Månedlige arkiver: november 2013

Lørdag 30.11.–Se hva som skjer, jorda går under!

Klodenes kamp

TVNorge 21.30

terning 5 liten Steven Spielbergs tårefylte science action er så imponerende å se på at det ikke gjør noe når historien suger tomt skall. Hvis du bryter opp fra de danske serieidyller for å se «Klodenes kamp», er grunnene ikke litterære, men spektakulære. Du vil se ødeleggende hurlumhei og kaoshekkan uten sidestykke. Det får du. Da gatene bokstavelig talt sprekker som svære kviser og E.T.s ondarta trebeinsfartøyer svaier kalvbeint fram, kan du kjenne det på kroppen: Ristinga, redselen, til og med lukta av ødeleggelse. WoW! WoW2!

klodenes kamp2

Årets far Tom Cruise bærer Dakota Fanning.

Det er så bra. Den gang en slags verdensrekord i ødeleggelse denne uka. Masse-scenene. Hus-smuldringa. Oversiktsbildene fra en ødelagt jord. Panikken. Desperasjonen. Ferjevelt. Folka som forstøves, slik at klærne deres svever som flyktende vasketøy i vinden.

Dessuten er Tom Cruise en stakkåndet hyllest til Foreningen To Foreldre. Han spiller litt fjern far til Justin Chatwin og Dakota Fanning. I det rotete huset under motorveien skal han losjere dem inn mens mor og ny mann besøker bestemor i Boston. Det er den dagen elektronikken plutselig svikter. Heftig magnetisk puls dreper alt unntatt en gammal bil uten elektronisk tenning, så da kosmiske muldvarper starter den tilfeldige New Jersey-massakren, tar han ungene med seg og haster av gårde mot usikkerheten. Den ryktevis uansvarlige eksmannen blir i løpet av filmen til Årets Far. Bare barn betyr noe når krisa truer. «Klodenes kamp» er en hjertetung omsorgs-orgie, og den følsomme sida av historien er en slags konstant visuell fistel. Her skjer ikke mye under 140 pulsslag i minuttet.

Den merkelige mediemunken Tom Cruise gjør det bra. Han måper både målbevisst og hjerteskjærende mot en tydelig håpløs skjebne. Dette kan ikke lykkes, men han gir seg ikke. Filmens stjerne er antakelig Dakota Fanning, en jentunge som så vidt var gammal nok til å se sin egen film i Norge, men som gir et troverdig bilde av krigstrauma hos barn. Jeg liker også Justin Chatwin, som spiller den 15 år gamle bror hennes. Han likner den unge Stallone i ansiktet, og han har fakter som Tom Cruise.

klodenes kamp

Ja, her såg det ud!

Starten er forbilledlig. Kranfører Cruise løfter kontainere på kaien og er en bilgal arbeiderklasse-helt. Så kommer lyn uten torden. Så kommer stillheten da alle New Jerseys biler står stille. Så kommer marerittet fra underverdenen, og så flukten.

Det er spennende helt til Cruise og hans enslig far-familie krabber i land ett eller annet sted der E.T.-ene driver vampyrfest og Tim Robbins vaser rundt i kjeller som postheroisk supermilitant. Fra da har ikke filmen noen skikkelig retning. Men det gjør ikke så mye. Vi liker at jorden går under, og derfor skriver de tre apokalpyptiske nettavisene om det hver dag. Så kos dere, som det heter på Facebook. Og farvel, november. Kos deg. 2005.

The wedding planner

NRK1 24.00

wedding planner, the

Matthew McConaughey med briller får Jennifer Lopez til å se intellektuell ut.

terning 2 liten En gammeldags romantisk komedie med jyplingenes Jennifer Lopez og klysa Matthew McConaughey er et elendig eksempel på alt.

Lopez er ingen skuespiller. En dag treffer hun McConaughey. Han har et merkelig uttørka krøllehår som må være shamponert med hvit Jif, og bruker zz som underlagslyd for alle konsonanter. Dessuten sier han OKÆæ. Slik Bærum-ungdom gjorde før. Lopez skal arrangere kaksebryllup for Bridgette Wilson.

Dama skal gifte seg med gjett hvem og lager lyd. Lopez blir forsøkt lurt til ekteskap med en tilbakestående italiener. Han lager også lyd. Bryllups-assistenten Judy Greer lager lyd og kunne vært en aidspasient som ved et uhell tok silosyre og trodde den var ecstasy.

«The wedding planner» er virkelig en ekstremt smertefull film. 2001.

Another year

NRK2 22.00

terning 2 liten Mike Leigh er den engelske regissøren som ville vært i stand til å gråte over at bussen ikke kom og at snøen ikke var hvit lenger og at katter ikke kan ta sertifikat. Han er en så rutinert sjølnedtrykker at han antakelig parodierer sin evne til depresjon av masochistiske grunner. «Another year» starter med at den plaga Imelda Stanton forulemper eksistensen med et ansikt som begikk selvmord for mange år siden. Hun er et Leigh-ikon. Se min smerte, den er svart som natten, alt det jeg tenker, det er svart som den.

Dessuten spiller Lesley Manville en ekkelt utleverende arbeiderkvinne-rolle som er så dorisk, hysterisk og fortløpende falsettisk i sin intellektuelle og følelsesmessige umodenhet at det oppstår en ny Brenda Blethyn. Husker dere Brenda i Mike Leighs «Secret and lies»? Så ille.

Jim Broadbent spiller en mild og middelaldrende geolog med kolonihage, og kona hans er sosialarbeider og uklanderlig på en politisk trusesnik-måte som ellers bare rammer døde mennesker. De er utstudert siviliserte og personlighetsløse i en hyggelig leilighet, men alle som kommer på besøk er alkoholiske og usympatiske livsfornedrere. Så sukker behandler-ekteparet smilende, for de skjønner menneskene og tilgir dem.

Filmens tema er at alder er så vanskelig at man heller burde vært død, og dem om det. Men den sjikanøse behandlingen av vanlige mennesker uten måtehold og kolonihage virker både snobbete og nedlatende.

Jo. Den bredsynte Broadbent har en bekymring: Regjeringen satser bare på bilismen og forsømmer toget. Hvor klissete kan egentlig de politisk korrekte bli? 2010.

Forretningskvinnen

NRK3 22.00 0g 02.55

forretningskvinnen

Vel, det er sikkert en lov mot det: Jennifer Aniston og Steve Zahn.

terning 3 liten I «Management» spiller Jennifer Aniston en handelsreisende i kunst. Hun har korpie-skjørt og knitrestrømper, og hun sitter med pc på fanget på motellromsenga og ser ut som hår under armene. Manageren på motellet spilles av Zahn, og han er praktiserende rumpe-fetisjist, altså halvt utvokst annenklassing. Begeistring for livets baksider forårsaker at han forelsker seg i den triste reisedama, og det får etter hvert katastrofale resultater. «Du kan ta på rumpa mi, men da må du gå etterpå», er ikke av de store replikkene det året.

Zahn pleide å se ut som rabisplaga prærieulv, men han har roet seg. Mannen ser ennå ut som en misbruker av varehus-shampoo som er dømt til livsvarig campingvogn, men han klarer å sutre på seg bordkant-sex, som egentlig kommer inn under kategorien uskjønne møbel-misbruk, og han følger etter korpistinnen til Baltimore. Der deler hun ut Burger King-rabatter til hjemløse og matfrie og går på yoga og gifter seg med en fullstendig rabiat psykopat, spilt av Woody Harrelson uten gyldige vokaler eller konsonanter.

Jo. Jeg innrømmer at dette kan virke vittig når jeg forteller om det. Men filmen er laget med en uvesentliggjørende energi-svakhet som man antakelig har tenkt skulle være stemning. 2008.

The pursuit of happyness

Norsk TV2 22.15

terning 4 liten «The pursuit of happyness» er en overlessa film. Det mangler bare at en aidssyk Noah seiler arrogant forbi med full ark mens det pøsregner fugleinfluensa over kalvene fra Grønland. I løpet av nesten to timer møter rollefiguren (det heter ikke karakter!) til Will Smith så mange tettsittende katastrofer at han egentlig burde få gnagsår av dem. Men den sentimentale filmen behandler fattigdommen i verdens mest hjertekalde sippenasjon som om den var en femdagers influensa som kan kureres med paracet og overmot. Stå på, fattigfolk!

Smith spiller en litt toskete, men intelligent familiefar i San Francisco, og uskylden hans er investert i et stort antall knokkelskannere som han ikke klarer å selge til helseinstitusjoner. Dermed lider hele familien økonomisk overlast, og i søkk og kav blir bilen taua inn og kona orker ikke mer og barnet må se «Bonanza» hos dagmammaen og dessuten stiller han til jobbintervju rett fra arresten i malingsflekka fritidsklær.

Jeg kan ikke røpe hvordan det gikk. Ble den arme Thorbjørn Egner-figuren en nyfødt Melka-suksess, eller havnet han som fillete fortauspynt mens guttungen skjøt crack på basketløkka? Et hint: Filmen er inspirert av en sann historie. 2006.

Sweet november

Norsk TV2 01.40

sweet november

Spooning: Keanu Reeves og Charlize Theron.

terning 5 liten Keanu Reeves spiller kald, kynisk reklamemann slik Per Inge Torkelsen ville ha spilt Julius Cæsar (uten egentlig innlevelse). Han treffer den livsdyrkende bikkjefrigjørersken Charlize Theron og mister deretter jobben i reklamebyrået. Derfor flytter han inn hos Charlize, og kynismen ble aldri den samme igjen. Theron spiller rollen med barnelue og svære julepresangøyne. Hun er helt feil, men det er ikke poenget. Poenget kommer her.

Mange filmer blir mislikt bare fordi de er dårlige. Det er ikke rettferdig. Man bør av og til elske det elendige og forakte det perfekte. Feile bøgninger av sterke werb er vakre. Det gjør godt når Enya synger. Keanu synger, han også. Basert på et manus fra 1968, da folk faktisk var sånn som dette. 2001.

Hot shots!

TV2 Zebra 21.00

terning 5 liten Herlig og upretensiøs parodi på «Top Gun» og en rekke andre filmer, med Charlie Sheen, Cary Elwes og Valeria Golino i hovedrollene. Humoren er først og fremst for de som har sett mye film allerede, men den er også vellegnet for folk som liker intelligente vrier på filmatiske klisjeer. 1 time, 25 minutter. 1991.

Hot shots 2

TV2 Zebra 22.40

terning 5 liten Charlie Sheen spiller igjen Topper Harley, de moderne actionheltenes svar på Inspecteur Clouseau. Han har egentlig trukket seg tilbake i Thailand, men må tre i funksjon igjen for å få ut de gislene som kom for å redde gislene som kom for å redde gislene som kom for å redde gislene som Saddam Hussein tok. Parodi på filmer som «Casablanca», «Basic Instinct», «Robin Hood», «Lady og Landstrykeren», «Rambo» osv. med den vanlige gjengen skuespillere.

Altfor mye moro oppstår, så se «Hot shots 2» i små doser. 1993. 1 time, 25 minutter.

Miss Undercover 2

TVNorge 19.10

miss undercover2

Sandra Bullock i Bård Tufte Johansen-drakt.

terning 2 liten Sandra Bullock er ett av de virksomste retro-midlene i moderne film. Når hun smiler skjelmsk, kan man høre døde kalenderblad gjenoppstå. Ved hjelp av strikkejakke, semska veske, snøfting og usikre guttejentesmil gjeninnfører hun naiviteten fra det sterkt uønska nittitallet. Alt er underlig annerledes. Skurken ser ut som en jødisk standup-komiker og agurkimportør. William Shatner blir kidnappa av Hells Angels-aktig småskurk med hovedfag i kunsthistorie. Regina King er hyrt inn som Politiskolen-aktig Martin Lawrence-purk. Bullock har lagt seg til Julia Roberts-hår. Dette er en film der alle er litt rare, som i «Spanerne» og «Speed».

I oppfølgeren er underlige Gracie Hart blitt en nasjonal kjendis, og derfor ansetter byrået henne som talkshow-spesialist og fast FBI-fniser. Det fører til en del scener som vil få nærbilder av ørevoks til å virke tillokkende. «Miss congeniality 2: Armed and fabulous» har noen av de verste oppfølgerscenene du har sett i hele ditt liv. Noen av dem foregår i Las Vegas, og flere har med et transvestittshow å gjøre. Men vi ser Sandra Bullock likevel, bare for at hun ennå er der. 2005.

Skrik

TVNorge 00.40

skrik

Drew Barrymore i den store telefonsamtalen.

terning 5 liten Wes Cravens neo-skrekk starter med at Drew Barrymore telefon-stalkes i heimen sin. Barrymore er i seg sjøl et ikon for trivialkultur, hun skremmes effektivt og dør. Dermed kommer Neve Campbell (var også med i «The craft») inn i bildet etter at alenefar har forlatt bygningen og reist til planeten Hilton. Hun funker glimrende i filmen.

Deretter TV-journalisten Courtney Cox, også hun kulturelt ikon for sin rolle i «Friends». I sagmuggen rundt disse hovedpersonene traver en rekke fine klisjeer, og særlig de ufølsomme high school-guttene tilfører filmen en fin, absurdistisk atmosfære av akutt amoral. 1996. 1 time, 51 minutter.

Fartøyet

FEM 22.05

terning 4 liten Denne alien-grøsseren har alt unntatt egentlig publikums-appell. Den tar ved en misforståelse fire urovekkende nervevrak ned i havdypet der de skal forsøke å tilegne menneskeheten hva som skjuler seg i et amerikansk romskip fra framtida som antakelig datt ned på 1700-tallet fordi det rota seg inn i et svart hull. Dustin Hoffman spiller krisepsykolog med en slags neddempa ironi som får deg til å skjønne hvorfor mange heller foretrekker tabletter. Samuel L. Jackson forsøker å forestille seg hvordan en matematiker egentlig blir arrogant. Sharon Stone har suicidale, lilla øyenskygger som vitner om alkoholnetter og tårevegring. 1997. 2 timer, 10 minutter.

Say it isn’t so

TV3 19.45

Heather Graham as Jo Wingfield, Chris Klein as Gilly Noble

Heather Graham gjør ting med håret til Chris Klein.

terning 5 liten Harry-komedie fra 2001, som i stedet for å bli Kubrick-året, viste seg å bli Sesongen Da Den Gode Smak Forsvant. Chris Klein spiller en wattsvak kennelknøl som omsider finner den rette dama, tar henne måpende til sengs og finner ut at de er søsken. Fordi han hører hjemme i sørstatene og ikke i New York, funker ikke det forholdet, og omgivelsene opptrer intolerant.

En skikkelig Harry-komedie skal ha en entydig «næmenfysjda, onkel»-scene minst hvert tjuende minutt, og «Say it isn’t so» holder en fin rytme. Sally Field funker som status-orientert disse-doris med klatre-auer. Hvis man begynner å engasjere seg i handlingen, syns synd på noen eller blir sint på noen, er det på tide å lese «Naken lunsj» om igjen.

The Karate Kid

TV3 21.30

terning 5 liten Harald Zwarts nyversjon av «Karate kid» er et engasjementsmirakel av en film. Zwart har laget et kompromissløst, sadistisk drama som etter hvert ble så intenst at de minste i familien ikke orket mer og gikk sin vei.

Zwart utfører ikke fingerflinke heksekunster, og han kommer aldri til å bli en referanse på filmskolene. Han bare lager film så fordømt enkelt at det sitter i magen din lenge etterpå. Ondskap funker.

Jaden Smith er sønnen til Will Smith og Jada Pinkett, og han er et karisma-funn. Tynn som ei animasjonsrotte, alvorlig, tilbakeholden og sår, liten og sint og sart. Den viktigste motspilleren hans er vår gamle hopsasa-venn Jackie Chan. Han er også enkelhetens mester. Chan spiller kung fu-doldis med en salmetung sorgfullhet som svir fra øyekroken til langt ut i øreflippene. Paret er slik det skal være: En mobba guttunge uten pappa som kom fra USA til Beijing, og en svidd kampsport-eksellense som drikker seg dritings på den datoen da kona og barnet hans omkom.

Denne historien skiller seg egentlig fra den opprinnelige, og den er bedre. Jaden Smith er bedre enn Ralph Macchio. På en måte er den nye filmen sintere og vondere på den beinharde vigilante-måten, og den funker. 2010.

Vantage point

TV3 00.10

vantage point

Dennis Quaid midt i attentatet.

terning 5 liten Vi er inne i en heftig presidentmord-tid, og «Vantage point» handler til og med om at den uregjerlige delen av den utemma verden skyter på en president mens Dennis Quaid er der ute for å passe på ham.

La meg bare si, i tilfelle også denne filmen er blitt miskjent, at det politiske mordet er forslitt, men fantastisk elegant fortalt. Samme historien fortelles fra forskjellige utsiktspunkter, nesten bokstavelig talt, og etter hvert oppstår en disig klarhet i hva som egentlig skjedde.

