Månedlige arkiver: januar 2014

Fredag 31.1. ‘An Pitter, ‘an Marton og ‘an Broremann på heroin

 

Transpotting

NRK1 01.05 og NRK3 21.30 terning 5 liten I all sin kaotiske anarkisme er film-legenden «Trainspotting» egentlig en slags «’An Pitter, ‘an Marton og ‘an Broremann på heroin». Den fundamenteres på en påståelig esoterisk skotskhet som minner om Ajax og beskytter historiens paradoksale selvtilfredshet mot alle krav om samfunnsmoral. For de som aldri vokste opp i Stavanger og er takknemlige for det: An Pitter, an Marton osv. er figurer hos heimstad-diktaren Ajax, som beskrev førkrigsbarn i Stavanger på en øm og skjønn og vittig måte. Arbeiderklasse-idyller. Fattige, men poetiske barn i en perfekt småby.

trainspotting

Jonny Lee Miller, Ewan McGregor, Kevin McKidd og Ewen Bremner ute på tur.

Danny Boyle har laget et sleipt stykke trivial-antropologisk hekkan som er så koala-sjarmerende i all sin ubeskytta grimhet at folk ikke har fått seg til å påpeke at minst halve filmen bedriver åpenlys jønkie-romantikk. Resten av den seifer et slags budskap til kais med forrevne piratseil. Rollen til Ewen Bremner, mannen som sprer egen avføring på kjærestefamiliens frokostbord, er helt alene et så talentfullt stykke galskap at filmen blir uimotståelig. Ingen forventer det samme av skotter, irer og australiere som av vanlige mennesker, og «Trainspotting» er en kulturell velsignelse fordi den er blitt til ved et generelt amnesti fra politisk korrekthet som gjør det friskt og fristende å puste igjen. «Trainspotting» var en filkm jeg nesten motstrebende likte i 1995, og jeg har aldri sett den om igjen sjøl om den er briljant laga. Det finnes så mange andre måter å bli deprimert på. Og rollelista: Ewan McGregor, Jonny Lee Miller, Robert Carlyle, Kelly MacDonald. 1995.

Krigeren fra Shaolin

NRK2 23.15 terning 4 liten Jeg tror dette er «The 36th chamber of shaolin». Hong Kong-action fra 1978. En fredelig fyr lever et fredelig liv helt til Manchustammens folk kommer og tar livet av familiens hans. Da drar mannen til Shaolin-tempelet for å bli så flink i kampsport at han kan drepe hvem han vil. Og det vil han.

My best friend’s girl

NRK3 03.00

my best friends girl

Kate Hudson og Dane Cook enten før eller etter at de begynte å like hverandre.

terning 1 Godt gjemt langt over i februar. Etter en halv time tenkte jeg: Hvis jeg ser resten av filmen uten briller, kommer jeg kanskje til himmelen likevel, hvis den finnes. Kanskje ikke. Men svaksynet hjalp på følelsen av verdighet. Jeg kan ikke skjønne hvordan folk kan skrive komedier som dette og orke å ta i maten sin etterpå. Det er ikke bare at temaet er tynnslitt, skuespillerne attføringstrengende og humoren vulgær. Filmen er dypt og politisk ekkel fordi det føles pinlig at noen kan ha tenkt den uten at de først ble kastrerte og siden fratatt statsborgerskap. Dette er ikke bare sjuskete hjernearbeid, det er uhygienisk, tarvelig og øøøøhh! Kate Hudson kommer fra de konstruerte romantiske komediene der kynikere forelsker seg, blir avslørt, men så elsker de hverandre likevel. Hun lever av emosjonell fabelprosa og er ikke flink til det en gang. Jason Biggs kommer fra «American pie»-filmene, som er greie nok, for de ble laget for usikre reirkant-sittere i «tiss-på-bæsjen»-segmentet. Dane Cook kommer fra ikke-begivenheten «Employee of the month», han var rufsebror i «Dan in real life», og han skal på en måte funke som Lada i Ferrari-fila. Han er like sjarmerende som stygg hoste. Cook spiller en fyr som oppfører seg slemt mot kvinner for at de skal like eksen sin. Du har helt rett. Det er ikke morsomt. De som blir overraska da han forelsker seg seriøst i hurra-jenta Hudson (ma gad!), kan få igjen det tamme neshornet sitt på vei ut. 2008.

Outbreak – I faresonen

Norsk TV2 23.30

outbreak

Cuba Gooding jr. til venstre, deretter Kevin Spacey og så Dustin Hoffman. Alle likner birøktere.

terning 4 liten Ut av den afrikanske jungelen vandrer verdens villeste smitte og deretter Dustin Hoffman kledd i en utstaffert versjon av den rogalandske Helly Hansen-filosofien for turister: Uansett hva problemet er, kan det løses med stygge klær. Dette er opptakten til at en gruoppvekkende epidemi forlater det kontinentet hvor massedød hører hjemme og slår ned i en amerikansk Stephen King-by. Da blir det alvor. Siden vi alle er hypokondere, og siden skrekken for virus har erstattet angsten for atombomba blant de som spår at menneskeheten blir utslettet før varslet teppefall, skulle «Outbreak» ha blitt en forferdelig stilig thriller. Det forkludret forfatterne. Forfattere er elendige mennesker, og det er altfor mange av dem. Dustin Hoffman er en mentalt bevegelig skuespiller som trives best når han kan bidra til å formidle og utvikle sånne bisarre improvisasjoner av menneske-psyken som idealister kaller personlighet. I «Outbreak» spiller han imidlertid en militær smitte-ekspert med èn eneste egenskap: Han er skilt fra Rene Russo og bruker tida si til å sutre over det. Kona har tatt hundene mine fra meg. Det gjør vondt. Til og med da USA står overfor en utslettelses-epidemi, tutler vitenskapsmannen som en lekselei tenåring med forgangent følelsesliv. Det er fælt å se på. Jenter forakter sånne menner mer enn jeans-sopp, og Russo ser ut som om hun kunne ønske seg en med rorbu-groviser og Chevrolet. I tillegg spiller Donald Sutherland tradisjonelt umenneskelig militærskurk med kortkutta aluminiumshår, Kevin Spacey er den komiske avkoblinga slik Tom Arnold var i «Sanne løgner» og Cuba Gooding jr. deltar med hele sitt moderate talent sammen med alvorsmennesket Morgan Freeman. Alle fire har klønete hjelperoller i et medisinsk drama uten skikkelig driv og uten konsise, underholdende skikkelser. 1995.

Poltergeist

Norsk TV2 02.05 terning 5 liten En av de mest vellykka grøsserne i filmhistorien, laget for Steven Spielberg av Motorsagmassakren-regissøren Tobe Hooper i 1982. Det går rykter om at Spielberg styrte hele filmen og foretok alle kunstneriske avgjørelser, mens Hooper var en slags handlanger. Hendene som river i ansikt i badespeilet er forøvrig Spielbergs. Craig T. Nelson og JoBeth Williams er mor og far i familie med hjemsøkt hus der dattera forsvinner inn i TVen. Drew Barrymore skulle ha spilt Carol Anne, men det ble altså Heather O’Rourke, som siden døde. Det gjorde også Domonique Dunne, som spiller tenåringen.

Get Shorty

TVNorge 21.00

get shorty

John Travolta kommer til Hollywood og treffer Rene Russo.

terning 5 liten Dere som ikke orker «Trainspotting», skal se «Get Shorty». Det tilhører celebriteologiens moderne mirakler at USAs syttitallsikon John Travolta kom tilbake fra uberømmelsens ubarmhjertige limbo for å bli et kjæledyr for nåtids-intellektuelle. Nåtids-intellektuelle var på nittitallet en gruppe Visstnok Beleste som gir avkall på for eksempel Leo Tolstoj av behagelighetshensyn, omtaler pornoskuespillere ved fornavn og smiler ironisk når de sier Livet. Da den verbale elastikeren Quentin Tarantino lanserte «Pulp fiction» og fikk den godkjent av universitetstynga filmnerder som novellistisk, fulgte Travolta med på kjøpet som en forsinka nittitalls-nisse. Regissøren hadde tidligere leid ut video-filmer. Da kunne like gjerne helten være John Travolta. Det vidunderlige ved Travolta er at han kan spille gangster på samme måte som Julie Andrews er naken: Dette kan umulig være virkelig, så ingen hisser seg opp. Sånn er han også i «Get shorty». Det er noe inderlig ufarlig ved denne mannen som gjør at begrepet vold smuldrer i hans nærvær og vil kunne kalles for eksempel uro av vanligvis bekymra nevrosebehandlere. «Get shorty» handler om en såkalt torpedo som ikke egentlig blir lei av virket sitt, men skeiner umerkelig ut av det fra Florida via Las Vegas til Los Angeles, der den antakelig medfødte kynismen hans blir et nyttig redskap i filmbransjen. Gene Hackman og Danny DeVito gjør store biroller, men Travolta regjererer lerretet med en suverenitet som er nesten umenneskelig. Det skyldes at rollen er så godt skrevet. Chili Palmer er en gangster med så fjernt forhold til de eksistensielle tyngdepunktene i verden at han svever. Her har vi å gjøre med en virkelig kulturell avviker, og det går opp for ihvertfall den motebevisste filmseer at reell eleganse bare oppstår av mangel på interesse. Interesserte snakkere virker alltid like pinlige som gårsdagens buksemote. «Get shorty» er en herlig film. 1995.

Miss Undercover 2

FEM 21.30

miss undercover2

Sandra Bullock viser fram bibliotekskortet sitt eller noe.

terning 2 liten Sandra Bullock er ett av de virksomste retro-midlene i moderne film. Når hun smiler skjelmsk, kan man høre døde kalenderblad gjenoppstå. Ved hjelp av strikkejakke, semska veske, snøfting og usikre guttejentesmil gjeninnfører hun naiviteten fra det sterkt uønska nittitallet. Alt er underlig annerledes. Skurken ser ut som en jødisk standup-komiker og agurkimportør. William Shatner blir kidnappa av Hells Angels-aktig småskurk med hovedfag i kunsthistorie. Regina King er hyrt inn som Politiskolen-aktig Martin Lawrence-purk. Bullock har lagt seg til Julia Roberts-hår. Dette er en film der alle er litt rare, som i «Spanerne» og «Speed». I oppfølgeren er underlige Gracie Hart blitt en nasjonal kjendis, og derfor ansetter byrået henne som talkshow-spesialist og fast FBI-fniser. Det fører til en del scener som vil få nærbilder av ørevoks til å virke tillokkende. «Miss congeniality 2: Armed and fabulous» har noen av de verste oppfølgerscenene du har sett i hele ditt liv. Noen av dem foregår i Las Vegas, og flere har med et transvestittshow å gjøre. 2005.

Year One

TV3 21.30

year one

Jack Black og Michael Cera i fortida.

terning 2 liten Det er synd på denne komedien. Hvis filmskaperne hadde en disponert en hel hjerne sammen kunne «Year One» blitt en snedig anakronisme der alt fra Edens Hage til utdrivelsen av Sodoma og Gomorra skjedde i løpet av en litt dryg ettermiddag. I stedet oppstår betydelig munn-mas. Kjeften til Jack Black går som om han ble bedt om å spille støyen til brødreparet Black and Decker, og den historiske humoren brenner til aske på svak varme på grunn av at noen forlater komfyren og går ovenpå for å spille dataspill. OK. Nok med dølje metaforer eller simili. Det finnes et lyspunkt i Harold Ramis’ komedie. Han heter Michael Cera og ser ut som den sarte søstera til Dana Carvey. Cera spilte Evan i «Superbad», og han omgir seg med en litt trist og redd tilbakeholdenhet, som om han stadig vekk er i ferd med å melde seg ut av verden fordi det ble bestemt at han skulle vaksineres mot ekornblest. Black og Cera starter som skinnkledde jegere i Edens Hage, men Black spiser eple, og de blir jaget fra flokken med det resultatet at de omsider treffer damene sine igjen i Sodoma. Nå er det sånn at folk flest har den samme forventningen til Sodoma som til en fredag på byen, men i dette hedoniatet skjer det ingen verdens ting. Kristelig Folkeparti ville ha fulgt disse folka hjem. 2009.

Get Carter

TV3 01.40 terning 5 liten Michael Caine spilte i 1971 en legendarisk krim som het «Get Carter». Den hadde på et slags vardøgersk vis samme handling som denne 2000-versjonen, noe som kanskje forklarer at den er en venteromsrealistisk lavlivspoesi uten egentlig tilholdsted eller jordfasthet. Hovedpersonen Sylvester Stallone spiller ømhjerta torpedo, en kombinasjon av personlighet og yrke som nå for tida bare hører hjemme i selskapsleker med frie adjektiv og høy promille. Han kommer til noe udefinerbart som i upresise filmer kalles hjemby, der Mickey Rourke får gå løs med sitt overknadde bakverktryne (tynn deig, for lang heving), og der folk og dyr tilsynelatende står på felles evolusjonstrinn. Dette skal være Seattle. Microsofts Silikonattle. Nirvanas Spritattle. Ryfylke-meteorologiens og byge-melankoliens Striattle, der folk har yr og granbar i DNA’et. Egentlig en av de triveligste byene på den amerikanske vestkysten. Stallones bror er død. Torpedoen vil hevne ham. Bror hadde tvilsomme venner, en tvilsom hustru og en flyktig datter. Han kan ha blitt myrda. En film med Stallone har alltid den samme formen for vesentlighet som en kamp med Manchester United eller hvasomhelst med Ole Paus. Noen folk og fenomener bor i hjernen din og blir oppfatta som naboer. Stallone er en nabo. Han er ikke alltid en god nabo, men han er nær. Det gjør en håpløs handling bærbar. 2000.

Friday night lights

Viasat4 22.00 terning 3 liten Billy Bob Thornton spiller trener i denne fotballfilmen fra 2004. Presset er stort på 17 år gamle spillere før distriktsfinalen. Drama.

Rocky Balboa

Viasat4 00.25

rocky balboa2

Sylvester Stallone bokser som bare det.

terning 5 liten Sylvester Stallone lager film slik Rocky bokser: Stilen er kanskje ikke den mest elegante, men punchen kjennes tung mot magemusklene. «Rocky Balboa» er en behagelig påminnelse om at Stallones debutfilm «Rocky» var et drama. Ikke en actionfilm. Ikke en sportsfilm. Et drama om en enkel arbeiderklassegutt og hele besluttsomheten og hele kjærligheten hans. Arbeiderklasse-enkelheten bærer også den siste Rocky-filmen: Balboa er ikke en flink eller vellykka eller spesielt intelligent fyr, han er bare så inderlig ekte og sann. I samtale med sønnen oppsummerer han det som alltid var fattigfolks spesialitet: Det viktige er ikke hvor hardt du slår, men hvor harde slag du kan ta i mot og likevel fortsette. På et parodisk vis føles det helt nytt. Kan man si sånt? Rocky kan. Er det lovlig å si sånt? Antakelig ikke. Rocky har passert 50. Han bor i et slitt rekkehus i Philadelphias arbeiderstrøk og har en ørliten restaurant. Da den regjerende verdensmesteren blir så suveren at publikum kjeder seg, kommer noen på at han kan bokse oppvisningskamp mot Rocky Balboa. Stallone har skrevet og regissert sjøl, og han faller ikke for noen fristelser. Balboa ser ikke ut som en 30-åring; han er sein og tung og teknisk ufullkommen. Men han stormer fram som en gal italiensk hingst, eller snarere en bryggeri-gamp. Han tar på den gamle dagbladjoggedressen og trener med øltønner. Han hamrer på svinelik. Han løper med bikkja. Ikke noe spektakulært. «Rocky Balboa» er en veldig behagelig og dypt rørende film å se på. 2006.

Michael

TV2 Film 19.05 terning 4 liten Nesten bra nok. Regissøren Nora Ephron var for kul for lenge, og universet hennes er et slags hyllerikt apotek for følelser, hun er en altfor kultivert og altfor distré storbyboer. Hun vil, men kan ikke gjøre, en vise om lykken den skjøre. En idyllisk tabloid-avis sender William Hurt, Andie MacDowell og Robert Pastorelli ut på bondelandet for å lage en sak på gammel dame med engel. Engelen er John Travolta, som likner en slags ubarbert, halvfull og formiddagskåt dreng med ei dau svane på ryggen. Der oppstår en del ganske fiffige konflikter, men ingen virkelig sjarm. Bare de som virkelig tror på engler kan lage filmer om dem. 1996.

Ondskapens hotell

TV2 Film 21.00 terning 5 liten Briljant, og jeg skal aldri se den igjen. Stanley Kubrick regisserte faktisk en Stephen King-historie tilbake i 1980, og det ble en av de uhyggeligste og mest siterte grøsserne noensinne. Forfatteren Jack Nicholson kommer til forlatt hotell med familie, og gammel indianer-forbannelse rammer ham og gjør ham til en gal morder. 1980.

