Månedlige arkiver: september 2013

Mandag 30. 9.– Mandagslys, mandagsjente

The good girl

TV2 Film 22.45

terning 5 liten Det er helt nøyaktig mandag i verden, og ingen anstrenger seg, for egentlig er de fornærma for at de må gå på jobb igjen, og dessuten har de for seg at mandag er den internasjonale minusdagen da folk har rett til å klage og ellers gjøre lite.

good girl

Jake Gyllenhaal og Jennifer Aniston finner hverandre.

På en sånn dag er det nesten kirurgisk relevant å se en Jennifer Aniston-film med stygt lys. «The good girl» er en ironisk tittel, for filmen handler om ei gift jente som ut av absolutt kjedsomhet setter i gang en tragisk hendelsesrekke som aldri skulle vært der. Justine jobber i et varehus. På tross av at staben er sammensatt av parodiske særlinger, kjeder hun vettet av seg. Så treffer hun den unge gutten Tom, som kaller seg Holden etter Salingers kjente oppvekstroman. Det skulle hun aldri gjort, for en gledesløs, seksuell illusjonsverden oppstår rundt de to kollegene

Jennifer Aniston spiller Justine med så kort skrittlengde at hun ser ut som den offisielle definisjonen på blærekatarr. Virkelig stilig. Dette er en egenarta film for de andre. 2002.

Dragon – Historien om Bruce Lee

NRK1 01.25

terning 3 liten «Dragon: The Bruce Lee Story» er en pinlig amatørmessig biografisk film basert på boka til kona hans. Den forteller om hvordan Lee kom fra Hong Kong til Hollywood og ble dårlig behandlet av amerikanerne. Innimellom en god del latterlige slåsskamp-scener. Hovedrolle-innehaveren Jason Scott Lee er ikke slektning. 1993. 1 time, 55 minutter.

P2

NRK3 21.25

p2

Rachel Nichols burde tatt bussen.

terning 4 liten Faktisk en amerikansk garasje-thriller på NRK3. Rachel Nichols (som var Tamara i «Conan the barbarian» i 2011) spiller ei korpiedame som er så viktig at hun sitter og jobber seint på julaften. Men da hun kommer ned i P2, som alle vet er en etasje for parkering, venter en psykopatisk og besatt fyr som til og med jobber i bygningen. Han spilles av Wes Bentley. 2007.

Crossroads

TV2 Film 17.30

crossroads2

Britney Spears mens hun ennå var nesten jomfru.

terning 2 liten Det letteste i verden er å drite ut Britney Spears. Det letteste er av og til også det mest uunngåelige. «Crossroads» er en uutholdelig ting. Spears spiller ikke unaturlig på film. Det forferdelige er naturligheten. Hun er seg sjøl, og seg sjøl er halvannen time med så små karaktertrekk at virus ikke ville ha funnet dem.

Filmen starter med at hun hopper rundt i senga i bare trusa. Det eneste oppsiktsvekkende ved det fenomenet er fornemmelsen av at hvis hun mista den, ville hun se ut som Barbie under. Siden opptrer singlesjoppernes navle-Jenny i rosa undertøy, i badehåndkle og i joggebukser av den typen som Dagbladet gjorde intellektuelle på syttitallet. Ingen ting hjelper.

Spears spiller ei snill og flink jente som er jomfru. Jomfrudommen tar hun med ut på veien sammen med to halvherpa venninner. 2002.

Main Street

TV2 Film 19.15

terning 4 liten Amerikansk drama fra 2010 – om en fremmed som komemr til liten sørstatsby og vil redde den fra forfall og elendighet. Colin Firth, Ellen Burstyn, Patricia Clarksom, Orlando Bloom, Andrew McCarthy. Manus av den amerikanske dramatikeren Horton Foote, som døde i 2009.

Everyday

TV2 Film 21.00

terning 4 liten Ukjent for meg, men filmen er med Liev Schreiber, Helen Hunt og Carla Gugino, så helt håpløst kan det vel ikke være sjøl om filmen har 5,5 på imdb-ratinga, og de går ikke til 6, men til 10. Schreiber og Hunt er kjærester i New York, og de opplever en krise. Krisa er sånn at han skal forsøke å kommunisere med sin homofile sønn, men kommuniserer i stedet med en kollega, og hun skal forsøke å kommunisere med far sin for han har flytta inn og han er galen og sær. Dramakomedie. 2010.

The last sign

Showtime 18.05

last sign, the

Andie MacDowell har strevsomt stort hus, men mannen er et spøkelse.

terning 4 liten Dette er hva vi ville ha kalt en silkethriller en oktoberdag i året 1991, da Andie MacDowell var en mulemjuk antilope-oppfinnelse for innendørsavhengige eksjapper og førte til at cordbrukere ville se underholdningsfilm. MacDowell er nå blitt 48 år, og man forbinder henne mest med reklamer for den typen sminke som kvinner trenger rett før de begynner å sove i flanellspysj.

I den dovne, danna spøkelsesfilmen spiller også fortidas fantastiske brite Tim Roth, og han er elektrisk, men avdød ektemann. Han går igjen for den lidende Andie, som stirrer fremfor seg og tilsynelatende venter på seinvirkninga av epiduralen. Samuel Le Bihan er mystisk fransk ingeniør. Han bor i portnerboligen og engasjerer seg i vertsfamiliens uønska okkultisme. Og Margot Kidder, som er blitt 57 år, gjør en imponerende versjon av rollen «Den Modne Mor Storkjefta».

Åte er talet. Talet er åte. Ved hjelp av uendelighetstegnet forsøker et angrende spøkelse å gjøre opp for seg. 2005.

Another life

Showtime 21.00 og 00.15

terning 5 liten Fascinerende britisk thrillerdrama fra 2001, basert på historien om et ektemord fra gamledager i England. Ei litt utadvendt dame med kjedelig husbond finner seg en elsker, og så ender det med mord. Natasha Little spiller dama, og Nick Moran gjør en stilig rolle som trist ektemann. Regissøren Philip Goodhew har også tidligere laget film om autentisk historisk mord, «Intimate relations» med Julie Walters.

Kill list

Showtime 22.40

kill list

Britisk jente blir utsatt for parlamentsmedlemmer.

terning 2 liten Du vet du befinner deg i feil film når den starter med at den uanselige mannen blir skjelt ut for at han ikke jobber av den vulgære dama med håndkle rundt håret mens barnet lytter og lider. Dette er England. Her blir thrillerne brukt som medisin mot overflødig glede. Solbriller i potetkjelleren.

Nå viser det seg at «Kill list» er en leiemorder-film, for sjøl om mannen virker for veik til å ta telefonen på ligningskontoret, er han en farlig fyr som reiser rundt og massakrerer folk på bestilling. Han er et dyr, så han spiser den daude kaninen som katten har dratt inn.

Da hovedpersonen har reist rundt og drept folk en god stund, tar filmen plutselig en ubegripelig vending. Ute i skogen løper nakne britiske kakser og parlamentsmedlemmer rundt et bål, og de bevæpna morderne klarer ikke en gang å løpe fra de barbeinte. Dermed får filmen en oppkonstruert paradoks-slutt som gjør tristheten til noe dypt uengasjerende. 2011.

Going all the way

Silver 20.00

going all the way

Ben Affleck på plakat.

terning 5 liten «Going all the way» er en merkelig ukjent, men fin film fra 1997, og den har med synlige storaser som Ben Affleck, Rose McGowan, Amy Locane, Rachel Weisz, Jeremy Davis («The million dollar hotel»), Jill Clayburgh, Lesley Ann Warren. Filmen ble laget av Mark Pellington, som regisserte «Arlington Road» og «The mothman prophecies» seinere.

I en nokså sedvanlig amerikansk oppvekstfilm, der menns forhold til kvinner blir tåpeliggjort på en måte som man kunne bruke som prevensjon, er ansiktet til Davis en slags plakat for fortjent naivitet. Vi befinner oss på det romantiserte 1950-tallet, da det fremdeles fantes mødre i verden og alt så ut som en uoppnåelig sexdrøm. Ben Affleck spiller litt stor bløff med jentetekke og jentetekke. Han prøver å tenke, men mislykkes. Davis mislykkes med alt, også opprøret mot ei mor som serverer kaker til frokost. Han danser som en Duracel-kanin og har sex med vodkadame på firemannsfest, han utsettes for mammas patetiske hobby-frelser. De som ikke syns de har sett denne filmen før, kan melde seg i Den Store Resepsjonen og få refundert livet sitt. Men folka gjør opplevelsen verd, og stilen er annerledes.

Spider

Silver 22.00

spider

Ralph Fiennes lager edderkoppspinn.

terning 5 liten Ralph Fiennes spiller mørk, psykologisk thriller for den gale kanadieren David Cronenberg. En fascinerende, deprimerende film om en ung mann som blir aldeles overbevist om at faren har drept mor hans og erstattet henne med en prostituert. Fiennes er gutten som voksen. Gabriel Byrne og Natascha Richardson er også med. 2002.

The fixer

TCM 21.00

terning 5 liten Alan Bates spiller Yakov Bok i John Frankenheimers 1968-filmatisering av Bernard Malamuds roman, manus-omskrevet av Dalton Trumbo. Handler om en urettmessig fengsla jøde i tsarens Russland. 2 timer, 12 minutter.

Grand Prix

TCM 23.15

terning 5 liten Svære bilrace-greier. John Frankenheimer laget denne filmen om racerbilførere og deres kjærlighetshistorier i 1966, og filmen varte i nesten tre timer. Den brukte en haug med effekter, blant annet split screen, som ikke kommer til å se særlig ålreit ut på TV-skjermen. I rollene James Garner, Eva Marie Saint, Toshiro Mifune og Yves Montand.

em

Søndag 29.9. – Søtt og fint med Jerry

Jerry Maguire

NRK3 21.25

terning 5 liten På noen områder er Norge deprimerende likt resten av verden. Vi tror på dommedagsprofeter, vi ser reality-serier og vi har tilsynelatende sports-korrupsjon. I «Jerry Maguire» handler det egentlig om en sportsmann og det vi kaller apparatet rundt, men hvis du spør folk, vil de si at dette var filmen der Tom Cruise og Renée Zellweger elsket hverandre så overbevisende at folk gikk lykkelig hjem fra kinoen og bestemte seg for å få barn likevel.

Vi forlater september, som er en måned med silkehansker. Vi går inn i den virkelige høsten som er forelskelsens og romantikkens tid. Dette er filmen.

jerry maguire

Renée Zellweger og Tom Cruise er søtere enn sport.

Tom Cruise spiller en overivrig idrettsagent i trøbbel. Vi skal ha forståelsen av at han er talentfull, men kontroversiell; en slags sports-kapitalismens Anja Andersen. Filmen handler halvt om Cruise og hans utålmodige klient Cuba Gooding jr., og denne delen er litt jabbete etter Tango & Cash-prinsippet, men Gooding jr. fikk Oscar for en så durabelig over-karakterisering av standardrollen kjapp-sportis, og ord-duellene virker oppkvikkende.

 

 

jerry maguire2

Cuba Gooding jr. fikk en Oscar. Han om det.

Resten utgjøres av kjærlighetsforholdet mellom sjenansen og udyret. Renee Zellweger er skjønn som alminnelig, koselig norskhetsjente. Hennes snille øyne bærer ryggsekker og løfter om åpne SV-barn, og vi tror virkelig på at Cruise faller for den ukarismatiske godheten.

Lunhet gjør «Jerry Maguire» spesiell. Det er hjerte i alt Tom Cruise gjør på film. Den pene mannen har en enkel, intelligent følsomhet som overstråler alle mistanker om avgrunnhet og karriere-kynisme. Han er en fin fyr. 1996. 2 timer, 15 minutter.

Harry Potter og dødstalismanene – del 1

TV2 Zebra 21.00

harry potter og dødstalismanene del 1

Barna blir voksne: Daniel Radcliffe, Rupert Grint og Emma Watson.

terning 5 liten Harry Potter-filmene utviklet seg som en logisk barneferd mot voksenverdenen. 11-åringen Potter var en gutteglad kronprins i trollmennenes kronglete kakeslott Galtvort. Gradvis fant han sitt talent for geniets depresjon, og i den nest siste filmen har han mistet en far for andre gang og begir seg ut i villmarka for å møte sin skjebne. Han kom til trylleskolen av en grunn. Han er offerlammet i kristen mytologi, han er den utvalgte i Østen, han er den gledesløse guttungen som omsider oppdager at livet hans var ødelagt før det begynte.

Dette er eksistensielt stoff. Heng med og bruk den kloke innlevelsen. Det er ikke lett å være ung. Livet er en grøsser, og utsikten til sex er det eneste som gjør skolegang verd å leve.

«Harry Potter og dødstalismanene – del 1» er Potter-seriens hittil beste film, for den snur den forlorne Galtvort-idyllen og viser dens logiske bakside. I magiens verden blir alt til slutt holdt mot deg. Der er også fiendene allmektige. Humlesnurr hadde et snodig og beroligende barne-TV-navn, men patriarken er død, og Harry og hans to beste venner utsetter seg for giften i ondskapens souvenirer da de leter rundt etter horcruxene som skal knekke Voldemort. De har samme virkning som ringen hadde på Frodo, og det finnes ikke guttestreker i dette marerittet, bare et skjebnesvangert, tilsynelatende håpløst alvor. Så voksne. Så sårbare. Filmen er dyster, den er nifs, den er imponerende vakker og problematisk uroende. I hd er den et syn. Jeg vet ikke riktig om TV2 Zebra viser i hd.

Death to Smoochy

TVNorge 02.15

terning 4 liten Robin Williams og Edward Norton i en ganske ukjent barnefilm for voksne. Smoochy er det populære barne-TV-neshornet, og den detroniserte barne-TV-verten Rainbow vil ha hevn over det. Danny DeVito regisserte denne filmen, som fikk 15 års aldersgrense rundtforbi. 2002.

Miss Undercover 2

FEM 18.45

miss undercover 2

Ting du egentlig ikke vil se: Sandra Bullock i kyllingkostyme.

terning 2 liten Sandra Bullock er ett av de virksomste retro-midlene i moderne film. Alt er underlig annerledes. Skurken ser ut som en jødisk standup-komiker og agurkimportør. William Shatner blir kidnappa av Hells Angels-aktig småskurk med hovedfag i kunsthistorie. Regina King er hyrt inn som Politiskolen-aktig Martin Lawrence-purk. Bullock har lagt seg til Julia Roberts-hår. Dette er en film der alle er litt rare, som i «Spanerne» og «Speed».

I oppfølgeren er underlige Gracie Hart blitt en nasjonal kjendis, og derfor ansetter byrået henne som talkshow-spesialist og fast FBI-fniser. Det fører til en del scener som vil få nærbilder av ørevoks til å virke tillokkende. «Miss congeniality 2: Armed and fabulous» har noen av de verste oppfølgerscenene du har sett i hele ditt liv. Noen av dem foregår i Las Vegas, og flere har med et transvestittshow å gjøre. Men vi ser Sandra Bullock likevel, bare for at hun ennå er der. 2005.