Dennis Quaid medvirker i for få filmer. Han er forbilledlig sart og tøff som fortidsskadd Secret Service-mann, og spiller med de stående rygghåra. Forest Whitaker er med ofte nok, men den gråtkvalte følsomheten hans fungerer perfekt i det appelsinrøde Spania. Whitaker spiller den amerikanske turisten som fanger attentatet i videokameraet sitt og siden klynker rundt som hund med halv hale. Og William Hurt er med i altfor få filmer. Her er han president med en mildt liberal tyngde som ville ha senket Obama. 2008.

Novocaine

TV3 01.40

terning 5 liten I «Novocaine» spiller Steve Martin tannlege på sengekanten, som er de mest risikable tannlegene som fins. Det skjer fordi han får besøk av dop-jegersken Helena Bonham Carter, ei brit-dame med så overflødig øyensminke at hun ser ut som om hun dessverre rydda aske ut av ovnen mens hun gråt over Dianas begravelse. Carter bærer røde truser som selv Ole Søltoft ville ha syns var doris. Men hun klarer å pirre amalgamet til den ellers rotfaste tannlegen, og gjentatte fyllinger følger.

Laura Dern spiller den digre kjæresten til Martin med en påtatt naiv Polyanna-søthet som røper seg i utøvelsen av intense kampsporter og nydelig spilt personlighets-tørke.

Dop forsvinner, tvilsomme brødre dukker opp i to familier og dør igjen under velgjørende omstendigheter. Mot slutten skjer det ting med tenner som antakelig bare odontologer i utdannelsessituasjoner vil ha glede av. Se vekk. 2001.

Tilbake til fremtiden III

Viasat4 22.30

terning 5 liten De to hovedpersonene har sluttet å forundre seg over naturlovenes smutthull. I tre’eren treffer vi dem som erfarne konsumenter av relativitetsteorien, og derfor gidder ikke Robert Zemeckis å lage en masse vesen ut av de tekniske forviklingene. Regissøren har i stedet tacklet råstoffproblemene sine ved å lage en kjapp og søt westernparodi, enkel og folkelig som en litt påkostet TV-episode, uten forstyrrende overraskelser.

tilbake til fremtiden III

Christopher Lloyd og Michael J. Fox i Vesten.

Michael J. Fox ankommer cowboyland med usikkert ekornblikk og framtidsretta joggesko. Manusforfatteren (den lojale sliteren) har klart å finne på at Fox kaller seg Clint Eastwood. Han gjentar denne engangs-spøken tre ganger og røper dilemmaet sitt: Hvordan skal man gjenta gjentagelsene? En hårreisende nødløsning blir å la professor Brown (Christopher Lloyd) forelske seg i Mary Steenburgen.

Lloyd og Fox redder Zemeckis. De er et fantastisk komediepar. Professor Emmet Brown var en av det tiårets herligste filmskikkelser, og hans hysteriske entusiasme farer som en vekkelse gjennom filmen. Sjøldaue ventescener reiser seg og sprudler når Christopher Lloyd tar tak i dem. Michael J. Fox utfyller bildet perfekt, han er stillferdig og forvirret, en hyggelig, arketypisk avisgutt av den greie typen som heller vil kaste ball enn å hoppe i høyet og slik virkeliggjør menns hemmelige misnøye med å ha blitt kjønnsmodne.

Spredte Einstein-vitser, hemningsløse komedie-overdrivelser og en avsluttende heisatur på løpsk damplokomotiv bidrar til at «Tilbake til fremtiden III» blir en mye bedre film enn fortjent. Nå er den akkurat bra nok. 1990.

Flight of The Phoenix

Viasat4 00.30

terning 4 liten Actioneventyrdrama fra 2004. Overlevende fra flykrasj i Mongolias ørken begynner å bygge et nytt fly for å kiomme seg ut av der. Dennis Quaid, Tyrese Gibson, Giovanni Ribisi, Miranda Otto. Regissøren John Moore er mannen som laget «Behind enemy lines» og «The omen».

Blackjack

Showtime 19.25

terning 4 liten Dette er sære greier: Dolph Lundgren spiller en for meg ukjent John Woo-film på tross av at den finnes på video. Digre Dolph spiller en agent som etter å ha reddet en venns datter erverver seg fobi mot fargen hvit. Likevel blir han livvakt for en supermodell. Actionfilm med elendig rykte. 1998.

Timber falls

Showtime 21.00

terning 3 liten Skrekkthriller i motorsagmassakre-genren: Ungt par drar på campingtur opp i fjellene, men der venter den innavla og onde utkantbefolkningen, og så blir det ikke gøy på landet. Josh Randall og Brianna Brown er ikke akkurat kjentfolk. 2007.

The signal

Showtime 22.40

signal, the 2

Ganske vanlige folk blir voldelige. Så vanlige som disse.

terning 5 liten Nå skal du og jeg gjøre en avtale: Du lar meg over-forklare denne filmen, og til gjengjeld skal jeg skryte av den stygge hunden din.

«The signal» er en subtil og banal grøsser, og den beskriver så mange tungsindige ting at filmen egentlig burde bli kommentert av en utenrikspolitisk interessert sexolog med Se og Hør-abonnement. Handlingen er bisarr og uoversiktlig: Plutselig en dag blir TV-signalene så utfrika psykedeliske at menneskene blir grepet av illusjonen om rettferdig og nødvendig vold og går løs på hverandre. Men det er bare starten. Etter hvert forsvarer de ikke-infiserte seg, men dermed oppheves forskjellen på de gale morderne og de som bare tar igjen. Og ikke bare det. Identitets-hallusinasjoner gjør at ingen egentlig vet hvem de er lenger. De bare tror eller ønsker at de var noen, og ei blodig dame kysser en dryppende nabo fordi hun ønske-tror at han er den døde ektemannen.

Den primitive filmstilen fører faktisk ikke til at man kjeder seg. I stedet oppstår en slags refleksjons-diaré.

Mest nærliggende er de politiske påstandene. Etter 11. september har TV fylt folk i Vesten med strålingssterk paranoia, og den har i sin tur ført til et innenrikspolitisk og utenrikspolitisk voldskaos, for ingen stoler på noen. Ikke tro på signalene fra TV, skriker en person i «The signal».

Så har du den privatpsykologiske greia med sjalusiens vesen. Filmen starter med at gifte Mya senger en kjær fyr med Folken-skjegg, og derfor blir ektemannen hennes demonisert. En lang stund kan det virke som om hele filmen foregår i hans syke sinne, som en beskrivelse av den antatt rettferdige harmes galskap. «Jeg vil ha kona mi og hjemmet mitt, og jeg vil at folk skal slutte å irritere meg». Sjalusi er virkelighets-opphevende.

Vi har nå kommet til det psyko-sosiologiske. Ett eller annet signal er i ferd med å forandre oss. Samtidig som samfunnet offisielt er blitt mer menneskelig, øker uforklarlig, hyppig idiot-vold. Det finnes noe mentalhygienisk helt feil der ute, og alt kommer til å bli verre, for det er tross alt snart vinter. I morgen. 2007.

Fredag 29.11. Høhø-sci-fi med Smith-sjarm

I, robot

TV3 21.30

terning 5 liten Robot-filmer er vanligvis kjedelige, forutsigbare ting med maskiner som snakker sundasoft og insisterer på at de har sjel. Sånn er denne også. Men fordi Crow-regissøren Alex Proyas har laget den, strutter filmen også av gammeldagse Darwin-proteiner.

i robot

Will Smith midt i mellom noen svært hvite menn uten danserytme.

Så la oss ikke snakke om tekno-maurer som vimser megalomanisk rundt i framtidstårn og kan få til ting. La oss snakke om sex. Will Smith er i følge Kevin Smiths «Jersey girl» en av de dummeste skuespillerne i verden. Du syns ikke at han skal lese Gibrans «Profeten» for deg. Men han kan instrueres til å utstråle en kjøttbasert høhø-sjarm, som i «Bad boys», «Independence days», «Men in black», «Enemy of the state».

Det funker flott i «I, robot», en film som likner ett av disse moderne kjøknene der til og med gulrøttene er laga av rustfritt stål. Smith spiller politimann i en halvsur Marlowe-føling, han viser den jernpumpa kroppen sin naken i dusjen, han er motstander av alle robotene med politisk ukorrekt Carl I. Hagen-stahet og formulerer kule kvikkheter. På det viset får Proyas-filmen En Mann. Robotene likner salattynne anti-solings-paranoikere og har stemmer som revyhomser. Skurken Greenwood er en spjæling, og laboratoriedama Bridget Moynahan («The recruit») er heller ikke av den sorten som tisser i dusjen. Smith vagger rundt i overeksponerte Converse-sko og skinnjakke og ser ut som 100 kilo mørk EU-biff. Det er bra.

i robot mc

En skikkelig helt kjører mc. Også i framtida.

En oppfinner dør ved antatt selvmord. Etter at robothateren Smith har småsnakka med en Big Mama-parodi og en Sjefen-parodi, dukker han opp i næringslivsslottet og gjør seg vanskelig. Etter det forsøker maskinene å ta ham, ikke minst i stilige scener der en Godzilla-robot rakner hus nedover hodet hans og en katt, etter den utrolig herlige, corny replikken: «Vi er ikke bra for hverandre. Jeg er svart. Du er katt». Smith unnslipper ved luftsurfing på dør.

Filmen baserer seg på noen gamle Asimov-greier fra bibliotekmagasinenes avdeling for uvanlig høy snorking, og derfor er det også med en slags definisjon av sjel: Programmeringsfeil som oppstår når en rasjonell skapning har samla for mye info. Bli ikke forskrekka om dere oppdager barnebarnet til HAL.

Sci-fi og Will Smith er bra sammen. Slår aldri feil. 2004.

Persona

NRK2 21.05

persona

Bibi Andersson og Liv Ullmann som pleier og pasient.

terning 5 liten Da jeg så «Persona» var jeg en ung mann med duffelcoat og svart hvitt-seriøst framoversinn. Det virket som om folk som Ingmar Bergman var i ferd med å skape verden. Sånn var det ikke. Hvordan «Persona» virker i dag, er vanskelig å vurdere, for jeg ville aldri gidde å se den. Men handlingen er fascinerende. En skuespillerinne har sluttet å snakke, og det finnes en slags logikk i det. Hun blir tatt hånd om av en sykepleier – dette var før Bent Høies tid – som opplever at personlighetene deres gradvis blandes til én. Liv Ullmann og Bibi Andersson. Svart hvitt. 1966.

Det sjunde inseglet

NRK2 23.25

det sjunde inseglet

Gunnar Bjørnstrand spiller sjakk med Max von Sydow.

terning 5 liten Denne er det større sjanse for at jeg ville se igjen, sjøl om også Ingmar Bergmans dramaturgi vil virke sjokkerende gammeldags på folk som har vokst opp med håndholdte kameraer. En mann søker svar på de evige spørsmål om liv og død og om Gud, og han spiller sjakk mot Mannen med ljåen midt i Svartedauen. Ingen lager filmer om liv og død og Guds eksistens lenger. Det er dumt. Max von Sydow og Gunnar Bjørnstrand i rollene. Svart hvitt. 1957.

Die hard

Norsk TV2 00.10

terning 5 liten Folk som ikke abonnerer på filmkanaler eller streaming har kanskje ikke sett «Die Hard» før, så derfor en kort presentasjon av en nyklassisk thriller: Bruce Willis spiller politimannen John McClane i en intens skyskraper-thriller som nærmest laget ny skole. Kona og kollegene hennes er fanget av terorrister og McClane ordner opp i en uvanlig godt laget action som gjorde «Predator»-regissøren John McTiernan til et stort navn. «Die Hard» ble laget i 1988. 2 timer 11 minutter. Vel verd å se. It was a hit before your mother was born.

The score

TV2 Zebra 21.00

terning 5 liten «The score» er en deilig skapåpningfilm fordi den tar hensyn til at romantikk er en akseptabel filmting, og på film er flinke skurker mer romantiske enn strenge politifolk. De Niro spiller en veteranskurk i skapåpningsbransjen. Den slags fagfolk funker ofte som et slags vandrende NASA av utilgjengelig mannsteknologi, og denne innbryter-eksperten har et gutterom og ei arbeidsveske som minner om drømmedag på Clas Ohlson.

score, the

Edward Norton og Robert De Niro i plakatversjon.

Det er noe resignert ved den modne De Niro. Han ser hele tida ut som om han ble sendt av Jobs Vikarbyrå for trøbla tyver. Dessuten driver han jazzrestaurant og har antakelig avlagt jazz-eden om aldri å smile.

Humøret blir ikke bedre da Marlon Brando velter innom for å be ham stjele septer fra Tollbua i Montreal. Og depresjonen blir virkelig behandlingsmoden da den ensomme ulven oppdager at han er nødt til å ha med seg slurvespretten Edward Norton. Norton spiller på måter som det ikke er lov til å beskrive i Norge uten å komme i konflikt med HVPU-reformen.

Ingenting er mer vellykka på film enn et skikkelig mekano-brekk, og i denne filmen henger De Niro til og med fra taket som en MI: 1-mann. Alle forsøker å lure hverandre iført sleip usinthet som norske tabloiddebattanter har mye å lære av. Og aller viktigst: Slutten er slik slutter skal være. 2001.

Sister Act 2

FEM 21.30

terning 2 liten Bill Duke har regissert denne forferdelige oppfølgeren, der Whoopi Goldberg fremdeles er grotesk feilplassert i et kloster og Paven deltar. 1993.

Just married

TV3 19.45

terning 2 liten Noe er bare fælt. «Just married» er dårligere enn alt. Historien om hvordan Lano-gutten Ashton Kutcher og Brittany Murphy drar på bryllupsreise, mangler så mye energi at den kunne blitt Venstre-mann.

Dette er egentlig en slags Disney-film – men unge engangs-fjesinger har ikke med seg dildoer på tur i Disney-filmer, og to universer støter sammen i et selvdestruerende krumningsforsøk. 2003.

Innen rekkevidde

TV3 23.25

innen rekkevidde

Ja, det er Bruce Willis. Nei, han ser ikke bra ut.

terning 4 liten Bruce Willis har blå bermuda-shorts, livslyte-blues og hår-viker så voldsomme at du kan ankre supertankere i dem i høy sjø. Dette er en deppe-orgie av en thriller. «Striking distance» begynner riktignok med en herlig biljakt over Pittsburghs fartsdempere i 1991, men så blir Willis devaluert til elve-politi og må tilbringe atskillige minutter med å plukke opp likene av pubertets-venninner fra vannet sammen med singlesexlivets Sarah Jessica Parker som for anledningen likner noe engelske adelsfolk ville ha jaktet på i røde jakker. Regi ved Rowdy Herrington. 1993. 1 time, 38 minutter.

D-Tox

TV3 01.15

d-tox

Sylvester Stallone i fengsel langt ute i det apokryfe Sirdalen.

terning 4 liten «D-Tox» spiller Sylvester Stallone FBI-mann på jakt etter nok et medlem av det tallrike seriemorder-lauget. Etterforskningen fører til tap av forlovede, og politimannen går til grunne i billig brennevin og ufullstendige setninger. Derfor havner han i avrusningsklinikken til Kris Kristofferson. Den har like varm og koselig arkitektur som Oljemuseet og ligger i et øde snøhelvete som rogalendinger kaller Sirdalen. Der oppstår en desimering av bestanden som på sett og vis hermer Agatha Christie-boka «Ti små afro-amerikanere».

«D-Tox» (som betyr avrusning – detoksikering) er en dyster og hensynsløs utmarksthriller som vil forebygge alkoholmisbruk og påskeferie. Skittsnakk, grå skjorter og fargeløse aggresjoner hører med når amerikanske politifolk uten illusjoner snakker fagprat. Filmen er ikke dårlig. Bare litt deprimerende. 2000.

Tilbake til fremtiden II

Viasat4 22.00

Tilbake til fremtiden II

Michael J. i fremtiden – den lille jenta til venstre har antakelig Googles tenkehette på hodet.

terning 5 liten Dette er oppfølgeren om professor Emmett Brown og Marty McFly på flukt i tida, og den er bra. Her havner de i en ikke alt for fjern fortid, der ting har utviklet seg ganske spesielt og Marty kan stå på flygende rullebrett. Denne filmen opererer med tre forskjellige virkelighetsplan og er egentlig bare forståelig for folk med hovedfag i fysikk, men underholdende er den. Michael J. Fox, Christopher Lloyd, Lea Thompson, Elisabeth Shue. Nok en gang et profet-paradoks: Som i «2001 – En romodyssé» er beskrivelsen av framtida en patetisk skivebom. Men vittgi er den. 1 time, 47 minutter. 1989.