Tristan & Isolde

Silver 22.00

tristan og isolde

Sophia Myles steller med James Franco.

terning 4 liten «Tristan & Isolde» er en normal historisk kjærlighetsfilm der unge menn er vakre som italienske frisører. Fantastiske fjell kneler som segne amazoner og bader sitt grønne hår i småvannene. Irskekongen ruler over det uforente England, der stammer av angler og sakser og jyder småkonger ufint inntil Rufus Sewell skal samle dem under sitt våte influensablikk. Isolde er datter av irskekongen, og Tristan er nevø av den kommende britekongen. Da dama tvangsgiftes med tristingens onkel, oppstår mye motlysfotografering, for de to unge har allerede møtt hverandre i rustikk fiskerhytte og elsker seg for livet. Ulempen ved denne filmen er at Tristan og Isolde i grunnen bare forsumper tilværelsen med under-brua-utroskap. Sympatien ligger hele tida hos den hustru-begeistra kongen, særlig fordi James Franco i tittelrollen ser for selvopptatt ut – en bærer av mekanisk gigolo-kulde. Dama er mild og sart og burde ikke ha beita fritt – man skal være hardfør for å leve med synd. Begge de elskende mangler lidenskapenes magi og galskap. Forelska folk er behandlingstrengende og burde ha sin egen krok på apoteket. Det var mer fart på Lancelot og Lady Guinevere. Men filmen er uvanlig vakker og behagelig. 2006.

Ben-Hur

TCM 21.00

ben-hur

Chalrton Heston som motvillig roer.

terning 5 liten Den fikk Oscar som beste film, men anmeldere skrev likevel om den at å se filmen var som å sitte ved jernbanelinja og kikke på at tømmertoget seig forbi, og noen ganger stanset det helt. «Ben-Hur» ble laget av William Wyler med Charlton Heston og Stephen Boyd i hovedrollene. Den kostet 4 millioner dollars, som var mye den gang, men ble mindre spennende enn stumfilm-versjonen fra 1925, etter manges mening. Handler fremdeles om lidende jøder på Jesu tid. 3 timer, 34 minutter. 1959.

/h1

Torsdag 30.1. – Folk med fast-telefon og vikinger

 

Dødelig våpen 3

Max 21.30

terning 5 liten Se hva vi skal: Enda en desperat retro-flip tilbake til tiden før tiden vi kjennes ved, som Ole Paus i sin tid ville ha sagt.

dødelig våpen 3

Danny Glover er enfin familiemann, han også.

«Dødelig våpen» startet som en voldsglad desperasjonsflip med svart action-humor og anspent familieflørt, og den tilvirket mye deilig surrogat-alvor for bortskjemte avreagerere. «Dødelig våpen 3» er det vi i Gibson-vennenes actionforening vil kalle en rutinert oppfølger, samtidig med at vi anstrenger oss til det ytterste for å overse de tilløpene til trøtthet som følger med tredjegangs-utløsninger.

– De få dumme scenene er Robert Mark Kamen sin skyld, sier vi til hverandre. – Den tosken skreiv «Karate Kid III», og har som spesialitet å drepe farten i seriefilmer med sin lavoktan-fantasi. Men han klarer det ikke så lenge Jeffrey Boam (actionforeningens yndlingsforfatter) også er med. Boam er en fin fyr. «Dødelig våpen 3» er en stilig film.

dødelig våpen 3 -2

Å hva vil du gjøre med det? Hæ? Hæ?

Og det har vi forsåvidt rett i. Mel Gibson og Danny Glover er så slitesterke i rollene sine at de antakelig kunne vises som nittitallets etterfølgere til Grevinnen og Hovmesteren lille julaften uten at folk ble lei av dem. Egentlig betyr ikke handlingen så mye i disse filmene. Hvis du begynner å legge merke til den, er det et dårlig tegn. Best er genren når urimelighetene flyter så tett på hverandre at du kan gå tørrskodd over til Tjuvholmen uten bekymring for verken dybder eller grunner.

Treeren veksler nokså elegant småfikse TV-serie-samtaler mellom gode venner mot massiv mega-action der rivningsklare California-hus bokstavelig talt sprenger budsjettrammer. Nygamle ting oppstår underveis: Etter ut-av-rekken-gå-systemet er det Murtaugh som skal ha de store følelses-rasene, mens den tidligere nevrotikeren Riggs ser litt forsømt ut som trøster. Sønnen til Murtaugh har usikre forbilder blant boyz n the hood, dattera spiller film, huset er til salgs, gubben skal pensjoneres. Joe Pesci gjenoppstår i en rolle som er skrevet langt utenpå utsida av handlingen og maser fram makro-humor for undermålere.

Rene Russo er foreløpig siste forsøksheat i damestafetten «Hvem kan spille kjæresten til Mel Gibson uten å se stygg og uanselig ut?» og kommer ganske bra fra det som karatetøff sparkepike (vristen i høyde med taklista), så lenge ikke hun og puritaneren Gibson skal forsøke å imitere intimitet innimellom luftspagatene. Det er synd med Mel. Han er den mest klønete elskeren. Til og med Woody Allen gjør det bedre. 1992.

Blue valentine

TV2 Film 18.55

blue valentine

Å,det ekteskapet, det ekteskapet. Michelle Williams og Ryan Gosling i arbeiderklassen.

terning 4 liten Dere liker jo Ryan Gosling og Michelle Williams sjøl om de stort sett har problemer. De to spiller ektepar den triste dagen da folk som kommer fra elendige familier begynner å slite på hverandre sjøl om de giftet seg av evig kjærlighet. Gosling maler hus og tar seg en pils, Williams spiller sykepleierske og mener at han burde ha mye større ambisjoner med livet sitt. Det pleier jo å gå bra. 2010.

Ungkaren

TV2 Film 21.00

ungkaren  the bachelor

Dette bildet av Renée Zellweger er med for krølene sin skyld.

terning 3 liten «The bachelor» handler om en mann som må beskytte seg mot ekteskapet, og fordi filmen tilhører fortida, funker den som en slags Doris Day-retro. Renee Zellweger har for eksempel innøvd et realistisk repertoar av arkaiske ansiktsuttrykk fra femtitallet og ser dessuten ut som «Total eclipse of the heart» på håret. Chris O’Donnell har alltid liknet resirkulert papp-materiale. O’Donnell spiller den attraktive ungkaren som alle jentene løper etter, mens han sjøl forestiller seg hvordan ekte menn hamrer hover sammen med villhingstene og ikke kan temmes.

I filmen oppstår den tragiske situasjonen at den selvinnbilte hingsten blir rik hvis han gifter seg innen 24 timer. Dermed frir han klønete til Zellweger og mange andre. Underveis oppstår ekte kjærlighet.

Idioti er i korte perioder underholdende på samme overraskende måte som Grandiosa i tilfeller av ekstrem sult og dårlig tid kan føles velsmakende. 1999. 1 time, 45 minutter.

Jack & Connie

TV2 Film 22.50

terning 4 liten «Jack & Connie» heter egentlig «Jack goes boating», og ingen har noensinne sett den. Philip Seymour Hoffman og Amy Ryan i en film om en limousin-sjåførs blind date og om to arbeiderklasse-par i New York. Hoffman har regissert sjøl. 2010.

Casino Jack

TV2 Film 00.20

terning 4 liten Egentlig har ikke denne filmen en tillitvekkende tittel, men til gjengjeld spiller Kevin Spacey en voldsomt suksessrik lobbyist i Washington. Men det går dårlig med han og protesjeen da jakten på innflytelse fører til korrupsjon og mord. 2010.

Outlander

Showtime 21.00 og 00.30

outlander

Ya ya! En vikingfilm.

terning 4 liten Merkverdig ukjent science fiction-eventyr om vikinger som får besøk av en krasjlanda mann fra en annen verden. Og med ham kommer rom-uhyret Koonwen. Kainan får vikingene til å bruke avansert teknologi for å bli kvitt fienden. Jim Caviesel, Sophia Myles og John Hurt. 2009.

Blackjack

Showtime 22.55

terning 4 liten Dette er sære greier: Dolph Lundgren spiller en for meg ukjent John Woo-film på tross av at den fins på video. Digre Dolph spiller en agent som etter å ha reddet en venns datter erverver seg fobi mot fargen hvit. Likevel blir han livvakt for en supermodell. Actionfilm med elendig rykte. 1998. 1 time, 35 minutter.

Bon voyage

Silver 18.00

bon voyage

Gérard Dépardieu og Isabelle Adjani i perfekt annen verdenskrigs-utstyr.

terning 3 liten Isabelle Adjani, Gerard Depardieu og Virginie Ledoyen i en film om forfatter, student, skuespiller og kontorist som forsøker å stikke av da naziene okkuperer Paris under annen verdenskrig. Jean-Paul Rappeneau har laget en slags farse om kaoset før den franske hovedstaden falt. 2003.

Sweetie

Silver 20.00

terning 4 liten Dette er en av Jane «Piano» Campions første filmer, og den ble så omtykt at den til og med kom på kino i Norge. «Sweetie» handler om ei gal søster som kommer på besøk til en liten familie, og det er igrunnen alt, så jeg syns den er både anstrengt og uinteressant. Ihvertfall er den bare for spesielt interesserte. 1989.

Landshark

Silver 22.00

terning 3 liten Josh Hartnett og Adam Scott spiller grundere med eget firma på Wall Street, men høsten 2001 begynner problemene å komme, på alle slags vis. 2008.

The outrage

TCM 21.00

outrage, the

Denne plakaten er med for å mobbe tyskerne. Det skjer for sjelden.

terning 5 liten Martin Ritt laget dette westerndramaet i 1964 med Paul Newman, Laurence Harvey, Claire Bloom og William Shatner. Det er en vestlig nyinnspilling eller ny versjon av Kurosawas «Rashomon», der en meksikansk banditt skal ha voldtatt Harveys kone Bloom. Objektiv og subjektiv virkelighet. 1 time, 35 minutter. Svart hvitt.

Cool Hand Luke

TCM 22.40

terning 5 liten Paul Newman og George Kennedy i hovedrollene. Stuart Rosenberg er en av de beste nesten ukjente regissørene, og her har han laget et sterkt fengselsdrama om en mann som ikke ville la seg knekke. 1967. 2 timer, 6 minutter.

em

Onsdag 29.1.– Apehjerner til lunsj

 

Indiana Jones og de fordømtes tempel

Viasat4 21.30

terning 5 liten Jeg tror vi skal se en Indiana Jones-film i dag og. Om man begynner å bli lei av tøffe hvite akademikere, så har «De fordømtes tempel» Kate Capshaw som ble fru Spielberg, og hun hyler som en av de fordømte gjennom flere timers India-reise. Men mytene sier at hun faktisk måtte lære å skrike.

indiana jones og de fordømtes tempel-1

Harrison Ford trivdes på brua, men Spielberg kjørte mangfoldige kilometer for å komme over på den andre sida.

Inderne reagerte på denne filmen, for den framstiller kulturen deres som ond og primitiv. Dessuten spiser de apehjerner rett fra kraniet. De ble forøvrig laga av bringebærsaus. Jeg så filmen føærste gang i London på en kino som jeg tror het Odeon eller noe sånt og hadde så behagelige seter at Norge føltes som et tilbakestående taburettland. Ved siden av meg satt en urimelig oppstasa inder i diplomatdress. Han lo ikke én gang.

Jeg tror jeg ville ha ledd på en film som framstilte vikinger som idioter.

Vi tåler mer, vi nordmenn.

«Indiana Jones and the Tempel of Doom» ble som kjent laget for nøyaktig mange år siden, men det føles som om den har vært her bestandig. Harrison Ford spilte sin andre rolle som Indiana Jones og reiste altså til India der lokale stammer drev med menneske-ofring som den svepesvingende arkeologen måtte gripe inn overfor. Kate Capshaw spiller sangerinne og venninne, og hun ble mye seinere gift med regissøren Steven Spielberg. Man skal heller ikke glemme den lille elefanten. Og Short Round. Og flyhoppet med gummibåt. Her er det mye stas. 1 time, 45 minutter.

Det første kuppet

NRK3 03.25

det første kuppet  maiden heist

William H. Macy, Christopher Walken og Morgan Freeman planlegger kuppet.

terning 5 liten Denne ørlille, beskjedne krimkomedien kan ingen mislike. Christopher Walken spiller en slags eldre-nerde som er besatt av nordfransk post-naturalisme, og om kvelden leser han om kunst med dårlig innelys og baskerlue. Han har bukselinning like under armhulene og en uforstyrrelig godhet ved seg.

Men han er dessverre bare museumsvakt, og en dag bestemmer idiotene at den naturalistiske utstillingen skal sendes til Danmark og erstattes av moderne installasjoner. Walken lider sammen med den pertentlige katteholderen Morgan Freeman, som elsker et maleri med puse på. Og William H. Macy, en skulptur-avhengig, antatt eks-marine som vil organisere det perfekte kuppet, stjele kunstverka fra blondinedumme dansker og erstatte dem med kopier. Alt skal skje i trekassenes firkantland, og en litt omstendelig Store Kuppet-handling oppstår.

Det deilige ved filmen er at flinkhet uteblir. Handlingen tasser tøffeltamt av gårde i sitt eget tempo, egentlig bare forstyrret av Walkens kone Marcia Gay Harden som vil til Florida i sin tidløse polkadotkjole og Jackie Kennedy-fasong.

Siden vi nettopp har vennet seg til at rettspleien skal være følelsesbasert, passer denne filmen veldig godt i Norge. 2009.

Material girls

TV2 Film 19.20

terning 4 liten Familiekomedie langt på natt med Hilary og Haylie Duff. Handler om to jenter som mister sin velstand i kosmetikkbransjen da familiebusinessen ryker, antakelig inntil videre. Så må de klare seg sjøl, og så får de se hvordan vanlige folk har det. Du sko’ ha sitt tryne’ på di! 2006.

Det finnes bare én Jimmy Grimble

TV2 Film 21.00

 terning 4 liten Engelsk komedie fra 2000. Å heie på Manchester City i Manchester er omtrent som å holde med de gamle snobbelagene Skeid og Lyn i Vålerenga-byen Oslo. Jimmy Grimble gjør det, men de tøffe guttene holder med ManU, som man skal. Den kortvokste gutten blir mobba, men en magisk eldre kvinne gir ham sine magiske fotballstøvler. Da blir Grimble også magisk. Robert Carlyle spiller fotballtrener. 2000.

Honeymoon i Las Vegas

TV2 Film 22.55

honeymoon in vegas

Sarah Jessica Parker og Nicolas Cage i en litt rar film.

terning 3 liten Dette er filmen der Nicolas Cage fallskjermhopper sammen med et helt fly med hvitkledte elvis’er over Las Vegas, bare for å få igjen kjæresten sin Sarah Jessica Parker fra skurken James Caan. Denne romantiske komedien leker med samme opplegget som «Uanstendig forslag», men blir mer latterlig enn sannsynlig og engasjerer ikke så veldig. Andrew Bergman regisserte i 1992.

Toy soldiers

TV2 Film 00.30

terning 4 liten Ganske ålreit og spennende ungdoms-thriller der Sean Astin spiller en umulig guttunge som fpr vist hva han duger til da pensjonatskolen blir okkupert av terrorister. Louis Gossett jr., Whil Wheaton og Keith Cogan spiller også med, Daniel Petrie jr. har regien. Etter en roman av William P. Kennedy. 1991.

Possible worlds

Showtime 18.00

possible worlds

Tilda Swinton i en av mange mulige verdener.

terning 5 liten To navn: Den kanadiske teatermannen Robert Lepage var for 13 år siden kjent for avantgarde-oppsetninger på scenen med overraskende multimedie-effekter og denslags. Han har filmatisert John Mightons skuespill. Det andre navnet: Tilda Swinton. Den skotske skuespillerinnen som skaper en slags poetisk uro på lerretet bare ved å være der. Filmen handler om en fyr som opplever flere forskjellige liv parallelt i forskjellige verdener. Denne filmen har du garantert ikke sett, og hvis du tilhører de som får soleksem og grillstøv-allergi, så vil du elske den og kan trygt gå inn og sette deg foran TV-apparatet klokka seks. 2000.

A cup of love

Silver 18.15

cup of love2

Morgan Freeman spiller ikke Gud denne gang, bare nesten.

terning 4 liten Nok en gang sitter Morgan Freeman og kikker resignert ned på menneskene, for Morgan er Gud, og det er derfor han likner så sterkt på jedi-guruen Yoda. Filmen handler om kjærlighet som kommer og kjærlighet som går, mens Greg Kinnear står aldeles stille og lar fornemmelsene sveve som mygg eller slør rundt seg.