A little bit of heaven

FEM 21.00

terning 3 liten Kate Hudson spiller en humoristisk og kjærlighetsfri kvinne som får kreft, og da treffer hun legen Gael Garcia Bernal, og så blir det forelskelse og cellegift. Dette er en sånn film der de har halt fram Whoopi Goldberg og Kathy Bates. Goldberg spiller Gud, så vet dere hva dere går til.

Alle mine kjære

FEM 23.10

alle mine kjære

Saoirse Ronan i limbo.

terning 4 liten Da Peter Jackson opprinnelig ble nekta å lage «Hobbiten», gikk han antakelig inn i en slags emosjonell fornektelse og forvandlet seg til filmsjamanen Shyamalan. Han laget en nesten sjenerende vakker film som døden antakelig ikke fortjener, men mange vil bli rørt.

Det de fleste vil huske etterpå er en barnlig romantisering av et CGI-perfekt mellomland der de døde venter på at de skal få ro før de skal dra til himmelen. I mellomhimmelen bølger kornåkrene så cellofanmjukt i gult og grønt som noe John Lennon kunne ha røykt, og både vann og himmel varmer i gråtkvalte drømmefarger, som desperate vinterdrømmer om juni. De døde forsvinner ikke i form av aske og skrot. De vandrer verdig og sakte som musikkvideo-vesener inn i sin perfekte estetisme. Det er en trøst vi trtenger hvis vi tror på den.

Men dødsrikets surrealistiske skjønnhet er ikke filmens tema. Jackson bruker et religiøst thriller-føleri til fabulering om at det finnes en enhet mellom de levende og de døde, og uansett hva som skjer, vil livet ende i en litt uklar og sentimental eksistensiell harmoni.

Historien er tvilsom, men virkningsfull. Ei fjorten år gammel jente blir tatt av dage av en seriemorder. Hun flykter tilsynelatende fra ham og sin skjebne inn i en filmteknisk oppstasa mellomstasjon der hun ikke bare kan vokte sine kjære, men dessuten bli en del av dem.

Saoirse Ronan har et vart og oppvaktsomt ungjentefjes som alle kommer til å like, og Mark Wahlberg spiller den samme sorten sint finn-ut-far som Mel Gibson. Skuespillerne griper deg. De er bra.

Når jeg kalte Jackson for Shyamalan, er det fordi han tar på seg søndagskjortelen og siger som en søvngjenger inn i den krevende ikke-virkeligheten der definisjons-rammene er så vide at selv de jordnære kan komme til å gå seg vill. Mulighetene er for mange i njutidsland, og det vil si at bare de med en klar tanke og et kjølig sinn vil finne system i galskapen. Jackson gjør ikke det. 2009.

Indiana Jones og det siste korstog

TV3 21.20

terning 5 liten Dette er den tredje filmen om Indiana Jones, der vi både får møte River Phoenix som den unge Indiana og Sean Connery som far hans. «Indiana Jones og det siste korstog» begynner og slutter som en western. I starten er River Phoenix unge Indiana (som egentlig heter Henry, viser det seg) med storvokst lugg og en speiderberedt uvørenhet som får det til å svinge skikkelig når han jages på hesteryggen eller på togtakene. I slutten rir en gammel og sliten Indiana sammen med slekt og venner inn i solnedgangen og blir borte for alltid.

Filmens geniale vitaminpille heter Sean Connery. Han spiller gamle pappa Jones, en skrivebordsfilosofisk vitenskapsmann med bøttehatt og koffert. Den forvirrede far tilfører filmen den sorten klønete kvinnelighet som Kate Capshaw ivaretok så nydelig i «Indiana Jones og de fordømtes tempel» og overflødiggjør forsåvidt ei vital dame. Alison Doody får mest stå stille og være pikant problematisk, fordi far og sønn oppdager at de har delt skjød helt annerledes enn fedre og sønner pleier. 1989. 2 timer, 10 minutter.

Hardwired

Viasat4 22.30

terning 4 liten En mann kalt Luke våkner i sykehusseng etter ulykke og oppdager at noen har plassert en chip i hodet hans. Det betyr at han overvåkes av Hope Industrier akkurat som om han skulle være en Facebook-bruker som ikke vil at CIA skal få se bilder av blåskjellmiddagen hans. Luke husker ikke stort og sliter med flashbacks. Han trenger en hjerne-hacker. Michael Ironside, Val Kilmer, Cuba Gooding jr. Cuba er Luke. 2009.

Outside Providence

TV2 Film 19.10

terning 2 liten Den ene Farrelly-broren har skrevet denne cannabiske liksomfilmen om arbeiderklassens steinteite dophue-ungdom en gang tidlig på syttitallet, og alle snakker som om bokstavene fra en dovegg hadde konvertert til trifider og tatt bolig i hodene deres. Den steinteite guttungen som feit, dum og fascistisk ølrap-pappa kaller Dildo, skever røykfylt møkkakjerre inn i parkert purkeflesk og må på forbedringsskole. Der hover han gress fra åpne enger og røker rasta og rul, men likevel faller den sundaskinnende overklassejenta med Merce-foreldre for ham, og de to snøvler rundt i et Mikke Mus-forhold som det lukter så mye Michael J. Fox eller Fred Savage av at helsesøstre vil smile til turhanskene sine. 1999.

The good shepherd

TV2 Film 21.00

good shepherd, the

Christian Slater og Molly Parker eller hva hun nå het.

terning 4 liten Denne krimmen er like rolig og grå som været tredje juledag. Jo. Det er snart jul. Julemetaforene kommer til å drysse som granbar framover nå.

Christian Slater spiller en katolsk prest som oppdager troens renhet. Like sikkert som at Homer Simpson drikker Duffs kommer han i konflikt med det kardinalske establishment og må gå sine egne veier i skinnjakke og rullehals.

For det første er det alltid behagelig å tilbringe noen avdempa lørdagstimer sammen med mennesker som tror på noe uten å være redde for Harald Eia. Dessuten er Christian Slater med tilbakestrøket hår og livssyn helt lik Per Dybvig.

En homofil prostituert og utpresser blir myrda i fru Gallaghers dystre pensjonat. En ung prest siktes, og han nekter å si noe fordi brudd på taushetsløfte er en dødssynd. 2004.

The neighbor

TV2 Film 22.40

terning 3 liten Denne filmen hopper vi fort forbi. Matthew Modine har et vanskelig liv, og det blir ikke lettere da han får en nabo som forventer at han skal flytte mens hun pusser opp. Skuespilleren heter Michele Laroque. 2007.

The sea beast

Showtime 21.00

sea beast, the

Wow! CGI-beist som kunne vært laga på Commodore! Stilig.

terning 4 liten Nettopp. Nede i sjøen finnes det noen forferdelige tannbeist, og fisket er ikke bra, det heller. «The sea beast» er en grøsser i fjæra. Først får en fisker med dårlig råd se at en av mannskapet blir tatt av udyr. Så drar ungdommen i fiskerlandsbyen ut til hytta på øya uten at de har lov, og så begynner tann-fenomenet fra dypet sin fortærelse av ulydige barn. Skuespillerne er ukjentere enn Erna Solbergs fremtidige statsråder, men det er ikke ofte man får grøsse av stygg fisk på søndagskvelder. 2008.

Exit speed

Showtime 22.30

exit speed

Til venstre Lea Thompson, som dere alle husker og liker. 30 år eldre omtrent.

terning 4 liten Denne filmen vil dere antakelig se, og det er ikke bare for at Lea Thompson er med, og hun var åttitallet. På sjølveste julaften (jeg sa at det snart er jul) reiser ti mennesker i buss gjennom Texas, men de blir påkjørt av en dopa motorsyklist med gjeng, og må deretter ta tilflukt og slåss mot gjengen hans med improviserte våpen. 2008.

The rectifier

Silver 18.15

terning 4 liten Her er en film dere ikke har sett før. Mr. Bean forteller om New York – det vil si regissøren Henry Bean. Han har laget en film om en mann som blir så fortvila over all støyen i New York at han starter en vigilante-aksjon mot den. Det vil si: Det er bil-alarmene han vil til livs. På det viset mister han en familie og får en kjæreste, som mer eller mindre er det moderne vestlig liv handler om. Det spesielle med filmen er at den spilles av storarta folk som Tim Robbins, Bridget Moynahan, William Hurt og Willam Baldwin. 2007.

Red lights

Silver 24.00

terning 4 liten Fransk krim-drama. «Feux rouges» er laget etter en roman av Georges Simenon, så den bør være bra. Handler om et ektepar som kjører mot Sør-Frankrike for å hente hjem ungene fra feriekoloni. Men mannen blir fullere og fullere for hver pit-stop, og til slutt skiller de lag. Da begynner natta å bli virkelig farlig. Carole Bouquet spiller dama. 2004.

The time machine

TCM 21.00

terning 5 liten Ganske fiffig science fiction fra 1960, laget etter H.G. Wells roman. Rod Taylor spiller en eksentrisk fyr som finner opp tidsmaskin og besøker framtida. Yvette Mimieux er også med. 1 time, 43 minutter.

Pat Garrett and Billy The Kid

TCM 22.40

terning 5 liten Legendarisk western fra 1973 først og fremst fordi Bob Dylan spiller i den, sammen med Kris Kristofferson og Rita Coolidge. Hovedrollen som Pat Garret har James Coburn, og filmen tok mål av seg til å være drama-versjonen av sheriff Garrets jakt på Billy The Kid (Kristofferson). Dylan har en liten rolle, men sangen «Knockin’ on heaven’s door» ble lansert, og mange var fornøyde. På kino viste man en versjon på 1 time, 43 minutter. Dette er Sam Peckinpahs egen versjon på 2 timer, 2 minutter, og den skal etter sigende være mye bedre. Jason Robards og Harry Dean Stanton er også med.

Lørdag 28.9.– Galningen Sherlock

Sherlock Holmes

TVNorge 21.30

terning 5 liten Gled dere! Guy Ritchies Sherlock-filmer er en egen genre.

Kvestelseskrim-spesialisten Ritchie har laget en Sherlock Holmes-film som burde blitt vanedannende på en måte som anglofile latinlærere på Bryne kan oppfatte som problematisk. Robert Downey jr. har et blikk som kunne tilkjennes ondt rådyr hvis sånne fantes for eksempel i skogen rundt Overlook Hotel. Han er en ultra-nevrotisk, bevegelig geni-detektiv med Charlie Chaplin-plastikk; han er det elitistiske mennesket som kjærlighetssøkende misantrop. Med andre ord en fullblods Downey jr.-skikkelse og en fyr man aldri noensinne blir kvitt igjen.

London blir aldri det samme. Dr. Watson blir aldri den samme, Irene Adler har fått øyenbryn og kropp en gang for alle og dr. Moriarty er så underformulert tablå-stilig at du får lyst til å ta ham hjem og lagre paraplyer i ham.

Jude Law og Robert Downey jr., Watson og Holmes på en annen måte.

Du hadde aldri trodd at du skulle få se den sjabre, usexy tweed-tenkeren Sherlock bokse med bar overkropp i slumskyggene. Men England er et rart sted, og du ville heller ikke trodd at sosialismen skulle komme tilbake. Guy Ritchie er en tradisjonsfri action-entusiast med Kvikke Kanin-moves, og det gir filmen en sjarmerende og fantasi-eggende uvirkelighetsfornemmelse. Holmes filosoferer seg først gjennom hvilke slag han skal slå. Deretter: Big bang bong, kjempen ligger i sagmuggen. Han er en slags Jet Li i bowlerhatt.

Som dr. Watson er Jude Law forvandlet fra sengekant-skjønnas til en diger, dvalende og dystopisk Guinness-mann med gruvearbeiderkropp.

Filmen starter i et lysfritt gass-London der halvmørket hviler over historien som en smitte. I frimalernes torturstue ligger kvitkledd dame på alter, og Sherlock må slåss mot underlige skurker i småborger-kostymer før han møter den kappekledde Voldemort-vondemannen.

Deilig. Så kommer det fæle: Dr. Watson skal gifte seg og flytte i egen leilighet, et forsinka pubertetsopprør som sjokkerer både oss og vennen hans. Dette er sånn kameratene til Ritchie følte det da han fortalte at han ikke kunne komme så ofte på puben lenger, for han måtte sitte hjemme med Madonna og høre på nyork-dansere som fortalte om den gang det regnet.

Sherlock Holmes

Rachel McAdams i en kjole for drageflygere.

Det føles heller ikke betryggende at den henretta djevledyrkeren Blackwood står opp fra de døde og begynner å ta livet av folk. Klassisk mørkesekt-fortelling kombineres med moderne seriemorder-sensualisme, og nye slagsmål oppstår. Det gjør også Irene Adler (Rachel McAdams) i en så paverød kjole at selv katolikker vil bli interessert i kvinner. Bikini-sesongen 2010 er på forhånd utkonkurrert av ei dame i så stor kjole at ekstrem ungdom uten hår ville ha kastet seg utfor Kjerag i den. 2009.

Jerry Maguire

NRK1 24.00

jerry maguire

Renée Zellweger og Tom Cruise er søte som kaniner.

terning 5 liten Jøye meg, NRK viser film før midnatt. Hvem er det nå som er blitt sjuk? Burde ikke det vært omtalt på fronten til nett-tvillingene?

Tom Cruise spiller en overivrig idrettsagent i trøbbel. Vi skal ha forståelsen av at han er talentfull, men kontroversiell; en slags sports-kapitalismens Anja Andersen (Anja var håndballkjemper i Danmark, og for noen av oss ble hun en like stor helt som Preben Ølkjær). Filmen handler halvt om Cruise og hans utålmodige klient Cuba Gooding jr., og denne delen er litt jabbete etter Tango & Cash-prinsippet, men Gooding jr. fikk Oscar for en så durabelig over-karakterisering av standardrollen kjappneger, og ord-duellene virker oppkvikkende. Resten utgjøres av kjærlighetsforholdet mellom sjenansen og udyret. Renee Zellweger er skjønn som alminnelig, koselig norskhetsjente. Hennes snille øyne bærer ryggsekker og løfter om åpne SV-barn, og vi tror virkelig på at Cruise faller for den ukarismatiske godheten.

Lunhet gjør «Jerry Maguire» spesiell. Det er hjerte i alt Tom Cruise gjør på film. Den pene mannen har en enkel, intelligent følsomhet som overstråler alle mistanker om avgrunnhet og karriere-kynisme. Han er en fin fyr. 1996. 2 timer, 15 minutter.

London to Brighton

NRK2 21.55

terning 2 liten Ikke moro. Dumt aggressiv og masete britisk dramakrim om en prostituert som forfølges av gangster. 2006.

Skrik 4

NRK3 21.05

skrik 4

Til høyre Hayden Panettiere – hu til venstre er Rory Culkin.

terning 4 liten Før alt fantes ungdom med for god tid. Da pubertetsguttene sluttet å gå med aviser eller sykle rundt som visergutter, satte de seg ned i Wayne’s World og fant systemene i egentlig ugjennomtenkte klassiske skrekkfilmer. Da VHS-en kom for alvor på åttitallet, så de «Fredag den 13.» så mange ganger at de lærte den utenat, også strukturalistisk.

I 1996 skrev trivialkunstneren Kevin Williamson «Skrik» for veteranen Wes Craven, og den var en grøsser som ikke bare fulgte, men også debatterte de store konvensjonene i genren. Her er fireren. I den er «Skrik» blitt en del av de akademiske konvensjonene (kalt «Stab»), og handlingen starter med ei slags russisk dokke av handlinger inni hverandre, en teknisk kyndig og egenbegeistra meta-orgie uten sidestykke. Vil jeg tro.