Abyss

Viasat4 01.15

terning 5 liten Undervannsfilmen til radarparet i feminist-action, James Cameron og Gale Anne Hurd, skal vi ta i riktig rekkefølge. I «The Abyss» er surklende, dundrende, fossende, hvinende verksted-støy mer enn halve filmen, og den tørre arbeidermacho-dialogen finnes bare som svake og sårbare organiske pip i den svære maskinen. Det var i 1989 umulig å ikke bli imponert av det filmtekniske i James Camerons film. Om man i tillegg til atskillige tonn hav-vann også klarer å svelge historien er en personlig ting, ettersom den starter med opptakt til «Aliens»-uhygge, men ender med å vakle småsøtt over i nærkontakt av tredje grad med lyserøde manet-engler som Steinerskolen kunne ha tegnet.

Det er heller ikke sikkert at edruelige seere vil få taket på ekteskapsproblemene mellom Ed Harris og Mary Elizabeth Mastrantonio. Han er tøff kaptein på en undervanns oljerigg som hun (enda tøffere) har tegnet. Rollene istandsetter mye vondt snakk.

«The Abyss» er en spennende og veldreid film hvis man godtar historien. Oljerigg-folk skal forsøke å redde en sunket amerikansk atomubåt før russerne får tak i den, de får militære kommandosoldater om bord, men så går alt galt. Og galere og galere går det i 2 timer og 14 minutter, så hold lyden høy og hygg dere. 15 år. 1989.

Death defying acts

TV2 Film 21.00

death defying acts

Catherine Zeta-Jones danser med utbryterkongen Hugh Jackman.

terning 4 liten Og dette vil dere garantert se: Guy Pearce spiller Houdini. Catherine Zeta-Jones er en synsk dame som skal forsøke å lure den kjente utbryter-artisten. De skal late som om de kontakter Houdinis døde mamma, som han hadde et vanskelig forhold til. Men Harry faller i hormonenes lenker, og det samme gjør den skotske damen. Alt sammen foregår i 1926, og filmen er britisk-australsk. 2007.

Shallow grave

Showtime 21.00 og 24.00

shallow grave1

Se på de! Ewan McGregor, Kerry Fox og Christopher Eccleston bor sammen for lenge siden.

terning 5 liten Britiske «Shallow grave» er genialt enkel og engasjerende, og den ble laget av en mann som het Danny Boyle og var debutant.

Det er noe med leiligheten som gjør det. Hvis den hadde vært innredet med en eller annen anonym eleganse eller realisme, ville filmen antakelig ikke fungert så bra. Men de tre hovedpersonene, to unge menn og ei jente, bebor Fru Pigalopp-aktige koserom som ser ut som Kvinnehuset i Porsgrunn i 1972; lister og vegger er malt i halvblanke, mørke, men smakfulle Bonytt-hippiefarger, som om beboerne i en slags pervers respektløshet eller infantil nostalgi har gjenskapt noe de husker fra en fjern barndom. Settinga er feil og nesten surrealistisk.

shallow grave

Rett i brystet. På en helt vanlig dag.

Filmen starter med at de mobber søkere til bokollektivet. Det antyder både at hovedpersonene er intelligente og at de er overskridende egoistiske og hensynsløse. Da det flytter inn en mystisk mann hos dem og dør nesten med en gang fra en haug med penger, er usikkerheten allerede godt forberedt hos et filmpublikum som etterhvert skal få se ting det ikke hadde tenkt seg kunne skje i danna kretser. De veltilpassa vestkant-ungdommene (en lege, en tabloid-journalist og en bokholder) er skrudde og kan havne i uante uløkker. Samtidig er de sympatiske og interessante nok til at ingenting blir likegyldig.

Balansegangen mellom det volds-eksentriske og det komisk hverdagslige er nydelig gjort i en filmstil som først og fremst er tilforlatelig og vittig. Historien skeiner sjukt mellom personlige & kollektive traumer og humorderiske enkeltscener som vil få selv trena patologer og tømmermenn til å holde seg for øynene eller ørene.

«Shallow grave» er en kresen må-se-film for de som orker. Jeg skulle ønske at Arild Østin Ommundsen så om igjen «Shallow grave» og fikk det for seg at han ville lage noe liknende i Stavanger. Med Kristoffer Joner, Arthur Berning, Vegar Hoel, Silje Salomonsen og kanskje Pia Tjelta. Men man skal ikke ønske for andre folk. 1995. 

Julia

Silver 20.00

terning 4 liten Tilda Swinton og Saul Rubinek i et fransk-amerikansk krimdrama om en kvinne som bruker en ung gutt som agn for å utpresse penger. 2008.

Straight time

TCM 21.00

terning 5 liten Dustin Hoffman-film fra 1978, regissert av Ulu Grosbard. Hoffman spiller en tjuv som forsøker å gå streit, men det går ikke. Han kommer i fengsel igjen, og da han blir løslatt, stjeler han tilsynsvergens bil og kaster seg ut i det frie, kriminelle livet. Theresa Russell, Harry Dean Stanton, Katy Bates, M. Emmet Walsh og Gary Busey er også med.

Torsdag 28.11. – Marty McFlys magiske mysterietur

Tilbake til fremtiden

Viasat4 22.00

terning 5 liten Her er filmen som gjorde 1985 til et spesielt år. Fra før av hadde de fantasifulle kronologi-fiendene H.G. Wells’ tidsmaskin, men den var egentlig litt humørløs. Med «Tilbake til fremtiden» kom de virkelig infløkte tidsparadoksene inn i livene til enkle mennesker med stor humor, slik Kafka hadde forvirret tidligere generasjoner.

tilbake til fremtiden

Michael J. Fox og Christopher Lloyd, Legg merke til den kule dynevesten.

I den første filmen reiser Marty McFly til fortiden, og det er ganske trygt, siden fortiden ikke forandrer seg. I hvert fall bør den ikke det. Dessuten gjorde han det med den hyperaktive hjelpen til vitenskapsmannen Christopher Lloyd, som spilte Dr. Emmet Brown. Han var en av de siste forskere. Han fant faktisk opp noe, i stedet for å ringe rundt og spørre folk hva de syns om blåbær. Med Dr. Browns lyn-fyrte DeLorean reiste McFly til sine foreldres ungdom og bidro på et litt tvilsomt vis til sin egen befruktning. Dessuten forsøker den kommende mora hans å forføre ham.

Lea Thompson ble et vakkert minne for mange unge menn med forstyrra sexliv.

tilbake til fremtiden thompson

Shit! Mamma har tatt buksene av meg, og det er ikke for å skifte bleier.

Handlingen gjentas for de som er yngre enn førti år: Michael J. Fox spiller en rockeinteressert ungdom som kjenner en gal professor så godt at han blir med mannen på tidsreise til fortida da foreldrene var unge, og sånn forandrer han livet til alle. Michael J. Fox var egentlig bundet opp i TV-serien «Family ties», og fire uker av filmen ble først laget med Eric Stoltz i hovedrollen. Det gikk ikke. De måtte ha The Fox. Christopher Lloyd er det man i hipsterkretser kaller episk som dr. Emmett Brown, Lea Thompson er en skjønn mor og kjæreste, Crispin Clover en pinefullt patetisk farsfigur, og noen spesialister vil kjenne igjen Billy Zane nede på rollelista som Match.

Sjefen for Universal Studio ville kalle filmen fort «Spaceman from Pluto» fordi han mislikte ordet «future». Produsent Spielberg sendte ham et memo der han takket for studiosjefens spøkefulle memo og fortalte at alle fikk en god latter. Sid Sheinberg turde aldri innrømme at det ikke var en spøk. Så mye for sjefer. 1985. 1 time, 56 minutter.

Viasat4 viser toeren i morgen, fredag.  

Prancer

TV2 Film 19.05

terning 4 liten Barnefilm fra 1989. Prancer er navnet på ett av julenissens kjerredyr, og den lille jenta tror at det beinskadde reinsdyret hun finner, tilhører nissen. Det kan jo være. Det kan også være at luringen unnslapp boksen med Joika-kaker.

Miracle at St. Anna

TV2 Film 21.00

terning 3 liten Krigsdrama med blant andre Derek Luke, som ble prisbelønt for «Antwone Fisher». Fire amerikanske soldater av synlig afro-amerikansk opprinnelse sitter fast i et Toscana-kloster i annen verdenskrig. Der skjer det mye vondt med mange folk, men også et mirakel. Laget av Spike Lee i 2008 uten at noen la spesielt merke til det.

Historien om Elizabeth Smart

TV2 Film 23.45

terning 4 liten Tydeligvis basert på autentisk historie. En 14-årig jente blir bortført fra sitt hjem utenfor Salt Lake City. Denne kidnappingen førte visstnok til at hele verden fulgte med. Dylan Baker, Lindsey Frost. 2003.

The crow

Showtime 21.00

crow, the

Brandon Lee ble skutt under filminga av «The crow».

terning 5 liten «The Crow» ble laget av Alex Proyas etter en tegneserie av James O’Barr, og den er en vanvittig voldelig og likevel uimotståelig vakker film. Dette er en moderne myte, et tragisk folke-eventyr om en verden der volden er tilbakeført til Vistehålå og Velsådet. Alex Proyas kråke er et konkret sendebud fra grava og leder en død rockesanger til voldsom, okkult hevn over de som drepte hans vakre, unge nesten-hustru. Slektskapet med Poe er åpenbart, på tross av mørkesvart nittitalls-flinkhet av den typen som får papp-kulisser til å se ut som et nyavkjølt, nedlagt byhelvete.

Brandon Lee var sønn av kung fu-legenden Bruce Lee. Han døde under innspillingen av denne filmen. 1994.

The crow – Wicked prayer

Showtime 22.40

terning 4 liten Dette er en ukjent oppfølger til «The Crow», og den har ikke akkurat mottatt fugle-elskernes hyllest. David Boreanaz spiller gjengleder og djevel, og han tar livet av Edward Furlong, som riktignok kommer tilbake fra de døde. Det er altså han som er The Crow i denne filmen. Tara Reid er også med. 2005.

Main street

Silver 18.00

terning 4 liten Amerikansk drama fra 2010 – om en fremmed som kommer til liten sørstatsby og vil redde den fra forfall og elendighet. Colin Firth, Ellen Burstyn, Patricia Clarksom, Orlando Bloom, Andrew McCarthy. Manus av den amerikanske dramatikeren Horton Foote, som døde i 2009.

Burnt by the sun

Silver 22.00

brent av solen

Nikita Mikhalkov, en av de skjønneste pappaen på film.

terning 5 liten Konsjalovskijs solbrente bror Nikita Mikhalkov har med «Brent sol» laget en film som hyller det morgenfriske, frie, frodige og foreløpig ustraffa familielivet samtidig som den gjengir historien om de revolusjonæres paradoks: Den som sjøl en gang har vært med på å innføre et paranoisk, diktatorisk system, vil falle som offer for det. Mesteparten av filmen skildrer livet i et kunstnerkollektiv i 1936 som om det skulle være en del av en litt for blid Tsjekhov-historie, med friluftsbading i elva, trekk-opp-pionerer, idealistiske gassalarm-øvelser i badedrakt og slapstick, farserte fellesmåltider og intenst sensuelle nærheter med hustruer og barn. Men før noen vet ordet av det kommer fortida på besøk. Glimrende. 1994. 2 timer, 26 minutter.

Kismet

TCM 21.00

terning 3 liten Vincente Minnelli var ikke heldig med sin filmatisering av Charles Lederers og Luther Davis’ scenestykke. Howard Keel, Ann Blyth, Dolores Gray i hovedrollene. Arabiske netter-aktig handling med musikk basert på Borodin-temaer. Introduserte sangen «Stranger in Paradise». 1955.

The time machine

TCM 22.50

time machine, the 1960

Yvette Mimieux og Rod Taylor har tydeligvis trøbbel med tida de lever i.

terning 5 liten Ganske fiffig science fiction fra 1960, laget etter H.G. Wells roman. Rod Taylor spiller en eksentrisk fyr som finner opp tidsmaskin og besøker framtida. Yvette Mimieux er også med.

h1

Onsdag 27.11.–En russisk kjempe

Burnt by the sun

Silver 20.00

terning 5 liten Russisk film var en gang i tida noe man i hvert fall av og til kunne gidde å se. Sånn er det ikke lenger. Men nyt denne siste krampetrekningen fra 1994, laget av kjempen Mikhalkov, som også har hovedrollen. 

Konsjalovskijs solbrente bror Nikita Mikhalkov har med «Brent sol» laget en film som hyller det morgenfriske, frie, frodige og foreløpig ustraffa familielivet samtidig som den gjengir historien om de revolusjonæres paradoks: Den som sjøl en gang har vært med på å innføre et paranoisk, diktatorisk system, vil falle som offer for det.

brent av solen

Nikita Mikhalkov spiller trompet for barnet sitt.

Mesteparten av filmen skildrer livet i et kunstnerkollektiv i 1936 som om det skulle være en del av en litt for blid Tsjekhov-historie, med friluftsbading i elva, trekk-opp-pionerer, idealistiske gassalarm-øvelser i badedrakt og slapstick, farserte fellesmåltider og intenst sensuelle nærheter med hustruer og barn. Men før noen vet ordet av det kommer fortida på besøk. En sjelden opplevelse faktisk. 1994. 2 timer, 26 minutter.

Sex i seks akter

NRK3 00.30

terning 3 liten En kanadisk sexkomedie etter midnatt? Glem det. Fem unge par med avslappa forhold til sex leter etter en kjønnslig opplevelse i samme natt. Det er helt ærlig en av de mest dustete handlingene jeg har hørt om. 2007.

Eventyr i Alaska

TV2 Film 19.10

eventyr i alaska

Cuba Gooding jr. i snøen.

terning 5 liten «Eventyr i Alaska» er ikke noen stor Disney-film, men den er imponerende rutinert laga. Oppskriften er enklere enn pizzadeig, men Disney-folka får plass til akkurat de finurlige ekstratricksa som gjør at folk smiler når de skulle ha gjespa. Gooding spiller en Miami-tannlege som drar på arvetur til Alaska, treffer ei maskesminka eskimojente som antakelig er fra Hawaii, liker hunder, finner far sin og roter i naturen. Mange velsigna naivister kommer til å kose seg med filmen. Men de bør vente. Be en stille bønn om at dette ikke er den norskdubba versjonen. 2002.

Undercover blues

TV2 Film 22.30

undercover blues

Kathleen Turner og Dennis Quaid etterforsker intenst.

terning 5 liten «Undercover Blues» er et beskjedent forsøk på å gjøre «The thin man» i vår tid. Dennis Quaid og Kathleen Turner (Jeff og Jane Blue) er så lykkelig gift som ginseng i østersen, og da vi treffer dem, feirer de en slags amfetamin-vellykket fødselspermisjon i New Orleans. Regissøren antyder at filmen er tenkt å være så luftig som helium i inhalatoren da han lar Quaid nedkjempe gatemøggeren Muerte med den ene handa, mens han holder babyen sin i den andre, og deretter farer historien langsomt i vei langs James Bonds opptrippa tuxedo-stier med tsjekkiske våpenhandlere, CIA, lokale politimenn og mye rart. 1993.

We have your husband

TV2 Film 24.00

terning 4 liten Teri Polo spiller dama, og hun er gift med Eduardo som er sønn av en meksikansk aviseier, så han blir kidnappa av skurker en dag i Mexico. TV-film fra 2011.

The scent

Showtime 21.00 og 00.50

scent, the

Sør-koreanske mistenkte på flukt.

terning 4 liten Sør-koreanske filmer har jeg gode erfaringer med, så denne komedie-thrilleren fra 2012 ville jeg ha sett hvis jeg var dere. Handler om en politimann som er uforsiktig nok til å jobbe som privatdetektiv på fritida. Ei dame ber ham fotografere ektemannen når han er utro, men mannen er død, og politimannen blir mistenkt. Sånne ting er aldri hyggelige.

Et slags vennskap

Silver 18.00

station agent, the

Peter Dinklage og Patricia Clarkson ute i det stillferdige.

terning 5 liten Den spesifikt menneskelige komedien har sine tilhengere, og ingen av dem er spesielt stornøyde. Det ligger i sakens natur at menneskelige mennesker er lette å behage, og de vil elske en film som pranger sjenert med sin beskjedenhet:

En dverg har trukket seg inn i seg selv og betrakter tog som hovedbeskjeftigelse. Ei enslig, lys dame maler bilder og sørger over sitt døde barn; rett og slett ei TVNorge-mor med opprykk og hjerneceller. En sosialt offensiv pølsebu-operatør av det slaget som ikke kan telle til fire uten å knytte personlige kommentarer til hvert tall, snakker folkelig til folk.

De treffer hverandre ved en nedlagt jernbanestasjon i New Jersey. Dvergen arver stasjonsbygningen av filmens lune neger, og en måpete, vakker og melankolsk tåkedag vandrer han langs jernbanelinja til sin nye bolig, der han har tenkt å vegetere i bittert fravær av plagsomt naboskap.