Det starter med at Kinnears misforståtte kone Selma Blair forelsker seg i Stana Katic, og dermed er hun lesbisk og følgelig ute av sagaen. Men så kommer Alexa Davalos innom kaffebaren til Kinnear og treffer Toby Hemingway, som likner en klorbleika enhjørning uten horn. Noen protuberanser har han nok, for de to unge kaffe-elskerne ser på meteor-regnet og dagdrømmer post-koitalt (jo, det er et vanlig ord i husholdninger med samleie i stedet for frokostblanding) på tross av at hun er usikker og han er en skråsikker eks-narkoman som kom ut på den andre sida av nålespissen.

Så treffer Kinnear den meget ustadige Radha Mitchell. Og hele tida samtaler Morgan Freeman med sin kone Jane Alexander, så vi skjønner at filmen er ment som en oppmuntring til alle som har opplevd sannheten i at de greske gudene fant opp latteren for at menneskene skulle tåle kjærligheten. 2007.

Landshark

Silver 20.00

landshark

Josh Hartnett bekymrer seg for finansene.

terning 3 liten «August» er et ganske ukjent drama om to brødre som har starta et nytt firma på Wall Street i august 2001. Men de får trøbbel med finansene og strever med det. Josh Hartnett, Adam Scott, Naomie Harris og Robin Tunney spiller, så de er liksom den eventuelle grunnen til å se filmen. 2008.

How the west was won

TCM 21.00

how the west was won

James Stewart i hjemmelaga båt. Bildene var breide det året.

terning 5 liten For en sann velsignelse av en sviskeklassiker. Henry Hathaway, John Ford og George Marshall regisserte dette episke dramaet om pionerene som på heltemodig vis stjal Amerika fra indianerne i 2 timer og 35 minutter. George Peppard i god rolle, Debbie Reynolds synger og ellers er de med: Gregory Peck, John Wayne, James Stewart, Henry Fonda, Carroll Baker. Spencer Tracy er fortelleren. 1962.

Westworld

TCM 23.30

terning 5 liten Dette er moro. Michael Crichton regisserte i 1973 en stilig science fiction-historie om et fremtidssamfunn der man kan reise til forskjellige miljøer og utprøve aggresjonen sin i møte med roboter. Richard Benjamin spiller en fyr som velger westernmiljø, men blir redd da en av robotene reagerer feil. Yul Brynner og James Brolin er også med. 1 time, 28 minutter.

Tirsdag 28.1. Ingenting er som en kul arkeolog

 

Indiana Jones og jakten på den fosvunne skatten

Viasat4 21.30

terning 6 liten «Raiders of the lost arc» var umiddelbart en suksess. Jeg kan ennå huske at jeg gikk ut av kinoen med en følelse av hatt og lærjakke, og at jeg måtte gå en lang omvei hjem for å bli kvitt illusjonen av at jeg var en uforutsigbar eventyrer.

jakten på den forsvunne skatten1

Spoiler: Det kan se ut som om de fant den.

George Lucas fant ideen om en arkeologhelt fra det gode 1930-tallet samtidig med ideen om «Star wars». Han utviklet den sammen med Philip Kaufman som kom på ideen med den hellige gral. Både Steven Spielberg og George Lucas var heftige tegneserie-fans, og den fantastiske åpningen på «Jakten..» er respektfullt lånt fra en Donald-historie av Carl Barks fra 1959, da de to regissørene var 15 og 12 år. Donald, nevøene og Skrue utforsker et tempel og blir utsatt for omtrent det samme som Jones.

Filmen var tenkt som en B-film fra gamle dager. Arkeologen beholder hatten på uansett, for det gjorde gentleman-helter fra trettiåra. Dette er en helt annen form for romantikk enn den kule, kalde syttitalls-realismen, og jeg innbiller meg at den bistre, uforsonlige helten Indiana Jones ble til fordi de to lekende mennene Spielberg og Lucas lengtet tilbake til en enkel mysterietid da menn var menn og de reiste rundt i en eksotisk verden der de slo lokalbefolkning. Det er en enkel, imperialistisk uskyld i historien. En utdannet hvit amerikaner burde egentlig ha turnert den tredje verden med unnskyldninger og u-hjelp. I stedet driver han gravrøveri på vegne av museer i USA.

jakten på den forsvunne skatten2

Men arkeologen er forferdelig redd for slanger.

Å lage film i 1980 var noe helt annet enn det er i dag. Nå gjøres alle vanskelige scener på computer. Spielberg brukte åtte uker på å filme biljaktscenen der Jones ramler under lastebil og dukker opp på den andre sida. Scenen er en hyllest til Yakima Canutts stunt i John Fords «Stagecoach».

Når filmen i dag står som noe av det mest vellykka som er laget, er det også fordi filmen ble skapt av filmkunstnere som brydde seg om små ting og tok seg tid. Filmen består av detaljert treffsikkerhet. Det finnes ikke tomt publikumsfrieri i den. Takk. Det var det hele. 1981.

Traffic

NRK1 00.05

traffic 2

Catherine Zeta-Jones i møte med narkopolisen.

terning 4 liten Alle hendelsene i dette narko-dramaet kunne vært henta ut fra «Falcon Crest» eller «Glamour», men de er beskytta i et tjukt lag av FN-aktig smurfesnakk av den typen som oppstår når to menn med dress kommer inn i samme rom.

Men rett skal være rett. Benicio del Toros litt stillfarne tolkning av en rettsskaffen, men tålig meksikansk politimann er stor. Michael Douglas spiller far og karriere-jurist som om han var Spencer Tracys sønn. Det er noe Capra-aktig ved den anspente mannen, og når familiens bortskjemte drittjente dummer seg ut på dop, blir han familielivets martyr. En rolle ingen kler.

Soderberghs drama handler om alle de tingene som gjør narkotika-trafikk i USA til en vanskelig ting. Over noen av scenene ligger det jålete toninger i gult og blått, og bare sånne som ser verden gjennom cellofanpapir hver gang de har spist muskatnøtter, vil begripe poenget med det.

«Traffic» er egentlig fra Oliver Stone-land. Men Oliver Stone lager film med knyttneve og susp, og Soderbergh er mer en oppmerksom skjortemann med gule lapper i syvendesansen.

At en intellektuell som Soderbergh ikke oppdager at han lager en film der alle fraskriver seg ansvaret for egen tomhet, er litt pinligere. Men ikke overraskende. 2000. 2 timer, 28 minutter.

Harry Brown

NRK3 00.40

harry brown

Michael Caine, stygg som en øgle, men briljant.

terning 3 liten Ingen ting er som Michael Caine. Han har en egen nesten prehistorisk museums-ro, han er som en overlevd dinosaur, som en skulende øgle, som en ventende iguana, og han er 500 millioner års utvikling.

Men «Harry Brown» er en verken-eller-opplevelse som herrens engler ikke kunne ha reddet på en solrik dag. Filmen forsøker å være sosialdrama samtidig som den ekler seg ned i den spekulative slum-voldens uverdige utskjelling. Emily Mortimer spiller riktignok så forstandig og sosial politidame at det nesten vokser urtemedisin på henne, og hun vandrer rundt i filmen med en sviende bekymring som gjør at noen burde ha befridd henne for lidelsene ved å etterforske mennesker som må bo i blokk, for hun tåler det ikke. Men filmen forakter de svake. Det er bare lov hvis du er en deisete, dum action-film.

Caine spiller Harry Brown. Han bor i blokk, og hver dag ser han de onde unge utenfor vinduene sine. Det er vulgære, ufølsomme, uintelligente og grimme engelskmenn som mobber de som forsøker å ta seg levende gjennom fotgjenger-undergangen eller stikker dem med kniv. Dattera til Harry er død. Kona hans dør. Kameraten blir drept med sin egen kniv, og i et slags Rambo-jobsk opprør mot Forsynet, kjøper Harry en revolver av undermenneskene for å ta hevn.

Slik Clint Eastwood burde ha gjort i «Gran Torino».

Men for at den resignerte eldre-morderen fremdeles skal virke som et flott og trist menneske, blir blodhevnen utført med den mest psykopatiske depresjon. Det er noe nesten perverst gledesløst ved Harry Brown, det er som om han bare lever for at folk rundt ham skal få dårlig samvittighet. Han kunne vært pappaen til Charlie Brown. Sånn må han antakelig bli for at vi skal godta det som en gammeltestamentlig nødvendighet når han torturerer en åpenbart sjuk ung mann som burde vært innlagt. Men det imiterte alvoret blir likevel overflødig da filmen tøyser det til med et banalt thriller-klimaks. I en sosial elendighetskoma der alle hovedpersonene burde spist ukontrollert sopp garnert med blåsyre, forsøker man å lage thriller-spenning. 2009.

Top dog

TV2 Film 19.20

terning 2 liten Dette er Chuck Norris’ hundefilm. Han skal forsøke å forhindre at terrorister eksploderer San Diego. Hunden heter Reno. 1995.

Mitt navn er fortsatt Nobody

TV2 Film 21.00

terning 4 liten Sergio Leones oppfølger om Mannenn uten navn. Men her er det Terence Hill, Klaus Kinski og den franske skuespillerinnen Miou-Miou. Leone deler regien med Damiano Damiani, som betyr Ole Olsen. 1975.

The grifters

Showtime 21.00

grifters, the bening

Annette Bening i kveldsklær.

terning 5 liten Stephen Frears er den bratteste nedoverbakken. Det nytter ikke om han startet med å regissere «Silkesvarten»-episoder for BBC. Menneskesynet er katastrofalt, som hos en mann som selger Holmenkollskien i Harlem, og den eneste grunnen til at han fortsetter med noe som helst, må være den filosofiske forbannelsen som la seg over oppblåsbare samvittigheter den dagen noen fant opp at mennesket har frie valg. Frears må se om vi virkelig velger feil ved hver eneste anledning.

Derfor finnes ingen gale eller psykopater i hans filmer. All elendigheten kommer fra folks egen styrbare feilbarlighet, og de viser en logisk evne til å omskape verdiene sine til ondskap som er hjerteskjærende.

Thrillerdramaet «The Grifters» er en av mange deppe-genialiteter, der de siste restene som finnes av menneskelighet, en pervertert og forsømt ømhet mellom mor og barn, spilles bort i avansert falskneri og forgår i blodbad. John Cusack er småting-fikseren som ved skjebnens tilskikkelser havner i lår-klemma mellom den organiserte svindleren Anjelica Huston (som også er mammaen hans) og den intuitive kamikaze-konkubinen Annette Bening. Gjennom noen skjebnesvangre døgn forfølger de profesjons-instinktene og overlevelsesmekanismene sine og velger bort alt som kunne blitt godt og vakkert i livet.

De som leter etter håp på videomarkedet, kan gå forbi dette trekløveret. Filmen er smart og elegant laget, sånn at bare de med svær sjøltillit vil skjønne alt som foregår. Som belønning får de Frears’ ubotelige kynisme med seg på livsveien. Martin Scorsese har produsert denne filmen. Det er en mening med alt. 1990.

When the bough breaks

Showtime 22.45

terning 4 liten Egentlig en thriller med Ted Danson, men dette er tvertimot et krimdrama med Martin Sheen og Ally Walker og handler om at funnet av sju barnehender fører til rystende mordsak. 1993.

Closing the ring

Silver 22.30

terning 4 liten For meg ukjent romantisk drama med Christopher Plummer og Shirley MacLaine. Den handler om en ring som tilhørte en amerikansk bombeflyger som krasja utenfor Belfast i 1944. Neve Campbell er også med. 2007.

Splendor in the grass

TCM 21.00

splendor in the grass

Warren Beatty og Natalie Wood i uskyldens tid.

terning 5 liten «Splendor in the grass» var en av de store tinga på sekstitallet, for den handlet om ungdom og sex, et tema som tok seg opp etter 1961. Filmen ble skrevet av William Inge, dramatikeren som før han tok livet sitt i 1973 bragte den amerikanske midtvesten til Broadway med skuespill som «Kom tilbake lille Sheba», «Picnic», «Bus stop» og «The dark at the top of the stairs». Film-manuset til «Feber i blodet» vant en Oscar, men etter det gikk det nedover, og Inge fikk det for seg at han ikke kunne skrive lenger og gikk inn i en depresjon som førte til selvmordet.

Regissør Elia Kazan (som døde i 2003) var en av de store på 1950-tallet, både som sceneinstruktør og filmregissør. Han laget blant annet «A streetcar named Desire», men mistet mye troverdighet da han ble en av de første kunstnerne som samarbeidet med komiteen for uamerikansk virksomhet, den som svartelistet kunstnere med «kommunist-sympatier».

Natalie Wood (Natalia Nikolaevna Zakharenko) var 23 år og spilte Deanie, ei tenåringsjente som er forelska i Warren Beatty, som er sønn av den mektige mannen i en liten Kansas-by i 1928. De to forelska må forsøke å klare seg i et samfunn med hykleri og kynisme, og det er sannelig ikke lett. Beatty hadde sin første store filmrolle, og de to unge skuespillerne var antakelig noe av det stiligste folk noensinne hadde sett på den tida.

Verdensmesteren i filmkritikk, Pauline Kael, skrev «..filmen antyder ikke at unge mennesker har rett til seksuelle eksperimenter, men angriper de holdningsløse voksnes manglende evne til å verdsette kjærligheten over alt. Det er den gamle harry-tingen (the old corn) på en ny måte, med en bråte skriking og en gruppevoldtekt og jenter som blir klappa på rumpa; Natalie Wood har antakelig den mest aktive bakdelen siden Clara Bow.»

Men filmen var altså med på starte den seksuelle revolusjonen, som i 1961 var kortere kommet enn datamaskinen. Så den er litt av en begivenhet.

The Barretts of Wimpole Street

TCM 23.00

terning 5 liten «The Barretts of Wimpole Street» er en vakker og velspilt versjon av historien om Elizabeth Barrett og Robert Browning i attenhundretallets England. Den invalide Elizabeth klarer å unnslippe farens dominans ved å rømme med Robert. Norma Shearer og Fredric March i hovedrollene, Charles Laughton spiller den slemme faren. 1934. 1 time, 50 minutter. Svart hvitt.

/p

Mandag 27.1.–En veldig Depp barbering

 

SweeneyTodd

TV2 Film 21.00

terning 5 liten Etter en søndag med pavens skjegg, en film for svært tette barberinger.

«Sweeney Todd» passer egentlig ikke for noen. Men det er jen utrolig fiks film med mye stilig mørke og flotte folk. Silkegoth-regissøren Tim Burton vet hva han driver med, og mest av alt er han en deilig lyssettings-kyniker. Et svalt, begredelig halvmørke som forvandler manglende London-hudfarger til upussa kistesølv, kler selvfølgelig historien om den sinte frisøren Barker, som endrer navn til Todd. Den engelske hovedstaden er blitt en slags risteflaske for elendighets-romantikere, og man trenger slett ikke være mord-tilhenger, spøkelsesfantast eller splatter-spesialist for å sette pris på den innsmigrende styggheten.

sweeney todd

Johnny Depp og Helena Bonham Carter er spesielt ektepar.

Dessuten vil du antakelig ikke gå glipp av Johnny Depp i rollen som Sweeney. Han og Helena Bonham Carter står til hverandre som Dagobert og Blondie; de ånder en slags felles ufriskhet, og begge har vaskebjørn-auer som egentlig bare Brittany Murphy kan matche.

Dette er det årets filmpar. Den sykelig hevntørste barberen etablerer sin misantropi i etasjen over stua til Londons mest uhygieniske paibakerske og mumler: Det er hull i verden.

Han er utilnærmelig for alt som kan minne om ømhet, men den skrudde kjerringa lener seg inntil ham som en påminnelse om at det fantes uskyld en gang. Bonham Carter er fantastisk. Hun utstråler en sensualitet uten fornavn eller katalogbestemmelse.

Den særegne intimitetsevnen kan selvsagt skyldes at Bonham Carter var gravid gjennom hele filminga, og brystene hennes endrer størrelse fram og tilbake fordi filmen ikke ble laget kronologisk.

Det virker også naturlig på en sår måte når de to stadig vekk bryter ut i pompøs musikal-sang, for historien har en overanstrengt følsomhet som tilsynelatende bruker synging som sikkerhets-ventil.

sweeney todd 2

Bonham Carter i et lys som du får lyst til å gjemme i norgesglass.

Dessuten har filmen en egen kuvøse-romantikk. Jamie Campbell Bower og Jayne Weisener er de unge elskende med så sarte svingninger at det er like før de detter av Titanic-baugen. Og enda en gang dessuten spiller Alan Rickman den onde dommer med sedvanlig eksistensiell smerte.

Allerede som bebi hadde antakelig Rickman øyne som sa: Mor, mist meg av stellebordet så jeg kan få noe å være deprimert for. Sacha Baron Cohen forestiller posør med forventet innlevelse, og Timothy Spall er en super-britisk Dickens-figur der han sniker snegleaktig rundt i handlingen.

Det var nå det. Disse folka vil du virkelig se.