I starten våkner David Arquette med Courteney Cox og tar på seg den sjokoladebrune sheriff-uniformen som alltid varsler ulykke. Han har en blond assistent med trykk på første stavelse, i byen finnes nå Emma Roberts og fra alle kåte nesten-nerders eventyr-fantasier: Hayden Panettiere.

Mye graps. Spennende nok. 2011.

Step up 3

NRK3 23.25

terning 3 liten Gatedansere i konkurranse med hiphopere og alt det der. For sånne som syns det er moro å se Carl I. Hagen bevege seg. 2010.

Due date

Norsk TV2 22.50

due date lewis galifaniakis

JulietteLewis og Zach Galifianakis handler urter.

terning 5 liten Først en livsstil-politisk kjønns-presisering: Denne filmen kan ikke bli ukontrollert morsom, for fødsler er ikke vittige, de er dypt kvinnelige og ikke noe å tulle med. Derfor ville humoren ha fungert mye bedre om Robert Downey jr egentlig skulle rekke hjem tidnok til at en kamerat i Risa leverte et billass pukk. Nå føler vi en arketypisk forferdelse ved utsiktene til at han ikke rekker Bridget Moynahans fødsel.

Men OK. Downey jr. er en framifrå filmfyrste, og han klarer å spille hastverksprega husbond på tur uten at du føler sjenerende medlidenhet med verdens eggceller.

På flyplassen treffer han den sosiale smerte-eksperten Zach Galifianakis. Han spiller den sorten utilbørlig komedie-ungkar som ble satt til verden av pedagogiske grunner: Han oppdrar deg til aldri å snakke med fremmede, sjøl om de blør fra halspulsåra, sjøl om de stjeler napoleonskaka di eller tilbyr deg å låne ipaden. Mannen har med kose-ape på flyet, og han har et skjegg som man kan skjule hamstere i, eller redebyggende fugler som stris, kar og gjøke. Han kunne vært barne-TV-vert.

Fordi den kontaktsøkende idioten bryter innestemme-regelen på terrorist-trua fly, får ikke Downey jr. fly hjem. Han må kjøre bil med idioten. Han må være med når den uønska anti-vennen ifølge moderne komedieprinsipper kjøper hasj hos Juliette Lewis – og han ender faktisk med å stjele en meksikansk politibil og taue en grensepost inn i USA. Ja. Det er moro. Ikke bare moro. Men moro. 2010.

Underworld: Evolution

TV2 Zebra 21.00

underworld evolution

Kate Beckinsale, tynnere enn sitt eget røntgenbilde.

terning 4 liten Hvis Kate Beckinsale tar av mer nå, risikerer hun å bli slankere enn sitt eget røntgenbilde. I svart kroppsklistrerlatex ser hun ut som om hun kledde på seg i tørketrommelen. «Underworld: Evolution» er mest for de ekstremt, uansvarlig innvidde som på grunn av sitt tragiske energioverskudd går rundt og husker hva den første Evolution-filmen handlet om, og det finnes egne lobotomi-tilbud for dem på internett (hold musa inntil tinningene i 346 minutter). Filmen starter med en litt kaotisk presentasjon av skikkelser, og legfolk vil kjenne seg litt som en bilmekaniker i hatteparade: Burde jeg ha følt noe nå? Filmen beskriver høytidelig og statsvitenskapelig konflikten mellom varulver og vampyrer. Terje Rød-Larsen er på vei.

Etter hvert tar handlingen seg sammen og utvikler historie og spenning. Beckinsale og Scott Speedman, som likner et ukjent medlem i U2 med den Amnesty-tøffe omgangsformen sin, oppsøker den ene eventyrgalningen etter den andre. «Underworld: Evolution» er mest laget i okkultisme-svart, samt Jackson-hvitt og koldbrann-blått, som en finsk nasjonaldag. Den kler det. 2006.

Full metal jacket

TV2 Zebra 23.05

terning 5 liten Stanley Kubricks nestsiste «Full Metal Jacket» er en spesiell og intelligent krigsfilm, som forteller om umenneskeliggjøring av soldater og litt om at med enkelte mennesker går det ikke an. Matthew Modine spiller soldat i en film som oppnådde den tvilsomme æren at den kvinne- og menneskefiendtlige soldatregla kom på hitlistene. 1987. 1 time, 56 minutter.

Beverly Hills purk III

TVNorge 00.50

terning 2 liten Eddie Murphy tilbringer nesten hele filmen i en vanvittig stygg fornøyelsespark som heter «Wonderworld», og den er befolket med alle de minst karismatiske menneskene som noensinne er skylt i land. «Beverly Hills Purk III» handler om at Axel Foley forfølger en morder til California igjen. Noen av scenene er godt laget, helt til filmen stenger seg inne i den forferdelige fornøyelsesparken. 1994. 1 time, 40 minutter.

Scary movie 4

FEM 23.05

scary movie 4

«White chicks with pillows» av Odd Nerdrum.

terning 1 Hva er mest skremmende: At Iran utvikler atomvåpen eller at «Scary movie 4» setter påskepublikumsrekord på amerikanske kinoer? Kan FN gripe inn?

Dette er David Zuckers andre SM-film etter at han overtok vrakgodset til de intellektuelt utfordra Wayans-brødrene, som ble tilgitt på genetisk-etnisk grunnlag. Keenen Ivory, Shawn og Marlon tilhører den store svarte tarmgass-sekta i USA. Den er på en måte by-afroens svar på scientologien. For dem er avføring folklore. Men Zucker trenger ikke lage lange fisescener for å bli anerkjent av sine likemenn.

Jeg innbiller meg at «Naked gun»-filmene og «Hot shots!»-filmene inneholdt overraskende forvrengninger av kjente filmklisjeer. «Scary movie 4» begrenser seg til gjenkjennelighet. Der sitter to menn med sag på skitten innedass – aha, det må være «Saw». Der kommer lys jente til hus der barn med vaskebjørn-øyne spøker. Helt sikkert «The grudge». Skilt kranfører får besøk av aggressive barn og så sprekker asfalten. Helt likt «Klodenes kamp», Zucker! Men hvor er humoren? Dystre utkantfolk går i gule kapper og trues av utkledde monstre – ja, ja, jeg kjenner igjen «The village», for bildene er helt like!Og det er nok «The village». To karer camper i villmarka og romantiserer hverandre i teltet – «Brokeback Mountain» så klart! Og der gjentar Leslie Nielsen en gammel Reagan-parodi. Og «Million dollar baby». Men gjennom denne meningsløse kopistframsyninga går fornemmelsen av lureri. Hva er morsomt her? At det likner? Det finnes ikke satirisk brodd, det eksisterer ikke noe som minner om vittig assosiasjonslek. 2006.

Groupies forever – The banger sisters

TV3 17.30

banger sisters

Susan Sarandon og Goldie Hawn som galne rockere.

terning 4 liten Bare for å ha sagt det: Goldie Hawn var aldri groupie. Hun ser riktignok ut som hesje uten staur, men kunne aldri tatt polaroidbilder av kjendispeniser. Kanskje ville hun ha gått i tog for å få dem freda som utryddelsestrua pelsdyr.

Det nytter ikke om Goldie og Susan Sarandon kler seg i tøy som får en til å tenke «Nå er det nyttårsaften på Cobra». For det første finnes mer rocka damer blant Finnøys jurmødre. Dessuten mangler de to det selvmorderisk teite som skapte en god groupie. Å få Goldie Hawn (58 år) til å late som om hun framleis er kåt etter å ha kveltra tusen musikere i narkorus, det er dummere enn Affleck i rød lærdress.

Filmen handler om hvordan den vulgære bollesøstera møter igjen den småborgerlige bollesøstera, og så blir den siste av dem ny og fri. 2002.

Walk the line

TV3 21.30

terning 5 liten For oss som aldri ble sangerens fortrolige, er dette den Johnny Cash vi kommer til å bære med oss videre. Når vi hører stemmen hans på bilradio ved passeringa av Kvinesdal, vil vi tenke på Joaquin Phoenix’ nesten slangeaktige egosentrisitet og se for oss en usympatisk fyr med merkelige, forvridde bevegelser, som om han led av så stramme nakkemuskler at kona kunne spilt zither på dem. Mens hun smilte koneklokt.

«Walk the line» er utrolig vellaget. Uroende velspilt. Og ganske kvalmende.

Dette er filmen om Johnnys (jeg bruker fornavnet, for Cashs låter så vått) psykotiske forelskelse i ei jente han hørte på radioen som barn. Johnny og broren lytter betatt til den ti år gamle barnestjerna sammen. Broren dør. Johnny får skyldfølelse. June Carter blir en slags link til lykke i sinnet hans, og han forfølger henne med intensiteten til en mann som ikke har råd til tanker, bare til følelser. Da de til slutt gifter seg, får du uunngåelige følelser av å se ei mus bli slukt av et reptil – eller en kvinne bli innelåst i den syke egosentrisiteten til en såra samler.

Filmen er basert på boka til Johnny Cash, og det var naturlig at han fortsatte sin usunne dyrking av kona, fordi besettelsen (obs: som han framstår i filmen) var den eneste ledesnoren han hadde i livet. Jeg tror ikke Cash var sånn som dette. Den minst troverdige mannen i verden er han som holder dommedag over seg sjøl. 2005.

For love of the game

TV3 24.00

terning 5 liten Kevin Costner er alltid en storarta mann i utendørsfilmer. Han kler trange bukser. Han har en hårfasong som passer til lue. Costner er dessuten i besittelse av den alvorstunge naturpark-maskuliniteten som ellers preger bjørner, grusveger og trebrygger.

I «For the love of the game» spiller han en erfaren og feira baseballspiller som oppdager at han er blitt utskiftbar samme måneden som dama forlater ham. Den selvopptatte mannen ser seg tilbake med ny innsikt og finner ut at han er mer avhengig av medmennesker enn av ballspill.

Alle Costner-filmer varer mer enn to timer. Det skyldes nærbildene av en mann som er mer ansikts-amerikansk enn Mount Rushmore. 1999.

Flight of The Phoenix

Viasat4 23.00

terning 4 liten Actioneventyrdrama fra 2004. Overlevende fra flykrasj i Mongolias ørken begynner å bygge et nytt fly for å komme seg ut av der. Dennis Quaid, Tyrese Gibson, Giovanni Ribisi, Miranda Otto. Regissøren John Moore er mannen som laget «Behind enemy lines» og «The omen».

Hellraiser: Hellbound

Showtime 21.00

terning 4 liten Clare Higgins og en haug med ingenting spiller denne 1988-oppfølgeren, der datter drar til helvete for å redde far sin, men får motstand av ond stemor og psykiater. 1 time, 40 minutter.

The signal

Showtime 00.15

signal, the 2

Nei, jeg vet ikke hvem de er. Men nifse.

terning 5 liten Nå skal du og jeg gjøre en avtale: Du lar meg over-forklare denne filmen, og til gjengjeld skal jeg skryte av den stygge hunden din.

«The signal» er en subtil og banal grøsser, og den beskriver så mange tungsindige ting at filmen egentlig burde bli kommentert av en utenrikspolitisk interessert sexolog med Se og Hør-abonnement. Handlingen er bisarr og uoversiktlig: Plutselig en dag blir TV-signalene så utfrika psykedeliske at menneskene blir grepet av illusjonen om rettferdig og nødvendig vold og går løs på hverandre. Men det er bare starten. Etter hvert forsvarer de ikke-infiserte seg, men dermed oppheves forskjellen på de gale morderne og de som bare tar igjen. Og ikke bare det. Identitets-hallusinasjoner gjør at ingen egentlig vet hvem de er lenger. De bare tror eller ønsker at de var noen, og ei blodig dame kysser en dryppende nabo fordi hun ønske-tror at han er den døde ektemannen.

Den primitive filmstilen fører faktisk ikke til at man kjeder seg. I stedet oppstår en slags refleksjons-diaré.

Mest nærliggende er de politiske påstandene. Etter 11. september har TV fylt folk i Vesten med strålingssterk paranoia, og den har i sin tur ført til et innenrikspolitisk og utenrikspolitisk voldskaos, for ingen stoler på noen. Ikke tro på signalene fra TV, skriker en person i «The signal».

Så har du den privatpsykologiske greia med sjalusiens vesen. Filmen starter med at gifte Mya senger en kjær fyr med Folken-skjegg, og derfor blir ektemannen hennes demonisert. En lang stund kan det virke som om hele filmen foregår i hans syke sinne, som en beskrivelse av den antatt rettferdige harmes galskap. «Jeg vil ha kona mi og hjemmet mitt, og jeg vil at folk skal slutte å irritere meg». Sjalusi er virkelighets-opphevende.

Vi har nå kommet til det psyko-sosiologiske. Ett eller annet signal er i ferd med å forandre oss. Samtidig som samfunnet offisielt er blitt mer menneskelig, øker uforklarlig, hyppig idiot-vold. Fra barndommen min kan jeg ikke huske ett tilfelle av at foreldre myrdet sine barn. Nå skjer det ofte. Hustrudrap er alminnelig. Det finnes noe mentalhygienisk helt feil der ute, og alt kommer til å bli verre, for det er tross alt høst. 2007.

Hotel New Hampshire

Silver 16.00

terning 5 liten Pass the open windows. Det er ikke sånn at hele verden omfavnet Tony Richardsons filmatisering av John Irvings fantastiske roman om bjørnene og den merkelige hotellfamilien, men jeg elsket den. Rob Lowe og Jodie Foster spilte de rare søsknene Berry, Beau Bridges var en særpappa og Seth Green spilte Egg. Nastassja Kinski spilte Suzie the Bear, som ikke tør komme ut av bjørnedrakta si. Lowe spiller en skolesjarmør som er dypt seksuelt opptatt av søstera Foster, som er blitt gjeng-voldtatt og gjengjelder følelsene hans. Freud er en fyr som ble blindet av nazistene og ber om hjelp til å drive hotellet New Hampshire i Wien. Filmen er merkelig, men det vi kaller rik. Den ble laga i 1983 da ingen var helt tilregnelige og er et godt filmvalg denne dagen.

p

Fredag 27.09. Ren Mel i korn-sirklene

Signs

FEM 21.30

terning 5 liten Alien Mel laga ikke sine egne kornsirkler. For oss i Rogaland som fikk et møte med det heilage da hveten (antakelig havre) la seg flat i fine formasjoner, er «Signs» avgjort fredagens film. La oss være lykkelige for de som lager kornsirkler. De fører til at bønder får erstatning fra naturskadefondet. Dessuten har undervannsfotografene funnet et nitall i havbunnen i Barentshavet. Som allerede John Lennon sa: Number nine.

«Signs» er et mirakel av en film. Den forteller en historie som i omrisset er omtrent like seriøs som Harry Potter-historiene, og den gjør det sånn at usannsynligheter blir ålreite ting som angår oss. Science fiction-genrens grønnmann-fantasier går sammen med økumenisk fabulering i religionenes nachspiel-tåke. Det er herlig.