Sånn blir det selvsagt ikke på film. DVD-leiere som i rein trass ser filmer uten vellykka sex eller upolitisk vold, er ofte så desperate samværsfanatikere at de til og med definerer taushet i kinomørket som fellesskap. Derfor får ikke den triste mannen være i fred. Før vi vet ordet av det, er han involvert i en bråte problemer og følelsesmessig avhengighetsskapende bryseghet. Med rutinert respekt for enkeltmenneskets rett til et innholdsløst liv skildrer filmskaperen hvordan tog-autisten åpner seg for menneskene.

Filmen velger modig å overse det faktum at folk antakelig er det mest overvurderte som finnes, og det er bra, for «The station agent» blir en vakker og musikalsk film med den skjønne skuespilleren Dinklages oppgitte mini-mimikk som metronom og melodimaker. 2003.

Barbarenes invasjon

Silver 22.30

barbarenes invasjon

Her er alle kanadierne. De snakker veldig mye.

terning 3 liten For mange år siden laget Denys Arcand oppvakte filmer som «Jesus fra Montreal» og «Le declin de l’empire americain». Tenksomhet har samme behagelige virkning på hjernen som varme vinder. Den føles først og fremst behagelig, men etter noen lune ettermiddager står bare visne valmuer tilbake. «Barbarenes invasjon» er en småsnobbete, jabbete og poengløs jålefilm om en middelaldrende professor som mimrer og slurper på utroskapen sin i dødens stund og egentlig syns livet var melankolsk og morsomt. Han burde være for ubetydelig til å dø.

Familie, eks-kone, venner og elskerinner sitter av uforståelige grunner sengelangs og hører på notatblokk-paradoksene til den selvopptatte gubben, og sønnen arrangerer en kvasi-satirisk sykehusluksus med fagforeningsstøtte og heroin. «Barbarenes invasjon» bærer preg av en mann som ikke er i stand til å skille mellom tanker og trøfler. Kanadisk. 2003.

Expired

Silver 00.15

terning 4 liten Romantisk komediedrama fra 2007. Samantha Morton, Jason Patric (hva skal han i en romantisk film?), Teri Garr (!) og flere til. Og handlingen? Vel den handler om en parkeringsvakt og en parkerer i Los Angeles, og de liker egentlig ingenting annet enn hverandre og så videre.

Rogue cop

TCM 21.00

terning 4 liten 1954 film noir om en etterforsker som har en bror som også er i politiet. Broren ser mord, vitner, lar seg ikke bestikke av gangster og drepes. Da setter etterforskeren i gang for å finne brorsmorderen. Robert Taylor som den levende broren og Steve Forrest som den døde. Janet Leigh er også med, og George Raft spiller selvsagt skurk.

Mr. Buddwing

TCM 22.30

terning 3 liten Om denne filmen skrev kritikeren Pauline Kael at man kunne ha det hyggeligere med å rydde i skap enn ved å se den. James Garner spiller en mann som har mistet hukommelsen og bruker forskjellige kvinner til å finne ut hvem han er. Blant dem Jean Simmons, Suzanne Pleshette, Angela Lansbury og Katharine Ross. 1966. 1 time, 40 minutter og av en eller annen grunn laget i svart hvitt.

Tirsdag 26.11.– Nicolas Cage slik han egentlig var

Red Rock West

NRK3 00.10

terning 5 liten Omsider skal vi se «Red Rock West», og med den skal vi hedre Den Opprinnelige Nicolas Cage, som ikke heter Nicolas og ikke heter Cage. Han heter bare hele navnet. Nicolas Cage, en skuespiller som driver rollene sine til en inntagende utkant som nesten er en diagnose.

Vi skal også hedre de indre strøk: Hvis du kommer til Jessheim, så kjør forbi.

red rock west2

Nicolas Cage og Lara Flynn Boyle oppstemte i svart hvitt. Filmen er i farger, men stills var fargeløse i 1992.

Nicolas Cage spiller en beinskadd arbeidsspeider som kommer til den langflate fillebyen Red Rock på en dag da den likner Romerike mer enn noe annet; halvribba bilvrak pynter hagene, forfalne små toromshus ber om en barmhjertig tornado, blikkskur bøyer seg ynkelig under egen tyngde utenfor Hjertesorg Motell. Cage er en moderne cadillac-cowboy, og han er blakk.

Sånn begynner en halvkveda, superkul skjebnehistorie fra den amerikanske landsbygda, der shakespearske intriger lurker under et usympatisk ytre og menn og kvinner planlegger sin egen versjon av ekteskapsløftet «til døden skiller eder ad». Det er så langsomt og så ubønnhørlig. Nicolas Cage ser på mordofferet Lara Flynn Boyle med sitt tunge ulveblikk og har pauser som en astmapasient mellom enstavelsesorda.

Jeg skal vedde på at regissøren John Dahl (som har skrevet filmen sammen med Rick Dahl) hadde sett Coen-brødrenes debutfilm «Blood Simple» og planla en liknende karriere.

red rock west

Dennis Hopper. Ikke snill.

Eller enda bedre: Jeg skal vedde på at Coen-brødrene ble lei av å være Coen-brødre en dag og fant på det skandinavisk-klingende navnet Dahl på pur sørenskap for å kunne lage en deilig liten bagatell igjen, uten at Cannes-juryen stilles i høy beredskap.

Cage roter seg inn i ei skikkelig thrillerfloke, der blant andre J. T. Walsh gjør en ubeskrivelig god birolle som ektemann og Dennis Hopper er Dennis Hopper med bakgrunn i flere tiårs psykopat-trening.

Dette er storartet, fatalistisk westernblå underholdning for de rette menneskene, og de rette menneskene kommer alltid når Nicolas Cage fins på rollelista. 1992. Et storarta år. Et «Twin Peaks»-år.

Brudgomsnerver

TV2 Film 19.20

brudgomsnerver

Så kjekt som dette får de det aldri mer.

terning 5 liten Vi befinner oss i det lukkede Bruce Springsteen-landet der menn i den utflytende trettiårsalderen er passivt følsomme og tilsynelatende bare bryr seg om hverandre, mens kvinner slenger rundt som en forundringsgivende blanding av reservemødre og forundringspakker. Edward Burns har skildret dem før: Halvvoksne Jersey-menn i den lavere middelklassen skal plutselig som banan gifte seg, og dermed oppstår aggressiv kommunikasjon med gamle kamerater.

I kresne perspektiver er det egentlig for tåpelig at voksne mannfolk søker aksept hos barndoms-kamerater. Men en film som «The groomsmen» antyder at kanskje er det best sånn, og de som aldri mer omgås sin fortid, bærer en litt flau og uformulert ensomhet gjennom livet.

Kameratene til Burns krangler om et baseballkort som ble borte for 17 år siden, de drikker ståpils på småflaske og snakker taust om ting som ikke angår dem. Burns skal gifte seg med den gravide samboeren Brittany Murphy, som kan bære barn med nervøs verdighet sjøl om sminken hennes ennå er så tung at den likner Den rosa panterens fyrverkeri-uhell. Det fører til at mennene sjikanerer og sensitivitetstrener hverandre, slik menn gjør når livet viser seg fra den overveldende sida. En trøbler med at han er steril, en annen er bare steil, en tredje homofil og en er rett og slett bare alminnelig mislykka i det meste. Ingen likner på hverandre, men de bryr seg. Fordelen ved barndommen var å kjenne folk man ikke hadde noe annet til felles med enn geografien. Det var både frustrerende og oppdragende.

Dagens underholdnings-genetikk: Jen spilles av Kate Capshaws datter Jessica. 2006.

Vi holder med flodhestene

TV2 Film 21.00

terning 4 liten Fra VHS-ens storhetstid vil mange huske actionkomedier med Terence Hill og Bud Spencer. Her en en av dem, fra 1979. De to er omvisere i Afrika og får problemer med snikskyttere. Italiensk.

300

TV2 Film 22.45

terning 3 liten «300» oppleves som en guttekveld med video hjemme hos Adolf, og følgelig blir nytelsen av bildene nokså kortvarig.

Filmen starter med at småbarn blir trena til å bli mordere. Det er ikke noe for oss som syns at den ivrige nye dama skal ta hjem de norske soldatene fra Afghanistan.

300 hoved

Gerard Butler som sjølhøytidelig Sparta-tosk.

Filmen handler om 300 helter fra det gamle Sparta, og fordi grekerne var autistiske som Mr. Bean og overmenneskelig krigerske, utslettet de halve Midtøsten da de djevelske midtøstingene kom kravlende opp mot vårt hellige Europa. Dette er legende. Dette er myter, og ikke en mobilfoto-reportasje om pilsrusa stadionbråkmakere.

Filmens storfe-helt er kong Leonidas, som går konstant rundt med bar overkropp også i overskya vær og ser ut som en ergometertrent Putin med storhetsvanvidd. Han drar i kamp med bare 300 menn fordi vismennene får råd fra et orakel som mest av alt minner om en slørdanser i en toppløs-nattklubb. Bildene er storslagne som rådhus-tepper, musikken er en slags Wagner-kitsch uten horn og pauker, men med skjold. Aoooo! vræler super-europeerne mot araberne, og så ler de nedlatende da førti millioner piler formørker himmelen. 2006.

Buffalo soldiers

TV2 Film 00.40

terning 3 liten I denne filmen spiller Joaquin Phoenix den mest ufyselige fyren jeg kan tenke meg. I en amerikansk militærleir i Vest-Tyskland 1989 fordriver forsyningsfyren tiden med dovenhet, sleskhet, våpenhandel og narkotikaproduksjon. Han er dessuten en ekkel, utkrøpen kødd av legning. Sjelden har en film basert seg på en mer avskylig hovedskikkelse. Så håper man at det i hvert fall skal gå dødsens dårlig med ham.

Gledelig nok kommer den nye offiseren Scott Glenn til leiren, og han forsøker å ta knekken på krypet. Men nei da. Mens vi sitter og forventer at fikseren skal bli kvalt av sin egen svartebørssåpe, gjør han i stedet sjefens unge datter forelska i seg. 2001.

Hard cash

Showtime 21.00 og 00.05

terning 2 liten Denne filmen starter med at det snille barnet Christian Slater blir fengsla for ufiks utbredelse av falske penger. Da han kommer ut igjen og småsutrer med den lille dattera som har vegetert uverdig i trailerpark, starter han straks på ny forbrytelse. Val Kilmer spiller en kult-tilpassa fjasepurk og lirer av seg filosoferinger som er tommere enn smultringsmidter. Den dumme og rytmesvake taperkrimmen innebærer også at det langstrakte myndemennesket Daryl Hannah skal spille tøff gangsterbrud. 2002.

Jindabyne

Silver 18.00

jindabyne

Laura Linney og Gabriel Byrne er veldig veldig alminnelige.

terning 4 liten Folkeligheten er sterkt undervurdert, særlig i valgtider, da alle mennesker snakker som om de var Petter Nome. Men ute i djupet finnes også restene av det vi en gang var. Av og til ber det om synlighet.

Gabriel Byrne har så stygg bomullsgenser at han likner ei vandrende loppemarked-bu, og Laura Linney går rundt i stripete utsalgsfjes og har det ikke godt hun heller. Problembarnet Caylin-Calandria savner sin døde mor, Linney kaster opp, bestefar sier at «barnebarnet ditt har nettopp begått sitt første mord» og får til svar «toalettet er tett igjen». Dette er australsk landsbygd, og damene røyker innendørs med barn mens de injurierer livet.

Med andre ord en harryfilm for de som ikke ønsker å le på noen dager.

Det ytterst folkelige dramaet handler om at en liten gjeng med Deliverance Light-menn drar på fisketur. Der finner de nakent damelik, men i stedet for å løpe til lensmannen, fortøyer de det i ei grein og fisker hele helga.

Den ufølsomme prioriteringen av tid fører til at ikke bare mennene, men hele deres familier, blir lyst i bondelagsbann sånn at de ikke lenger kan kjøpe tennplugger på gatekjøkkenet uten at uglene glor bort. En velspilt film, men en nifs handling. 2006.

Barbarenes invasjon

Silver 20.00

terning 3 liten For mange år siden laget kanadieren Denys Arcand oppvakte filmer som «Jesus fra Montreal» og «Le declin de l’empire americain». Tenksomhet har samme behagelige virkning på hjernen som varme vinder. Den føles først og fremst behagelig, men etter noen lune ettermiddager står bare visne valmuer tilbake. «Barbarenes invasjon» er en småsnobbete, jabbete og poengløs jålefilm om en middelaldrende professor som mimrer og slurper på utroskapen sin i dødens stund og egentlig syns livet var melankolsk og morsomt. Han burde være for ubetydelig til å dø.

Familie, eks-kone, venner og elskerinner sitter av uforståelige grunner sengelangs og hører på notatblokk-paradoksene til den selvopptatte gubben, og sønnen arrangerer en kvasi-satirisk sykehusluksus med fagforeningsstøtte og heroin. «Barbarenes invasjon» bærer preg av en mann som ikke er i stand til å skille mellom tanker og trøfler. Kanadisk. 2003.

Romulus, my father

Silver 22.00

terning 4 liten Eric Bana og Franka Potente i en film om en far og ektemann som blir forlatt av barnets mor langt inne i den ødemarken som kalles Australia og fortjener det. Så må han oppdra sønn. Drama fra 2007.

Sex and Lucia

Silver 24.00

sex and lucia

Paz Vega. Vannet er ei jentegreie.

terning 2 liten Julio Medems kjedelige lille erotiske fantasi, som kikking i pornoblad på utedo. Paz Vega spiller spansk dame som etter å ha mistet venn tar tilflukt på øy i Middelhavet, og der blir det ting på nårr. 2001.

Lone star

TCM 21.00

terning 4 liten Clark Gable og Ava Gardner i en western fra 1952. Hva man kaller semi-historisk film om kvegbaronen Devereaux Burke som involveres i politikk-ting angående framtida til staten Texas. Den konstante Gardner spiller avisredaktør.

Light in the piazza

TCM 22.35

light in the piazza

Olivia De Havilland og Yvette Mimieux i Toscana. Filmen er i farger.

terning 4 liten Denne har dere i hvert fall ikke sett. George Hamilton spiller italiensk gutt, Yvette Mimieux spiller amerikansk jente som datt og slo hodet sitt. Olivia De Havilland er mora hennes, og filmen tårner seg til konflikt da pappaen vil ha den litt enkle jenta plassert i institusjon, mens mammaen vil sette henne ut i en italiensk familie der ingen merker om folk er litt forskjellige siden de snakker hele tida. 1962.

Fra VHS-ens storhetstid vil mange huske actionkomedier med Terence Hill og Bud Spencer. Her en en av dem, fra 1979. De to er omvisere i Afrika og får problemer med snikskyttere. Italiensk.

Mandag 25.11. Myldrefilm om triste kjærligheter

Kjærlighetens spill

TV2 Film 21.00

terning 5 liten «Playing by heart» er så vemodig og vakker at sjel vil ta bolig i fjernkontroller. Saktmodikerne Sean Connery og Gena Rowlands reflekterer et helt liv mens de sitter i kreftens whisky-skygge og hiver formuleringer etter hverandre.

Willard Carroll er barnefilm-forfatter og har skrevet videofilmer som «Den modige lille brødristeren drar til Mars». Med «Playing by heart» har han beveget seg over i en pludrende voksenverden som like gjerne kunne foregå i Taremareby. Filmen hans er behagelig å se på, men på en mystisk udeltakende måte. Det finnes ingen å holde med her, det finnes ingen som man ønsker skal bli kjærester for å ale opp rekkehus sammen.

kjærlighetens spill

Angelina Jolie og Gillian Andersson i litt fin belysning.

Sean Connery og Gena Rowlands oppvarmer gammel sjalusi i et litt usmakelig rikmannsmiljø som kunne stamme fra søramerikansk formiddags-TV, men de er ikke genuint rørende eller irriterende, bare så lunt og sivilisert til stede at de kunne vært hverandres stilmøbler.

Madeleine Stowe møter sin gifte elsker Anthony Edwards i et hotellrom fordi de kopulererer så sensasjonelt bra sammen, men man får hele tida følelsen av å være til stede i oppsummeringa etter et svært spennende parti sjakk.

Gillian Anderson virker nesten mageveltende naturtro som kvinne uten intimitets-evne, men da hun deiter den velkledde arkitekten Jon Stewart over gryter og paradokser, fylles man av smertefulle medlidenheter fordi det er så åpenbart at dama aldri vil finne annet enn mistenkelige sider ved en mann.

Dennis Quaid lyver i barer med så pervers innlevelse at man får følelsen av å se et uforklart intellektuelt selvmord.

Angelina Jolie oversnakker diskotek-karikaturen sin sånn at man får fornemmelsen av å være med på en bratt og andpusten ecstasy-opptur, og Ryan Philippe kunne ha spilt Marilyn Monroes dårlige dag, for han er en slags blåhåra blondine uten tilstedeværelses-energi.