Men sangene er en større utfordring enn mordene. Musikal-publikum er egentlig Sanitetsforenings-medlemmer som drar på busstur til London og ser «Cats». De er tilhengere av at blod skal settes i banken og ellers være en intern sak. Her spruter noe som likner jordbær-smoothie fra strupene stadig vekk. Det Utvida Goth-folket elsker mørke skygger og ejakulerende puls, men de hater musikalmusikk. For å si det rett ut: «Sweeney Todd» er ikke akkurat heavyrock. De som tror at Tim Burton er nødt til å føles som en kul, svart ting, tar feil: Her låter de nifse psykopatene som et husmorlag halvdelen av tida. Det er til tider akkurat på grensen av hva man skal kunne tåle uten å brenne flagg. 2007.

Grensen

NRK1 01.15 og NRK3 21.30

terning 4 liten For meg ukjent svensk action om svenske soldater som roter seg over i det tysk-okkuperte Norge i 1942. En blir drept av tyskerne, en blir fanga. Så er det sånn at noen andre svensker skal kanskje forsøke å redde kameraten. 2012.

Beginners

TV2 Film 21.00

terning 4 liten En ung mann, antakelig spilt av Ewan McGregor blir ganske sjokkert da faren forteller at han har uhelbredelig kreft og dessuten en mannlig elsker. Christopher Plummer er faren. Laget i USA i 2010.

Syriana

TV2 Film 23.05

syriana2

Matt Damon og George Clooney hos araberne.

terning 4 liten Hva skal amerikanske filmskapere med hjerne? Hver gang de forsøker å bruke den, ser resultatet ut som om hunden har tygd i stykker et nummer av Newsweek. «Syriana» er nydelig spilt og laga med flytende, moderne fragmentarisme. Men du vil bli mindre forvirra av å følge et arabisk oljekåseri på Al Jazzera.

Det store i Hollywood er mosaikk-filmer, og «Syriana» funker som en slags «Crash» der hovedtemaet rasisme er skiftet ut med hovedtemaet olje. Olje-temaet deles i flere likeverdige deler: Amerikansk super-fusjon av oljeselskaper trenger a) renvaskelse fra korrupsjonsmistanker og b) å bli kvitt en fornuftig arabisk emirsønn som vil tjene landet sitt og selge oljerettigheter til kineserne. Det var to. Amerikanske næringslivsfolk forsøker å få kontroll i Midtøsten med sin Komiteen for iransk befrielse (denne komiteen finnes ikke). En CIA-agent skal opprinnelig likvidere emirsønnen, men han tryner i alle de svikefulles svikefulleste svik og godt vær, så han går det dårlig med på en slags Bourne identity-måte. Pakistanske fremmedarbeidere mister jobbene som oljearbeidere, og derfor er de lette å hyre til islamistisk skole som gjør dem til selvmordsbombere. Var det mer da? Jo. En amerikansk oljekonsulent opplever familietragedie som konsulenten til den fornuftige emirsønnen.

Det finnes færre overraskende ting i denne oppramsinga enn du vil oppdage på ei Playboy-midtside. Filmen forteller solide, følsomme dramahistorier om noen enkeltmennesker og deres problemer, men i et nesten patetisk forsøk på å være klok, roter den til alle problemstillingene med for mange dystre armanier, for åpenlyse insinuasjoner, for lange setninger, for kompliserte resonnementer og for mange dresser på vei til en rekke kaotiske steder som vi i salen fortvila forsøker å holde rede på.

Samtalene er som kratt eller som mumbende jumber på et fremmed språk. Filmen er bygd opp som et puslespill av uoversiktlige gåter. Når den er slutt, skjønner du poenget. Men da har du kjeda deg lenge, og filmen er blitt ei sjøldau mediesvane: Vanvittig mye informasjon om noe som antakelig ikke var noe annet enn drøvtygd Newsweek.

En forfatter kan skrive en samtale der to menn bygger steingjerde på ei flat mark, og når to minutter er gått, skjønner du stalinismens innflytelse på vestlige intellektuelle på 1950-tallet. Her vaker ingen forfattere. 2005.

A matter of justice

Showtime 21.00

terning 3 liten For de som liker Michael Madsen, også når han viser følelser. Denne filmen handler om at en dømt barnemorder slipper ut av fengsel etter 17 år, og dermed blir en hel by forferda. Så forsvinner dattera til Madsen, og den utslupne blir utpekt. Ingn har egentlig likt denne filmen. 2011.

Lying in wait

Showtime 22.25

lying in wait

Virginia Madsen blir kyssa av Newton.

terning 3 liten Og dette er en film for de som liker Rutger Hauer, også når han kommer ut av koma. Det er nemlig sånn at den unge ungkaren Thomas Newton er ute etter Virginia Madsen, som er gift med Hauer. Og da Rutger har ligget i koma og kommer til seg sjøl igjen, er han blitt en sengeliggende hevner. 2001.

Closing the ring

Silver 20.00

terning 4 liten For meg ukjent romantisk drama med Christopher Plummer og Shirley MacLaine. Den handler om en ring som tilhørte en amerikansk bombeflyger som krasja utenfor Belfast i 1944. Neve Campbell er også med. 2007.

Heartbreaker

Silver 22.00

heartbreaker

Vanessa Paradis med papirlommetørk og mobil? Nei. Gave og mobil.

terning 3 liten Fransk romantisk komedie fra 2010. «L’arnacoeur» handler om en ung mann med et spesielt firma. De jobber med å gjøre slutt på forhold. En dag blir de hyra av en rik mann for at hans datter skal gå fra kjæresten sin. I hovedrollene Romain Duris og ekskona til Johnny Depp, Vanessa Paradis.

School for seduction

Silver 24.00

school for seduction

OK, sånn er denne filmen.

terning 3 liten Denne komedien handler fra Newcastle, så det er håp. Til den sjarmerende engelske byen kommer en italiensk dame med forførerske-skole, og fire venner melder seg på kurs i håp om at de endelig skal klare å forføre noen? Deretter kaster de seg ut i et antakelig rart liv. 2004.

Point blank

TCM 21.00

terning 5 liten John Boorman laget thrilleren «Point Blank» i 1967, og den gang ble den urettferdig oversett. Lee Marvin spiller en mann som blir skutt av en utro kjæreste og elskeren hennes, og som to år seinere tar hevn. Angie Dickinson i kvinnelig hovedrolle. Skrevet av den kjente manusforfatteren Donald E. Westlake under et annet navn. 1 time, 32 minutter.

The wild bunch

TCM 22.35

wild bunch

The wild bunch fikk ikke navnet sitt fordi de var biologi-lærere.

terning 5 liten «The wild bunch» fra 1969 er en film som blir sjelden vist på TV-kanaler på tross av at den representerer et slags definitivt gjennombrudd for en hardere voldsgenre i western og gjorde regissøren Sam Peckinpah til et stort navn. William Holden og Ernest Borgnine har hovedrollene, og spiller aldrende gjengmedlemmer som i 1913 er blitt gamle og skal foreta et siste sprell. Glimrende laget. 2 timer, 14 minutter.

p

Søndag 26.1.–Tid for et frodig volds-skratt

 

Smokin’ aces

TV3 22.20

terning 5 liten Dette er humor fordi som ikke bare ler hvis tante Hjalle mister en maske på Mariusgenser-strikketøyet sitt, men også hvis hun ramler over strikkepinnen.

Monarki-nytt: Det finnes bare én keiser, og han heter Soze. Men «Smokin’ Aces» foregår i keiserdømmet hans, og hvis du ikke skjønte det poenget, vil du sikkert bli imponert av blodsølet i hvert fall.

smokin aces

Omtrent sånn er filmen. Godt vær. Klare bilder.

«Smokin’ aces» er elegant laget. Den heller ørlite i retning gangsterkomedien samtidig som det er en sofistikert og folkerik macho-mosaikk som legges. Enkeltscener kan minne om tidlig Tarantino, men uten den delikate fjernheten i for eksempel «Pulp fiction». Ellers holder man seg til det energisløsende kanonkjøret fra utallige moddafåkka-filmer, men uten at regissøren tar en Scorsese og mister den ironiske avstanden til sin egen testosteron. «Smokin’ Aces» er bare på tull, og den parodierer seg sjøl fortløpende. Men energiutfoldelsen holder til en femstjerners wow-film av den sorten som folk husker enkeltscener fra.

Det starter med at solide folk som Ryan Reynolds og Ray Liotta sitter på overvåking i van og fanger opp meldinga om at svensken kommer for å ta Israel, for den tusen år gamle mafiabossen Sparazza vil ha hjertet hans. FBI har tenkt å gjøre en avtale med gangster-illusjonisten Buddy Israel, så de løper av gårde på glatte lakksko for å sikre helsa hans. Alle de merkelige leiemorderne i nasjonen rundt Las Vegas oppfatter at man kan tjene én million dollars på å slokke snitchen, og sjøl om det ville være en liten bonus i norsk næringsliv, betyr én million servelat på loffen for folka i mordbransjen.

smokin aces2

Ryan Reynolds og Ray Liotta bekymrer seg for Israel.

De ville bønsjene kommer til et hotell ved Lake Tahoe: Spinnvidle, speeddrevne nazier med motorsag, et afroamerikansk damepar med tungt ekstrautstyr, latinolegenden Pesten og en psykopatisk leiesoldat med tusen fjes. Dessuten klønegjengen til Ben Affleck. Det er som å se en tegneserie bli til. Bortsett fra at denne historien bare har mer enn gode nok skuespillere, og de balanserer så elegant på grensa mellom dystert actionalvor og kostymefarse at det er en fryd.

Det er tradisjon for at alle som har våpen skal skyte på hverandre i filmer som dette. Og etter hvert som de forskjellige interessegruppene finner hverandre i harry-hotellet, oppstår det så mye støy at D-dagen ville ha fortonet seg som en stille dag ved stranda.

«Smokin’ aces» skvetter katteflinkt. Regissøren holder seg unna den verste bilde-sadismen, men til gjengjeld søler han mer konditor-rødt enn en treåring i julebaksten. Veldig mange personligheter med høyst forskjellig bakgrunn tar den samme hurtigruta på elven Styx, og når slaget om Israel er over, er det ikke mange som fremdeles kan stå på beina, hvis de i det hele tatt har dem. Dette nevner jeg bare for at alle skal skjønne at vi nok en gang står overfor det litt feige kulturparadokset «Dette er en god film, men du bør helst ikke se den».

Den 38 år gamle Sacramento-regissøren og forfatteren Joe Carnahan er samme mannen som laget «Narc» i 2002. Han tilhører nå offisielt den elitegruppa av sertifiserte sluttvri-genier som lager et par filmer til før de egentlig blir borte.

Forbrukernytt: «Smokin’ Aces» er en guttefilm, og den får det til å vokse hår på sylteagurkene. 2007.

Melancholia

NRK2 01.50

melancholia dunst

Kirsten Dunst tar i mot undergangen.

terning 5 liten Om igjen, for ranglerne: Lars von Trier er verdens eneste danske med sjel. I bayer-baconets Lille-Tyskland har det vokst opp en slags raddis-sønn som er redd for alt. Det var ikke koketteri det året han ikke kom til filmfestival i Cannes fordi han verken turde ta fly eller tog eller kjøre bil. Von Trier er en helt ekte nevrotiker. Han kan finne på å si at han er nazist fordi han får klaustrofobi ved tanken på at det sier man ikke.

Nevrotikere lytter til Universet, og de ser på spøkelsene langs veien. De føler når planetene sirkler rundt solen, og de kan fornemme sin egen død. Kirsten Dunst spiller den over-vaktsomme, profetiske Justine i «Melancholia». Det er en komplisert rolle, for Dunst gifter seg motvillig inn i et borgerskap der alle vil bruke henne til noe og der hun nekter å bli brukt. Justine er også navnet på romanheltinnen til markien av Sade som på Napoleons tid skildret kvinnens fortvilede leting etter dyd og skjønnhet – mens hun blir misbrukt over alt hvor hun kommer.

Dunst gjør en diger, uforglemmelig rolle. Øynene ser brukte og trøtte ut som hos et søvnløst barn, og kroppen siger sammen i motvilje og resignasjon. Når den mystiske planeten Melancholia nærmer seg på himmelen som en hyllest til Mummi-boka «Kometen kommer», da legger hun seg naken i naturen og tar i mot. Hun vet det nøyaktige tallet på bønner i glasset, og hun vet at det eneste livet i Universet finnes på Jorden. «Jorden er ond, og vi trenger ikke sørge over den,» sier Justine. «Ingen vil savne den.» Hun velger døden framfor skjenselen.

Filmen starter med en stilisert, malerisk framstilling av undergang, i gjennomført sakte film, for skjebne forstørrer sekunder. Fugler faller. Hesten segner. Det lyser av brudens fingre. Jorden sprekker som en appelsin og blir borte for alltid.

Mesteparten av handlingen er lagt til en myldrende von Trier-versjon av Thomas Vinterbergs «Festen» (1998), som representerte en plagsom fortsettelse av Panduros vittige opprørsroman «Rænd mig i traditionerne» fra 1950-tallet. Skildringen av de rikes ekle feiring er ikke storarta her heller, men de to kvinnerollene gjør filmen til en særegen opplevelse av sårbarhet og naturfølelse. Kvinnene har von Triers fornemmelse for død. Det er de som sitter med barnet i et urtelt da Melancholia omsider treffer oss. 2011.

Harry Brown

NRK3 21.55

harry brown

Michael Caine blir en dyster hevner.

terning 4 liten Gjentakelse: Ingen ting er som Michael Caine. Han har en egen nesten prehistorisk museums-ro, han er som en overlevd dinosaur, som en skulende øgle, som en ventende iguana, og han er 500 millioner års utvikling.

Men «Harry Brown» er en verken-eller-opplevelse som herrens engler ikke kunne ha reddet på en solrik dag. Filmen forsøker å være sosialdrama samtidig som den ekler seg ned i den spekulative slum-voldens uverdige utskjelling. Emily Mortimer spiller riktignok så forstandig og sosial politidame at det nesten vokser urtemedisin på henne, og hun vandrer rundt i filmen med en sviende bekymring som gjør at noen burde ha befridd henne for lidelsene ved å etterforske mennesker som må bo i blokk, for hun tåler det ikke. Men filmen forakter de svake. Det er bare lov hvis du er en deisete, dum action-film.

Caine spiller Harry Brown. Han bor i blokk, og hver dag ser han de onde unge utenfor vinduene sine. Det er vulgære, ufølsomme, uintelligente og grimme engelskmenn som mobber de som forsøker å ta seg levende gjennom fotgjenger-undergangen eller stikker dem med kniv. Dattera til Harry er død. Kona hans dør. Kameraten blir drept med sin egen kniv, og i et slags Rambo-jobsk opprør mot Forsynet, kjøper Harry en revolver av undermenneskene for å ta hevn.

Slik Clint Eastwood burde ha gjort i «Gran Torino».

Men for at den resignerte eldre-morderen fremdeles skal virke som et flott og trist menneske, blir blodhevnen utført med den mest psykopatiske depresjon. Det er noe nesten perverst gledesløst ved Harry Brown, det er som om han bare lever for at folk rundt ham skal få dårlig samvittighet. Han kunne vært pappaen til Charlie Brown. Sånn må han antakelig bli for at vi skal godta det som en gammeltestamentlig nødvendighet når han torturerer en åpenbart psykiatri-sjuk ung mann som burde vært innlagt. Men det imiterte alvoret blir likevel overflødig da filmen tøyser det til med et banalt thriller-klimaks. 2009.

Snikskytter

TV2 Zebra 21.00

snikskytter  shooter

Mark Wahlberg blir forfulgt av alt som finnes.

terning 5 liten Mark Wahlberg er enestående som superharryen Bob Lee Swagger, som etter å ha blitt sveket i Etiopia trekker seg tilbake i en slags buddhistisk granskog sammen med en hund og ei rifle. Obersten Danny Glover kommer reisende på åttitallsvis og vil ha eks-sniperen til å redde presidenten fra et attentat. Swagger har Seagal-hale og vil egentlig ikke.

Det burde han fortsatt med, for hundelik ligger begravd i potetmosen også denne gang, og det varer ikke lenge før tenkelige ting har gått gale, uten at jeg skal røpe for mye om det. Wahlberg havner på rømmen slik tause handlingsmenn skal, og filmen utvikler seg til en slags rødnakkenes revansj. Ei jente i Kentucky med hårfarge som gamle møbler, en ballistiker med blystemme i Tennessee, biler som aldri kommer til å gå på biodiesel og en taus mann som aldri tilga de som skjøt hunden hans.

De er våre folk. På den andre sida kvitskjorter og grådresser som det lukter svikersvette av og senatorer og investorer og alle andre som heter Tor, men har kalkulator i stedet for hammer.

Antoine Fuqua («Tears of the sun», «King Arthur») har laget en actionfilm som kan brukes som lærebok. Han er blodsprut-ballettenes mester, og han kan holde fart og alvor og logikk på en handling uten hemninger. 2007.