M. Night Shyamalan er en alien. Han kom til oss fra fjernheten med filmsignaler som er fremmede for oss, og derfor når ham fram på en annen måte. Han er inder.

signs

Rory Culkin, Joaquin Phoenix og Abigail Breslin driver alienoiaen litt langt.

Jeg vil for eksempel at dere skal legge merke til indirekthetens magi. Og ikke mas med at dere alltid har sagt det, for dere sa bare at volden burde vært utelatt i video-grøssere. Shyamalan gjør indirektheten til et språk. Sammen med lyder og musikk blir den en del av en fortellerform, et følelsesområde, et visuelt alternativ-univers for filmduken. Indirektheten er ikke bare at man retter kameraet ut av vinduet. Shyamalan peker på noe annet, som om de andre tinga skulle være skyggesjeler av ting som skildres. En intens og oppskaka innlevelse som minner om morgenkvalme, inntar kroppen.

Legg merke til åpninga av filmen. En intens komponist som heter James Newton Howard hamrer harmonitruende ekstrem-musikk inn i hodene på antatt mottakelige tilskuere. Lyden kommer fra Jung-delen av orkestermusikken og forteller at de skal få se noe skrudd, men høytidelig. Derfor våkner ekspresten Mel Gibson i natta og hører piping. Slik oppdager teologitvileren at ungene er i maisen. Vi skjønner av poetiske livslinjer langs øynene at han har trøbla. Iført innledningsklangenes filosofiske overfølsomhet følger vi mannen i den mørkegrå nattdrakta ut av huset, inn i åkeren – helt til han oppdager sirklene i avlingen. Mer enn hovedpersonen godtar vi dem som sannhet. Shyamalan har skapt en stemning som gjør at vi ville ha trodd på Assad.

Kynismen er vandalisert. Lyset står så perfekt og hviler på hver kvadratmillimeter av bildet at du nesten tror du ser et pedantisk maleri. Optikken veksler mellom å underliggjøre det som skjer og gi det troverdighet.

Filmen får en egen rytme, og den er to-tre slag hurtigere enn hjertet ditt. Derfor blir du sittende ytterst på stolen mens du lurer på hva i himmelske navner den vaktsomme innside-inderen har funnet på nå. Skal vi få se et drama? Skal vi få se en grøsser? Er dette «Nærkontakt av tredje grad 2»?

signs 2

Omtrent sånn. No way Alien Ken gjorde dette.

Gibson spiller prest med tapt tro. En klassisk yrkesrisiko, men også symptomatisk. Som teolog tilhørte han overnaturlighetens mest fanatiske fiender. Det er nesten bare foreningskristne i verden som ikke tror på det uforklarlige, for de har allerede forklart alt. I filmen kommer miraklene til forkynnerens åker. Da må barna forklare ham livets sammenhenger, som de finner i tvilsom kiosklitteratur. Lille Abigail Breslin ser ut slik Emily Watson antakelig gjorde som barn. Hun er en glansengel. Sønnen Rory Culkin har visdom og trass. De selvvalgt naives visdom og trass.

Gibsons uttrykksfulle ansikt (og dette er en undervurdert skuespiller fordi han er så pen) viser et håndhakka landskap av religiøs lidelse. De forbitra øynene går gjennom filmen som en slags temperaturmåler eller et lakkmuspapir.

Joaquin Phoenix spiller den mest poetisk perfekte rollen sin til nå; han er Gibsons bror, baseballspiller og profetiets utøver, han er Herrens engel med flammende sverd. Sverdet er ikke kvasst, men det svinger skikkelig. 2002.

Vestens ryttere

NRK1 01.00

terning 5 liten «Two rode together» er en 1961-western med James Stewart og Richard Widmark, og den er følgelig også norsk kulturhistorie, for det var den gangt alle kåbbåi-filmer ble vist på Folken, og på gallå satt ekspertisen og rullet tomme murere ned mellom de få benkeradene. Handler om hvite fanger som blir befridd fra comanchene, men de har trøbbel med å tilpasse seg et hvitt samfunn etterpå.

Mongol

NRK2 23.10

mongol

Det er ikke alltid lett å være mongol heller.

terning 6 liten Egentlig tror du at Djengis Khan var en utagerende frilufts-barbar som tygde i hjel gryende sivilisasjoner med takkete hjørnetenner og voldtok maten før han spiste. Det er åpenbart feil. Filmen til russeren Sergei Bodrov forteller om en mann med ære, og det er en så behagelig avveksling at jeg tror jeg kunne bli avhengig av det. Riktignok tok Djengis (som egentlig het Temudjin) livet av fiendene sine med tarantinisk blodskvett, men han sa aldri opp folk for å beholde aksjonærenes utbytte. Djengis var en mann av ære. De finnes ikke lenger.

Det kazakhstansk-russisk-mongoliske dramaet forteller en historie som fanger deg etter få sekunder og holder deg våken til etter Kveldsnytt. I tillegg er Bodrovs film vakker på en (på samme tid) gammeldags og oppfinnsom måte, for han bruker den nesten verdensromsfjerne naturfølelsen og rollenes steppeklare hudfarger som om de var en del av historien til det mongolske stammefolket. I det ene øyeblikket får de se Temudjin og hans elskedes ansikt i en lysklarhet som gir illusjoner om etnisk fellessjel, i det neste øyeblikket beveger de seg rundt i et flatt scifi-landskap som er så egenartet og så fortærende vakkert at du skulle ønske du kunne ta det med deg i bånd eller eie det innvendig.

Filmen starter med at ni år gamle Temudjin og hans små-khan-pappa skal dra til merkitene og velge gutten en brud. Underveis stanser de på folkeeventyr-vis i en liten steppestamme, og der møter Temudjin 10 år gamle Bourtai (i filmen heter hun Borte). Han lurer far sin og velger Bourtai, for han er en spesiell gutt som vil velge sjøl allerede som barn. Fra det øyeblikket er du hekta på skikkelsen. Den stillferdige gutten og den rolige mannen har en besnærende integritet.

Vi får følge barnet og den unge mannen i mange års grotesk motgang, men han setter sin lit til Tengri-ulven (mongolenes tordengud), og i det avgjørende oppgjøret blir han mirakuløst belønnet. 2007.

Step up 3

NRK3 19.55

terning 4 liten Step up er et slags konsept der gatedansere konkurrerer med andre dansere, og så blir noen forelska. Sånn er også denne. 2010.

Den siste speider

Norsk TV2 01.40

last boy scout

Mel Gibson oppdager at kona er utro. Ikke i denne scenen, tror jeg.

terning 5 liten «The last boy scout» er en underholdende actionkomedie med Bruce Willis og Damon Wayans. Willis er den forfalne detektiven Joe Hallenbeck som finner kameraten i konas soveværelsesskap og slår seg sammen med en tidligere fotballspiller (Wayans) for å avsløre en korrupt politiker. Chelsea Field er hustru, Danielle Harris spiller Hallenbecks datter og filmen starter med en storarta fotballscene. Regissør er Tony Scott. 1991. 1 time, 40 minutter.

Scott Pilgrim vs the world

TV3 21.30

scott pilgrim vs the world

Michael Cera som arcade-helt.

terning 4 liten «Scott Pilgrim vs. The World» starter med EGA-grafikk og Star Wars-temaet i Commodore 64-lyd. Meta meta meta. Det er bare så 2000! Det er som å lage «8 mile 2» med Justin Bieber.

Michael Cera spiller den barnslige noenogtjueåringen Scott Pilgrim som spiller i et kanadisk gutteroms-band med en fyr som heter Stephen Stills og Young Neil. Hihi. Meta-meta-manisk for mumlere med stygge bukser. Cera bor med den homofile Kieran Culkin og han dater en kinesisk syttenåring.

Men en dag får han se den über-kule Mary Elizabeth Winstead som har metapunkrosa lykketrollhår og fraværende emofjes. Han skjønner at hun er den utvalgte, men det viser seg at dama har sju ekser med overnaturlige krefter, og de må han bekjempe.

Dere som liker arcade-spill, vil finne dere vel til rette i det effekt-banale sammensuriet som følger. Regissøren hermer etter bevegelsene, lydene og tegnefilm-effektene i arcade-dueller. Vi som spiller dataspill med handling, blir heller litt frustrerte av en hel dag med folk som skvetter støyende rundt i et altfor lite rom der gigantiske masterbeist blir truffet av bein og armer mens elektronikken buldrer illevarslende som utemma kraftverk.

Kamper på film skal føre til noe, de skal ikke feire en annen genre. Men dette er en ikke-film, og jeg har en fornemmelse av at fansen liker den på samme måten som når 87-åringer får se svart-hvitt dokumentarer fra annen verdenskrig. Det er ikke det som er på skjerm eller lerret. Det er følelsen av å bli feira som fenomen. 2010.

Smokey and the bandit 3

TV3 23.30

terning 2 liten Jackie Gleason og Colleen Camp har overtatt, og Burt Reynolds fins langt nede på lista i et elendig forsøk på å gjøre rødnakke-komedien «Smokey and the bandit» for tredje gang. Handler om smuglere og sheriff. 1983.

Obsessed

TV3 01.15

obsessed

Ikke lett for Beyonce Knowles å holde humøret når mannen sikler på white bitch.

terning 2 liten Så til Beyonce Knowles, som ved siden av å være en av USAs mest populære treminutters-sangerinner, også er en slags vinner i Queen Latifah look-a-like-konkurransen. I denne filmen spiller Beyonce en kaksehustru med motlyskrøller i det mahogniskinnende California-lyset, og du får se alle eiendelene deres siden innredning er viktig for folk som kanskje skal gå fra hverandre.

For Beyonces mann treffer Ali Larter i heisen, og hun er blond som Lots hustru og har et floksesmil som egentlig fyller opp systemet med mindre soliditet enn risnøtter med skumma melk. Hva gjør ektemannen til den vakre eboyonce? Han kikker nysgjerrig på den rare hvite dama gjennom persiennene. Mer gjør han ikke. Men Larter blir aldeles spinngalen og trenger seg på ham på do sånn at kollegene hans kanskje kan tro at han rister litt for mye etter avgang.

Jeg gjetta at filmen skulle slutte med at Larter kom etter Beyonce med kniv i hennes eget hus. Jeg tok feil. Hun kom med ei diger kølle siden dette er området til det afro-amerikanske Amerika. «Jeg skal grisebanke deg!» Hvem tror dere vinner? Nettopp. Tora Berger. 2009.

Swordfish

Viasat4 23.00

swordfish

Halle Berry og Hugh Jackman i et lys som kler dem begge.

terning 2 liten «Swordfish» er en snuske-smygersk smeagol-film som ble kjent for at den ikke viser bare Halle Berry, men hele Berry.

Handlingen kunne ha fungert. Hackere blir tilkalt for å hjelpe superskurken Travolta med å stjele penger til kamp mot terrorismen. Travolta er keiseren i en slags nattklubb-kald B-gjengen uten stil eller innhold. Inne i gjengens gutteklubbhytte går Berry rundt med den paddeflate tegnefilmstemmen sin. Dama er visuelt slaps. 2001.

Blind horizon

Showtime 21.00

terning 4 liten Hukommelsestap! Val Kilmer mister minnet etter at han blir skutt i ørkenen i New Mexico. Kilmer forsøker å finne ut hvem han var og er, og får mistanke om at han faktisk deltok i et komplott for å myrde presidenten. Sam Shepard spiller sheriff (han må ha elsket det), og Neve Campbell er ei dame som visstnok er fru Kilmer. 2004.

The baker

Silver 18.00

terning 4 liten Dere som savner britiske utkanter og deres nesten noaske mylder av gjenglemte skapninger med dårlige tenner, kan prøve denne: En leiemorder tar tilflukt på den walisiske landsbygda fordi han ikke vil ta livet av folk mer og må gjemme seg fra sjefen. Damian Lewis fra «Homeland» i hovedrollen. 2007.

Hotel Rwanda

Silver 20.00

terning 6 liten «Hotel Rwanda» er noe av det mest oppskakende og forferdelige du kommer til å få se, og den er nesten uten voldsscener. Historien om den fortvila daglige lederen som omgjør et luksuriøst Sabena-hotell til en ubeskytta ghetto for massakretrua tutsier i 1994, har en enkel, følelsesmessig intensitet som omgjør filmkikkinga til to timers vedvarende sorgsinne.

Det er også en fortvila film fordi bare de færreste av oss vet nok om Afrika til å skille ut hva som eventuelt er planmessig subjektivitet. Men det ble begått folkemord, og det var sånn at den vestlige hærmakta sto håndfallen og så på, FN gjorde nesten ingenting, alle gjorde nesten ingenting.

For meg minner denne filmen om «Pianisten». Jødene i Warszawa sa til hverandre: «Når amerikanerne får høre om dette…» I Rwanda sa de også «når Vesten får høre», for når hele folkegrupper går amok med hat og macheter, er det ikke Gud folk setter sin lit til, men Europa og USA. Bare soldater og bestikkelser kan stanse de gale. Det er hva vi sitter igjen med etter et par tusen år med filosofi: Bare soldater og bestikkelser.

«Hotel Rwanda» har en konflikt som i sin djevelske enkelhet er nesten metaforisk. Belgiske koloniherrer delte i sin tid den rwandiske befolkningen i to – kriteriet var hvem de likte best. De høyeste og de med smalest neser ble kalt tutsier. De mindre og rundnesede ble kalt hutuer. Den komiske banaliteten skapte et varig skisma som til og med står i folks identitetspapirer. I 1994 gikk hutu-hæren og hutu-militsen sammen i et planlagt forsøk på å utrydde tutsiene, og de konsentrerte seg om barna, for å luke vekk utøyets frø.

Filmen forteller den antatt sanne historien om Paul Rusesabagina, en korrekt daglig leder ved Hotel des Milles, Colinnes i Kigali. Han er hutu, men kona et tutsi. Da militsen begynner å ta naboene, tar han med seg familien og noen forskremte til hotellet for å gjemme dem. Etter hvert blir det flere, og før marerittet var over, hadde han berga 1200 menneskeliv ved å være ydmyk, smart og modig. 2004.

Hairspray

TCM 21.00

terning 4 liten Skrudd, men vellaget komedie om rasefordommer i en liten småby, laget på John Waters-vis, med en slags fundamental usunnhet. 1988.

Sweet bird of youth

TCM 22.35

terning 5 liten Glimrende Tennessee Williams-filmatisering fra 1962, der Paul Newman spiller mannen som kommer hjem til sørstatsbyen med den tidligere filmstjerna Geraldine Page og får trøbbel med de lokale. Richard Brooks skrev manus og regisserte. Ed Begley (ikke junior) fikk Oscar for beste birolle. 2 timer.

span style=»font-size: small;»

Torsdag 26.9.– Working class hero på toget

Unstoppable

Viasat4 22.00

terning 5 liten Tony Scotts jernbane-arbeidere er kulere enn panserkrysseren Potemkin. «Unstoppable» er ikke bare en pusthemma spenningsopplevelse uten hjelpevold, den er også en hyllest til arbeiderklassen. Arbeiderklassen skapte alt. Ikke bare gjorde den møkkajobbene, men arbeidernes ideologer fremmet også en politisk oppvåkning som gjorde at de fleste siviliserte land i dag blir styrt av valgte politikere og ikke av gale prester.

unstoppable2

Chris Pine og Denzel Washington er helter uten våpen.

