i fengsel igjen, og da han blir løslatt, stjeler han tilsynsvergens bil og kaster seg ut i det frie, kriminelle livet. Theresa Russell, Harry Dean Stanton, Katy Bates, M. Emmet Walsh og Gary Busey er også med.

Mandag 23.6. Kult om Den folkelige surrogat-mammaen

 

Baby mama

TV6 21.30

terning 5 liten Hvis dere vet hva TV6 er, blir valget enkelt: «Baby mama» er en så folkelig film at den ikke bare ville gått i offentlig barneskole, men den ville insistert på å være der i åtte år i stedet for sju. Grunnen er først og fremst skuespillerne. Det føles rett.

På forhånd var jeg så sikker på at denne ville suge at jeg kunne ha tilbudt meg å spise nettavisas sunne og deilige torsdagsmat hvis jeg lo én gang. Men jeg gjorde.

baby mama

Tina Fey og Amy Poehler søker kunnskap om graviditet og fødsler.

Tina Frey er en herlig skuespiller. Hun framstiller korpiedame med t-forma livmor, så da hun blir 37 år og hører bjellene, må hun skaffe seg en surrogatmor. Jenta kommer fra den ureflekterte delen av befolkningen som antakelig spiser ketchup uten kniv og gaffel. Skuespilleren heter Amy Poehler (blant annet «Saturday Night Live») og spiller på den magiske laser-streken mellom det overdrevne og det geniale. Hun er uventa vittig. Frey, som laget de kjente Palin-parodiene, er virkelig stilig og spiller komedie der oppe hvor det er luftig og behagelig. Etter hvert er det blitt sånn at kviner med sjølironi er så sjeldent og velkomment at du ville vært villig til å kjøre bil på solsikkeolje for å redde isbjørnene for dem. Så dette er en fin film. 2008.

Sjakalen

NRK1 01.45

terning 4 liten «The day of the Jackal» er en glimrende thriller, basert på Frederick Forsythes bestselger om et komplott for å likvidere Frankrikes daværende statsoverhode Charles De Gaulle. Edward Fox spiller hovedrollen som attentmannen som langsomt og systematisk forbereder attentatet. Gode skuespillere i alle roller. 1973.

Att angöra en brygga

NRK2 22.30

att angøra en brygga

Her henger Birgitta Andersson i luften for å redde angörslan til brygga.

terning 5 liten Dette var på en måte yndlingsfilmen min i barndommen en gang, og merkelig nok ble den ikke laga i 1955, for jeg hadde følelsen av at den bestandig var der. I 2014 må jeg si det ubehagelige: Alle gamle ting suger egentlig. Jeg kjeder meg med gamle Chaplin-filmer, og da jeg vet et uhell så om igjen Tage Danielssons «Att angöra en brygga» for noen år siden, føltes den jålete, poengfattig og lite engasjerende. Og det på tross av at film-ideen er storarta: Noen rike folk skal dra på krepselag i svenska skjærgården, og de bruker seilbåten sin, som de ikke klarer å legge til brygga med. Det var vanvittig i 1965, og etter 50 år virker filmen litt lam i ekstremitetene. Dette kommer dere ikke til å være enige i. Og jeg må få sett den én gang til. 1965.

Lust, caution

NRK2 01.00

lust caution

Wei Tang er med i en motstandsgruppe.

terning 5 liten «Lust, caution» kan du se som oppvarmer til julefilmen «Max Manus» sjøl om dette altså er sangtansaften, for den handler om motstandskjempernes sjel. Filmen er en så dryg vandring i utpensla tidskoloritt at den kinesiske muren vil virke kjapp, men stilen er intelligent dvelende og figurene er fascinerende enkle.

Wei Tang spiller en kinesisk studine som blir med i kinesisk motstandsgruppe under den japanske okkupasjonen i 1942. De unge idealistene vil ta quislingen Yee. For å komme til ham bruker de den unge jenta, som ikke bare blir venner med rikingen, men også elskerinnen hans.