Life as we know it

FEM 21.00

life as we know it

Josh Duhamel og Katherine Heigl får se en bebi for første gang.

terning 4 liten Dette er en kultur-revolusjonær og naiv-visjonær amerikansk komedie der europeerne (utenfor det kjønnspolitisk tilbakestående Frankrike) kan lære at den hvite amerikaneren ikke er integrert i en moderne verden. «Life as we know it» handler om to unge mennesker i Atlanta. Hun jobber med mat, for hun er dame. Han jobber med TV-sport og har mc, for han er mann.

Mannen kalles Messer, som på tysk betyr kniv. Messer er en Fetter Anton-kul seksual-sekterist som ikke har oppdaget at menn har deltatt i stell og oppdragelse og omsorg av barn de siste 70-80 åra. Han burde vært på sammenhengende livsstil-kurs, han burde vært tatt ut i bakgården og kastrert, han burde vært påtvunget jobb som forstmann på Island eller måttet tjene som gatekjøkken-imam i Texas, som skal være et sterkt integrerende sted for imamer.

Jeg vet at jeg har mast med dette før, og jeg maser mer. Så å si alle de mennene jeg kjenner, har daglig omsorg for unger eller har hatt det. På vegne av den kulturelt integrerte testikkel-bevegelsen blir jeg fornærma når Martini-svimle manusforfattere skildrer fedre som om de skulle vite mindre om egne avkom enn bavianer.

Det hjelper litt at dama er like mye en fjern Disney-fe som mannen. Hun blir også skremt av en ettårings syrligluktende melkebæsj. Men OK. Katherine Heigl er i ferd med å bli den nye definisjonen på hverdag på samme måte som bombing er den nye beskrivelsen av fred.

Heigl og Josh Duhamel starter filmen med å avsky hverandre på en slags trusesøkende tøysekopp-måte som ingen lar seg lure av. De har felles venner, og vennene får et barn. For at moroa skal kunne begynne, tar filmen livet av de to foreldrene, og så arver galningene jentebarnet uten å være gift eller like hverandre. Det høres verre ut enn å vokse opp hos Woody Allen og Mia Farrow.

De flytter sammen i barnets hus, og der utfolder seg eller utforsker seg eller utfikler seg en slags fellesfølelse og -begeistring som understreker alle ordspråkene som at like barn ligger mest, og krake søler make, men motsetninger tiltrekninger hverandre og det er bare elleve måneder til jul. 2010.

Antatt uskyldig

FEM 23.20

antatt uskyldig

Skyldtynget Harrison Ford, innbitt fru Bonnie Bedelia.

terning 5 liten Når alt kommer til alt og de siste bildene av en film flimrer over lerretet for å avsløre om den egentlig hadde noe å si, da vokser plutselig Alan J. Pakulas perfekte thriller-drama ut av genre-trøya si og blir skikkelig voksen. Det kan jeg ikke si noe mer om. Men såpass må jeg kunne antyde, at «Antatt uskyldig» er Farlig Begjær nummer sytten, Det Siste Kapittelet. Den egentlige historien.

Filmen skildrer fengslende og paranoisk rettssamfunnets knirkende evighets-kvern som er styrt av ei blind frøken og tråkket av fordomsfulle fotfolk, men nesten umerkelig skifter den tema over til det personlige ansvaret, ikke bare for egne handlinger, men også for konsekvensene av dem i andres. Moralismen er oppsiktsvekkende elegant gjort, og elegansen er ikke en lettbeint ballett-dekorasjon, men i stedet denslags sikker fotflinkhet som utøves når vandrere har studert terrenget og tenkt igjennom ruta.

IHarrison Ford er nesten fengselsklippet, sånn at det torturerte sinnet kan leses som i feberkurver langs pannen. Han er en assisterende statsadvokat som ble fanget og ydmyket av den vakre kollegaens (Greta Scacchi) kalde karriere-sex, og filmen får også med seg klatremusenes felles-tenning på stimulanser som vellykkethet, smartness, fart, dyktighet, makt, besluttsomhet, stigning. Sveverne elsker seg selv i hverandre. Så skjer katastrofen. Den assisterende statsadvokatens hemmelige elskerinne blir myrdet.

Da er det to timer igjen av filmen, og Pakula fyller hvert minutt av dem med frydefull usikkerhet og bekymring. Til og med de polititekniske detaljene broderes med raffinerte handlingstråder som gir mangetydig og subtil spenning. 1990.

Rachel getting married

TV3 01.15

rachel getting married

Anne Hathaway burde fått Oscar det året.

terning 5 liten Amerikanerne lager jevnlig dirigert-kaotiske familie-gjenforeninger, der en eller annen villfaren unge i voksen alder kommer til barndomsheimen for å utlevere og utleve noen traumer, og så har mor kreft. Dette er den beste jeg har sett, og mor har ikke kreft. Men hun er en svulst.

Det mest iøynefallende med den frodige filmen er et usjenert og avfeldig halvhippie-miljø der lillakledde intellektuelle og kunstnere feirer bryllup slik Bacchus og brudepikene hans antakelig gjorde det hvis været var godt. Det finnes en samværsvarme i denne filmen oppveier flere tusen skandinaviske «fattar du inte»-filmer; til og med når folka krangler skjer det med åpne armer og en slags vinvarm generøsitet. Festen veksler mellom famlende lykke og voldsomme oppgjør, men du kommer til å huske den for en måte å være sammen på som burde være skolefag.

Den andre synlige tingen er Anne Hathaway som spiller en skjør og sint jenterolle som imponerer alle og antakelig vil virke terapeutisk på noen. Hun burde fått Oscar. Hathaway er familiens svarte kylling, og grunnen er så forferdelig trist at det ikke finnes noen kur mot den annet enn å forsøke å ruse seg i stykker. Avrusnings-klienten kommer til den helhjerta familiesamlingen med en følelse av å være mildt, men ubønnhørlig uglesett langt inn i evigheten. Omsider spør hun mor si (Winger) om hvordan hun kunne la en rusa sekstenåring passe lite barn. Det er ett av de beste spørsmålene mellom familie-aksept og rehab, men hun får ikke svar. For det er lett å få trøst i en familie. Det er vanskelig å oppnå ærlighet og innsikt.

Den uventa gode filmen er skrevet av Jenny Lumet, som er dattera til Sidney Lumet. Lumet giftet seg med Lena Hornes datter Gail tilbake i 1963 da det fantes noe som het raser i verden. Jennys film har en uanstrengt, men synlig etnisk økumeni, og den bølger av gårde med kulturblandingens variasjonsglade varme.

Jenny Lumet har en søster, og Roger Ebert har undret seg på om ikke filmen er delvis selvbiografisk. Én scene er i hvert fall. Oppvaskmaskin-konkurransen mellom pappaen og svigersønnen skjedde faktisk mellom Sidney Lumet og Bob Fosse en gang i tida. 2008.

Against the dark

Viasat4 22.00

terning 4 liten Faktisk enda en Steven Seagal-film jeg ikke har sett, men det kan virke som om han er denne helgas Milla Jovovich. Seagal spiller en fyr som heter Tao, og han skal føre de ekstremt trua ut av hospitalet uten at alle vampyrene tar dem. Denne gang kom blodsuger-sjukdommen fra et virus. Det er lurt å la seg vaksinere. Ikke lytt til paranoikerne. 2009.

Chicago

TV2 Film 21.00

chicago

Renée Zellweger i underkjolen på scenen.

terning 3 liten Gudene vet hvem «Chicago» passer for. Egentlig tilhører musikalen det sedate return-of-the living-dead-sjiktet som reiser til London for å se på syngende katter. En tommeltottregel for «Chicago» er: Hvis du liker denne synginga, bør du ta en tur på Eiganes kirkegård og se om du ikke finner en gravstein med navnet ditt på.

Filmen er selvsagt ikke dårlig. Den ble behendig laget, den er elegant lenka sammen som Chevy Chases ekstatiske julelys, den er energisk overspilt med så mye kompakt skuespillersjarm at folk med dårlig fordøyelse må ta Nyco etterpå. Det er noe intenst strevsomt ved filmen, som om noen har anstrengt seg så fysisk at man sitter og kjenner svettelukt i stedet for champagne-ange.

Som alle allerede vet, handler librettisen om bare usympatiske mennesker. De dreper hverandre av verdens mest kyniske grunner. Renee Zellweger og Catherine Zeta-Jones likner undertøyreklamer, og Richard Gere er bare ille. 2002.

Full fart bakover

TV2 Film 23.00

terning 5 liten Stilig liten komedie om å ta vare på pensjonist-foreldrene sine. Tom Selleck er en vellykket forretningsmann helt til han må ta seg av sin senile far og rekonvalesente mor og følgelig utsettes for så enkle utfordringer at han nesten dør av dem. Etter noen ukers omgang med nær familie mangler han en testikkel og en tå, armen og beinet er brukket, øyet er ødelagt, hørselen borte og fingrene er heller ikke bra. Foreldreløse voksne med stor moralsk motstandskraft vil more seg hemningsløst underveis. Fantastiske rolleprestasjoner av Don Ameche som far, Anne Jackson som mor, Christine Ebersole som søster. Robert Klane (som også skrev «Weekend med Bernie») har laget manuskriptet. Dette er stor humor. 1993.

Sweetie

Silver 18.00

terning 4 liten Dette er en av Jane «Piano» Campions første filmer, og den ble så omtykt at den til og med kom på kino i Norge. «Sweetie» handler om ei gal søster som kommer på besøk til en liten familie, og det er igrunnen alt, så jeg syns den er både anstrengt og uinteressant. Ihvertfall er den bare for spesielt interesserte. 1989. 1 time, 40 minutter.

Lørdag 25.1.–Uten tvil: “Melancholia”

 

Melancholia

NRK2 21.55

terning 5 liten  Lars von Trier er verdens eneste danske med sjel. I bayer-baconets Lille-Tyskland har det vokst opp en slags raddis-sønn som er redd for alt. Det var ikke koketteri det året han ikke kom til filmfestival i Cannes fordi han verken turde ta fly eller tog eller kjøre bil. Von Trier er en helt ekte nevrotiker. Han kan finne på å si at han er nazist fordi han får klaustrofobi ved tanken på at det sier man ikke.

melancholia

Kirsten Dunst som brud i utryddelsens stund.

Nevrotikere lytter til Universet, og de ser på spøkelsene langs veien. De føler når planetene sirkler rundt solen, og de kan fornemme sin egen død. Kirsten Dunst spiller den over-vaktsomme, profetiske Justine i «Melancholia». Det er en komplisert rolle, for Dunst gifter seg motvillig inn i et borgerskap der alle vil bruke henne til noe og der hun nekter å bli brukt. Justine er også navnet på romanheltinnen til markien av Sade som på Napoleons tid skildret kvinnens fortvilede leting etter dyd og skjønnhet – mens hun blir misbrukt over alt hvor hun kommer.

Dunst gjør en diger, uforglemmelig rolle. Øynene ser brukte og trøtte ut som hos et søvnløst barn, og kroppen siger sammen i motvilje og resignasjon. Når den mystiske planeten Melancholia nærmer seg på himmelen som en hyllest til Mummi-boka «Kometen kommer», da legger hun seg naken i naturen og tar i mot. Hun vet det nøyaktige tallet på bønner i glasset, og hun vet at det eneste livet i Universet finnes på Jorden. «Jorden er ond, og vi trenger ikke sørge over den,» sier Justine. «Ingen vil savne den.» Hun velger døden framfor skjenselen.

Filmen starter med en stilisert, malerisk framstilling av undergang, i gjennomført sakte film, for skjebne forstørrer sekunder. Fugler faller. Hesten segner. Det lyser av brudens fingre. Jorden sprekker som en appelsin og blir borte for alltid.

melancholia2

Kometen kommer.

Mesteparten av handlingen er lagt til en myldrende von Trier-versjon av Thomas Vinterbergs «Festen» (1998), som representerte en plagsom fortsettelse av Panduros vittige opprørsroman «Rænd mig i traditionerne» fra 1950-tallet. Skildringen av de rikes ekle feiring er ikke storarta her heller, men de to kvinnerollene gjør filmen til en særegen opplevelse av sårbarhet og naturfølelse. Kvinnene har von Triers fornemmelse for død. Det er de som sitter med barnet i et urtelt da Melancholia omsider treffer oss. 2011.

Mrs. Mandela

NRK1 23.15

terning 3 liten Britisk TV-film der Sophie Okenodo spiller Winnie Mandela som altså også ble en frihetskjemper i Sør-Afrika. 2020.

Twilight: Ved daggry del 1

NRK3 20.55

twilight breaking dawn del 1

Robert Pattinson og Kristen Stewart har faktisk sex.

terning 5 liten Egentlig tilhører jeg den overbevisningen som hevder at Twilight-serien tok slutt etter den tredje filmen, og at «Breaking dawn» er overflødig. Der tok jeg feil igjen.

Det starter merkelig. Edward skal ha utdrikningslag og får oss til å undres over merkelige muligheter: Drikker vampyrer alkisblod når de går på fylla, og kommer det strippere og viser dem en naken halspulsåre? Deretter omstendelige bryllupsforberedelser av så jentete karakter at Kate Hudson kunnet kommet flagrende forbi. Og skogsbryllupet der Bella soper mosen med jomfru-hvithet som er større enn seksmanns-telt. Pappa taler med kampanjebart. Og Bella er en bjørketynn tenåringsbrud, så sart som hvitveis og villfarelser.

Jeg har ikke lest bøkene, så jeg visste ikke hvor de skulle hen. Men de dro til ei søramerikansk øy og gjennomførte ungdommelig seksualangst i den grad at senga revner og brura våkner med dun i håret. Fremdeles er filmen rar.

Så snur den skikkelig.

Bella er gravid med et vampyrbarn, og det oppfører seg verre enn Rosemary’s baby. Magen vokser som en gassballong, og den unge mora blir gradvis forvandla til utspist zombie med så innhole kinn at du kan spille mablis ned i dem.

Da nytter det ikke lenger å tro at man ikke bryr seg. «Twilight: Breaking dawn 1» brummer seg voldsomt til med det som kan komme til å bli dødelig fødsel og tjafsete indianer-ulver som venter hvesende i skogbrynet for å ta livet av det nye barnet. Jakob bringes inn som en snurt husvenn med valium-virkning, og du irriterer deg, du uroer deg, du ser måpende på at folka klarer å beholde Twilight-magien gjennom et kaos av blod, gørr og grining. 2011.

Charlie Bartlett

NRK3 23.45

terning 4 liten AntonYelchin spiller en student som ved hjekp av piller og overtalelser skaper seg en karriere som skolen psykolog. Robert Downey jr. er også med. 2007.

Hodejegerne

Norsk TV2 22.15

hodejegerne

Dette er ikke Juster, det er Aksel Hennie.

terning 2 litenDette gruet jeg til i sin tid. Filmatiseringen av Nesbø-thrilleren «Hodejegerne» ble tatt i mot som en nasjonalfeiring – med Nasse Nøff-imitasjonen Aksel Hennie, den stivbeinte danske elgen Nikolaj Coster Waldau og amazonen Macody Lund i rollen som sart og manipulert kjæreste. Da jeg skulle se den på Blu-ray var jeg svett på steder som bare «Trekant» vet om.

Jeg hadde grunn. Riktignok får regissør Tyldum en del Jaget-scener til å funke sånn passe forskrekka, og Hennie buler dramatisk med blikket. Men filmen blir dødelig forgifta av en unødvendig visuell vits i åpningsscenene, og det er aldri noen sjanse til at den kan bli annet enn litt overraskende rols.

Introduksjonen av hovedpersonen likner et ondt revynummer: En overklassefyr stjeler ting. Han er 168 centimeter på varme dager, og han har en satirisk hårpryd som bringer tankene til Ben Stillers «Zoolander». Aksel Hennie ser så latterlig ut at filmen burde vært en scenefarse med kofferter og forvekslinger. Det blir virkelig ikke bedre da den digre vikingkvinnen Synnøve Macody Lund kommer inn i filmen som om en av steinkvinnene ved Rådhuset hadde reist seg. Når det skulpturelle mennesket kler av seg, kan det bare være fordi hun vil amme den arme gentleman-forbryteren.

Jeg har ikke lest Jo Nesbøs roman, og jeg kommer aldri til å gjøre det. Handlingen er ikke flottere enn den forslitte arbeiderpynten som får henge lavt på juletreet, og filmen kunne utmerket godt ha vært en rumener-action; det er sånne filmer som amerikanske selskaper lager billig i Øst-Europa med en utvandra Steven Seagal eller Dolph Lundgren.

Bestemor til den mystiske Jarl Greve hadde et forhold til en tysk offiser (host, host!) og derfor finnes dyre malerier som det uredde frisørofferet vil ha tak i. Men IT-dansken Coster Waldau lager sci-fi-flotterier som han vil selge, og han bruker alle Hennies hønsete naivitetsdamer for å intrigere. Så begynner han å forfølge den sjalu millionæren for å drepe ham. 2011.