«Unstoppable» handler om to av gutta på golvet, sjøl om golvet faktisk beveger seg på skinner. Chris Pine har et nymaskulint bruksfjes med faste rådyrøyne som aldri har sett innsida av ei fransk kokebok. Denzel Washington er i seg sjøl den amerikanske arbeiderklassen, og han kan spille alminnelig hedersmann med en halvsvett utstråling som det ikke finnes maken til.

De kler omgivelsene. Sør-Pennsylvania med ujålete familiehus, skyggegivende stålkonstruksjoner, industri-romantikk og kalde, edruelige motlysfarger som man burde oppbevare på flaske til neste første mai.

Pine står midt i en sms-skilsmisse, og han er en taus og innestengt nykomling. Washington er tvangspensjonert etter 25 år i det private jernbaneselskapet, og han er bitter, men kyndig. Når fotfolka kløner til bremsesystemet på et digert godstog med livsfarlig last, blir det til slutt grønnskollingen og den oppsagte veteranen som skal redde en by med 700.000 mennesker fra katastrofen.

Det er deilig. I kontrollsenteret sitter Rosario Dawson og bestemmer over teknikken med skjelvefri stemme. Hun er kvinnefrigjøringas ufjasete ferk-deg-representant i den nostalgiske arbeider-fortellingen, og hun kjører over den feige ledelses-lakeien med tung last. «Connie sent you?» sier sheriffen i utkantland. Navnet Connie åpner alle dører.

unstoppable

Oooooopppsss!

«Unstoppable» er en spenningsdrevet, sentimental og rørende indignasjonsfilm som du kan se på andre mai, som på en måte også er den egentlige 8. mars. 2010.

The fountain

NRK3 00.45

fountain, hoved

Rachel Weisz har kreft, Hugh Jackman vil ikke godta det.

terning 5 liten Døden er et håpløst filmtema, og egentlig har vi allerede for mange filmer der romantiske trøstere forsøker å poetisere den bort. Aronofsky får til det uventede.

Først og fremst er «The fountain» et uvanlig vakkert voksendrama som er rørende, intellektuelt utfordrende, gåtefullt, drømmersk og velformulert. I tillegg svever den modige filmen et sted i morgentåka der filmskapere ikke høster mange kyniker-poeng. Dette er virkelig en stor opplevelse for dem som går rett inn i den, blir der, ikke ser seg rundt og gir blanke julenissen i om historien av og til kan se ut som New Age fra ei slarven astrologisjappe.

At hjernen blir gyllent hypnotisert og foruroliget av en fortelling der forskerens døende hustru forvandles til spansk dronning og kosmisk tre, må kalles en god start på dagen. At man uten videre aksepterer at Livets Tre vokser i Guatemala, og at Udødeligheten er noe ganske annet enn vi egentlig hadde håpet på, er også en signal om at den intense formulereren Darren Aronofsky («Pi» og «Reqiuem for a dream») har funnet et tema han behersker. At en historie der hustruens kreftsvulst plutselig er en spansk inkvisitor kan fungere som et hjertesvulmende, magerivende tårekraftdrama om en mann som forsøker å redde kona si, forteller om en nesten usannsynlig balansering av virkemidler.

fountain, the -2

En vakker film. Et tema man ikke kan unngå å bli berørt av.

«The fountain» kan forstås eller bare inntas, som om den besto av en visuell smitte. Stjernene er frø. Det svever et tre et sted i himmelen, og en dag vil det eksplodere og bli en ny verden. Treet består av de dødes sjeler. En blek astronaut-munk svever i yogastilling ved mayaprestens flammende sverd. For et øyeblikk siden var munken en conquistador som kom til jungelen for å redde sin dronning fra de gale katolikkene. I laboratoriet sitter kreftpasienten Julius og venter på mirakler med åpent kranium.

Ytre sett handler «The fountain» om forskeren Hugh Jackman som stresser opp kollegene sine i farmasi-bransjen fordi han vil finne en medisin mot kreft før det er for seint for kona Rachel Weisz.

Hun har imidlertid funnet trøst og forsoning i historien til en guide i Guatemala; han fortalte om at faren ble til trær og fugler og fant ærefrykt gjennom døden. Det har hun skrevet en bok om.

Forskeren leser boka mens dama blir gradvis dårligere, og alle livets elementer blander seg i fantasien hans som når folk sovner på kino og drømmer nye handlinger i filmen. Plutselig er han i Spania, plutselig befinner han seg som en slags romreise-alv i kosmiske bobler.

Du kommer til å måpe. Du kommer til å grine. Og: Dette kan være Requiem-regissørens film om at mennesker bruker dop som religion og farmasi for å unnslippe virkeligheten. 2006.

Jordens barn

TV2 19.05

terning 4 liten «The Earthling» ble laget i Australia i 1980 av den merkelige og ujevne regissøren Peter Collinson. William Holden spiller en dødssyk mann som lærer en foreldreløs guttunge (Ricky Schroeder) hvordan man overlever i villmarka. Mest for barn. Pen natur.

Høst i New York

TV2 Film 21.00

høst i new york2

Kald høst med Richard Gere og Winona Ryder.

terning 4 liten Twin Peaks-dama Joan Chens debutfilm er fra landet Ephronia (oppkalt etter matspaltisten og sladrekjerringa Nora Ephron, som laget «Søvnløs i Seattle»). Filmen starter med gammeldags musikk med opprevne trøffelrøtter. Gere spiller restauranteier og sier «parmesan» i telefonen da Ryder kommer på besøk. Genseren hans ser ut som ei Rolfsen-altertavle. Alle snakker uttenkt vittig til hverandre mens de egentlig planlegger mat, for dette er folk som tenker på artiskokker når de elsker i stedet for å planlegge sex når de spiser. Når filmen kaller Gere en rundbrenner, ser vi for oss en litt svidd trekullpinne på vandring fra grill til grill. Den grå eksil-tibetaneren smiler lurt, som han pleier, og snakker så lavt og sjarmerende at bladene visner. Winona Ryder spiller alltid så barnlig at menn antakelig vil bli arrestert for pedofili hvis de sjekker henne opp den dagen hun fyller 60. I denne filmen feminiser hun med kroppen og lager hatter som vil kunne ta inn TVNorge også i overskya vær.

Film er ikke kunst, film er virtuell realisme på det viset at man skal forsvinne inn i den og bli borte. Mange vil kunne reise med «Autumn in New York». Se opp for følelser. Dørene lukkes. 2000.

My sister’s keeper

TV2 Film 22.55

terning 5 liten «My sister’s keeper» er et vesentlig og velskrevet sentimentalt drama som ikke nekter seg noe, men hvorfor skulle det. Ei ung jente dør av beinkreft, og søstera som bare ble unnfanget i fat som medisinsk reservoar for den sjuke ungen, saksøker foreldrene om retten til egen kropp. Det er tung skitt, men faktum blir at filmen består av noen av de beste familie-scenene du har sett på aldri så lenge. Sofia Vassilieva er fantastisk, Abigail Breslin er et ungt geni – og Alec Baldwin, Jason Patric og Cameron Diaz viser hva de kan utrette med intelligens og tilbakeholdenhet.

Jo. Klaverene klimprer. Motlys-nærbildene skimrer som Evert Taube-viser. Gråtkvalte stemmer. Stengte, sinte voksne. Alle TV-Norge-tingene er på plass, men gud hjelpe oss alle så bra banaliteter kan være når man vil noe med dem. 2009.

Hero wanted

Showtime 21.00

terning 3 liten Denne Cuba Gooding jr.-filmen er en av de dårligst likte i verden. Han spiller en halvmilitær fyr som oppdager et komplott og forsøker å hindre det. 2009.

Ararat

Silver 18.00

terning 4 liten Den utvandra armeneren Atom Egoyan lager film om en mann som tenker gjennom hvordan livet ble forandra da han som 18-åring medvirket til film om armensk folkemord. David Alpay i hovedrolle sammen med Charles Aznavour, samt bisarre skuespillere som Eric Bogosian og Elias Koteas. 2002.

Barney’s version

Silver 22.00

barneys version2

Paul Giamatti og Rosamund Pike faller friskt for hverandre.

terning 5 liten I «Barney’s version» spiller fintenkernes yndlings-teddy Paul Giamatti en selvisk og småsutrende Henrik den åttende fra Canada. Da den elskede Miriam omsider har forlatt ham for en klinisk kjedelig fastlege, sitter han og tenker tilbake på et umoralsk liv. Det er stiligere enn du tror, for det er ganske besnærende å følge en drittsekk. Han har alltid hatt det hensynsløst interessant, han har ofte levd som en lykke-diagnose og han har alltid et helt relevant behov for å si unnskyld med vittige formuleringer. Umoralske mennesker er ofte kule folk.

Barney er opprømt og halvfull. Først gifter han seg med et gravid bohemvrak som dør fra ham, så gifter han seg med en skrikende familiejødisk Minnie Driver som slekta fant – men midt i sitt andre bryllup oppdager satyren Miriam, som spilles av den ugudelig sympatiske Rosamund Pike. Barney forlater brura og bryllupsgjestene og foreslår at de skal rømme til Paris. Det er ikke fint, men det er befriende på samme måte som livet etter døden.

Dessuten blir doldisen Heine sitert: «Gud vil tilgi meg. Det er tross alt jobben hans». Heine sa det rett ut. 2010.

Molière

Silver 00.15

moliere

Løpende dramatiker i opiumsblomstene.

terning 4 liten Jeg tror faktisk jeg ville vurdert denne franske filmen, for den handler om komedie-dramatikeren Molière, og det er en skikkelig fransk forførings-historie i den. Romain Duris spiller skuespillforfatteren som havner i gjeldsfengsel, men blir utbetalt av Fabrice Luchini, som er gift med Laura Morante, men vil at dikteren skal skrive en enakter som han skal bruke til å forføre ung enke som er spilt av Ludivine Sagnier. Mye falskneri oppstår. Jeg ville ikke være altfor imponert av autentisiteten i historien, men franske forviklinger med folk i rare klær er bra nok uten. 2007.

Straight time

TCM 21.00

terning 5 liten Oppsiktsvekkende lite vist Dustin Hoffman-film fra 1978, regissert av Ulu Grosbard. Hoffman spiller en tjuv som forsøker å gå streit, men det går ikke. Han kommer i fengsel igjen, og da han blir løslatt, stjeler han tilsynsvergens bil og kaster seg ut i det frie, kriminelle livet. Theresa Russell, Harry Dean Stanton, Katy Bates, M. Emmet Walsh og Gary Busey er også med.

The formula

TCM 22.55

terning 5 liten Dette er skikkelig bra. Rocky-regissøren John G. Avildsen laget i 1980 en stilig og spennende film om en politimann som etterforsker vennens død og oppdager en svindel som angår et nytt drivstoff. Marlon Brando, George C. Scott, Marthe Keller, John Gielgud. 1 time, 57 minutter.

Onsdag 25.9. Ikke le av ei ung jentes sokker

Thirteen

TV2 Bliss 21.25

terning 5 liten I de rikes land er fattigdom en form for omsorgssvikt. Skjønnhet og penger er synonyme begreper, og i tillegg er skjønnhet også den eneste kjente sannheten om livet. Beauty is truth, står det på en av de tallrike nyfascist-plakatene i «Thirteen». Sannhetens øyeblikk oppstår da den 13 år gamle jenta finner ut at seksuelt modne ler av sokkene hennes. Fordi bare utseende er virkelig, blir hun klar for tjuveri, narkomani og popularitetsprostitusjon.

Det er ingenting overdrevet ved det.

thirteen2

Evan Rachel Wood med Nikki Reed og Holly Hunter.

«Thirteen» er en så vesentlig film at den nesten blir kjedelig. Det norske konseptet med å bruke oppvekst til å vise alt som er voksengalt med samfunnet er tatt helt ut: I California skeiner arbeiderklassejentene virkelig på rennesteinskanten mens mamma går hjemme og pimper billigbrennevin fra klesskuffene.

Evan Rachel Wood spiller ei ressursrik datter av hjemmefrisøren og aleinemora Holly Hunter. Jenta skriver dikt og forholder seg anspent som den nytente lunta på tørr kruttønne til mammas prestasjonsfattigdom. Så en dag blir hun venninne med den kjønnsutvikla plasmabomba Nikki Reed, og dermed går det riktig ille med begge jentene. 2003.

American Pie presents Band Camp

Viasat4 22.00

terning 2 liten Dette er den American Pie-filmen som handler om bror til Stifler. Den er ikke bra. 2005.

Driving lessons

TV2 Film 19.10

driving lessons

Julie Walters og Rupert Grint på tur.

terning 4 liten Britisk komedie om en 17 år gammel gutt som både har dominerende mor og far som er prest. Han er selvsagt blitt en sjenert ung mann som skriver dikt, men livet hans får helt nytt innhold da han begynner å jobbe som assistent for en pensjonert skuespillerinne. Julie Walters og Laura Linney spiller modne kvinner, mens Rupert Grint er ynglingen. 2006.

Death defying acts

TV2 Film 21.00

death defying acts

Catherine Zeta-Jones danser med Guy Pearce.

terning 4 liten Og dette vil dere garantert se: Guy Pearce spiller Houdini. Catherine Zeta-Jones er en synsk dame som skal forsøke å lure den kjente utbryter-artisten. De skal late som om de kontakter Houdinis døde mamma, som han hadde et vanskelig forhold til. Men Harry faller i hormonenes lenker, og det samme gjør den skotske damen. Alt sammen foregår i 1926, og filmen er britisk-australsk. 2007.

Alien – Den åttende passasjer

TV2 Film 22.45

alien

Ekstrem-maske for fjerning av rynker og tanker.

terning 5 liten Ridley Scotts verdensromsgrøsser fra 1979 er ikke bare fortsatt verd å se, den blir bedre for hvert år. Den kjølige, uanstrengte framtids-stilen er perfekt for en film der mannskapet på et frakteromskip plutselig blir dirigert til en fremmed planet der et havarert romskip rommer en forferdelig hemmelighet. Tom Skerritt, Sigourney Weaver, John Hurt, Harry Dean Stanton med flere i glimrende roller. Harde effekter, som ble sensurert vekk i 1979 i Norge, men finnes der nå. Ikke for barn. 1 time, 56 minutter.

Outrage

Showtime 22.45

terning 4 liten Takeshi Kitano vet dere hvem er. Han er i hvert fall kjent for «Zatoichi». Den 66-årige japaneren har skrevet og regissert «Autoreiji» i 2010, og han spiller sjøl hovedrollen. Filmen handler om at en veldig innflytelsesrik mafia-gubbe ber sin nestkommanderende om å ordne opp med en gjeng usertifiserte dophandlere. Han lar jobben gå videre til sin triste nestkommanderende.

Fathers and sons

Silver 18.00

terning 4 liten Amerikansk episodedrama fra 2005. Den ene handler om utviklingen av far-sønn forhold over 30 år. Den andre handler om en pilot som treffer en uvanlig kvinne og tilbringer spesiell kveld med sønnen. Den tredje handler om en mann som kommer tilbake til familien sin og forelsker seg i en kvinne samtidig med at faren dør. Mange gode skuespillere. Tre forskjellige regissører.