Filmen oppleves som foreningen Lykkelige Hybelboeres millennium-demonstrasjon av Folk Som Ikke Passer Sammen, et slags preventiv-tiltak som skal forhindre behovet for leiligheter med barnerom. Likevel er «Kjærlighetens spill» ikke kjedelig. Likevel er den ikke dum. Det er noe ved menneske-mosaikker som fascinerer. En Kurt Ard-initiert maurtue-begeistring som gjorde at folk satt stille og fulgte med i «Falcon Crest» og «Glamour». Den gjør at man kan motta også disse uforstandig sammenknytta luksus-hverdagslighetene med temperamentsløs lykke. 1998.

District 13 – Ultimatum

NRK1 01.20 og NRK3 21.30

district 13 ultimatum

Hopp og sprett og tjo og hei – her kommer jeg!

terning 3 liten Luc Besson-produksjonen «Banlieue 13» hadde nakkebrekkende hoppestunts, og franske skuespillere uten livsforsikring bumpet så voldsomt at Tigergutt ville fått haleslepp. Produsentene insisterte på at det ikke ble brukt pinocchio-effekter i filmen, og David Belles rømlingescener var virkelig sånt som får hornhinner til å smelle mot brilleglassa. Den ble laget i 2004. I 2009 er problemene de samme i distriktet, og de to heltene fra eneren må nok en gang hoppe rundt i terrenget for at ikke myndigheten skal henfalle til drastiske virkemidler. Besson har skrevet manus, ny regissør.

Music of the heart

TV2 Film 18.45

music of the heart

Meryl Streep spiller et så fint menneske at det er litt pinlig.

terning 4 liten Kampanjefilmer er stort sett en skam for kunsten, og sånn er det med denne også. Det blir alltid noe ufriskt og tilsikta pysete ved en historie når den forteller om nålevende personer for at de skal få mer penger å rutte med.

Meryl Streep spiller Roberta Guaspari, som brøt ut av sin egen selvmedlidenhet og flyttet til slummen for å lære unger i Øst-Harlem å spille fiolin. Da hun hadde holdt på med det i ti år, kom selvsagt de dårlige tidene og ville stenge undervisningen fordi dårlige tider og deres tilhengere ikke er helt friske hvis de ikke får stengt ned ting. En musikkskole den ene dagen. En barnehage den neste.

Men en konsert i Carnegie Hall samlet Bach-gnikkernes gråhår-elite til smilende solidaritet, og fiolinistene fra slummen ble midlertidig redda. 1999.

Dear Frankie

TV2 Film 23.10

terning 4 liten Britisk drama om en mor som rømmer fra eksmannen med sin ni år gamle sønn. Hun lager fiktive brev fra faren for at gutten ikke skal bli lei seg, men en dag blir hun nødt til å leie en fyr til å late som om han er far. 2004.

Kledd for mord

Showtime 21.00 og 00.15

dressed to kill 2

Nancy Allen spiller prostituert.

terning 5 liten Brian De Palmas «Dressed to kill» er en av de beste thrillerne denne tirsdagen. Angie Dickinson er sensuell og kjærlighetslengtende og fører et farlig liv. Michael Caine spiller psykiateren hennes, Keith Gordon den triste computer-byggende sønnen som selv etterforsker og Nancy Allen er frisk prostituert. Engasjerende og egentlig også vittig og nifs historie. 1980. 1 time, 45 minutter.

Beyond the sea

Silver 18.00

terning 4 liten Kevin Spacey spiller sangeren Bobby Darin i en film som noen likte veldig godt, men som aldri ble spesielt påaktet. Kate Kosworth spiller Sandra Dee. Gode skuespillere som John Goodman, Bob Hoskins, Brenda Blethyn, Greta Scacchi. 2004.

Romulus, my father

Silver 20.00

terning 4 liten Eric Bana og Franka Potente i en film om en far og ektemann som blir forlatt av barnets mor langt inne i den ødemarken som kalles Australia og fortjener det. Så må han oppdra sønn. Drama fra 2007.

Nobody’s baby

Silver 24.00

terning 4 liten Skeet Ulrich og Gary Oldman har vokst opp på barnehjem, de er sløve, har havna i fengsel for postovergrep og planlegger fengselsflukt. Radha Mitchell er også med, og så ukjente filmer som dette skal man vokte seg vel for. 2001.

Death in Venice

TCM 21.00

death_in_venice_4

Dirk Bogarde oppdager Bjørn Andresen på lidoen i Venezia.

terning 5 liten «Døden i Venedig» er nok kanskje en av de 52 beste filmene i verden. Luchino Viscontis legendariske filmatisering av Thomas Manns historie om forfatteren Aschenbachs død i Venezia, etter at han har forelsket seg i en lyshåret gutt. Dirk Bogarde i uforglemmelig rolle, som han baserte på Gustav Mahler. Mahlers tredje og femte symfoni ligger bakenfor i denne vakre filmen. Bjørn Andresen fra Sverige spilte den unge gutten – dessuten er Marisa Berenson og Silvana Mangano med. 1971. 2 timer, 10 minutter.

East of Eden

TCM 23.10

east of eden2

Julie Harris og James Dean som unge og slett ikke fornøyde.

terning 5 liten James Dean, Julie Harris og Raymond Massey i Elia Kazans filmatisering av John Steinbecks roman, kalt «den første virkelig gode filmen i cinemascope». Historien om en bondegutt i California i 1917 som gjør opprør mot faren og oppdager at moren han trodde var død, driver bordell er løselig basert på historien om Kain og Abel i Skapelsesberetningen. «East of Eden» var den første store rollen til James Dean. 1955.

Søndag 24.11.–Om shoppingas gleder og sorger

En shopoholikers bekjennelser

FEM 18.55

terning 5 liten Denne filmen går det an å trekke politisk langt. Man kan hale den som en hubba bubba eller tøye den som en partivare-sannhet i innsmigrende påstandstider. Det går an å si forbruker-samfunnet for deretter å korse sitt svanemerke og kjæle for sin Fretex-dress. Det går an å si sjelelig tomhet, innholdsløs frontasje-religion, ulykkelig salat-snupperi og «vi er alle, helt siden de gamle egyptere…».

en shopoholikers bekjennelser

Mulig at Isla Fisher går gjennom Visa-utskriftene med Joan Cusack og John Goodman. Scary.

Men drid i det. For «En shopoholikers bekjennelser» er en utrolig sprek liten fantasi rundt den blide butikk-bimboens egentlig lykkelige liv. Isla Fisher spiller ei så kul dame at egentlig vil alle være henne. Din tanke er fri når du tør gå inn i en butikk for å betale med fem forskjellige kredittkort og en hundrelapp.

Problemet er selvsagt at folk tjener for lite, og plutselig er kontoen tom bare fordi krokodillesko er dyrere en alligatorbiff.

Regissøren P.J. Harvey er en øyeflink detaljdikter som i 1994 laget «Muriels wedding» og får fjollete situasjoner til å sitte som dekkbeis på tørr bordkledning. I hovedrollen har han den eksilskotske Isla Fisher som kan få 160 centimeter til å se ut som minnet om Nicole Kidman. Dama spiller med en vasete uvesentlighet som virkelig tilfører filmen den rette opplevelsen av å befinne seg i en fjern galakse der kvinnelige journalister ikke går i stygge klær. Hun har egentlig tenkt å bli mote-reporter, men ved hjelp av en forvirra visjonær nerde-redaktør hyres hun til å skrive menigmann-vas i en amerikansk versjon av Kapital. Derfor må dama skjule at hun er en forbryter på rømmen: Kreditorenes bounty-hunter følger hennes spor, og hun går til rehab-møter for handle-narkomane mens Amy Winehouse snøvler i bakgrunnen.

Resistansen er betydelig: Kristin Scott Thomas spiller fransk-ætta mote-krokodille med ubakt bagels-hud, og hun er absolutt ute etter grønnskjerf-sensasjonen som mirakuløst blir et nasjonalt hype-fenomen. Dessuten den filmlange lyse Leslie Bibb, som av umerkelige årsaker vil ha tak i den rare Staffordshire-briten Hugh Dancy, som antakelig ble oppkalt etter en Jane Austen-film. Filmen har kanskje et vennlig-feministisk glitterfitte-poeng, for i løpet av drøye halvannen time får man en i hvert fall estetisk forståelse for personer som på død og liv må kjøpe ting uten usb, gps eller sms. 2009.

Fire farlige menn

NRK1 02.20

terning 4 liten Om «The professionals» fra 1966 skrev kritikeren Pauline Kael at filmen er laget med ekspertisen til en kald gammel hore med trena hender og ingen tanker for kjærlighet. Dette er en action-western med Lee Marvin, Burt Lancaster, Robert Ryan, Jack Palance og Claudia Cardinale, og den er regissert av Richard Brooks. Fire leiesoldater blir hyret for å hente kona til en rik mann fra den meksikanske skurken Palance. 1 time, 57 minutter.

Hushjelpen

NRK2 00.15

terning 4 liten Sør-koreansk thriller om en dame som tar jobb hos en familie med mange nifse ting gående. 2010.

Om forlatelse

NRK3 21.30

terning 5 liten Britiske «Atonement» ble en kritikersuksess på kino, og en av grunnene er nok den drømmerske estetismen. Her er til og med krigen så skjønn at man kunne tenke seg en StarTour til strendene i Dunkirk. James McAvoy vandrer som i et dataspill, som i en Kusturica-fantasi, som i en Lars von Trier-romanse.

om forlatelse hoved

Keira Knightley og James McAvoy i en hyggestund på stranda.

Vakker er også den engelske provins-naturen. I disse delene av England finnes det bare motlys (medlys hører hjemme i fotballkamper), og filmen ser ofte og lenge ut som en forbedra natural-svenskhet fra sekstitallet; her vimser Elvira Madigan i de alveaktige pastoralene.

Men ikke i handlingen. «Atonement» presenterer folka sine som om de snart skal dø eller forråde Jesus. Det ligger en nydelig, skjebnesvanger atmosfære av naiv syndighet over herregården, og handlingen fortoner seg som en blanding av James Ivory, Agatha Christie og D.H. Lawrence. Det skal snart bli verdenskrig. Den sensuelle siv-performancen Keira Knightley går i motvillige ringdanser rundt arbeiderklasse-studenten James McAvery før hun endelig og voldsomt faller for tiltrekningens magi. Da har det vært rasfare lenge, og skildringen er magnetisk. Du kan merke at kroppene dras mot hverandre med en geofysisk voldsomhet.

Så skjer det ting. På grunn av en sjalu liten jente-nevrotiker blir kjærlighetshistorien til Knightley og McAvery sterkt forstyrret, og i resten av filmen forsøker de det umulige: Å oppheve eksistensialismens absolutte regel om at ingenting kan gjøres om, og alt som har skjedd vil prege deg for resten av livet. Det finnes ingen rettferdighet. Det finnes ingen om forlatelse. Det finnes ingen anke-instans. Sartre er en unådig gud.

Kjærligheten vinner bare i bøker. Menneskene må dikte sine liv, dikte sin lykke, fantasere om rettferdighet, tilgivelse og de blanke arka til Prøysen. 2007.

Red Rock West

NRK3 00.20

red rock west

Dennis Hopper liker ikke Nicolas Cage.

terning 5 liten Nicolas Cage kommer rekende til oljejobb i midtvesten, vrakes fordi han ble skadd i Libanon og huker seg fiendtlig ned ved en landsens bardisk der eieren tror han er en importert leiemorder som er kommet for å myrde sin nestes præriehustru, Lara Flynn Boyle. Når man også tar med at Dennis Hopper dukker opp og utsetter midtvesten for klapperslangeøyne og stemmebånd av aluminiumsfolie, blir dette en stilig opplevelse. John Dahl regisserte, og han var en av de nykule på nittitallet. 1992.

Die hard

TV2 Zebra 21.00

terning 5 liten Alle har sett «Die Hard» før, så derfor bare en kort presentasjon av en nyklassisk thriller: Bruce Willis spiller politimannen John McClane i en intens skyskraper-thriller som nærmest laget ny skole. Kona og kollegene hennes er fanget av terorrister og McClane ordner opp i en uvanlig godt laget action som gjorde «Predator»-regissøren John McTiernan til et stort navn. «Die Hard» ble laget i 1988. 2 timer 11 minutter. Vel verd å se.

Naturens spill

FEM 21.00

naturens spill

Ben Affleck med skojarsjenta Sandra Bullock.

terning 4 liten Ben Affleck skal gifte seg med Maura Tierney, som er ei fornuftig dame med både humor og innsikt. For å få til det må han ta en reise til Savannah, og den reisen utvikler seg til en slags «Planes, trains and automobiles»-opplevelse med Sandra Bullock i rollen som John Candy.

Affleck spiller en søt mann som kommer i forferdelig bryllupstvil da han treffer ei åpen og morsom dame. Bullock spiller uforvarende og, helt sikkert uten at noen visste om det, en egen type ensomme kvinner. De kan hyle Tarzan-ropet fra toppen av tog og være skikkelig skojne på en litt Tromsø-aktig «se på mæ»-måte, men de funker ikke sammen med andre mennesker. 1999. 1 time, 45 minutter.

Som små barn

FEM 23.05

terning 5 liten «Little children» er en nifs film om hva det innebærer å være foreldre og hvordan folk ødelegger sine liv o andres ved å være egoistiske og utro. Midt inne i filmen finnes det en birolle-mor som blir Kate Winslets oppvåkning da hun har rota seg borti Patrick Wilson på en lekeplass. En forelder er et menneske som elsker sitt barn kompromissløst og som verner det mot alt som kan tenkes å skje. Ikke glem det. Todd Field regisserte i 2006.

Killers

TV3 22.20

killers

Ashton Kutcher og Katherine Heigl gjemmer seg for hverandre, men de ser seg.

terning 2 liten Noen ganger hender det at du ser filmer som gir deg inntrykk av at både regissøren og skuespillerne plutselig glemmer at du er der. De har hatt det fint og faglig, de har drukket cola light, og på ett eller annet tidspunkt ble selve filmarbeidet så hyggelig at de glemte at noen skal se på.

Sånn er «Killers». Ashton Kutcher spiller en nesten smertefullt usannsynlig super-agent i rød sportsbil, og åpningen av filmen antyder at vi befinner oss i en James Bond-parodi. Det gjør vi ikke. Vi befinner oss i en Ashton Kutcher-parodi, men det vet han ikke. Etter hvert blir det også en Katherine Heigl-parodi. Den tiltalende komedie-blondinen blir så utrolig fjollete at hun må være bloddopa med serumet til Goldie Hawn eller Eddie Murphy. Og når hun spiller familiescener med overklasse-fylla Catherine O’Hara og pappa Tom Selleck, oppstår fornemmelsen av at the Fockers har forvillet seg inn på settet fordi de trodde studio-tralla ville ta dem til golfbanen.

Så blir de to unge uforståelig forelska, og så gifter de seg.

Oi. For nå kommer det en time som kunne vært kalt «Ultranormal activity», siden hverdagsliv utfolder sin variasjonsfrie tallrikdom som flaskepant på mai-eng. Inntil en av filmens virkelig imbesile viser seg å være en fysisk evnerik morder som har kommet for å ta Kutcher fordi Kutcher er en slags Bourne. Det hadde vi glemt. Vi trodde han var Mr. Bean forkledd som pizzabud. Og verre blir det.

Vi må alle slutte å se Kutcher-filmer. Han blir oppmuntra av det og fortsetter og fortsetter. 2010.

Kodenavn Mercury

TV3 02.00

terning 5 liten «Mercury rising» er samtidig en sentimental thriller og et psykotisk mareritt verre enn Kafka. Bruce Willis er den evige FBI-ener som vet at arbeidsgivere alltid tar feil og derfor ignorerer dem. Han finner og passer på lille Simon (som forresten spilles av indianer-gutten og birøkteren Miko Hughes) i time etter time mens t-skjortene som vanlig dør seigt som i nittigraders-vask. Motstander er Alec Baldwin, for anledningen med verre stemme enn Darth Vader. Peter Stormare kommer kvikt innom som en strindbergsk ulykkelig morder fra de store skogene der folk slår i hjel den lamme svigerfaren sin med kløyvekile. Folk dør og vinflasker knuses. 1998.

The punisher

Viasat4 23.30

punisher, the

Thomas Jane blir trøsta av Rebecca Romijn.

terning 4 liten «The punisher» kommer fra de amerikanske superheltenes ørnerede «Marvel Comics», og den skulle egentlig ikke ha blitt en ubetydelig film. Men på samme måte som Ben Affleck så ut som en kalifornisk langrennsløper i «Daredevil», blir det noe fornærmelig udimensjonert over Thomas Jane. Han har riktignok indre testosteronskjeling og en Crusoe-aktig mutthet som bringer figuren i farlig nærhet til det komiske, men han er ikke morsom, og han er ikke tøff. Vin Diesel ble tilbudt rollen, men sa nei. Hugh Jackman ble tilbudt rollen, men sa nei. Med Thomas Jane havna «The punisher» i den lavere middelklassen som kommer rett på video i Norge.