Snikskytter

Norsk TV2 01.15

snikskytter  shooter

Mark Wahlberg er en snikskytter som også kan løpe.

terning 5 liten Mark Wahlberg er enestående som superharryen Bob Lee Swagger, som etter å ha blitt sveket i Etiopia trekker seg tilbake i en slags buddhistisk granskog sammen med en hund og ei rifle. Obersten Danny Glover kommer reisende på åttitallsvis og vil ha eks-sniperen til å redde presidenten fra et attentat. Swagger har Seagal-hale og vil egentlig ikke.

Det burde han fortsatt med, for hundelik ligger begravd i potetmosen også denne gang, og det varer ikke lenge før tenkelige ting har gått gale, uten at jeg skal røpe for mye om det. Wahlberg havner på rømmen slik tause handlingsmenn skal, og filmen utvikler seg til en slags rødnakkenes revansj. Ei jente i Kentucky med hårfarge som gamle møbler, en ballistiker med blystemme i Tennessee, biler som aldri kommer til å gå på biodiesel og en taus mann som aldri tilga de som skjøt hunden hans.

De er våre folk. På den andre sida kvitskjorter og grådresser som det lukter svikersvette av og senatorer og investorer og alle andre som heter Tor, men har kalkulator i stedet for hammer.

Antoine Fuqua («Tears of the sun», «King Arthur») har laget en actionfilm som kan brukes som lærebok. Han er blodsprut-ballettenes mester, og han kan holde fart og alvor og logikk på en handling uten hemninger. 2007.

Demolition man

TV2 Zebra 21.00

demolition man

Sylvester Stallone i barndommen, på en måte.

terning 5 liten I 2032 kommer California til å være regjert av en hyrdemild, psykopatisk engelskmann som har omgjort San Angeles til et sted hvor det ikke finnes aggresjon, hvor det er straffbart å røyke, spise kjøtt, salt, krydder, banne, drikke alkohol, elske vått og bruke toalettpapir. Verden er med andre ord omgjort til et slags gigantisk lærerværelse da Sylvester Stallone blir opptint fra kryo-cella si, og nok en gang kommer naken til en verden han ikke forstår. Undergrunnsbevegelsen til Denis Leary steker rotteburgere og serverer pils. Nåtidas stiligste actiondame Sandra Bullock heter Lenina Huxley. Wesley Snipes med en klatt størkna kålrabistappe på hodet er skurk. Morsom, småtøff, politisk ukorrekt action som mange vil like. 1993.

The code

TV2 Zebra 23.10

terning 4 liten Morgan Freeman og Antonio Banderas sammen. Freeman spiller en juveltyv som tar med seg en lærling for å gjøre ensiste jobb. Mimi Leder regisserte i 2009, og Radha Mitchell er også med.

Skulk med stil

TVNorge 19.00

skulk med stil

Matthew Broderick er utagerende den dagen.

terning 5 liten «Ferris Bueller’s day off» er en etter hvert nesten legendarisk ungdomsfilm fra 1986, og det betyr at den i kveld blir sett av hjemmesittende småbarnsforeldre med tårer i øyekroken. Matthew Broderick, Alan Ruck, Mia Sara og Jennifer Grey spiller en stilig og opplagt, stilrein og opprørsk liten komedie om en gutt som ikke går på skolen den dagen. John Hughes regisserte.

Limitless

TVNorge 21.30

terning 4 liten Bradley Cooper og Robert De Niro i en farmasi-komedie om en forfatter med fortjent skrivesperre og hans suksess da han finner en medisin som gjør at man kan bruke hele hjernen. Men skumle folk er ute etter pillen hans. 2011.

Netter i Rodanthe

FEM 23.10

netter i rodanthe

Richard Gere og Diane Lane er veldig fine sammen.

terning 5 liten Det romantiske dramaet er egentlig like ugjenkallelig avliva som ml-ere og diskodansere. Derfor blir det et førpåskelig varsel om evig liv når det plutselig dukker opp en ekte følsomhets-zombie. Romantisk drama må ikke forveksles med romantisk komedie, som er en genre der neo-jappene utveksler kjertelflomskader og fisevitser. Det romantiske dramaet handler om den store kjærligheten, og du skal ikke le.

Richard Gere og Diane Lane er så perfekte sammen at du føler deg som en lun Sandra Bullock-sokk. De to møtes i et strandhus på Carolina Beach, North Carolina, og sjøl om bygningen ser ut som en kreasjon fra Disneys digitalmekkere, fantes den faktisk inntil stormen endelig tok den for kort tid siden. Sølvreven Gere spiller en katastrofe-ramma kirurg som er på vei til Ecuador for å bli kjent med sønnen sin. Hun passer hus for en venninne mens den ekle eks-mannen har barna.

Hvis vi ser bort fra den drastiske kjøkkentabben at Diane Lane tilsynelatende setter ca. 200 graders ildfast fat rett på lakka mahognibord, fungerer alle de uformelle småtingene i denne filmen. Gere og Lane har ansikter som på en måte lener seg mot hverandre, og de burde egentlig vært gift. De burde ha sittet mye helt i ro ved siden av hverandre mens sjørøvernes solnedganger farget himlene i kjærlighetspastell.

Så kjem stormen! Som to flyktningar frå verdas og sjøkapteinars raseri klyngar dei seg saman, skræmde og kåte som dødelig sjuke og rømlingar i gamle erotiske romanar, medan skummet kaster seg mot den lange stranda.

Det blir erotikk og romantikk, men han skal besøke den idealistiske sønnen i Ecuador, den idioten. Det sier jeg ikke mer om. 2008.

Fired up!

TV3 19.50

terning 2 liten Denne amerikanske ungdomsfilmen tok seg langsomt opp til en generøs toer-terning. La meg bare nevne det. I utgangspunktet er det en bikini-drittfilm, men etter hvert som de to seksual-plaprendejockis-guttene martyriserer seg til mannlige heiajenter, bygger man opp en stemningsbasert øm-het for de to tullingene. Som når unge kvinner liker stygge hunder, fordi de minner dem på hvorheldige de er.

I starten av filmen er de konstant munnkåte idiotene med påfotball-laget. Men så drar de i stedet med cheerleader-jentene på treningsleir, og der blir de antakelig noe i nærheten av lojale partner-mennesker av den sortensom respekterer kvinner like før leggetid og ellers ser fotball med kameratene. Ukjente folk 2009.

Baby mama

TV3 21.30

baby mama

Tina Frey og Amy Poehler på kurs.

terning 5 liten På forhånd var jeg så sikker på at denne ville suge at jeg kunne ha tilbudt meg å spise nettavisas sunne torsdagsmat hvis jeg lo én gang. Men jeg gjorde.

Tina Frey er en herlig skuespiller. Hun framstiller korpiedame med t-forma livmor, så da hun blir 37 år og hører bjellene, må hun skaffe seg en surrogatmor. Jenta kommer fra den ureflekterte delen av befolkningen som antakelig spiser ketchup uten kniv og gaffel. Skuespilleren heter Amy Poehler (blant annet «Saturday Night Live») og spiller på den magiske laser-streken mellom det overdrevne og det geniale. Hun er uventa vittig. Frey, som laget de kjente Palin-parodiene, er virkelig stilig og spiller komedie der oppe hvor det er luftig og behagelig. Men her finner du ikke ett ord om døden. 2008.

Blue streak

TV3 23.15

blue streak

Martin Lawrence forkledd som pizza-bud.

terning 4 liten Martin Lawrence ble kjent som Will Smiths ekstatiske partner i «Bad boys». Her er han aleine, og fraværet av Smith står igjen i lufta som om noen skulle ha brukt Photoshop til å klippe ham ut av bildene. Lawrence spiller en diamanttjuv som lures av sine egne og etter endt fengselsstraff må ta seg jobb som politimann for å finne byttet i luftekanalen. Han skvetter rundt og snakker gatesjargong slik hjelpeprester snakker til konfirmanter. Men underholdende blir filmen fordi Lawrence har en slags animasjons-sjarm, som om han skulle være ei frontrute-dokke. 1999. 1 time, 31 minutter.

Flight of fury

Viasat4 22.00

terning 3 liten Steven Seagal spiller John Sands, en fyr som får i oppdrag å finne igjen en stjålet Stealth-jager. Derfor må han kjempe mot opprørerne i Banansistan, som blir ledet av Ellianna, spilt av Katie Jones som er datter av gamle Jones og spilte Vicki i den ukjente TV-serien «Mistresses». 2007.

Half past dead 2

Viasat4 24.00

terning 2 liten Ikke la dere lure nå. Eneren var med Steven Seagal, og denne er med Toutes Egal, det vil si de totalt likegyldige på et slags hukommelsesfransk. Handler om to innsatte som under et fangeopprør slår seg sammen for å klare seg utenfor murene. Vanskelig å holde med. 2007.

Fredag 24.1. Vi er norske, og vi kan grøssere!

 

Fritt vilt III

Norsk TV2 00.25

terning 5 liten Nå må jeg snart finne en følsom, fin film til dere, men denne grøsseren er i hvert fall kortreist. Jotunheimen. En regissør som heter Sandemose. Norge. Det usannsynlige landet Norge som kunne lage grøssere når det bare prøvde. Et historisk mirakel som overgår Guds generøse nordsjøolje.

fritt vilt III-1

Ungdom skal aldri begi seg ut i naturen.

Egentlig skulle en norsk grøsser handlet om en forsagt gutt med store ører som blir mobbet av den sportsflinke overklassegutten i femte, men klasseforstanderen bryr seg ikke før det kommer en kul korpsdirigent med skjegg og moped som lærer alle å spille klarinett og så blir de gode venner. Grøsset? Vel. Det er jo med en overklassegutt.

Gudskjelov lages ikke norske grøssere av NRK-pedagoger med beklagelig eksponeringstrang. Det svinger av «Fritt vilt III», som er en såkalt prequel; det vil si at du får se hva som skjedde før de andre handlingene. Hvordan ble psykopaten til en psykopat? Ble han tvunget til å spise stekt torsk uten hollandaisesaus? Måtte han be «Fader Vår» i stedet for det moderne «Hei, Pappa dude»?

fritt viltIII-1

Ida Marie Bakkerud har funnet fram den gode gamla hagla.

Morderen ble en tilbakestående sadist fordi nordnorsk stefar bar ham ned i kjelleren og stengte døra, men den oppvakte gutten tok slirekniven fram og stakk i hjel både mamma og pappa. Siden ble det byungdom som fikk unngjelde når de plutselig ankom Jotunheimen med svak naturfølelse, men feberheite truser. Frisk luft er ikke bra for byfolk.

Året er 1990. Da visste alle om Fredag den trettende og andre slitsomme friluftsopplevelser, og unge mennesker burde hatt bedre vett enn å dra på telttur. De kommer forbi det gamle hotellet fra de andre to filmene, men da kvinnfolk med flerra blikk aner uråd, drar de i stedet rett ut i nåleskogen. Det blir natt. Knut går måneskinnstur uten måne med den villige jenta, og så detter de i dyrefelle. Knut spiddes, jenta skriker i skauen, Picnic-med-døden-Jon og atombombe-skjegget hans dukker fram, Jon kjefter på morderen, jenta etter, fæle ting.

fritt vilt III-3

Arthur Berning på psykopatjakt i småskauen.

Jeg skal ikke nevne flere groteske detaljer, bortsett fra at den rundkinna lille kosegutten hører The Smiths på kassettspilleren sin. Dette er en adrenalinhissende systemgrøsser som følger konvensjonene med sikker regifot. Den har en naturtro mangel på lys som gjør at du halvveis må gjette hva som skjer med hvem, mens du aner det verste.

Grøsserne har gjort mye for å utvikle den urbane befolkningens forståelse for utkantkretser: Hvis du går utenfor asfalten og mobilen ikke virker, er du dau. Du skal aldri banke på dører så langt fra folk at du ikke kan se minst én butikk for dame-t-skjorter, for de som åpner har spist hverandres DNA. Gå aldri inn i stuer som ikke er møblert av IKEA.

Jeg skal ikke fornærme det vitale filmmiljøet i Rogaland ved å gjøre et gammeldags lokalavis-poeng av at det er med stavangerfolk på film. 2010.

The Twilight saga: Eclipse

NRK3 21.30

twilight saga eclipse

Robert Pattinson og Kristen Stewart – vampyrer og blomsterbarn.

terning 5 liten Så kom omsider slutten på det høytidelige og dramatiske emo-eventyret fra Twin Peaks-skauen. Det vil si: Historien fortsetter. Men egentlig slutter det her.

Det har vært en behagelig tur, for det finnes ikke mange filmer som tar kjærligheten på blodig alvor, og det er ikke mange filmpar som har hatt sjansen til å love hverandre en hel evighet.

«Twilight»-sagaen har vært inspirerende annerledes i pragmatisk tid som dyrker foreløpigheten som gud og alltid er mentalt innstilt på forandring. Med Bella og Edward og den klumpnesa bondegutten Jake har det handlet om å finne bestandigheten i seg mens byens sitcom-støy langsomt henføres til glemsel. Det er et fristende eksistensielt landskap, og det har filmserien fått mye kjeft for.

I «Eclipse» er det heftigere følelser enn noensinne. Bøybare kjærlighets-skalaer og magasinerte motivkrefter får det til å smelle vårvarmt i vintersevja når trekanten sitter nedtelta i fjellsnøen og venter på at hæren av vampyrhvalper skal angripe. For sheriffens arme datter er det tilsynelatende et valg mellom mannstyper, slik det ofte blir når jentunger har vært romslige med omgangsformene sine. Vampyren Edward er den subtile, den resonnerte, rasjonelle og den sofistikerte som aldri egentlig ønsker noe for seg sjøl fordi han tilhører en hjerteløs slekt av kultiverte dauinger. Der er en psykologisk metafor for deg til å ta med hjem. Den teite indianeren Jakob (for øvrig ulv) er kjøtt- og blod-mannen som trygler og banner «det er meg du vil ha, du vet det bare ikke». Så ser det plutselig ut som om dama vakler, det ser faktisk ut som om dama tuller med plutselige ekstra-sympatier, og kall meg gjerne ei pingle, men da fikk jeg skikkelig vondt i magen.

Jeg kan jo ikke røpe stort mer. Sjøl om dere selvsagt vet alt som skjer. 2010.

Robin Hood

TV2 Zebra 21.00

terning 5 liten Dette er John Irvins «Robin Hood»-film, laget med Patrick Bergin samme år som Kevin Costner spilte Robin i en mye større. Irvins versjon av tyvenes fyrste er annerledes. Den er råere, skitnere – og noen av rollefigurene er forskjellige. Dessuten er Uma Thurman med. 1991.

Showtime

TVNorge 21.00

showtime

Robert De Niro og Eddie Murphy gjøgler politi.

terning 4 liten Hva er det som gjør at en mann som ville blitt gjenkjent på «Spitsbergen Kebab og Dynesenter» også på en dag med halvannen meter selvbilde og skjeggforstyrrelser, gidder være i samme rommet som Eddie Murphy?

Murphy spiller en litt dårlig skuespiller som roter Robert De Niro inn i et realityshow på tv. Mor til Den Store Hvite Haien, Rene Russo, er produsent som skal få være med den seriøse purken De Niro og den underholdende tutlekoppen Murphy på jobb. Hun setter sitt preg på det meste. For folk som virkelig liker film, er «Showtime» like sårende som det Richard Gere ville følt hvis Dalai Lama spilte dame i Kaptein Sabeltann. Men bortsett fra det, er filmen underholdende på en slags automatmåte. 2002.

Miss Undercover

FEM 21.40

miss undercover

Michael Caine og Sandra Bullock er sammen i en elendig film.

terning 2 liten «Miss Undercover» handler om ei snuppetøff føderal agent som harker når hun ler og faller hvis hun detter og til og med spiser maskuline ting som pizza og sjokoladeis. Naboens hund heter Schatzie, så Sandra Bullock bor antakelig i New York, og en dag truer Superterroristen et Miss America-show i San Antonio, og den eneste FBImboen som kan kles ut i FBIkini, er Bullock.

Av gårde drar vi alle til San Antonio, der menn går i blazere og kvinnene ser ut som gjenfødte historiebøker. Michael Caine spiller homofil personlighetsbygger, Benjamin Bratt smiler kvitere enn Grønlandsisen i juli og arme, flinke Candice Bergen deltar karriere-posthumt som Mrs. Avfall 2001 og forsøker i det minste å være morsom i et selskap av energiske under-ytere. 2000.

Jeg, meg og Irene

TV3 21.30

jeg meg og irene

Jim Carrey og Renée Zellweger ved kjøkkenbordet.

terning 4 liten I «I, me and Irene» spiller Jim Carrey en snill mann som har en sint mann inne i seg. Og derfor oppfører seg ambivalent.