Barney’s version

Silver 20.00

barneys version

Paul Giamatti og Minnie Driver gifter seg.

terning 5 liten I «Barney’s version» spiller fintenkernes yndlings-teddy Paul Giamatti en selvisk og småsutrende Henrik den åttende fra Canada. Da den elskede Miriam omsider har forlatt ham for en klinisk kjedelig fastlege, sitter han og tenker tilbake på et umoralsk liv. Det er stiligere enn du tror, for det er ganske besnærende å følge en drittsekk. Han har alltid hatt det hensynsløst interessant, han har ofte levd som en lykke-diagnose og han har alltid et helt relevant behov for å si unnskyld med vittige formuleringer. Umoralske mennesker er ofte kule folk.

Barney er opprømt og halvfull. Først gifter han seg med et gravid bohemvrak som dør fra ham, så gifter han seg med en skrikende familiejødisk Minnie Driver som slekta fant – men midt i sitt andre bryllup oppdager satyren Miriam, som spilles av den ugudelig sympatiske Rosamund Pike. Barney forlater brura og bryllupsgjestene og foreslår at de skal rømme til Paris. Det er ikke fint, men det er befriende på samme måte som livet etter døden.

Det er så mye flinkhet i denne filmen. Dustin Hoffman spiller pappa med en beskjeden formfullhet som får deg til å ønske at han kunne være med i alle verdens filmer. Scott Speedman er en gudsbegava trusesnik og forfatter. Regissørene Egoyan, Arcand og Cronenberg er med som regissører. Dustin Hoffmans sønn Jake Hoffman spiller Dustins barnebarn.

Dessuten blir doldisen Heine sitert: «Gud vil tilgi meg. Det er tross alt jobben hans». Heine sa det rett ut.

«Barney’s version» er en sjarmerende film om de som faktisk tilgir seg sjøl enda de ikke burde. Det er de som ikke er så nøye med livet etter dette. 2010.

Red lights

Silver 22.15

terning 4 liten Fransk krim-drama. «Feux rouges» er laget etter en roman av Georges Simenon, så den bør være bra. Handler om et ektepar som kjører mot Sør-Frankrike for å hente hjem ungene fra feriekoloni. Men mannen blir fullere og fullere for hver pit-stop, og til slutt skiller de lag. Da begynner natta å bli virkelig farlig. Carole Bouquet spiller dama. 2004.

Westworld

TCM 21.00

westworld2

Yul Brynner som robot-cowboy.

terning 5 liten Moro. Michael Crichton regisserte i 1973 en stilig science fiction-historie om et fremtidssamfunn der man kan reise til forskjellige miljøer og utprøve aggresjonen sin i møte med roboter. Richard Benjamin spiller en fyr som velger westernmiljø, men blir redd da en av robotene reagerer feil. Yul Brynner og James Brolin er også med. 1 time, 28 minutter.

Something of value

TCM 22.30

terning 4 liten Richard Brooks laget dette dramaet i 1957 med Rock Hudson, Sidney Poitier og Wendy Hiller i de viktigste rollene. Filmen bygger på Robert Ruarks roman om krigen mot den svarte opprørsbevegelsen Mau Mau i Kenya. Hudson er en britisk farmer og Poitiet vennen hans, Hiller spiller en enke som forsøker å holde på et verdig liv under vanskelige forhold. 1 time, 53 minutter. Svart hvitt.

Tirsdag 24.9. – Den aller klokeste filmen

Lost in translation

TV2 Film 21.00

terning 5 liten Joda, dere skal se den igjen, for «Lost in translation» er en av de klokeste filmene. Følelsen av bortkommethet er den viktigste vi har. Globaliseringen fører ikke til at folk føler seg hjemme i verden, den fører til at man egentlig ikke er hjemme noe sted. Kjærligheten er ikke seksuell. Seksualiteten er seksuell og egentlig en vanvittig, irrasjonell formeringstrang som vi arva etter dyrene, som lager barn hele tida. Kjærligheten er blant annet opphevelse av bortkommethet. Kjærligheten arvet vi fra barna, som kryper tettere inntil de eneste trygge når natta faller på.

lost in translation

Bill Murray, Scarlett Johansson og en stygg vegg.

I «Lost in translation» kommer den amerikanske skuespilleren Bill Murray (heter Bob, akkurat som i komedien «Hva med Bob?) til tamagochibyen Tokyo for å spille inn en whisky-reklame. Vertskapets vennlighet er som slag med flat hånd. Den japsete hypen sammen med dobbeltsidig jetlag omskaper dagene hans til en skjærsild av uhelbredelig ensomhet, helt til Scarlett Johansson. Hun er ledsagerske til en småkul ektefelle og fotograf, og hun lider seg eksistensielt gjennom tomme hotellnetter og kaotiske dager, inntil hun treffer Murray. De møtes i hotellbar. Hotellbarer er veldig vanlige gjemmesteder.

Sånn oppstår det årets merkeligste kjærlighetshistorie. Egentlig må kjærlighet være basert på sex hvis du skal få lov til å bli gift i kirken. Slik er ikke den ovale, nesten ubevegelige tiltrekningen i «Lost in translation». Utlandet Japan blir glidvis en metafor for fornemmelsen av utilhørighet, og når man ikke hører til et sted, blir det lettere å oppdage hvilke mennesker man tilhører. Johanssons melankolske ungjente tilhører Bill Murray, og hans sursøtlige (eddik og solbærsyrup) alderskynisme tilhører ei ungjente som består av hviskende bisetninger uten relasjoner, men med stor relativitet. Det er en skjønn film.

Dette er den klokeste filmen. På en helt vanlig tirsdag. 2004.

Small engine repair

TV2 Film 19.05

small engine repair

Iain Glen – køntrisanger i Irland.

terning 4 liten Dere liker irske filmer, for Irland er på en måte slik verden var før: Djupt ukul, men prestasjonsfjernende normal. Iain Glen spiller en irsk køntrisanger i en av disse irske småbyene der ingen har tenner, men øl, og han gjør det ikke spesielt bra. Kona forlot ham. Men han har en sjanse til. En melankolsk liten film. 2007.

No place to hide

TV2 Film 22.50

terning 4 liten Dette er en Sylvester Stallone-film fra 1970, og den handler om en studentgruppe som vil bombe næringslivsfolk fordi de jobber med sør-amerikanske regimer. Men så kommer FBI og greier. Dette var Stallones første hovedrolle etter pornofilmen «Italian stallion», som ble laga samme år.

Missing in America

TV2 Film 00.15

terning 3 liten Danny Glover spiller en Vietnam-veteran som bor i skogen på den amerikanske vestkysten. En dag får han besøk av en kamerat som etterlater sin vietnamesiske datter fordi han sjøl har lungekreft. Fæle ting skjer. Linda Hamilton og Ron Perlman er også med. 2005.

Executive target

Showtime 21.00 og 00.05

terning 3 liten Macho-drømmernes yndlings-Ken er Michael Madsen, og i denne actionthrilleren spiller han en stuntdriver som blir motvillig reddet fra fengsel av folk som truer ham til å være med på en kidnapping av presidenten. Roy Scheider spiller president Carlson. 1997. 1 time, 40 minutter.

The collector

Showtime 22.35

collector, the

Jsh Stewart likner Sean Penn.

terning 4 liten «The collector» var en av de mest kjøpte dvd-filmene i USA, og den er ikke dårlig sjøl om den ble skrevet av noen sjelløse «Saw»-folk. Filmen består av fysiske urimeligheter og psykiske påkjenninger, den redder seg på stemning der man egentlig skulle ha ledd rått av fraværet av tilforlatelighet.

Skogoppgang med skimmer og mumlemusikk. En surrealistisk, Lynch-aktig utkantstemning, usannsynlig idyll og bange anelser uten smell. Håndverkeren er en innbruddstjuv for å hjelpe eks-kona si fordi han elsker dattera. Filmen bygger seg sakte opp ved at den egentlig forteller tjuvens historie, og så står han inne i huset til arbeidsgiveren og skal plukke safe. Han hører skrik. Overmodne støvler fra første verdenskrig går i trappa, og uten at du aner hva som kan ha skjedd eller hvor mange ingeniører som egentlig jobba på innretningene, er huset fullt av skarpe, dødelige feller. Det er som om noen har reist fra Macauley Culkin igjen, og gutten er blitt en kroppsbygd natte-psykopat.

I kjelleren sitter far og er torturert til det ugjenkjennelige. I badekaret ligger mor og blør med ting stifta til pannen, innvoller blir utvoller. Det er så fælt at du ikke en gang ville ha unnet Kim Cattrall en sånn død sjøl om du har sett «Sex and the city 2».

Det minneverdige i denne filmen er Josh Stewart, som likner Sean Penn etter at han ble skilt fra Madonna og fikk synlig forstand. Han har et fint ansikt og gjør det bra. Forholdene tatt i betraktning. 2009.

I’m not there

Silver 18.00

im not there

Cate Blanchett som en slags Dylan.

terning 6 liten For mange vil dette være den skjønneste filmen, og for noen vil den oppsummere en avleggs form for tankens magi som skapte kreppsommerfugler i stedet for nettsteder & presidentkandidater. For mange vil «I’m not there» bestå av uforståelig, ugjennomtrengelig rot. Du må på en måte skjønne at det skjedde noe der rett før du kom inn i rommet, ikke sant, Mr. Jones?

Todd Raynes har laget en film som poetiserer og avproblematiserer og guddommeliggjør Bob Dylans forskjellige personligheter så langt ut på Melkeveiens ytterkanter at det ville være snakk om karikaturer. Om det ikke var for at karikaturer egentlig ikke fantes.

Han er en liten svart gutt (Marcus Carl Franklin) som kaller seg Woody Guthrie og hoboer seg i godsvognene og synger Stuck inside of Mobile med Richie Havens på en porch i en liten scene som er bedre enn en kreppsommerfugl. Han er en blek svarthvit paradokssjonglør (Ben Whishaw) som forklarer seg for herrene. Han er en vanskelig, men nærhetssøkende familiemann og kvinnesuger (Heath Ledger. Han er gutten som forlot folkemusikken uten å skjønne at han noensinne hadde vært i den (Christian Bale), og han er den sykelig bleike elektro-Dylan (Cate Blanchett) som fylte opp Velvet Underground-scenen, Mr. Jones’ rasjonalitets-imperium med moderne gåter – og som leker Hard Days Night-leker med Beatles på plenen. Han er til og med Billy the Kid (Richard Gere) som kommer inn i den utkledningsglade byen Riddler og er en mann som har søkt fravær, men plutselig engasjerer seg.

– Lev din egen tid, sa vertinnen til den lille Woody, og det gjør han siden i den grad at han uten å ville finner den opp. Filmen skildrer ham som en tanke-collage, og alle de halvsurrealistiske små tinga er ørsmå dykk i det som kanskje er sjela til en av de største legendene i vår tid. Det er umenneskelig godt gjort. 2007.

Red lights

Silver 20.15

red lights  feux rouges

Carole Bouquet krangler med mannen sin.

terning 4 liten Fransk krim-drama. «Feux rouges» er laget etter en roman av Georges Simenon, så den bør være bra. Handler om et ektepar som kjører mot Sør-Frankrike for å hente hjem ungene fra feriekoloni. Men mannen blir fullere og fullere for hver pit-stop, og til slutt skiller de lag. Da begynner natta å bli virkelig farlig. Carole Bouquet spiller dama. 2004.

The sunshine boys

TCM 21.00

terning 5 liten Herbert Ross filmatiserte Neil Simons populære skuespill i 1975 med George Burns og Walter Matthau i hovedrollene som to sære revy-artister som skal opptre sammen igjen i et spesialprogram for TV. Fiks og velspilt liten sak. 1 time, 51 minutter.

Pink Floyd – The wall

TCM 22.50

pink floyd the wall

Her sitter Bob Geldof og interesserer seg ikke for verden ennå.

terning 5 liten Alan Parker laget en blanding av tegnefilm og spillefilm da han skulle visualisere rockebandet Pink Floyds album «The Wall», som handler om en rockestjernes totale sammenbrudd. Filmen ble både vakker og deprimerende, med tung, pompøs musikk og den politiske karikaturtegneren Gerald Scarfes særegne tegninger. Bob Geldof og Bob Hoskins på rollelista. 1982. 1 time, 39 minutter.

Mandag 23.9. – Slapp av det er bare mandag

Tadpole

Silver 18.00

terning 5 liten Det er tross alt bare mandag, og man kan ikke vente seg altfor storarta ting. Om «Tadpole» kan man si at den en sann og tilsikta mandagsfilm, for den hadde verdens minste budsjett og verdens korteste innspillingstid – 14 dager. Dessuten ble den filma med video-kamera og blåst opp, sånn at bildene sprekker rett som det er. Men altså. Det er mandag. Dessuten er filmen laga i et nabolag der Jerry Seinfeld og Joel Coen bor.

tadpole2

Aaron Stanford snakker med stemor Sigourney Weaver. Pappa John Ritter til høyre.

Dette er en søt film. Den handler om den gammeldagse dagdrømmen, da unge menn sjarmerte modne kvinner rett i madrassen ved at de kunne lese flerstavelsesord. Rolleskikkelsen i denne filmen er så terapeutisk langt fra «American pie» at ikke engang Einstein kunne kalkulert en reisemåte mellom dem.

Den 15-årige mannen siterer Voltaire, skyr unge kvinner og er forelska i stemora si, en omvendt Snehvit-hasard ved de nye ekteskapsformene i den vestlige verden. Som en slags bonus havner han i senga til hennes venninne, og så handler filmen i grunnen bare om at stemor må få vite om hans kjærlighet, men ikke hans sexliv.

Det går dårlig.

Filmen er eskapistisk hyggelig. Det finnes heldigvis ikke ett eneste troverdig menneske, men John Ritter er skjønn som Columbia-professor med utlagt forståelsesfylde rundt magen. Denne filmen har fått pris ved Sundance-festivalen, som er et slags Sarons dal for aldrende filmnerder. Det er ikke rart. Og husk – Silver en spennende kanal for modige film-likere. 2002.

Traitor

NRK1 01.25 og NRK3 21.25

terning 4 liten Don Cheadle og Guy Pearce i en FBI-film der noen etterforsker internasjonal konspirasjon, og alle spor leder mot den tidligere spesialsoldaten. 2008.

Back to school

TV2 Film 17.25

terning 3 liten Og tilbake til vhs-butikken på slutten av åttitallet. Den minst vulgære av komediene med Rodney Dangerfield, men det sier ikke så mye. En billig

kjøpmann begynner på samme college som sønnen for å henge med utdannelsessamfunnet og konsentrerer seg mest om unge jenter. Mye grovhumor for de som liker det. Vittigst er igrunnen at forfatteren Kurt Vonnegut jr. opptrer i gjesterolle som professor. 1987.

Paperback hero

TV2 Film 19.10

Paperback hero

Hugh Jackman ute hos de enkle australierne.

terning 4 liten Denne ukjente australske filmen vil dere faktisk se. Grunnen er Hugh Jackman, som spiller en tøff roadtrain-driver som faktisk driver og skriver romantiske Narvesen-bøker som ingen skal vite om. Han velger å bruke navnet til sin venn Ruby Vale, men da forleggersken kjem fra storbyen for å undertegne diger bok-deal, da må også Vale involveres. Og nå trøbler det seg til. Ruby skal gifte seg med Jackmans venn, og Jackman er blitt forelska i Vale og den kommende brudgommen blir forbanna. Uimotståelig ostete. 1999.