Filmen handler om en ekspolitimann som mister familien da bankgangsteren John Travolta hevner seg ved å sende torpedoer som likner dampsvulma julemat. Dermed skal Jane hevne seg tilbake. Han samler nok våpen til å invadere en norsk motorsykkelklubb og oppjusterer Jane-mobilen sin til sylinderrik stridsvogn. Så starter hevnen. Trinnvis, logisk oppadstigende som kvisting av slektstre, men med få høydepunkter. 2004.

The cutter

Showtime 21.00

terning 4 liten I dette actiondramaet fra 2005 spiller Chuck Norris og Joanna Pacula sammen. Norris ble en stor actionhelt på åttitallet sjøl om han så ut som en steinerskolelærer med egen ryggsekk. Han er kjent fra «Delta Force», han er kjent som «Walker, Texas», han er kjent fra «Missing in action» med flere, og han er for øyeblikket 73 år. Joanna er født i Polen i 1957. «The cutter» handler om at en detektiv må hjelpe en diamant-kutter.

Inferno

Showtime 22.30

terning 4 liten Romantisk actiondrama fra 1999 med Jean-Claude Van Damme, Danny Trejo og Pat Morita. Filmen er faktisk laget av førstedivisjons-regissøren John G. Avildsen og handler om en kriger som har mista stien – og han må følge prærieulvens vei på fullmånens sti for å finne tilbake til hva det nå var han skulle finne tilbake til.

I’m still here

Silver 22.00

terning 5 liten «I’m still here» ble lansert som dokumentaren om at Joaquin Phoenix i 2009 gjennomgikk et så voldsomt nerve-sammenbrudd at han bestemte seg for å bli hip hop-artist. Svogeren Carey Affleck laget filmen med et desperat alvor som fra første bilde like mye ser ut som en forvirra kamuflasje-aksjon. Da Affleck og Phoenix etter premieren innrømmet at hele filmen var en spøk, en mockumentar, var det slett ikke alle som trodde dem.

Slik er det med virkeligheten. Den glir unna, glatt som en makrell, ansiktsløs som et spøkelse, dobbelt-definerbar som en god drøm.

Filmen er full av scener som både kan være utspekulert satire og den korrekte og ekte gjengivelsen av en naiv super-tilværelse der skillene mellom genialitet og idioti er opphevet av skjulebegrepet berømmelse. Når rappe-mogulen P Diddy snakker med Phoenix om industrien og om det kunstneriske alvoret, kan det være en ond utlevering av en mann som har kommet til så mange klubber i så lange limousiner at han føler seg som Gulliver i Lilleputt. Det kan også være en nesten ugjennomskuelig satire over bransjen, med P Diddy som medvirkende på tross av det uutholdelig jålete artistnavnet.

Virkeligheten er glimrende beskrevet i hovedregelen: «If it looks like a duck, walks like a duck and talks like a duck, it probably is a duck». Kanskje er Phoenix ei and som forsøker å late som om den er ei svane. 2010.

Crazy heart

TV2 Film 21.00

crazy heart

Jeff Bridges, en sår køntri-artist.

terning 5 liten Scott Coopers «Crazy heart» er en forbilledlig mannefilm, for den handler om en fallert prærieulv og planmessig alkoholiker som faktisk går den motsatte lysløypa. Han går mot lyset, ikke fra det. Jeg kan ikke si for mye om det, men Jeff Bridges er ukas sigarettglo i tunnelen, og han er sesongens eneste troverdige varsel om kjærleikslivets detoksikeringskraft på kropp og sinn. Dessuten brummer Bridges fram et enestående, evigvarende musikerportrett med rustikk dinerbord-stemme og bar brennevinsmage. Filmen kommer til å utfordre behovet for mp3 og inspirere utopiske ønsker om åttespors bilkassetter som i sin tid ble laga for at western-gitar skulle høres ut som en roadkill-pryda del av asfalten.

Western-musikken er de vakre menneskenes sjelesorg. Den handler for det meste om anger og savn, for langs landeveiene fører kjærlighet til begge deler. Hvis du roter deg ut av grillfredagenes forstadshelveter, treffer du de som kjører uformelle rustflekka pickuper med korrosjonsskader fra tårer og mager trøst. Det er Kris Kristofferson-folka. De er solnedgangenes barn. De er soloppgangenes vrak.

Bridges spiller en rødhjerta og magesjuk køntri-artist som etter karrierefall reiser rundt på Santa Fe-bygder og synger for jevnaldrende bønder i bowlingbuler. Håret er tilbakestrøket av svette og svir, og ansiktet er så indianerbrunt at det må ha vært hål i motellromtaket, for han gikk aldri til Dalsnuten. Han ligger i senga midt på dagen og balanserer bourbonglasset på brystet. Han er vår mann, men han er aldri edru.

I køntri-romanser finnes bare bitre, enslige mødre. Det er ikke noe mirakel at også den 57 år gamle sangeren Bad Blake treffer sin versjon. Men han gjør det med et fravær av sinthet og en beskjeden hengivenhet som gir filmen retning og forstand. Maggie Gyllenhaal spiller en sart og vaktsom kjæreste som egentlig bare venter på at prærievinden skal blåse enda en taper til dørstokken hennes. 2009.

em

Lørdag 23.11. Fortell om en fin dag

Om forlatelse

NRK1 24.00

terning 5 liten Seint på kvelden, men det er lørdag, og dere sitter likevel oppe seint og strikker ferdig raggsokkene og hesjer nek til jul. Ta med denne.

«Sex and the city»-genren forteller oss mottakelige én ting: Det må finnes skikkelige kjærlighetsfilmer. De er sjeldne nå. «Om forlatelse» er et voksent forsøk, både pessimistisk og optimistisk.

Jeg røper slutten. Der sitter Vanessa Redgrave og forteller at kjærligheten fortjener lykkelige slutter, og det er derfor folk leser bøker (og ser filmer). Uten fiksjonene ville vi alle være overlatt eksistensialismens logiske kulde: Ingenting kan noensinne repareres.

om forlatelse

James McAvoy i den vakre krigen.

Britiske «Atonement» ble en kritikersuksess på kino, og en av grunnene er nok den drømmerske estetismen. Her er til og med krigen så skjønn at man kunne tenke seg en StarTour til strendene i Dunkirk. James McAvoy vandrer som i et dataspill, som i en Kusturica-fantasi, som i en Lars von Trier-romanse.

Vakker er også den engelske provins-naturen. I disse delene av England finnes det bare motlys (medlys hører hjemme i fotballkamper), og filmen ser ofte og lenge ut som en forbedra natural-svenskhet fra sekstitallet; her vimser Elvira Madigan i de alveaktige pastoralene.

Men ikke i handlingen. «Atonement» presenterer folka sine som om de snart skal dø eller forråde Jesus. Det ligger en nydelig, skjebnesvanger atmosfære av naiv syndighet over herregården, og handlingen fortoner seg som en blanding av James Ivory, Agatha Christie og D.H. Lawrence. Det skal snart bli verdenskrig. Den sensuelle siv-performancen Keira Knightley går i motvillige ringdanser rundt arbeiderklasse-studenten James McAvery før hun endelig og voldsomt faller for tiltrekningens magi. Da har det vært rasfare lenge, og skildringen er magnetisk. Du kan merke at kroppene dras mot hverandre med en geofysisk voldsomhet.

Så skjer det ting. På grunn av en sjalu liten jente-nevrotiker blir kjærlighetshistorien til Knightley og McAvery sterkt forstyrret, og i resten av filmen forsøker de det umulige: Å oppheve eksistensialismens absolutte regel om at ingenting kan gjøres om, og alt som har skjedd vil prege deg for resten av livet. Det finnes ingen rettferdighet. Det finnes ingen om forlatelse. Det finnes ingen anke-instans. Sartre er en unådig gud.

Kjærligheten vinner bare i bøker. Menneskene må dikte sine liv, dikte sin lykke, fantasere om rettferdighet, tilgivelse og de blanke arka til Prøysen. 2007.

Hushjelpen

NRK2 21.10

terning 4 liten Sør-koreansk thriller om ei jente som skal jobbe som hushjelp i en familie der det foregår mye fælt. 2010.

Vanlige spørsmål om tidsreiser

NRK3 22.10

terning 4 liten Britisk komedie der en kvinne fra fremtiden dukker opp blant vanlige nåtids-engelskmenn. Anna Faris i hovedrollen. 2009.

Jentene fra St. Trinian

NRK3 24.00

jentene fra st. trinians

Bitchete babes fra St. Trinian.

terning 5 liten Når britene først gnir kullstøvet ut av det historieslitne imperieblikket og tar på seg pub-humøret, kan de utrette små mirakler. «St. Trinian’s» er en fantafri og frekk hyllest til 1950-tallets sprø komedier om en uvanlig bitchete privatskole for unge velfødde kvinner, og humoren tåler tidsreisen bra.

Vanligvis blir jeg sjenert når menn spiller kvinner, men i denne filmen er Rupert Everett uautoritær rektor med en Madonna-rå, sensuell uvørenhet som utfordrer vårt klisjeprega syn på kvinner i lederstillinger. Rupert i rosa buksedress er et freudiansk oppskakende syn som kan føre til omvalg av julepresangene til mor og mormor. Dessuten har onde filmskapere kalt rektoren for Camilla og gitt henne den søyeaktige overmunnen til prins Charles’ siste hustru.

Elevene på St. Trinian’s har omgjort institusjonen til en feministisk gledesfabrikk. De produserer torpedo-vodka for Russell Brand og forsøker å pusje designer-tamponger på en verden som ikke er helt klar for dem. Poshene og heksene og de normale rampejentene er alle dedikerte til den skeive institusjonens framtid, og da både kemnerkreveren og undervisningsminister Colin Firth og truer anarkiet, samler de seg om avgjeldelser og gjengjeldelser. Fordi skolen trenger penger, tomcruiser jentene National Gallery i London for å stjele Vermeers «Pike med perlehalsbånd».

Vellykka opprørske ungdomsfilmer er en sjeldenhet, men denne spruter av kullsyredrevet østrogen fra alle tenkelige hormonkilder. Det blir ofte moro når de flinke slipper seg løs uten å holde møter om det først. 2007.

En fin dag

Norsk TV2 22.50

one fine day

George Clooney og Michelle Pfeiffer har det OK.

terning 5 liten Michelle Pfeiffer og George Clooney er vellykka newyorkere, og det vil si at de stadig vekk roper «Taxi», for ellers går karrieren på dunken.

Alt funker bra for dem, bortsett fra at de har barn. De to ungene er hekkene i hinderløpet. Uansett hvor filmen bærer avgårde sin småstressa yrkesromanse, virker den lille jenta og den lille gutten som landmus i byen. De er bortstua flinke, tålmodig overbærende, som om de hadde lært seg å være de egentlig voksne i samvær med foreldre uten verdier. «One fine day» er en romantisk komedie som de fleste vil like. 1996.

Et godt år

Norsk TV2 02.00

good year, a

Men Russell Crowe bærer en full slektning.

terning 5 liten Det starter med at en av Universets vakreste menn, Albert Finney, spiller utendørssjakk med en guttunge i den delen av Himmelen som heter Provence. Onkel og nevø drikker rødvin i ettermiddagslyset, og du aner tilstedeværelsen av etnosentrisk oker i bakgrunnsbygningenes pust-stoppende skjønnhet.

Russell Crowe, som er børsgymnast i London, arver gården da onkelen dør. Jeg er sikker på at St. Peter egentlig ville hatt den. Men Crowe er blitt en kald del av den pengepillende verden der frøken Money har skylda sjøl når hun blir voldtatt. Så han vil ikke ha en gård i Provence. Han vil selge den. Crowe har bukselinningen der oppe hvor Humphrey B. bar den, og han er en profesjonelt jovial overflate-klovn og vane-kyniker med armanihjerne.

Så reiser han til Provence og gjenopplever barndommen, sjela, skjønnheten, livsdybden, pauseknappen, kjærligheten og motlysets genialitet. Han kjenner lukta av fyllepenn, og han treffer Marion Cotillard («Vie en rose») og ei romantisk, amerikansk ungjente som kunne vært Nicole Kidmans ukjente datter. Russell kvitmaler vegger med en pensel som kunne tilhørt far min i 1959. Han vandrer mellom vinstokkene i natten og bærer den fulle kusinen sin. Skjorta er blå på den kulturelt antydende måten som synger om bundne vers og amerikanske poeter i hvitkalka hus.

Alt i Ridley Scotts romantiske drama er vakkert. Crowe heter Max, som han gjorde i Ridleys film «Gladiator», og han blir til slutt en virkelig mann. Kanskje er ikke dette en god nok film, men den er så innyndende behagelig at du skulle ønske den aldri tok slutt. 2006.

13 ghosts

TV2 Zebra 21.00

terning 4 liten Litt syrlig moro for de med plastmage for graps. Hvis de sarte skal grue seg, kan de konsentrere seg om scenen der en advokat deles på langs. Resten av elendighetene er uskyldige latex-løyer.

Tony Shalhoub – mannen med feberblikket – spiller en fattigdomstrua enkemann med morbide Addams-barn og en storkjefta barnepasser. Da onkelen dør, kommer en advokat som varslende konge med murray og spøkelse, for familien arver hus. Det er gigantisk, og er laga i en slags funky funkis med glass og glidevegger. I kjelleren bor tolv dauinger som likner Ricki Lake-gjester. 2001.

Cop out

TV2 Zebra 22.50

terning 2 liten Noen har laget en mann av Whoopi Goldberg og kalt ham Tracy. Han ser ut som en mislykka trolldeig-versjon av Eddie Murphy og snakker som Chris Rock med halsbetennelse, og han er omtrent like morsom som synet av en drolt i døpefonten.

«Cop out» er en etnisk forurensa drittfilm, og Bruce Willis er dette årets tristeste banalitetsoffer.

I denne filmen spiller Willis politimann og far til ei tolv år gammel jente som antakelig skal gifte seg med den irske fetteren sin siden familien heter Monroe. For å ta rotta på ekskonas nye rike mann skal han forsøke å skaffe 50.000 dollar til jentungens bryllup, og egentlig kunne han like gjerne fått i oppdrag å rydde opp etter BP i Mexico-gulfen.

Tracy Morgan spiller den sterkt tilbakestående partneren hans, og så skal han selge et eldgammelt baseballkort (ikke spør), men det blir stjålet av taktjuv-duden Seann William Scott og så er det i gang. 2010.

Miss Undercover

TVNorge 19.25

miss undercover

Michael Caine og Sandra Bullock er harry som bare hekkan.

terning 2 liten «Miss Undercover» handler om ei snuppetøff føderal agent som harker når hun ler og faller hvis hun detter og til og med spiser maskuline ting som pizza og sjokoladeis. Naboens hund heter Schatzie, så Sandra Bullock bor antakelig i New York, og en dag truer Superterroristen et Miss America-show i San Antonio, og den eneste FBImboen som kan kles ut i FBIkini, er Bullock.

Av gårde drar vi alle til San Antonio, der menn går i blazere og kvinnene ser ut som gjenfødte historiebøker. Michael Caine spiller homofil personlighetsbygger, Benjamin Bratt smiler kvitere enn Grønlandsisen i juli og arme, flinke Candice Bergen deltar karriere-posthumt som Mrs. Avfall 2001 og forsøker i det minste å være morsom i et selskap av energiske under-ytere. 2000.

Deep impact

TVNorge 21.30

terning 5 liten Det er en intens, nesten forvridd følsomhet i denne katastrofefilmen, og du kommer til å grine nesten hele tida, vennen min.

USA har en apokalyptisk, steingalen moralist-forfatter som heter Michael Tolkin, og han har vært med på manus. Valget er en genistrek, for Tolkin er en mann som kan dikte dommedag med tårer i auene og sverd i nevene, en slags enmanns verdikommisjon. Tolkin gjør eventyrfilmen til en moralsk fabel med så billige midler at til og med «Glamour»-kikkerne vil skjems over sitt engasjement.

Komet nærmer seg jorda og Tea Leoni, Maximillan Schell, Elijah Wood, Morgan Freeman. Laget av Mimi Leder i 1998. 2 timer.

Antatt uskyldig

TVNorge 00.40

antatt uskyldig

Harrison Ford var utro mot Bonnie Bedelia.

terning 5 liten «Presumed innocent» er en uvanlig sterk og poengrik rettssak-thriller der Harrison Ford spiller en statsadvokat som kommer i den situasjon at han etterforsker et mord hvor han sjøl er den viktigste mistenkte. Greta Scacchi er vakker, forførerisk kollega med hål im hodet, Bonnie Bedelia spiller glimrende som lojal hustru og Brian Dennehy er overordnet. Spennende, moralsk og dramatisk. 1990.