Hva skjer da med kvinnens sjel når de hun beundrer, gjør henne til hore? 2007.

Uptown girls

TV2 Film 19.15

uptown girls

Utagerende Brittany Murphy i møbelbutikk.

terning 4 liten Så til den uverdige synd-på-dagen. I velstanden går Brittany Murphy rundt og er rik datter av poplegende inntil forretningsforføreren stikker av med kassa sånn at hun må passe på bortskjemt drittunge med kald businessmor (Heather Locklear ser ennå ut som om hun kikker på kalenderen får å finne ut hva klokka er).

I denne filmen er det synd på to jenter: Murphy ble fattig, og Fanning har en vellykka mor.

«Uptown girls» er tross sitt sosiale engasjement overraskende og lettsvelgt underholdende. Den lille jenta Dakota Fanning snakker slik Jack Nicholson gjorde i «Livets lyse side», og Brittany Murphy ser ennå ut som om øynene hennes ble sminka av en asfaltmaskin.

Livets vanskeligheter blir komplettert ved en popartist som ville fått Ole Brumm til å føle seg som en feira intellektuell. 2003.

Drop dead gorgeous

TV2 Film 21.00

terning 4 liten Kirsten Dunst og Ellen Barkin som mor og datter i en filmk om ei mor som gjør hva som helst for at dattera skal vinne en skjønnhets-konkurranse for tenåringer. Denise Richards og Kirstie Alley er også med. 1999. 1 time, 33 minutter.

Falling down

TV2 Film 22.45

falling down

Michael Douglas tar et oppgjør med alle – også Barbara Hershey.

terning 5 liten Mer aktuell for hvert år. Michael Douglas spiller en arbeidsløs fly-ingeniør som plutselig gjør opprør mot det politiske korrekte, nedslarva USA midt på motorveien, går fra bilen sin på vei hjem til sin fraskilte kone og sin datters fødselsdag. På veien utvikler han seg til en tungt bevæpnet hevner på vegne av det hvite borgerskapet som har sett alle verdiene sine bli ødelagt. Et sterkt og provoserende komediedrama med glimrende Douglas i hovedrollen. Robert Duvall er politimann, Barbara Hershey og Tuesday Weld hustruer. Joel Schumacher regisserte i 1993. 1 time, 55 minutter.

An Amish murder

TV2 Film 00.40

an amish murder  sworn to silence

Neve Campbell er casual cop sammen med noe som minner om Børre Knudsen.

terning 4 liten Denne filmen vil dere antakelig se. Neve Campbell spiller politisjef. Det er snø. Handlingen er også ganske fiffig: Neve har vokst opp hos Amish-folk, men hun forlot dem og ble altså etter hvert en poliitidame. Så skjer det at lik blir funnet i snøfonna, og den voksne Amish-jenta skal forsøke å stanse morderen før det skjer flere drap. OK. Men familie er familie. Det er ikke så moro å sende dem i fengsel. Stephen Gyllenhaal laget denne TV-thrilleren i 2013.

Talk radio

Silver 23.00

talk radio

Eric Bogosian snakker i radio. Det går dårlig.

terning 4 liten Celebre greier, men jeg likte det ikke. Eric Bogosian spiller hovedrollen i filmatisering av sitt eget teaterstykke om en radiosnakker som angriper verden med kommersiell aggresjon, men plutselig en dag rammes av den virkeligheten han manipulerer med. Inspirert av en sann historie om en radiomann som ble myrdet av en nynazist. Oliver Stone regisserte denne lite tiltalende filmen. Alec Baldwin og Ellen Greene er også med. 1988.

Our mother’s house

TCM 21.00

terning 5 liten Engelsk drama fra 1967. Barn forsøker å fortsette som ingen ting da mor dør, men så dukker den udugelige faren opp og forstyrrer alt. Dirk Bogarde og Mark Lester på rollelista. Jack Clayton regisserte.