A single man

TV2 Film 21.00

single man, a

Colin Firth danser med Julianne Moore.

terning 4 liten Colin Firth spiller med moderne briller, for han er professor i Los Angeles på 1960-tallet. Handler om en mann som ikke får til livet sitt etter at guttekjæresten hans plutselig døde. Han planlegger selvmord, tenker tilbake på livet sitt og treffer fargerike mennesker. Julianne Moore er en av dem. 2009.

Driving lessons

TV2 Film 22.50

terning 4 liten Britisk komedie om en 17 år gammel gutt som både har dominerende mor og far som er prest. Han er selvsagt blitt en sjenert ung mann som skriver dikt, men livet hans får helt nytt innhold da han begynner å jobbe som assistent for en pensjonert skuespillerinne. Julie Walters og Laura Linney spiller modne kvinner, mens Rupert Grint er ynglingen. 2006.

Blown away

Showtime 21.00

terning 4 liten Nostalgi: De to halvtaperne av barneskuespillerne i Hollywood, Corey Haim og Corey Feldman, har spilt noen mislykka filmer som voksne, men de er tross alt Haim og Feldman. Nicole Eggert er ei jente med brutal far, og siden hun påstår at pappa myrda mamma, må kjæresten love å beskytte dama, men det er bare det at hun mener egentlig at noen må ta livet av faren. Denne filmen er kanadisk. 1992.

Point blank

Showtime 22.35

point blank  a bout portant

Gilles Lellouche løper fra alle.

terning 4 liten Ganske ny fransk thriller. Samuel spiller en mannlig sykepleier som redder en tyv, men så tar vennene hans Samuels kone som gissel fordi de vil ha forbryteren ut av sykehuset. Forfølgelser i gater og metroer i Paris med både politi og røvere i hælene. Ukjente folk i rollene. Regissøren Fred Cavayé er faktisk mannen som skrev manus for Russell Crowe-filmen «The next three days». «À bout portant» ble laga i 2010.

Sexual life

Silver 22.00

terning 4 liten Ken Kwapis har laget et komediedrama om utro mennesker som rasjonaliserer handlingene sine som best de kan. Inspirert av det kjente skuespillet «La ronde» av Arthur Schnitzler. Jeg må få lov til å sitere en kommentarfelt-innsender på imdb. Han skriver fra Dubai: «Jeg innrømmer at jeg så denne filmen på grunn av tittelen. Jeg bor i et land med streng sensur, og likevel viste de den på Star Movies. Jeg ventet meg en vulgær B-film, men ble belønnet med en god film om sex». Kwapis er en lettbeint regissør som for eksempel laget «The sisterhood of the traveling pants». I rollene blant andre Elizabeth Banks, Tom Everett Scott, Anne Heche, Azura Skye, James Le Gros og Fionnula Flanagan. 2005.

Undertow

Silver 24.00

undertow Devon Allan og Jamie Bell

Devon Allan og Jamie Bell spiller brødre.

terning 5 liten Dermot Mulroney og Josh Lucas tilhører de romantiske komedienes tilfang av menn uten synlig mening. Så spiller de et rått familiedrama med en sårhet og intensitet som gjør at du får følelsen av å se en amerikansk klassiker. Dette er den rare uka.

Lucas spiller den sjelelig urolige broren fra fengselet, han som forsøker å ødelegge Mulroneys morløse lille familie med gammel ondskap og varig sjalusi. Jamie Bell (som spilte «Jimmy Elliot» i 2000) er en taus og gåtefull sønn og storebror, mens Devon Alan spiller en nevrotisk guttunge som du får forfrysninger i innlevelsen av. Handlingen tilhører det psykiske helsevernets sosiotop, men regissøren gir etter hvert den tragiske og smertefulle handlingen et enkelt, innsugende menneskelighets-engasjement som faktisk er sjeldnere i film enn man skulle tro. Guttene må rømme av gårde i det trøstesløse bondelandet der Gud egentlig bestemte at de analfabetiske grillerne skulle bo, og onkelen følger etter som en urettferdig skjebne eller en ond eventyrdrage.

Også dette er skuespillernes film. De som liker å se på når skuespillere vrenger ut fôret, vil ha en interessant kveld med vondt i magen og svie i blikket. 2004.

Travels with my aunt

TCM 21.00

terning 5 liten Graham Greene skrev ei stilig bok om en fyr som dras med på reise gjennom Europa med en tante utenom det vanlige, og den laget George Cukor film av i 1972. Maggie Smith spiller hovedrollen, og det er sikkert verd å se på. 1 time, 49 minutter.

Alice doesn’t live here anymore

TCM 22.50

alice doesn't live here anymore

Kris Kristofferson treffer Ellen Burstyn på kafé.

terning 5 liten Drama av Martin Scorsese, laget i 1974 med Ellen Burstyn i en hovedrolle hun fikk Oscar for. Filmen handler om en kvinne som forsøker å skape et nytt liv for seg sjøl og sønnen da mannen dør. Kris Kristofferson spiller en snill og hyggelig sanger som forsøker å bli kjæreste med henne, og ellers er Diane Ladd, Harvey Keitel og Jodie Foster også med. 1 time, 53 minutter.

Søndag 22.9.– Video-kveld hos Adolf

300

TV2 Zebra 21.00

terning 4 liten Denne filmen skal dere eventuelt se fordi den er interessant og vakker.

Logikken omkring estetikkens selvforklarelse (ting kan være så vakre at de får mening) holder helt til du ser «300». Den oppleves som en guttekveld med video hjemme hos Adolf, og følgelig blir nytelsen av bildene nokså kortvarig.

Filmen starter med at småbarn blir trena til å bli mordere. Kanskje fantastisk hvis du er en hengiven tegneserie-gubbe som aldri bryr seg om at du lever i et samfunn der tragiske kulturer utvikler macho-idealer som gjør at småunger blir skutt på vei hjem fra skolen. Men for oss andre blir det av og til nødvendig å reagere som ei politisk pyse.

300

Lena Headey som mamma i krigsgalningenes land.

Filmen handler om 300 helter fra det gamle Sparta, og fordi grekerne var autistiske som Mr. Bean og overmenneskelig krigerske, utslettet de halve Midtøsten da de djevelske midtøstingene kom kravlende opp mot vårt hellige Europa. Dette er legende. Dette er myter, og ikke en mobilfoto-reportasje om pilsrusa stadionbråkmakere.

Filmens storfe-helt er kong Leonidas, som går konstant rundt med bar overkropp også i overskya vær og ser ut som en ergometertrent Putin med storhetsvanvidd. Han drar i kamp med bare 300 menn fordi vismennene får råd fra et orakel som mest av alt minner om en slørdanser i en toppløs-nattklubb. Bildene er storslagne som rådhus-tepper, musikken er en slags Wagner-kitsch uten horn og pauker, men med skjold. Aoooo! vræler super-europeerne mot araberne, og så ler de nedlatende da førti millioner piler formørker himmelen. Gerard Butler ser overstadig mandig ut. Lena Headey er også med. Zack Snyder regisserte i 2007.

Baader Meinhof

NRK2 22.55

terning 3 liten Tysk drama fra 2008 med Martina Gedeck og en stygg påminnelse om at også venstresida avlet psykopatiske mordere, men uten at alle sosialister i alle land ble holdt ansvarlige for dem. Ulrike Meinhof var en småbarnsmor og journalist som ble lei av å skrive om urett og ville gjøre noe med den. Den Røde Armé Fraksjon skulle starte væpna revolusjon i Vest-Tyskland. Sikkert interessant, men så pinlig at jeg aldri orket se filmen.

Inside man

NRK3 21.25

inside man

Clive Owen har funnet De Viktige Papirene. Dama heter Director.

terning 5 liten I banken Manhattan Trust går det engelske ulvefjeset Clive Owen inn med alle sine malerkledde kanskje-skurker til en dunkende, klinkekul industrimusikk som kunne ha oppstått ved roboters samleie. Denzel Washington spiller en raka, upopulær forhandlerpurk med så tynn bart at den antakelig ble stjålet fra en død jazzmusiker. Denzel ser merkverdig postmoderne (gammeldags) ut i sin upålitelige velkleddhet (støvsugerselgerslips og hvit maishatt), og dama hans slenger utstudert rundt på sengeteppet som en sekstitalls gangster-negresse. En av personene refererer til Lumets «Dog day afternoon». Vi befinner oss i det kreativt behagelige mangemannsland som heter tidløsheten.

Spike Lee har laget bankraner-krim av den lurne sorten. Filmen har en imponerende holdbar stemning, og selv om handlingen anstrenger seg til det ytterste for å være snedig, ramler fortellingen aldri ut i det skrivebordsflinke og nåtidsbanale. Nåtidsbanaliteter oppstår når alle finner ut i de siste tre minuttene at alle har lurt alle hele tida som ved en slags utkrøpen, omnipotent Emiiil-rampethet.

Skuespillerne er en rein nytelse i «The inside man», og man oppskakes igjen over at Owens ansikt ser ut som seksuelt ekstrautstyr. Man fornemmer silkestille Jodie Fosters nylonknitrende nystelthet, man nyter Washingtons hallik-elegante fornyelse. Hemmeligheter skjuler seg i den tunge tyskeren Christopher Plummers bank. 2006.

Miss Undercover

FEM 18.55

miss undercover

Michael Caine som karriere-gissel sammen med Sandra Bullock.

terning 2 liten «Miss Undercover» handler om ei snuppetøff føderal agent som harker når hun ler og faller hvis hun detter og til og med spiser maskuline ting som pizza og sjokoladeis. Naboens hund heter Schatzie, så Sandra Bullock bor antakelig i New York, og en dag truer Superterroristen et Miss America-show i San Antonio, og den eneste FBImboen som kan kles ut i FBIkini, er Bullock.

Av gårde drar vi alle til San Antonio, der menn går i blazere og kvinnene ser ut som gjenfødte historiebøker. Michael Caine spiller homofil personlighetsbygger, Benjamin Bratt smiler kvitere enn Grønlandsisen i juli og arme, flinke Candice Bergen deltar karriere-posthumt som Mrs. Avfall 2001 og forsøker i det minste å være morsom i et selskap av energiske under-ytere. 2000.

The blind side

FEM 21.00

blind side, the

Sandra Bullock og Quinton Aaron. Snakker ut om ting.

terning 4 liten Sandra Bullock gjør en hardrumpa skjørtrolle som dere kommer til å elske til siste vrikk, men historien er mer suppete enn sløsj. Jøye meg. Men søtt er det.

Dette er på en måte «Precious 2», og jeg skulle virkelig ønske filmen ikke var basert på en sann historie, for det betyr at den smisker uskjønt for ei overklassedame i sørstatene. Michael er en stor gutt med afro-amerikansk by-opprinnelse, og han er tung som en meteor og tilsynelatende seinere enn Jærbanen. Overklassefamilien til Sandra B. kjører opp bmw hans side i regnet og tilbyr ham opphold og kjærlighet, munterhet, gode replikker, stilig mat og utdannelse i et hus som Askepott ville ha valgt framfor prinsen sin.

Michael sier «Yezz Mrs. Tuohy» på den slumtrente Onkel Tom-måten sin, men etter hvert som han har levd med de hvite, blir han også et ressurssterkt menneske. Han har riktignok et par turer tilbake til sitt gamle nabolag, og der sitter hensiktsløse homeboys fortauslangs og lirer av seg kyniske hip-hop-replikker fra nittitallet mens de planlegger å nedverdige kvinner og siden dø brått av smittsom etnisitet.

De er på en måte kontrastvæska i dette retusjerte røntgenbildet.

Bullock spiller Leigh Anne Tuohy, og hun er en «Take-no-shit»-dame i den amerikanske tradisjonen der kristne kvinner med faste lår har lov til å snakke i forsamlingen, så føkk ju Paulus. Sandra har en Turtle-overflate som antakelig beskytter mot rust i hundre år, og hun snakker rett ut rett til folk mens ektemannen rister lunt på hodet, for dominante kvinner stimulerer testosteronet hans. 2009.

En herlig røre

FEM 23.35

terning 5 liten «Protocol», en stilig liten komedie der Goldie Hawn spiller ei vanlig dame som ved et uhell redder en arabisk sjeik fra annentat og hyres av UD som uvitende bryllups-agn. Herbert Ross regisserte i 1984 . 1 time, 35 minutter.

Indiana Jones og de fordømtes tempel

TV3 21.20

indiana jones and the temple of doom

Kate Capshaw og Harrison Ford oppdager India.

terning 6 liten «Indiana Jones and the Tempel of Doom» ble laget for nøyaktig mange år siden, men det føles som om den har vært her bestandig. Harrison Ford spilte sin andre rolle som Indiana Jones og reiste til India der lokale stammer (til indernes irritasjon) drev med menneske-ofring som den svepesvingende arkeologen måtte gripe inn overfor. Kate Capshaw spiller sangerinne og venninne, og hun ble mye seinere gift med regissøren Steven Spielberg. Storartet, effektrik eventyrfilm som såvidt passerer med tolv års aldersgrense. 1 time, 45 minutter.

Until death

Viasat4 22.30

terning 3 liten En Jean-Claude van Damme-film som de har klart å snike forbi meg mens jeg satt og glodde på børsnedgangene: Handler om en ner-og-ut-ramma politimann med heroinavhengighet som setter ut på hevntokt da kona blir kidnappet. 2007.

Høst i New York

TV2 Film 19.00

terning 4 liten Twin Peaks-dama Joan Chens debutfilm er fra landet Ephronia (oppkalt etter matspaltisten og sladrekjerringa Nora Ephron, som laget «Søvnløs i Seattle»). Filmen starter med gammeldags musikk med opprevne trøffelrøtter. Gere spiller restauranteier og sier «parmesan» i telefonen da Ryder kommer på besøk. Genseren hans ser ut som ei Rolfsen-altertavle. Alle snakker uttenkt vittig til hverandre mens de egentlig planlegger mat, for dette er folk som tenker på artiskokker når de elsker i stedet for å planlegge sex når de spiser. Når filmen kaller Gere en rundbrenner, ser vi for oss en litt svidd trekullpinne på vandring fra grill til grill.

Den grå eksil-tibetaneren smiler lurt, som han pleier, og snakker så lavt og sjarmerende at bladene visner.

Winona Ryder spiller alltid så barnlig at menn antakelig vil bli arrestert for pedofili hvis de sjekker henne opp den dagen hun fyller 60. I denne filmen feminiser hun med kroppen og lager hatter som vil kunne ta inn TVNorge også i overskya vær.

Film er ikke kunst, film er virtuell realisme på det viset at man skal forsvinne inn i den og bli borte. Mange vil kunne reise med «Autumn in New York». Se opp for følelser. Dørene lukkes. 2000.

Death defying acts

TV2 Film 21.00

terning 4 liten Og dette vil dere garantert se: Guy Pearce spiller Houdini. Catherine Zeta-Jones er en synsk dame som skal forsøke å lure den kjente utbryter-artisten. De skal late som om de kontakter Houdinis døde mamma, som han hadde et vanskelig forhold til. Men Harry faller i hormonenes lenker, og det samme gjør den skotske damen. Alt sammen foregår i 1926, og filmen er britisk-australsk. 2007.