The next best thing

FEM 22.05

terning 2 liten Madonna har nevermind-hår med vøringskrøller langs ørene, og hun ser ut som et ressurssvakt mosaikkpåfunn fra mørkt rom. Rupert Everett var den perfekte engelskmann i biroller, men som hovedperson blir det som om butleren sitter i godseierens stol og røyker sigar. «The next best thing» er en fæl film. Madonna spiller yogalærer, Everett framstår singlettisk og kvitrende som homofil gartner. Etter at de har feiret 4. juli med kvalmende mye martini, blir Madonna gravid, de får barn, de bor sammen, den homofile er Årets Far. Så finner dama en heteromann, og så oppstår det klassiske riv-i-ungene-dramaet som hører hjemme på TVNorge. Antakelig er gutten ei dokke med datamaskin inni. 2000.

Anywhere but here

TV3 17.00

terning 4 liten Wayne Wang har laget dette dramaet med Susan Sarandon og Natalie Portman. Handler om mor og datter som søker suksess i Hollywood, og som så ofte før er dattera klokere enn mora, for hun vil studere, mens mora vil kapre filmstjerne. 1999. 1 time, 50 minutter.

The switch

TV3 21.30

switch, the

Jennifer Aniston med sitt søte lille hypokonder.

terning 5 liten «The Switch» paraderer hva Jennifer Aniston er god til. Hun er bestevenninne med en hypokondrisk mann i strikkevest den dagen hun oppdager at hun vil ha barn, men ikke mann. Jason Bateman, med mobilbilde av sin utvekst på scrotum, blir forkasta som sædgiver fordi han er for bekymra, og han tilbringer deretter-tid med å låse dama inne sånn at hun ikke henter sæd hos en kung fu-regissør.

Da den eggløsna dama holder befruktningsparty for å insemineres med Patrick Wilsons veggklatrings-gener, drikker den stakkars bekymringsvennen seg full og foretar en typisk fyllik-forbrytelse: Han erstatter Wilsons ovariske invasjonsstyrke med sine egen. Det betyr at Jenny etter hvert blir mor til en merkelig, nevrotisk og dyster sjuåring som virkelig trenger en far av den sorten som bekymrer seg for datoen for solsystemets sammenbrudd og sier at nevrotisk er en intens form for selvransakelse.

Jennifer Aniston er flyktig og fin i rollen. Bateman er fantastisk i retning merkelig sannsynlig. Dette er mest de to milde mennenes film. Det finnes hypokondere, og det finnes hypokondere. Noen av dem er borte fra jobb hvis smøret er hardt en torsdagsmorgen, andre bruker svakheten sin til ydmykhet og generøs underholdning. «The switch» tilhører de gavmilde filmene. Det er kult å være svak. 2010.

Hevnen er søt

TV3 23.20

terning 5 liten Matthew Broderick er astronom med Charlie Brown-sjel, men fordi objektet for hans kjærlighets teleskop har svikta ham til fordel for fysisk fremmelig og fallosofisk franskmann, utvikler han seg til en forskrekka hevner. Meg Ryan ønsker å ty til mer dramatiske åtgjerder enn å rettlede småfluene i morgen-yoghurten med Gibran-sitater, derfor har hun sminka seg med kullstift og kledd seg i pappajente-skinn. Matthew og Meg kriger med kakerlakker på gulvet, men jo mer elendighet eks-kjærestene utsettes for, desto gladere blir de i hverandre. «Addicted to love» varer i 1 time, 40 minutter. 1997.

The client list

TV3 01.10

terning 3 liten Jennifer Love Hewitt i drama om ei dame som begynner å jobbe på massasje-institutt uten å skjønne at hun skal være prostituert. 2010.

Den tynne røde linjen

Viasat4 01.25

terning 5 liten En truende krokodille kryper over lerretet akkompagnert av et musikk-mareritt som kunne vært data-sammenbrudd i Phillip Glass sin synthesizer. Etter det kommer bildene av badende barn, suset i palmene, den vage anelsen av idyll og udødelighet og sammenheng. Her er motsetningene og den mjuke melankolien. Terrence Malicks pompøse antikrigs-film filosoferer kaféklokt over det pinefulle faktumet at menneskene driver planmessig slakt på hverandre for å fremme sin egen trygghet. Det gjør den for det meste bra.

I «The thin red line» får vi følger en hel gruppe skrekkslagne unge menn som blir med på annen verdenskrig-slaget ved Guadalcanal, der flesteparten av dem blir revet til kjøttbiter for å erobre en idiotisk flyplass på en betydningsløs postkort-øy. Ubehagelig og vakker underholdning med en bråte kjente folk. 1998.

A Prairie Home Companion

Silver 23.00

prairie home companion, a

Garrison Keillar, Meryl Streep og Lindsay Lohan i en skjønn film.

terning 5 liten Robert Altmans filmatiske hyllest til et gammeldags radioshow av den typen som gikk direkte på lufta fra en konsertsal, er egentlig en lek med døden. Den 193 centimeter lange minnesoteren Garrison Keillar spiller selv radiovert for sitt eget radioprogram «A prairie home companion» (som fantes i virkeligheten), men bak scenen sitter Døden i form av en ny eier, og han skal nedlegge, som er nye eieres fremste kompetanse. I en lenestol sitter også showets eldstemann på reise til de evige jaktmarker der syngende cowboyer hyler med coyotene. Mellom artistene siger en engel i hvit regnkappe (Virginia Madsen) og er mildsinnet eskortejente for de utdaterte. Kevin Kline spiller 1940-talls detektiv med hatt og Chandler-språk, og han vokter over fortida med elegant hensiktsløshet: Mot tida hjelper ingen sikkerhetsvakt. Bare køntrimusikkens desperate føleri, som om den var et forsøk på å smiske med Gud.

Allerede de første fem minuttene av filmen er nydeligere enn noe annet du skal oppleve før klokka 21.00 uten seng mellom nå og lille julaften. Meryl Streep og Lily Tomlin snakker og synger i en småsjabby artistgarderobe der Woody Harrelson leverer grove viser med John C. O’Reilly, og Lindsay Lohan sitter påtakelig ung, men bekymringsfullt bleknebba og dikter poesi om selvmord.

Det er ikke lenge før showet skal starte for fullsatt sal, men Garrison K. forteller endeløse historier om alle tings tilblivelse, mens en nesten uberørt inspisient går gravid rundt og mumler at det haster.

Fra da av veksler sentimentale melodier med følsomme små tablåer, og den bisarre humoren som fyller sviskesang gjør at rommet på et vis får fem hjørner: Ironien opphever seg sjøl ved å være mer enn seg. Kanskje er Red River Valley-sviskeriet det eneste på jorda man kan le av og samtidig være både løftet og rørt. 2006.

Fredag 22.11.– Nyt fredagen med et A-lag

The A-Team

TV3 21.30

terning 5 liten OK, det er fredag, og det som er vitsen med fredager, er at du slipper å være politisk korrekt. Du slipper å se franske filmer, du slipper å drikke Biola hele dagen, du slipper å spise knekkebrød med gresk yoghurt og økologisk persille, du slipper det meste. Du kan til og med se «The A-Team», som ikke ville fått godkjent kvinnemerking i det ny-sovjetiske landet Sverige.

a-team, the

Bradley Cooper, Sharlto Copley, Liam Neeson og Quinton Jackson med flammetapet.

«The A-Team» er en liksom-nostalgi for dere som liker hemningsløs komedie-action, og i grunnen ikke syns det gjør noe om oberst Hannibal og hans folk klarer å fly fallende stridsvogn ved å avfyre kanonen.

Det finnes små sjanser for at noen tar til gråten i løpet av denne forestillingen og hulker «mor, jeg skulle aldri ha forlatt far og deg alene i det pillråtne gjedde-prammen». Hvis du blir lei deg i løpet av «The A-Team», betyr det at du tok feil medisiner, og at den soldaten du føler sympati med, ikke er Liam Neeson, men Channing Tate i «Dear John».

Men de kommer begge til Bagdad. Jeg gjør også det. Bare vent litt.

For å markere utvidelseskraften i begrepet familie-underholdning starter filmen med at en tequila-purk banker Liam Neeson og forsøker å skyte ham, men obersten er en planlegger av Snåsa-format, så han vet hva som vil skje, og snart piper dødshundene. Neeson ser flott ut. Gråhåra, detaljorientert som en light-autist, med en merkelig Mister Bean-frisyre, men usvikelig mandig i årringene sine. Øynene er usunt lyseblå som sigarrøyk. Før du vet ordet av det, løper han i ørkenen eller hva man kaller det hvis graset ser ut som sand. Han må redde Face (Bradley Cooper), en kynisk kyssegutt som står friskt fanga i bildekk og skal henges med tau. Da kommer også erstatteren til Mr. T. inn i filmen med GMC-avhengighet (GMC er et slags traktordop) og Mohawk-punk.

For å komme seg ut av Mexico må oberst Hannibal og hans fornya elite-team ty til en hospitalinnlagt gal mann som heter Murdoch. Han spilles av Sharlto Copley fra Sør-Afrika. Copley ble kult- og akutt-stjerne med «District 9», og han flyr ambulansehelikopter sånn at tannfyllingene dine detter ut og svever fritt i rommet. Skulderputer fra åttitallet vil løsne. Kontaktlinser vil forsvinne inn i kraniet, og du kan se din egen hjerne. Sør-afrikaneren griller også med en blanding av krutt og frysevæske.

a-team, the biel

Jessica Biel i rollen som gudmor.

Dette er deilig, og filmen fortsetter å loope harselast og risikabelt opp og ned mellom blidt akseptabelt og ekstremt kult. Vi kommer omsider til Bagdad, for der vil obersten og guttene hente ut falskmynterplater. Tida er inne for Jessica Biel, som tilsynelatende er etterretnings-offiser og faktisk funker som en slags utlagt gudmor i resten av filmen. Kvinne på film! Kvinne på film! Inkontinens av glädje i Svenska Akademin!

Sånn skal en sommerfilm være, skrev jeg i juni 2010. Men det er nå vi trenger sommerfilm.

Cop out

Norsk TV2 01.10

Cop Out

Tracy Morgan, hu jeg ikke husker navnet på og Bruce Willis er ikke så bra, er jeg redd.

terning 2 liten Noen har laget en mann av Whoopi Goldberg og kalt ham Tracy. Han ser ut som en mislykka trolldeig-versjon av Eddie Murphy og snakker som Chris Rock med halsbetennelse, og han er omtrent like morsom som synet av en drolt i døpefonten.

For mange år siden trodde folk at Kevin Smith var en kul regissør, for han laget filmer der togangs-tapere i svart hvitt snakket vulgært storbysnakk på Kvadrat. Så gjorde han «Jersey girl» som var antenneløs og pinlig. Etter det regisserte han «Zack and Miri make a porno», som var ille tilredt humor. Fordi jeg har lengta etter en skikkelig parhest-komedie siden «Stake out» forsøkte jeg å like den siste filmen hans så intenst at jeg tvang fram simulert brystlatter som kan være usunt for bronkiene og forårsaker at du ikke får lov til å abonnere på Morgenbladet. Det nytta ikke. «Cop out» er en drittfilm.

I denne filmen spiller Willis politimann og far til ei tolv år gammel jente som antakelig skal gifte seg med den irske fetteren sin siden familien heter Monroe. For å ta rotta på ekskonas nye rike mann skal han forsøke å skaffe 50.000 dollar til jentungens bryllup, og egentlig kunne han like gjerne fått i oppdrag å rydde opp etter BP i Mexico-gulfen.

Tracy Morgan spiller den sterkt tilbakestående partneren hans, og så skal han selge et eldgammelt baseballkort (ikke spør), men det blir stjålet av taktjuv-duden Seann William Scott og så er det i gang.

«Cop out» er en etnisk inflasjon der alle figurene snakker som klovnene på et Ku Klux Klan-julebord og hvor Scott blant annet viser med tunga hvordan det ser ut når avføring har kommet nesten ut av rompehullet. Who let the dogs out? 2010.

The gambler, the girl and the gunslinger

TV2 Zebra 21.00

terning 3 liten Kanadisk western-komedie med Dean Cain. Han spiller den ene av to tullinger som har krangla om en gård, og en dag må de forsvare den sammen mot bandittgjeng fra Bærum. Antakelig ikke. Men de er forelska i samme dama, som spilles av Allison Hossack. 2009.

Sister Act

FEM 21.30

terning 4 liten Komedie med Whoopi Goldberg, en populær film på tross av at den både er ganske enkel og forutsigbar. Goldberg er en nattklubb-sangerinne og gangsterbrur som søker tilflukt som nonne i et kloster og snur det tradisjonelle klosterlivet på hodet med sin forutsigbare livlighet. Jaja. 1992.

Dusinet fullt 2

TV3 19.45

terning 3 liten Eneren var en film om en far (Steve Martin) som skulle passe alle sine barn mens kona drev med karriere, som bitre kvinner gjør i forurensa byer. I oppfølgeren drar de på ferie og kommer i et konkurranse-forhold til Eugene Levys familie. Piper Perabo er med og Hilary Duff og Jaime King og Carmen Electra, så det kan jo være at filmen er for jentekikker-segmentet. Bonnie Hunt er framleis mor. 2005.

Anaconda

TV3 23.55

MSDANAC EC006

Ja, dette er Jennifer Lopez da hun var ung.

terning 2 liten Ikke bry dere om terningen. Dette er teit på den vanvittig søte måten. «Anaconda» minner med usjenert tidstilpasning (midten av nittitallet) om filmer som «Congo» og «Arachnophobia». Et profesjonelt filmteam seiler på Amazonas i en sprukken lokalkoloritt, og for hver trettiende meter dukker det opp en slange av mytiske dimensjoner og enten truer eller dreper folk etter en rett oppadstigende rangordning på rollelista. Det er ikke særlig oppsiktsvekkende, det er ikke ment å være troverdig eller engasjerende, det er bare ment å være intenst ekkelt.

Luis Llosa er mannen som regisserte «Spesialisten» med Stallone/Stone. Denne filmen er råere og intimere, med dårligere rolleprestasjoner, mer klønete replikk-regi og en bråte med bølle-fakter som gjør at den igrunnen funker bra som grapsen sommer-underholdning. Der var sommeren igjen. Og bare de ekstremt freudianske vil legge merke til den frekt hermafrodittiske utformingen av slangens hode versus slangens munnhule. Jon Voight, Jennifer Lopez, Ice Cube. 1997.

Hard target

TV3 01.35

hard target

Dette er håret! Sånn skal det se ut. Wow! Jean-Claude Van Damme.

terning 4 liten Jean-Claude Van Damme spiller en arbeidsløs sjømann (skal uttales med trykk på siste stavelse) som skal jobbe for den fine dama Yancy Butler fordi faren hennes ble uteligger og forsvant. Sammen med gamle Wilford Brimley tar de seg av en gjeng proffe mordere i Louisiana-sumpene, og det kan morderne ha godt av. Dette er den første amerikanske filmen til den legendariske (allerede) kinesiske action-regissøren John Woo, og den er laget som en imponerende voldsballett. En klassiker. 1993.

The sea wolf

Viasat4 01.10

terning 4 liten «The Sea Wolf» fra 1993 fjernsyns-filmatisering av Jack Londons roman «Ulf Larsen». Som kjent forteller historien om overlevende fra et ferjehavari i San Francisco Bay som blir plukket opp av en psykopatisk kaptein og holdt i fangenskap. Historien er filmet et utall ganger, denne er med Charles Bronson som kapteinen og ellers Christopher Reeve, Catherine Mary Stewart og Marc Singer.

Don Juan De Marco

TV2 Film 19.10

don juan de marco

Johnny Depp med fantasidame.

terning 5 liten Et storartet, mildt og ømt og klokt lite komediedrama om å ta vare på drømmene i livet sitt. Johnny Depp spiller en mann som påstår han er Don Juan og elsker kvinner på alt de har av hud og hår med en beundrers sanne lidenskap. Men han blir oppfattet som gal, og psykiateren Marlon Brando får et par uker på å helbrede ham. Psykiateren lærer om kjærligheten og om unødvendigheten av virkelighet. Regi ved Jeremy Leven. 1995. 1 time, 24 minutter.

300

TV2 Film 21.00

terning 3 liten Über-estetisk (hipster-uttrykk) og vakker film om noen gamle spartanere i bare overkropper og deres litt patetiske krigsbegeistring. Gerard Butler i bar overkropp, Lena Headey i godt påkledd. 2006.

Evig solskinn i et plettfritt sinn

TV2 Film 23.05

terning 5 liten Jeg har en endeløs forklaring på denne filmens skildring av kjærligheten og virkeligheten, men jeg kan ikke gjenta den nå. Dere finner den på filmdatabasen, som har en link på bånn av introsida mi på arilabra.com. Jim Carrey og Kate Winslet forsøker å utslette kjærligheten, men det går ikke an. Nifs film for sjalu mennesker. 2004.