Regi-brødrene Bobby og Peter Farrelly (som herfra omtales som brødrene Klump etter Eddie Murphy-familien i «The nutty professor») liker antakelig de små og annerledes menneskene i verden, og derfor holder de hekkan med dem. Klumpene liker antakelig også avføring, dildoer og grove vitser, og derfor holder de hekkan med det i tillegg.

Handlingen omfatter politimannen Carrey, en flykta gangsterbrud fra golfbanen og en snill albino. De har politiet og skurkene etter seg. Det morsomste i filmen er han som presenterer seg som «Hank Evans … for little girls», en vits uten betydning for de som aldri hørte Maurice Chevalier. 2000.

Panic room

TV3 01.15

panic room

Liten Kristen Stewart med Jodie Foster i panikkrommet.

terning 5 liten Har dere dekoder med opptak og vil ikke sitte våkne fordi de svarte fuglene kommer og tar dere etter midnatt? Denne skal dere ta opp. Virkelig.

Mørkethrilleren «Panic room» er en melding fra de voksne til de voksne. Sengetøyet er grått, en farge som bare de viderekomne i uanstendighet og de virkelig resignerte, finner sexy. Foster har svære rødvinsglass og drikker i det gammeldagse badekaret sitt. Hun bærer nett lærerinnehår og sportsrevyenbriller og utstråler en slags mini-urban førtiåringskulhet som kanskje Pia Myrvold kan komme til å kopiere. Fosters ansikt er reint som en Grace Kelly-plakat. Det kan ha noe å gjøre med at hun var gravid da filmen ble laga. Også den smådyrblaute sårbarheten kan ha noe med Jodies foster å gjøre.

«Panic room» starter med at skilte, sørgmodige Jodie og hennes eksistensielt sure skilsmissebarn flytter inn i en leilighet på størrelse med «Berge Istra». Huset har også like mye ugjennomtrengelig stål som en supertanker, og oppe i etasjene har Onkel Skrue eller den transylvanske fyrste installert et panikkrom som ikke en gang barndomsminner klarer å krype inn i. Følgelig kommer det et seriøst psykopatisk tyveteam på besøk allerede første natta. Jodie og dattera tar tilflukt i stålcontaineren. Storbynattas Kasper, Jesper og Jonathan forsøker å ta dem på alle slags vis. Du og jeg og naboens flegmatiske undulat sitter ytterst på sofakanten og angstsvetter på potetgullet.

David Fincher laget de groteske kultfilmene «Se7en» og «Fight club». 2002.

The marker

Viasat4 22.00

terning 3 liten Hva er dette for noe tull? En Steven Seagal-film jeg ikke har sett? Hvordan snek «Pistol whipped» seg forbi meg i fjøset mens sauene sov? Nå er det sånn at Seagal spiller alkoholiker med spillegjeld, og det er omtrent like sannsynlig som om Leonardo DiCaprio skulle finne på å spille gangster. Æh. OK. Seagal er eks-purk som ble kasta fra forcen, men han er glad i dattera si og han får sjansen til å vinne tilbake livet sitt og betale gjelda. Dette er med andre ord en gjeldsoffer-film. Ikke mange av dem. Laget i 2008 for video-distribusjon.

Hva er det med Gilbert Grape?

TV2 Film 18.45

terning 5 liten Det fineste forsøket på ny, meningsfylt voksenfilm i 1993 ble laget av svensken Lasse Hallström i USA. «What’s eating Gilbert Grape?» har egentlig en syttitalls-handling, for Gilbert er mentalt og sosialt innesnødd i den lille byen Endora der han må passe på en familie som består av to søstre, ei mor som er så uformelig tjukk at hun ser ut som utrent stearin og en mentalt tilbakestående bror som må passes på hele tida sjøl om han er 18 år. «What’s eating Gilbert Grape» forteller lavmælt om hvorfor omsorg og lojalitet er noe som bygger sinnet og gjør det vakkert og meningsfylt, hvordan det å ta seg av andre mennesker tilfører verden verdier den kanskje kan tenke seg å være her for, sjøl om den er sin egen fange i et vanvittig system av kalde, utilgjengelige kjempeuniverser, geriatriske evighetsgasser og uhørt kosmisk grumling. Johnny Depp, Leonardo DiCaprio og Juliette Lewis i utrolig gode roller. 1993. 1 time, 58 minutter.

Slå til, karer!

TV2 Film 21.00

terning 3 liten Arkeologisk utgraving av naiv syttitallshumor med Bud Spencer og Terence Hill. To flyvende småsvindlere detter ned i jungel og oppdager smaragdgruve. 1972.

Batman vender tilbake

TV2 Film 22.40

batman vender tilbake2

Michelle Pfeiffer har funnet fram sadomasochistisk uniform.

terning 5 liten Det eneste problemet med «Batman vender tilbake» er faren for at noen skal snadre den i stykker av ekstatisk henrykkelse. Etter en nesten perfekt tegneserie-etterlikning («Batman») kom Tim Burton tilbake med en enda bedre oppfølger.

«Batman returns» er som å se en vennlig ironi over «Citizen Kane», verdens såkalt beste film, også den laget på en rein tabloid-historie.Gotham City lever ulykkelig med førsteside-versjonene av det amerikanske marerittet. I kloakken bor en forstøtt og foreldreløs vanskapning og psykopat som bandeleder for en gjeng med viljeløse pingviner. Fuglemannen (Danny DeVito) er det genetiske nederlaget den perfekte familien forsøkte å gjemme bort, og i barnlig bitterhet poetiserer han praktfullt sin egen elendighet, aggressivt og usensurert, likt klagene i en Harlem-rap.

Sekretæren Selina (Michelle Pfeiffer) er den usexy, mislykka, ensomme, kjærlighetsløse storbykvinnen som er sviktet sviende av alle reklameløftene og pønsker på hevn. Pfeiffer ser ut som skremselspropaganda fra Handel og Kontor. Slik blir den kalde kattekvinnen til. 1992 var året for dem.Max Schreck (Christopher Walken) representerer den amerikanske drømmens urolige svette-netter. Han er frihetens og kapitalismens åpenbare sammenbrudd. Ludvigsk sølvhåret over glitter und stash-eleganse underspiller Walken den ubyttende storby-kaksen som beslaglegger ressursene og bestikker politikerne. «Batman returns» er svær, vittig og gripende underholdning. Og jo. Batman er også med. Michael Keaton spiller ham. 15 år. 2 timer, 6 minutter. 1992.

Honeymoon i Las Vegas

TV2 Film 00.45

terning 4 liten Dette er filmen der Nicolas Cage fallskjermhopper sammen med et helt fly med hvitkledte elvis’er over Las Vegas, bare for å få igjen kjæresten sin Sarah Jessica Parker fra skurken James Caan. Denne romantiske komedien leker med samme opplegget som «Uanstendig forslag», men blir mer latterlig enn sannsynlig og engasjerer ikke så veldig. Andrew Bergman regisserte i 1992.

Mary Shelleys Frankenstein

Showtime 21.00 og 00.35

mary shelleys frankenstein

Robert De Niro som sytøy.

terning 4 liten Kenneth Branagh er en fantastisk herlig fyr. En dag skal jeg ta mot til meg og be ham hjem en stearingylden torsdagskveld, og så kan vi sitte der og le og tvinne ost over fonduesettet mens han forteller levende om alt det vittige som skjedde og jeg udødeliggjør anekdoter fra mine mange utenlandsreiser. Og når stemningen er blitt ganske god, kommer jeg til å slå ham ertent på skulderen med en sammenkrøllet tøyserviett eller et smokinglommetørkle og si: Hvordan kunne du få deg til å lage de «Sound of music»-fjollete slottsscenene i den ganske stilige mørkefilmen, Kenneth? Tøysekoppen.

Men han kommer til å ta det med godt humør, for sånn er Kenneth Branagh. Hans shakespearske proscenium-glede over livets fornøyeligheter overstråler alt annet, og tingene han tar i blir alltid like vidunderlig overfladiske. Voldsomme, perfekte bilder der en vansiret Robert De Niro har så tjukke sømmer i trynet at han minner om et sløydforkle som jeg sydde i fjerdeklasse på Kampen. Han jamrer urmenneskelig over sitt forferdelige liv. Flammer, konjakkfarga metallkjeler, pestsvarte middelaldersjeler som tynes av sjukdom i gatene, doktor Frankensteins bare overkropp og hans gründerville galningeblikk. Det er så hekkans vakkert alt sammen, det er så mektig og storartet som Richard Strauss spilt i Gulliver.

Ingen skal si at ikke Branagh kan lage film. Han er bare så forførende lett fordøyelig. «Mary Shelleys Frankenstein» er en rik og lidenskapelig film som bommer på alt bortsett fra rollen som dyrt bildetapet.

Branagh spiller en ung legestudent som er så forferdet over morens død at han bestemmer seg for å løse livets gåte og skape seg et menneske av en samling med lik. Hans kjæreste Helena Bonham Carter vandrer i stuene som motvillig jomfru og lengter etter bryllupsnatta, men den unge doktoren er helt frankenstein på egen storhet og tilbringer nettene med vanvittige HB-eksperimenter.

Så fødes monsteret fra kobberlivmor laget av trena blikkenslagere. Det føler seg uvelkomment på jorda og hater det meste. Monsteret hevner seg så å si på naturens vegne, og mennesket får betale dyrt for sitt skaperhovmod.

«Frankenstein» er en film du vil ha sett for dens skjønne tomhet. Sånn kan livet også være. Det er greit nok. 1994.

An American crime

Showtime 23.00

terning 3 liten Amerikansk thriller basert på sann historie fra Indianopolis i 1965: En kvinne og hennes barn låste inn og torturerte i hjel en 16 år gammel jente. 2007.

Choke

Silver 22.00

choke

Anjelica Huston er en sånn mamma som får skylda.

terning 4 liten Indie-regissører kommer til den vinterlige Sundance-festivalen i langt undertøy og beundrer hverandres kulhet som om de deltok i et rollespill. Men ingen lager så kjedelige filmer som frie filmskapere fra USA (just another word for nothing left to lose), og «Choke» er et eksempel på hvor galt det kan gå.

Clark Gregg har laget film etter en roman av Chuck Palahniuk, og det blir jeg ikke imponert av resten av livet. Fortellingen om mannen som går på sexavvenningskurs er ikke mye mer sofistikert enn en American Pie-film, og den flater ut på så mange underlige klisjeer at jeg en stund lurte på om jeg var vitne til en masochistisk form for intellektuell sjølproletarisering.

– Jeg kan ikke ligge med deg, for jeg vil like deg.

Oioioi.

En til:

– Nå ønsker jeg å føle noe, men (fordi jeg lå med så mange kvinner før) jeg er helt nummen.

De verste klisjeene i de dummeste romantiske komediene er kobla til de pinligste stundene i pubertetsfilmene. Filmen har hovedrollehaver Sam Rockwells mjuke stemme, og han forteller en typisk indie-aner-historie om en mann som bare vil ligge med alle kvinner fordi han har et rart avhengighetsforhold til sin mor. Hun spilles av Anjelica Huston med en fransk hoff-frisyre som får henne til å likne Mel Brooks på sitt mest jødiske. På mors sykehjem treffer han en kysk rødhåra lege som forteller ham at det i mors italienske dagbok står at han ble klona med DNA fra Kristi kors. Dermed forsøker han å bli snill.

Men han vil fortsatt vite hvem han er, for mor lot ham ikke leke med de andre barna i parken. Kors og bevare oss vel! 2008.

The rounders

TCM 22.45

terning 4 liten Grei western med Henry Fonda og Glenn Ford som to cowboyer. De eier en ond hest og driver kuer rundt i pene landskaper. Burt Kennedy regisserte i 1965. 1 time, 25 minutter.

/span/span

Torsdag 23.1. Nå vil vi se Harrison Ford!

 

Jaget

Max 21.30

terning 5 liten OK, vi vender oss til kanalen Max, men det finnes en grunn: Vi vil se Harrison Ford spille lege og bli jaga rundt i landet. Det kan virke helbredende å se leger bli jaga. Dessuten spilte Tommy Lee Jones den store rollen sin i denne filmen. 

jaget

Harrison Ford blir fanga og fanga.

Harrison Ford var Dr. Richard Kimble i 1993. Han er det framleis fordi den gamle bjørnen koser seg i rollen, fordi han går til jobben med den samme nervøse uroen som den gang han fartet som replikantjeger i «Blade Runner». Harrison Ford er der han skal være. Forvirra og vill i blikket som et nordisk rovdyr i ei nettingfelle. Kortfattet og mandig som en våt brakkedrøm i lotteleiren. Dette er vår mann. Tøffere blir de ikke.

Han starter filmen som den beroligende skjeggete doktoren med sykehuspraksis, femstavelses familieliv og mange gode lege-år framfor seg. Så blir kona drept, og Kimble får skylda.

jaget2

Tommy Lee Jones, det årets tøffeste purk.

Helt i tråd med hva vi alle ville gjort, stikker han av og begynner privatistjakt på den virkelige morderen. Da faller akademiker-skjegget, og fram kommer det gjenkjennelige, firegirs Ford-fjeset til en handlingens mann.

De som så TV-serien har tilstått overfor meg at egentlig skjedde nøyaktig det samme i hver episode. Den pinlige tematiske ensformigheten har Andrew Davis unngått blant annet ved at Tommy Lee Jones fyller opp alt som måtte finnes av tomrom med en sarkastisk makt-personlighet som man får lyst til å feire jul sammen med. Det er bare elleve måneder til jul. 1993.

Full fart bakover

TV2 Film 19.00

folks!

Sånn ser familien til Tom Selleck ut på plakat.

terning 5 liten «Folks!» er en stilig liten komedie om å ta vare på pensjonist-foreldrene sine. Tom Selleck er en vellykket forretningsmann helt til han må ta seg av sin senile far og rekonvalesente mor og følgelig utsettes for så enkle utfordringer at han nesten dør av dem. Etter noen ukers omgang med nær familie mangler han en testikkel og en tå, armen og beinet er brukket, øyet er ødelagt, hørselen borte og fingrene er heller ikke bra. Foreldreløse voksne med stor moralsk motstandskraft vil more seg hemningsløst underveis. Fantastiske rolleprestasjoner av Don Ameche som far, Anne Jackson som mor, Christine Ebersole som søster. Robert Klane (som også skrev «Weekend med Bernie») har laget manuskriptet. Dette er stor humor. 1993.

Syriana

TV2 Film 21.00

syriana

George Clooney får oppmerksomhets-konkurranse av sprengt bil.

terning 4 liten Hva skal amerikanske filmskapere med hjerne? Hver gang de forsøker å bruke den, ser resultatet ut som om hunden har tygd i stykker et nummer av Newsweek. «Syriana» er nydelig spilt og laga med flytende, moderne fragmentarisme. Men du vil bli mindre forvirra av å følge et arabisk oljekåseri på Al Jazzera.

Det store i Hollywood er mosaikk-filmer, og «Syriana» funker som en slags «Crash» der hovedtemaet rasisme er skiftet ut med hovedtemaet olje. Olje-temaet deles i flere likeverdige deler: Amerikansk super-fusjon av oljeselskaper trenger a) renvaskelse fra korrupsjonsmistanker og b) å bli kvitt en fornuftig arabisk emirsønn som vil tjene landet sitt og selge oljerettigheter til kineserne. Det var to. Amerikanske næringslivsfolk forsøker å få kontroll i Midtøsten med sin Komiteen for iransk befrielse (denne komiteen finnes ikke). En CIA-agent skal opprinnelig likvidere emirsønnen, men han tryner i alle de svikefulles svikefulleste svik og godt vær, så han går det dårlig med på en slags Bourne identity-måte. Pakistanske fremmedarbeidere mister jobbene som oljearbeidere, og derfor er de lette å hyre til islamistisk skole som gjør dem til selvmordsbombere. Var det mer da? Jo. En amerikansk oljekonsulent opplever familietragedie som konsulenten til den fornuftige emirsønnen.

Det finnes færre overraskende ting i denne oppramsinga enn du vil oppdage på ei Playboy-midtside. Filmen forteller solide, følsomme dramahistorier om noen enkeltmennesker og deres problemer, men i et nesten patetisk forsøk på å være klok, roter den til alle problemstillingene med for mange dystre armanier, for åpenlyse insinuasjoner, for lange setninger, for kompliserte resonnementer og for mange dresser på vei til en rekke kaotiske steder som vi i salen fortvila forsøker å holde rede på.

Samtalene er som kratt eller som mumbende jumber på et fremmed språk. Filmen er bygd opp som et puslespill av uoversiktlige gåter. Når den er slutt, skjønner du poenget. Men da har du kjeda deg lenge, og filmen er blitt ei sjøldau mediesvane: Vanvittig mye informasjon om noe som antakelig ikke var noe annet enn drøvtygd Newsweek.