Texas Chainsaw Massacre: The beginning

TV2 Film 00.50

texas chainsaw massacre the beginning

Jordana Brewster gjemmer seg for skogbruksmaskinene.

terning 4 liten Med Tobe Hooper som produsent har flinke, men slemme, slemme folk laget en såkalt prequel til «Motorsagmassakren». Den forteller hvordan et landsens slakteri ble nedlagt i 1969, og dermed gikk den tilbakestående Hewitt-gutten amok med hele familien sin, inkludert sheriff-imitatoren R. Lee Ermey.

Fire ungdommer på vei til Vietnam-rekruttering havner i Big Mamas Hus, og der går det vanvittig dårlig med dem. Filmen er vellaget og virkelig forbausende spennende, men her er det så mye forferdelig deppe-graps at tilogmed de mest fnisete barnevaktene kommer til å skru av. 2006.

Choke

Silver 21.30

choke

Anjelica Huston spiller mamma. Oisann.

terning 3 liten Indie-regissører kommer til den vinterlige Sundance-festivalen i langt undertøy og beundrer hverandres kulhet som om de deltok i et rollespill. Men ingen lager så kjedelige filmer som frie filmskapere fra USA (just another word for nothing left to lose), og «Choke» er et eksempel på hvor galt det kan gå.

Clark Gregg har laget film etter en roman av Chuck Palahniuk, og det blir jeg ikke imponert av resten av livet. Fortellingen om mannen som går på sexavvenningskurs er ikke mye mer sofistikert enn en American Pie-film, og den flater ut på så mange underlige klisjeer at jeg en stund lurte på om jeg var vitne til en masochistisk form for intellektuell sjølproletarisering.

– Jeg kan ikke ligge med deg, for jeg vil like deg.

Oioioi.

En til:

– Nå ønsker jeg å føle noe, men (fordi jeg lå med så mange kvinner før) jeg er helt nummen.

De verste klisjeene i de dummeste romantiske komediene er kobla til de pinligste stundene i pubertetsfilmene. Filmen har hovedrollehaver Sam Rockwells mjuke stemme, og han forteller en typisk indie-aner-historie om en mann som bare vil ligge med alle kvinner fordi han har et rart avhengighetsforhold til sin mor. Hun spilles av Anjelica Huston med en fransk hoff-frisyre som får henne til å likne Mel Brooks på sitt mest jødiske. På mors sykehjem treffer han en kysk rødhåra lege som forteller ham at det i mors italienske dagbok står at han ble klona med DNA fra Kristi kors. Dermed forsøker han å bli snill.

Men han vil fortsatt vite hvem han er, for mor lot ham ikke leke med de andre barna i parken. 2008.

The squid and the whale

Silver 23.00

terning 5 liten Jeff Daniels spiller en mannsrolle og farsfigur som bør bli en klassiker. Halvt vellykka forfatter i Brooklyn i 1986. Vurderer alle mennesker etter doktorgrader og grad av intellektualitet. Selvopptatt, selvmedlidende – men på en rik, fyldig og forståelig måte som gjør skikkelsen mer skremmende enn foraktelig. Han evaluerer sønnenes fremtidige liv med en kvasi-rasjonell kulde som bør skremme vannet av foreldre og skape en slags minnenes skjærsild for alle de som allerede rakk å drite seg ut. «The squid and the whale» er en nifs film.

Du tror at den skal fortelle om hvordan familien brytes opp, og guttene blir ulykkelige. Men etter hvert handler filmen om at faren alltid har tynget alle med sine småsure perfeksjonskrav og sin kult-høytidelige egosentrisitet. Den handler om en far man må rømme fra for å overleve.

Troverdigheten i denne filmen er nesten guddommelig. Alle har stygt hår, alle er nevrotisk opptatt av sex, alle lever ut eksistensielle trendklisjeer, alle er jålete på en slags beskjeden jeans-måte. De to guttene Jesse Eisenberg og Owen Kline (Kevins sønn) er perfekte, Laura Linney spiller linhåra ekshustru og mor med følbar smerte. Jeff Daniels har antakelig så lite hjerte at han ikke kunne få infarkt. Man syns synd på ham med skrekk.

Den stillferdige filmen trygler og skriker: Elsk de du er med. Aldri evaluer dem eller noen de kjenner. Vær modig. Vær snill. Modig nok til å være dumsnill. 2005.

The machinist

Silver 00.30

machinist, the

Christian Bale er egentlig Josef K. eller omvendt.

terning 5 liten Sånn som dette så helt sikkert Kafkas såre antihelt Josef K ut. Christian Bale gir paranoiaen en visjonær og skremmende kropp, ikke bare fordi han er tynn, men fordi han visner på en slags skitten måte. Skuespilleren tok av 30 kilo før filminnspillingen, og den1 meter og 88 centimeter høye mannen veide 60 kilo. Han ser ut som en blanding av Ivan Denisovitsj og tsarens gale munk, og han leser Dostojevskijs »Idioten» for å gi næring til tungsinn.

I likhet med Josef K. jobber han et sted uten angivelig hensikt; en dystert usjarmerende bedrift som tilsynelatende bare produserer motløshet & misnøye. Der sliter han seg gjennom dagene som en upopulær kollega. Han har ikke sovet på år. Han kjøper sex av kommunefjeset Jennifer Jason Leigh, en skjebne som kan sammenliknes med tyve dagers samfunnstjeneste. Det blir ikke bedre av at han blir forfulgt av den mystiske rånen Ivan (selvfølgelig!), en ellers usynlig burgergubbe med rød cadillac som truer ham ved å henge gule galgespill-lapper på kjøleskapet.

«The machinist» er en nydelig og smertefull framstilling av det paranoiske mennesket, og den inneholder en psykologisk genialitet. Den som føler seg forfulgt, gjør det fordi han burde bli det. Paranoia kommer av ubehandla samvittighet, og gudene vet hva det egentlig var Josef K. Hadde gjort, siden han skapte seg en så perfekt egen-straff. 2004.

/font/font

Torsdag 21.11. – Skjønn og bitter køntri-Bridges

Crazy heart

TV2 Film 18.55

terning 5 liten Scott Coopers «Crazy heart» er en forbilledlig mannefilm, for den handler om en fallert prærieulv og planmessig alkoholiker som faktisk går den motsatte lysløypa. Han går mot lyset, ikke fra det. Jeg kan ikke si for mye om det, men Jeff Bridges er ukas sigarettglo i tunnelen, og han er julenbord-sesongens eneste troverdige varsel om kjærleikslivets detoksikeringskraft på kropp og sinn. Dessuten brummer Bridges fram et enestående, evigvarende musikerportrett med rustikk dinerbord-stemme og bar brennevinsmage. Filmen kommer til å utfordre behovet for mp3 og inspirere utopiske ønsker om åttespors bilkassetter som i sin tid ble laga for at western-gitar skulle høres ut som en roadkill-pryda del av asfalten.

crazy heart

Jeff Bridges i en vakker-melankolsk rolle som alkoholisert køntri-sanger.

Western-musikken er de vakre menneskenes sjelesorg. Den handler for det meste om anger og savn, for langs landeveiene fører kjærlighet til begge deler. Hvis du roter deg ut av grillfredagenes forstadshelveter, treffer du de som kjører uformelle rustflekka pickuper med korrosjonsskader fra tårer og mager trøst. Det er Kris Kristofferson-folka. De er solnedgangenes barn. De er soloppgangenes vrak.

Bridges spiller en rødhjerta og magesjuk køntri-artist som etter karrierefall reiser rundt på Santa Fe-bygder og synger for jevnaldrende bønder i bowlingbuler. Håret er tilbakestrøket av svette og svir, og ansiktet er så indianerbrunt at det må ha vært hål i motellromtaket, for han gikk aldri til Dalsnuten. Han ligger i senga midt på dagen og balanserer bourbonglasset på brystet. Han er vår mann, men han er aldri edru.

 

crazy heart2

Maggie Gyllenhaal holder ut lenge med kamikaze-sangeren.

I køntri-romanser finnes bare bitre, enslige mødre. Det er ikke noe mirakel at også den 57 år gamle sangeren Bad Blake treffer sin versjon. Men han gjør det med et fravær av sinthet og en beskjeden hengivenhet som gir filmen retning og forstand. Maggie Gyllenhaal spiller en sart og vaktsom kjæreste som egentlig bare venter på at prærievinden skal blåse enda en taper til dørstokken hennes. Hun elsker den følsomme alkisen med realistiske forventninger om at livet alltid alltid har et melankolsk refreng på lager.

Colin Farrell spiller ung køntri-stjerne som har lært alt av den gamle G-dur-reven, men takler det med ømhet og respekt. Det finnes ikke onde mennesker i denne filmen, noe som blir understreket ved at Guds engel Robert Duvall kommer innom som en presis repetisjon av godhet.

Ansiktet til Jeff Bridges er en film for seg. Musikken striper seg gjennom det som en veiviser, eller kanskje er det huden som funker som kart eller som melankoliens noteark. Uten sin ødeleggende eufori kunne prærie-ridderen i pickupen aldri ha skrevet perfekte sanger. De gode køntrisangene er om levd liv, og da snakker vi ikke om harmonisk medlemskap i Coop og Gammeldanslaget. 2009.

Dazed and confused

NRK3 02.45

terning 5 liten Den eneste som ble kjent av disse unge, var Milla Jovovich, men nå vet vi også hvem Jason London og Mathew McConaughey er. Richard Linklater har filmet en historie om ungdom på midten av syttitallet og har funnet tonen bra. Mye bra musikk fra den tida. 1993. 1 time, 34 minutter.

The good witch

TV2 Film 17.15

terning 4 liten Når dere ikke har hørt om denne komedien sjøl om det er med tvilsom dame, skyldes det at filmen er kanadisk. Det er hederlig, men bortgjemt. Filmen handler om en politisjef i liten by som lurer på om den nyinnflytta arversken i spøkete hus kanskje er «Den grå dama». Gjensidig seksualtrang oppstår. Dette var starten på en hel serie TV-filmer. Catherine Bell i hovedrollen, og hun var med i TV-serien «JAG». 2008.

September dawn

TV2 Film 21.00

4 Denne er annerledes. Historien forteller om det som skjedde i Utah i 1857 da 140 nybyggere ble massakrert av en gruppe mormonere. I filmen finnes også en inter-kulturell kjærlighet. Jon Voight, Lolita Davidovich, Terence Stamp og Dean Cain er med. 2007.

A single man

TV2 Film 23.00

single man, a

Colin Firth danser med Julianne Moore.

terning 4 liten Colin Firth spiller med moderne briller, for han er professor i Los Angeles på 1960-tallet. Handler om en mann som ikke får til livet sitt etter at guttekjæresten hans plutselig døde. Han planlegger selvmord, tenker tilbake på livet sitt og treffer fargerike mennesker. Julianne Moore er en av dem. 2009.

Unconditional love

TV2 Film 00.40

Unconditional_Love

Rupert Everett skjeller ut Kathy Bates.

terning 3 liten Ingen har spilt så ofte homofil som Rupert Everett. Man får av og til følelsen av at han er et gjenfødt plysjplagg fra Oscar Wildes garderobeskap, og at han har tilbrakt et par uimponert tiår med å komme ut av det. Vel, her går Rupert igjen. Lang og bølgende som en nedtrykt flamingo, nysmurt i alle setningsledd og med mjuke kneskåler over hele bevegelsesapparatet. Everett er alltid rutinert uten å vekke noen av dem som sover i potetgullet.

I denne filmen er han ikke i bed med Madonna, men småkrangler platonisk (arme Platon) med husmora Kathy Bates. Hun har viet nitime-romantikken sin til smørsangeren Jonathan Pryce, og da han dør, forlater hun sin blid-til-fire-mann Dan Aykroyd og drar på pilegrimstur til England. Der treffer hun sviskisens homofile elsker og blir veldig forskrekka. Deretter må hun hjelpe ham til å beholde kjendisens heim. Filmen er koselig på et sympatisk vis som ikke kan angå noen mennesker med puls over 40. 2003.

Into the blue

Showtime 21.00

terning 4 liten En gruppe dykkere finner dop i et flyvrak, og dermed kommer de i alvorlig trøbbel med en narkofyrste. Her spiller Paul Walker og Jessica Alba i usedvanlig tynt sommertøy, været er fint, havet stiger ikke og så videre derfra. 2005.

Salvador

Showtime 22.50

terning 5 liten Bra nok. Oliver Stone har regissert opplevelsene til journalisten Richard Boyle i El Salvador i 1980-1981. Budskapet er alt det fæle amerikanere har gjort i Mellom-Amerika, og det er utrolig at dette skal handle om autentiske personer, for James Woods og James Belushi i hovedrollene er utsøkt ekle inntil de ser lyset og den rette politiske trua. 1986. 2 timer, 3 minutter.

The singing detective

Silver 20.00

singing detective, the

Veldig mye stygt i denne filmen. Veldig mye.

terning 5 liten Den klassiske hardkokte bokkrimmen inneholder kvinnehatets lingvistiske høydepunkter. Pulp-genrens språk er misogynt hinsides sunnhet, og det er fristende å tenke seg at forfatteren og psoriatikeren Dennis Potter i sin tid undret: Hvor kommer krimforfatterens nedsettende terminologi fra? Hva er det med kvinner som gjør at menn hater dem så intenst i språk og musikk? Antakelig tenkte han aldri det. Han bare gjenga en konvensjon.

«The singing detective» dikter en anakronistisk pulpforfatter som ligger hjelpeløs i sykeseng på grunn av ekstrem psoriasis. Det er som om mannens indre har lagra seg som sårflater på huden. Minnene, filmmanuset hans og virkeligheten omkring samler seg til et vitalt paranoisk mareritt. Han er en mann som ikke kan stole på noe eller noen fordi han så mora bli dunkt av fars medhjelper i en fjern bensinstasjon som likner kafeen i «Postmannen ringer alltid to ganger». Han er en pakke av mistroiskhet, et bilde på den perverterte ektemann og sønn.

Det vises mye stygt i denne filmen, men musikken er verst. Femtitalls-slagere var innlatende på samme måten som dørselgere og bakterier, og i Potters lydhelvete understreker melodienes og tekstenes omfavnende klamhet det troverdighetshelvetet som kjærligheten befinner seg i. Ikke så bra som den burde vært. Robert Downey jr. og Mel Gibson. 2003.

Monster

Silver 21.45

monster

Charlize Theron med Oscar-fjes.

terning 5 liten Det er grunn til å anta at «Monster» er blitt en mye bedre film enn regissøren hadde planlagt. Det er ikke normalt av en kvinnelig regissør å ville henge ut de vergeløse, men «Monster» er ikke bare en skildring av en underprivilegert kvinnes forutsigbare lidelser, den er også en sympatiserende utlevering av en innarbeida, patetisk heltidssutrer. Charlize Therons prostituerte er som en bauta over alle de som syns synd på seg sjøl i verden. Hun ser ut som en grafisk framstilling av lidelse. Ansiktet er ikke bare oppsvulma. Det har falt sammen som fasaden på et billig Malaysia-hotell.

Samtidig skildrer filmen den vergeløses ironiske vanskjebne så forferdelig at det nesten ikke går an. Ved et djevelsk uhell treffer den funksjonsudyktige kvinnen ei snodig lita jente som egentlig bare er opptatt av seg sjøl og flørter rutinert slik noen kvinner gjør når de ikke vet om andre omgangsformer. Christina Ricci ser regnvaska og uskyldig ut som bjørnebær langs sørlandsvei, og blir en nødvendighet i den prostituerte kvinnens liv, som heroin i junkie-skuff. Kjærligheten virker slik kjærlighet i følge ryktene gjør: Den spinngalne prostituerte dama forsøker å få orden på livet sitt. Det gjør hun ved å myrde horekunder samtidig som hun innbiller seg at ugjerningene skjer fordi hun ble misbrukt som barn.

Den vrien er for genial til å være tenkt. Filmen er en påkjenning. Therons rolle er så genial at jeg tror den er tilfeldig. Så god som dette kan hun umulig være. Basert på sann historie. 2003.

The other woman

Silver 23.30

terning 4 liten Natalie Portman og Lisa Kudrow i et drama som forteller om en kvinne og hennes vanskelige forhold til stesønnen. 2009.

Pink Floyd – The wall

TCM 21.00

terning 5 liten Alan Parker laget en blanding av tegnefilm og spillefilm da han skulle visualisere rockebandet Pink Floyds album «The Wall», som handler om en rockestjernes totale sammenbrudd. Filmen ble både vakker og deprimerende, med tung, pompøs musikk og den politiske karikaturtegneren Gerald Scarfes særegne tegninger. Bob Geldof og Bob Hoskins på rollelista. 1982.

Penelope

TCM 22.35

penelope1

Natalie Wood morer seg. Filmen er i farger.

terning 3 liten Arthur Hiller laget denne dustete komedien i 1966. I hovedrollen Natalie Wood som en banksjef-kone som vil robbe mannens bank fordi han forsømmer henne. Peter Falk er også med.

/em