En forfatter kan skrive en samtale der to menn bygger steingjerde på ei flat mark, og når to minutter er gått, skjønner du stalinismens innflytelse på vestlige intellektuelle på 1950-tallet. Her vaker ingen forfattere. 2005.

Casino Jack

TV2 Film 23.15

terning 4 liten Egentlig har ikke denne filmen en tillitvekkende tittel, men til gjengjeld spiller Kevin Spacey en voldsomt suksessrik lobbyist i Washington. Men det går dårlig med han og protesjeen da jakten på innflytelse fører til korrupsjon og mord. 2010.

Double whammy

Showtime 17.50

double whammy

Denis Leary med sært hår og Elizabeth Hurley.

terning 3 liten Elizabeth Hurley har noe usjarmerende vulgært ved seg og ser alltid ut som om hun egentlig skulle ha spilt pornofilm, men så ville de ikke ha henne fordi hun snakket uavbrutt.

I «Double whammy» spiller Hurley kiropraktor og skal fikse ryggen til den uheldige etterforskeren Denis Leary. Leary kan få til mye når vokabularet går amok. Ikke hvis han mumler, ikke når det kulturpolitiske alibiet Steve Buscemi siger som snott i pysjblå selgerdress. En fæl tabbe av en film. Ikke handler den om noe, heller. 2001.

The cutter

Showtime 21.00

cutter, the

Tøffe tak i diamant-bransjen. Chuck Norris.

terning 5 liten Skøyer-femmer for to vakre dinosaurer: I dette actiondramaet fra 2005 spiller Chuck Norris og Joanna Pacula sammen. Norris ble en stor actionhelt på åttitallet sjøl om han så ut som en steinerskolelærer med egen ryggsekk. Han er kjent fra «Delta Force», han er kjent som «Walker, Texas», han er kjent fra «Missing in action» med flere, og han er for øyeblikket 73 år. Joanna Pakula skal du huske fra «Gorky Park» (1983), og så skal du forsøke å få tak i «Gorky Park» (fra 1983). Joanna er født i Polen i 1957. «The cutter» handler om at en detektiv må hjelpe en diamant-kutter.

The crow

Showtime 22.30

crow, the

Brandon Lee ble skutt på settet fordi det lå glemt kule i løpet.

terning 5 liten «The Crow» ble laget av Alex Proyas etter en tegneserie av James O’Barr, og den er en vanvittig voldelig og likevel uimotståelig vakker film. Dette er en moderne myte, et tragisk folke-eventyr om en verden der volden er tilbakeført til Vistehålå og Velsådet. Alex Proyas kråke er et konkret sendebud fra grava og leder en død rockesanger til voldsom, okkult hevn over de som drepte hans vakre, unge nesten-hustru. Slektskapet med Poe er åpenbart, på tross av mørkesvart nittitalls-flinkhet av den typen som får papp-kulisser til å se ut som et nyavkjølt, nedlagt byhelvete.

Brandon Lee var sønn av kung fu-legenden Bruce Lee. Han døde under innspillingen av denne filmen. 1994.

Another happy day

Silver 20.00

another happy day

Ellen Barkin rett før hun går ut og gråter for tuntreet.

terning 3 liten «Another happy day» tar en amerikansk kvinneklisjé og driver den så langt ut i eksotismen at damene like gjerne kunne ha forvandla seg til iguanaer eller varulver. Ellen Barkin (58 år) spiller en så gråtkvalt mor at hun burde få årets Brenda Blethyn-pris for verdens mest vrengte fjes. Hun kommer kjørende med to av sine barn til sin eldste sønns bryllup. De to guttene er skremmende. Dattera hennes heter Alice og er kjent for at hun skjærer opp kroppen sin i frustrasjon. Brudgommen er den eneste normale av barna, og han har vokst opp hos pappaen Thomas Haden Church, som på sett og vis er filmens sertifiserte drittsekk fordi han slår kvinner og lever med Demi Moore.

Etter den patetiske bilturen ankommer Barkin og barna til bestemors hus, og der skriker tanter i jungelvill skadefryd og skjærelatter mens mennene deres fjomser rundt som fulle barne-TV-figurer og skaper en ond atmosfære av hjertekald harrykomedie.

Men regissøren er sønn av Barry Levinson, og han vet tilsynelatende ting om å være sønn som burde vært mellom ham og fastlegen. Ezra Miller fra «Vi må snakke om Kevin» spiller Elliot, som er en påtrengende nihilistisk tenåring av den sorten som går rundt i sin egen familie og er en slags sjelelig uappetitlig Dante uten å lete etter noen. Barkin er skrumpete som tørketromla ullsokk, og årene har fått henne til å likne Madonna etter en amatørmessig balsamering.

Det blir verre: Familien er et hypokonder-helvete. Bestefar jamrer fordi han ikke har noe å gjøre mens han trøbler med en ustadig pacemaker. Den yngste sønnen er muligens autist, og Barkin går helt ut til tuntreet for å grine om igjen. 2011.

Possible worlds

Silver 22.00

terning 5 liten To navn: Den kanadiske teatermannen Robert Lepage var for 13 år siden kjent for avantgarde-oppsetninger på scenen med overraskende multimedie-effekter og denslags. Han har filmatisert John Mightons skuespill. Det andre navnet: Tilda Swinton. Den skotske skuespillerinnen som skaper en slags poetisk uro på lerretet bare ved å være der. Filmen handler om en fyr som opplever flere forskjellige liv parallelt i forskjellige verdener. Denne filmen har du garantert ikke sett, og hvis du tilhører de som får soleksem og grillstøv-allergi, så vil du elske den og kan trygt gå inn og sette deg foran TV-apparatet klokka seks. 2000.

Love in the time of money

Silver 24.00

terning 4 liten Vera Farmiga og Steve Buscemi i dette gruppedramaet fra New York om mennesker som søker kjærligheten. Her treffer vi dama som gjør tilnærmelser overfor mannen som skal pusse opp Soho-loftet hennes, her finnes en svindler, en grisete fyr og en telefon-synsk. 2002.

The prize

TCM 21.00

prize, the

Elke Sommer, Paul Newman, Edward G. Robinson og Diane Baker i svart hvitt. Filmen er i farger.

terning 5 liten Dette er ålreit. Paul Newman spiller en amerikansk forfatter som vinner Nobelprisen og reiser til Stockholm for å ta den imot. Der blir han innblandet i en spionhistorie. Filmen er basert på en roman av Irving Wallace, og manuset er skrevet av samme mannen som sto bak Hitchcocks «Med hjertet i halsen», Ernest Lehman, så den minner litt om den. Elke Sommer og Edward G. Robinson deltar også, og Mark Robson regisserte i 1963. 2 timer, 16 minutter lang.

Hot millions

TCM 23.15

terning 5 liten Gammeldags engelsk krim-komedie der Peter Ustinov spiller en mann som bruker datamaskin til å svindle penger fra de store selskapene. Maggie Smith er også med. 1968. 1 time, 45 minutter.

Onsdag 22.1. Redd Det hvite hus med hiphop

 

xXx 2 – The next level

Viasat4 21.30

terning 4 liten Dere som trodde at dere skulle bruke restene av januar samt mai måned på å diskutere pavens barberingsrutiner og deres betydning for EUs lakseregler: Det var feil. Dere skal se «xXx: State of the union» tre ganger i uka.

xxx2 the next level

Guttene som egentlig skulle ha sittet i buret er ute og redder president Strauss. Strauss?

Dette er actionfilmen som tar de dundrofile inn i den amerikanske Kongressbygningen. Willem Dafoe og hans hær av rødøyde tekno-ninjaer har omsider tatt president Peter Strauss som gissel, men hvem er det som ghettoblaster seg gjennom murveggene for å unnsette den hvite 58-åringen med tv-seriestemmen? Ikke Vin Diesel. Han datt ut av XXX-stallen. Hvem erstatter ham? Du hadde aldri gjetta det. Ice Cube. Eller som det offisielt heter ved høytidelige anledninger som denne: Icefuckingcube. Nittitallets surøyde stas-rapper med en kropp som kunne vært henta fra alvorlig Brennpunkt-reportasje om overvektige skolebarn med skjegg. Han brekkes ut av fengsel og er kulere enn for eksempel personalet ved Stavanger Bibliotek og alle søramerikanske nobelprisvinnere i litteratur. Han er rå. Mannen spiser burgere med begge hendene. Og bruker ikke serviett.

Ice Cube spiller eks-soldat fra CIA-etterlikningen Samuel L. Jacksons Kosovo-gruppe, og han skal forsøke å finne ut hvem som sprengte seg med dypjordsbomber (ny Clas Ohlson-ting!) ned i det aller helligste og hemmeligste. Siden mannen kommer fra ghetto-jungelen skaffer han mekanostøtte fra bilslakterne i Capitol Theatre, like ved kongressbygningen. Der har det samla seg en slags kjernefamilie av ADHL-voksne hiphop-råner, og det vil si at «xXx 2» har ett av de råeste lydspora noensinne. Du kommer ut med saggende, sjanglende hjerneceller og tenker: Må ha lydspor på cd. Må ha.

xxx2 the next level 2

Sunny Mabrey har tatt Samuel The Man Jackson som fange og stengt den stilige stemmen!

Fra den hvite sida av byen kommer ikke bare skurker. For at det skal være mulig å be med jenter på filmen, deltar også Scott Speedman i så fine klær at du faktisk kan øyne den tynne eimen av franske deodoranter med kunstnernavn. Han er god, og Ice Cube er heller ikke dårlig så lenge den newzealandske maori-regissøren hiver ham rundt i tankbåt-wirer. Det er når Ice Cube stanser og sier ting at han og filmen avslører seg. En virkelig god action skal fenge også hvis hovedpersonen står aldeles stille i en festsal og snakker til den underligste blondina du har sett siden Vanilla Ice. Det gjør ikke denne.

Men action-scenene svinger og smeller. Stridsvogn-kamp inne i et hangarskip. Biljakt på lyntog. Noen data-animasjoner ser disneyaktige ut, men stort sett er ressursbulder som dette bra. Ekte menn ser egentlig bare filmer som får toer-terning. Lat som om fireren er halv. 2005.

Wag the dog

TV2 Film 21.00

wag the dog

Robert De Niro og Dustin Hoffman feiker krig mot Albania. Veeeel.

terning 5 liten I «Wag the dog» får den innleide trøbbelskyteren Robert De Niro i oppgave å sørge for at oppmerksomheten blir avledet fra den sittende presidentens kurtise av ei 4H-jente de siste fjorten dagene før valget. Det gjør han ved å leie Hollywood-produsenten Dustin Hoffman til å feike en krig mot Albania. Albania protesterer. Presidentens motkandidat og CIA protesterer. Men folket ser bilder og reflekterer ikke, så de verken tror eller ikke tror. De bare venter.

Filmen gir egentlig ikke innsikt i noe som helst, og mot slutten, da Woody Harrelson spiller folkekomedie, er den ganske kjedelig. Men den opphever ihvertfall seg sjøl ved å innrømme at bilder er påfunn, og en eller annen har laget dem av en eller annen grunn. 1997. 1 time, 36 minutter.

The rocker

TV2 Film 22.45

terning 3 liten Rainn Wilson spiller en fyr som basset i et rockeband for tjue år siden, men han ble ikke en stjerne. Nå får han sjansen igjen som eldreocker. Chrstina Applegate er også med. 2008.

Gracies valg

TV2 Film 00.25

terning 3 liten Amerikansk TV-film av den sorten som skal bevege deg med alminnelige mennesker. Handler om syttenåringen Gracie som vil forsøke å holde familien sammen ved å bli fostermor for sine søsken siden mor er en hensynsløs og stoffavhengig udugelighet. Diane Ladd er mora, Kristen Bell spiller Gracie. 2004.

Open water

Showtime 18.10

open water

Ingen båt. Ikke land i sikte. Hvordan tror du det går med ekteparet?

terning 3 liten Et ellers upåklagelig ektepar tilbringer uerstattelig potetgulltid som småduvende, småsvømmende, småkranglende, småplaskende havarister i havet. Slik blir jeg overbevist om at det viktigste i forholdet mellom film og virkelighet er avstanden. Hvis en autentisk historie krever at skuespillerne ligger i vannet nesten hele filmen, betyr det at noen heller burde ha laga enda en versjon av «De tre musketerer». Antakelig var filmen så billig at den ble finansiert ved regissørens feriepenger fra Posten, men den er mildt sagt ensformig og mangler (og nå nærmer mildheten seg koma) et utløsende klimaks eller en kvass katarse.

Hva er det mest sannsynlige handlingsforløpet hvis to mennesker blir etterlatt av turistbåten sin midt ute på havet, iført scubadykker-drakter? Nettopp. Det mest sannsynlige er at de blir lei seg og dør. Så hva er vrien?

Hvis man føler at man absolutt må lage film om de to, ville det vært naturlig å dikte en ny handling der de blir redda av kaptein Kirk og beskytter det sunkne Atlantis mot å bli oppdaga og ødelagt av dykkerturisme. Det ville vært en god historie, men en dyr film. Dyre filmer kan erstatte livsinnhold og bør lages ofte. 2003.

Mo-bi-dik

Showtime 21.00

terning 4 liten «Moby Dick» er denne sør-koreanske actionfilmen fra 2011. Den handler ikke om en hval. Balam-brua i Seoul eksploderer i 1994 og en gjeng med journalister forsøker å finne ut hva som skjedde. Sør-koreanske filmer skal man se så ofte man kan.

Possible worlds

Silver 20.00

possible worlds

Tilda Swinton i en parallell verden.

terning 4 liten To navn: Den kanadiske teatermannen Robert Lepage var for 13 år siden kjent for avantgarde-oppsetninger på scenen med overraskende multimedie-effekter og denslags. Han har filmatisert John Mightons skuespill. Det andre navnet: Tilda Swinton. Den skotske skuespillerinnen som skaper en slags poetisk uro på lerretet bare ved å være der. Filmen handler om en fyr som opplever flere forskjellige liv parallelt i forskjellige verdener. Denne filmen har du garantert ikke sett, og hvis du tilhører de som får soleksem og grillstøv-allergi, så vil du elske den og kan trygt gå inn og sette deg foran TV-apparatet klokka åtte. 2000.

5 løgner

Silver 24.00

terning 1 Krutzkoff Jacobsens debutfilm er så overflødig at det nesten føles som en bevisst kultur-ytring. Her er en film der klønete innholdsløshet etter hvert avløses av et ufordøyelig føleri, og det er antakelig hva vi fortjener. Mosaikk-filmen som genre ligger gudskjelov på dødsleiet. Ingenting i filmkunsten har ført til verre imitasjoner av overvurderte livsfunksjoner. I Jacobsens sentimentale pludre-drama er der ingenting som likner på noen ting.

Pia Tjelta spiller en halvtenkt og ubevegelig ukrainsk kanskje-prostituert som kanskje har hiv og kanskje skal sendes hjem av en urimelig tutlete harrynordmann spilt av Jon Skolmen. Michalis Koutsogiannikis er en hjertegod, men hjertesyk homofil 60-åring som har fantasi-fantastisk sex med ung prostituert mann og bare opplever lykke og flotthet etter prinsippet: Aldri si noe vondt om homsene. Kim Sørensen spiller verdens teiteste nordlending og klovn og har en av de fæleste rollene i norsk film noensinne – en oppvisning i usjarmerende dumhet uten annet poeng enn at han ble akkurat som far sin. Det er som å få besøk av ei Narvesen-hylle. Gard B. Eidsvold spiller ukul næringslivsgubbe med barn som har Downs syndrom, og siden det ikke finnes eksakte fakta om filmen noe sted, må jeg gå ut fra at Charlotte Frogner er den rullestol-fanga Amnesty-jenta som trøbler med kjærligheten som om hun hørte hjemme i en pubertetsserie på NRK etter skoletid. 2007.

The arrangement

TCM 21.00

arrangement, the

Deborah Kerr tar en delfin: Gi dama ei drue så vifter hun med halen.

terning 4 liten Elia Kazan laget dette dramaet i 1969 etter sin egen roman. Man kan si at dette er en romantikkfilm for menn, en genre som ble borte og erstattet med «American pie». Kirk Douglas spiller en rik mann som har alt, som det het i gamle dager hvis folk var gift og hadde råd til eget kjøleskap. En bilulykke får ham til å tenke gjennom livet og lykken og dermed kommer han på sin ungdoms store kjærlighet, spilt av Faye Dunaway. Men samtidig planlegger fruen Deborah Kerr å stjele alle pengene hans, æh deres.

Marlowe

TCM 23.10

terning 5 liten Å se en filmatisering av Chandlers «The little sister» er alltid ålreit, sjøl om det er James Garner som spiller Phillip Marlowe i denne filmatiseringen fra 1969. Bruce Lee er med i en minneverdig scene. 1 time, 35 minutter.