The good shepherd

TV2 Film 22.45

good shepherd, the

Christian Slater og Molly Parker er kristne, men opprørte.

terning 4 liten Like rolig og grå krim som været tredje juledag. Christian Slater spiller en katolsk prest som oppdager troens renhet. Like sikkert som at Homer Simpson drikker Duffs kommer han i konflikt med det kardinalske establishment og må gå sine egne veier i skinnjakke og rullehals.

For det første er det alltid behagelig å tilbringe noen avdempa lørdagstimer sammen med mennesker som tror på noe uten å verre redde for Harald Eia. Dessuten er Christian Slater med tilbakestrøket hår og livssyn helt lik Per Dybvig. Stephen Rea, som forleden fikk pris for å ha medvirket i historiens pinligste sexscene, ser etter mange år med fallende kjaker så redningsløst sørgmodig ut at han kunne ha vikariert for Valebrokk. Dette er sterke stemningsmessige elementer som gjør at en egentlig ubetydelig film fungerer.

En homofil prostituert og utpresser blir myrda i fru Gallaghers dystre pensjonat. En ung prest siktes, og han nekter å si noe fordi brudd på taushetsløfte er en dødssynd. 2004.

Control

Showtime 21.00

terning 3 liten Noen filmer kommer fra merkelige steder. «Control» er sam-regissert av Tim Hunter (som laget «River’s edge» på åttitallet) og en merkelig amerikaner som heter Jonathan Baker og visstnok eier USAs ledende spa-senter. Han og kona Victoria har ei hjemmeside der det blant annet står: «November 20, 2004. Vi vil at alle skal vite at ja, vi er menneskelige og ja, det hender at vi krangler, men til slutt elsker vi hverandre».

Matt Dillon skulle ha spilt hovedrollen i «Control», men av uante grunner gikk rollen til det febrile blikkfenomenet Ray Liotta. Liotta spiller kynisk flergangsmorder med dum barndom, men i stedet for å henrette ham, bruker de vitenskapelige galningene ham til et vennligsinna farmasøytisk eksperiment. De gir Liotta piller som skal gjøre ham snill. I den følgende prosessen blir den arme tablettfangen grepet av dagenderpå-djupe depresjoner og vil oppsøke ett av ofrene sine – en skoleguttnaiv uansvarlighet som fører filmen inn i «Jaget»-sjiktet.

Underlige skikkelser opptrer underveis. Willem Dafoe framstiller en slags akademikerpadde med død sønn (det er for mange døde barn i filmer for tida). Den britiske melankoliker-eksporten Stephen Rea slipper nesten kinnene ned i golvet av bare bekymring for konsekvensene, og actionfilmenes militærbuksedame Michelle Rodriguez er blitt forståelsesflørtende frøken fra bilvaskerfirmaet. Jaja. 2004.

I’m not there

Silver 24.00

i'm not there - gere

Richard Gere som en tradisjonell gitar-hobo.

terning 6 liten For mange vil dette være den skjønneste filmen, og for noen vil den oppsummere en avleggs form for tankens magi som skapte kreppsommerfugler i stedet for nettsteder & presidentkandidater. For mange vil «I’m not there» bestå av uforståelig, ugjennomtrengelig rot. Du må på en måte skjønne at det skjedde noe der rett før du kom inn i rommet, ikke sant, Mr. Jones?

Todd Raynes har laget en film som poetiserer og avproblematiserer og guddommeliggjør Bob Dylans forskjellige personligheter så langt ut på Melkeveiens ytterkanter at det ville være snakk om karikaturer. Om det ikke var for at karikaturer egentlig ikke fantes.

Han er en liten svart gutt (Marcus Carl Franklin) som kaller seg Woody Guthrie og hoboer seg i godsvognene og synger Stuck inside of Mobile med Richie Havens på en porch i en liten scene som er bedre enn en kreppsommerfugl. Han er en blek svarthvit paradokssjonglør (Ben Whishaw) som forklarer seg for herrene. Han er en vanskelig, men nærhetssøkende familiemann og kvinnesuger (Heath Ledger. Han er gutten som forlot folkemusikken uten å skjønne at han noensinne hadde vært i den (Christian Bale), og han er den sykelig bleike elektro-Dylan (Cate Blanchett) som fylte opp Velvet Underground-scenen, Mr. Jones’ rasjonalitets-imperium med moderne gåter – og som leker Hard Days Night-leker med Beatles på plenen. Han er til og med Billy the Kid (Richard Gere) som kommer inn i den utkledningsglade byen Riddler og er en mann som har søkt fravær, men plutselig engasjerer seg.

– Lev din egen tid, sa vertinnen til den lille Woody, og det gjør han siden i den grad at han uten å ville finner den opp. Filmen skildrer ham som en tanke-collage, og alle de halvsurrealistiske små tinga er ørsmå dykk i det som kanskje er sjela til en av de største legendene i vår tid. Det er umenneskelig godt gjort. 2007.

Doktor Zhivago

TCM 21.00

terning 5 liten David Leans filmatisering av Pasternaks roman, storartet på mange vis, med Omar Sharif og Julie Christie i hovedrollene. Handler om en russisk lege og poet som forelsker seg i den revolusjonæres hustru og trøbler seg gjennom revolusjonen. Noen scener ble filmet i Francos Spania, og da de laget scenen der en menneskemengde synger sosialistsanger, kom det spanske politiet. Klokka var tre om morgenen, og folk hadde våknet og trodde at dikatotoren var kasta. Egentlig ei sviske. 1965. 3 timer.

Lørdag 21.9. – Den stilige lørdagen

Zodiac

TVNorge 21.30

terning 5 liten Unn dere en stilig lørdagskveld. Dette er en sober thriller, det er en film i pels og hatt – og hvis den hadde vært dansk stol, ville den hatt både for- og etternavn. «Zodiac» er hektende og hektisk på den andre måten: Du sitter imponert og venter på at leterne skal finne sporet som feller seriemorderen, og underveis blir du varig og hjelpeløst fortapt i selve folka. Etterforskere og journalister som bruker tiår av sitt liv på en sisyfosisk seriemorderjakt.

Mark Ruffalo er et mirakel. Den rugekasse-lune halvskjønnasen har aldri funka på film. Her er han som gjenfødt. Ruffalo spiller dedikert og irritert San Francisco-politimann fra 1969 til langt utpå nittitallet, og det skjer med en anspent grettenhet som er med på å gjøre filmen enerverende og urovekkende. 

Jake Gyllenhaal og Robert Downey jr. i en sober dramakrim.

Jake Gyllenhaal er det motsatte: Du får alltid lyst til å ta ham med hjem, gi ham sunn mat, hjelpe ham i gang med en hyggelig hobby, kjøpe lue til ham. Hvis Gyllenhaal hadde spilt Hitler, ville jøder blitt motstandere av seg sjøl. Jake Gyllenhaal spiller en avistegner som igrunnen ikke har noe med seriemorder-dekninga i San Francisco Chronicle å gjøre, men blir fullstendig forhekset av den.

Robert Downey jr.. spiller tidsriktig krim-journalist. Snakke-frekk, småjålete, rockekledd og stadig mer rusa. Downey jr. er en av de store karakterisørene i amerikansk film, og han kan vise deg sjela til en mann i to ansiktsuttrykk og en sitte-bevegelse. Han er som ei lærebok.

Med disse tre i rollene måtte filmen bli bra. I tillegg tar den onde David Fincher («Seven», «Fight club», «Panic room») et velurmildt ballegrep på sekstitallet og syttitallet. Den mest romantiske av alle fortider framstilles i fargetoner som er så varme at de kunne kommet fra sommerettermiddager i Hobbiton etter Mordors fall. Hele den sære fornemmelsen av de merkelige tiårene finnes i Finchers fargevalg, og normale mennesker har ovnsrørbukser som likner diagnosen på en litt stilig lidelse.

Tidskoloritten er ikke påtrengende, men sterkt stemningsskapende. Dette er ikke en dyster, kald seriemorder-film, den er nesten litt naiv, vennlig og varm. Som en litt logisk følge av naiviteten, minner filmen muntert om «Alle presidentens menn» i noen scener. Hektiske fakta-fangstmenn samler inn relevante og villedende informasjon og setter sammen puslespillet som skal identifisere seriemorderen innen han rekker å ta livet av flere. Etter hvert handler den mest om menns evne til kompromissløs besettelse og forlis.

To og en halv time er lang kinotid, men «Zodiac» har en personskapt, indre spenning som klistrer handlingen til forventningssenteret i den øvre magen og svelget. Det dype svelget. 2007.

Inside man

NRK1 24.00

inside man, the

Denzel Washington og Jodie Foster i forbilledlig fine klær.

terning 5 liten I banken Manhattan Trust går det engelske ulvefjeset Clive Owen inn med alle sine malerkledde kanskje-skurker til en dunkende, klinkekul industrimusikk som kunne ha oppstått ved roboters samleie. Denzel Washington spiller en raka, upopulær forhandlerpurk med så tynn bart at den antakelig ble stjålet fra en død jazzmusiker. Denzel ser merkverdig postmoderne (gammeldags) ut i sin upålitelige velkleddhet (støvsugerselgerslips og hvit maishatt), og dama hans slenger utstudert rundt på sengeteppet som en sekstitalls gangster-negresse. En av personene refererer til Lumets «Dog day afternoon». Vi befinner oss i det kreativt behagelige mangemannsland som heter tidløsheten.

Spike Lee har laget bankraner-krim av den lurne sorten. Filmen har en imponerende holdbar stemning, og selv om handlingen anstrenger seg til det ytterste for å være snedig, ramler fortellingen aldri ut i det skrivebordsflinke og nåtidsbanale. Nåtidsbanaliteter oppstår når alle finner ut i de siste tre minuttene at alle har lurt alle hele tida som ved en slags utkrøpen Emiiil-rampethet.

Skuespillerne er en rein nytelse i «The inside man», og man oppskakes igjen over at Owens ansikt ser ut som seksuelt ekstrautstyr. Man fornemmer silkestille Jodie Fosters nylonknitrende nystelthet, man nyter Washingtons hallik-elegante fornyelse. Hemmeligheter skjuler seg i den tunge tyskeren Christopher Plummers bank. 2006.

Familie på prøve

NRK2 22.55

terning 3 liten Fransk komedie om den franske nasjonalsporten Overflødig Utroskap. Nathalie Baye oppdager at ektemannen er utro, så hun flytter inn hos sønnen hg hans dame. «Ensemble c’est trop» betyr såvidt jeg skjønner omtrent «Sammen er vi altfor mye», så de blir antakelig ganske lei av mora. En ubetydelig film som slett ikke har fått storarta mottakelse. 2010.

Adventureland

NRK3 21.00

adventureland

Kristen Stewart og Jesse Eisenberg er unge og lovende.

terning 5 liten Livet er et tivoli, og noen ganger er det gråtkvalt å komme seg fra barnekarusellen til pariserhjulet.

«Adventureland» er en sympatisk og søt og velspilt film om unge mennesker på midten av åttitallet, og de få som faktisk grein av kjærlighetssorg i Uviktighetens Tiår, vil ha glede av historien om den mumle-intellektuelle sommerjobb-nevrotikeren Jesse Eisenberg.

Eisenberg spiller en av disse paradoks-kyndige halvnerdene som alltid er selvmedlidende på en saklig måte og syns at alt er dumt og alle de andre er dumme alltid overalt. Han er med andre ord en slitsom, men ressursrik rollefigur.

Dessuten spiller Kristen Stewart fra «Twilight» den vanskelige førstekjæresten til en gutt uten selvtillit – med hele den ensomme, kalvemagre sartheten sin og den snublende setningsføringen. Det er bra. Stewart er tingen. Straks hun viser seg i en film, oppstår en intellektuell cowboyspøk som ingen av oss skjønner. Kristen S. er virkelig karamellen i maurtua; det virvler jernspon rundt henne som ved et heftig fysikk-eksperiment.

Stewart er dessverre sammen med den gifte hønken Ryan Reynolds, og Eisenbergs hjerte blir så gjennomhulla som det ville blitt i blinde hasjrøykeres spydkasterkonkurranse i telt.

Filmen starter med at Eisenberg ikke føler seg bra nok for den hviskekule og usikre Stewart, og etter hvert går den fra snilt overmot til regn og mye smerte.

Åttitalls-feelinga er svakere enn larvepuls, men det gjør ikke noe, for det er verre med disse filmene som bestandig skal demonstrere sin ivrige, overmenneskelige hukommelse. Amerikanske ungdomsfilm-romantikere er dopomane. Hvis de kan få vise bilde av en dust som suger på en marihuanasigarett, føler de at kulhetometeret steg til volum 11 i hvert fall den dagen. 2009.

The eagle

NRK3 22.40

eagle, the

Channing Tatum på tur i Skottland.

terning 4 liten Her er en film dere antakelig ikke vil se sjøl om Channing Tatum opptrer både i kjortel og i brynje. Filmen handler nemlig fra Skottland, og er noe så inderlig tragisk som en omvendt Syden-tur: I det ugudelige og egentlig udugelige året 140, eller One Four-O, som hipsterne sa det på den tida, dro en sint sønn og noen romerske legionærer til Skottland for å gjenopprette en død fars ære. Med seg har Tatum den britiske slaven Jamie Bell, som på tross av sin etniske tilhørighet har upåklagelige tenner, og han må finne seg i å oppdage at skottenes skitne og våte barbar-biotop er befolka av ville stammer. Engelskmenn som minner om fotballpøbler eller ukontrollerte innvandringsmotstandere, som de også er i denne filmen, folk som ser ut som trommeslagere fra Blind Faith. Men Tatum skal ha emblemt til Den Niende Legion tilbake. Det er en ørn. Derfor gir han seg ikke, om finner ut av hva som skjedde hos selfolket, som henger klippfisk til tørk og drikker cider i fra spann. Donald Sutherland spiller onkel Aquila med sølvhvitt hår, men Biggus Dickus er ikke med denne gangen. Laget av Kevin Macdonald i 2011.

I could never be your woman

Norsk TV2 22.50

i could never be your woman

Paul Rudd og Michelle Pfeiffer – hvem er yngst egentlig?

terning 4 liten Alderdom er kanskje den mest absolutte dommen blant de relative straffeutmålingene, og den romantiske komedien «I could never be your woman» burde egentlig ha handlet om en ankeinstans. I stedet er den oppmuntrende for alle med foldeskjørt i fjeset. Michelle Pfeiffer, som var 50 år i april det året, har så glatt hud at hun ser ut som Michael Jackson etter en ny runde med Jif. Eksmannen Jon Lovitz har lua bakfram og vinner på det.

Handlingen er en merkverdighet. Det ser lenge ut til at filmen skal handle om botox-innsprøytinger, forskjønnelses-kirurgi og andre ting som man får ryggmargskreft av, men i stedet damer den seg opp til et mildt eldreopprør. Pfeiffer er produsent for en bevisst infantilistisk TV-serie, og til den kommer 29-åringen Paul Rudd og sjarmerer tomrommet mellom Jorden og planeten Jupiter så ekstatisk at han også imponerer andre enn seg selv. For å understreke aldersforskjell er Rudd så umoden at legen ville ha utskrevet SFO i stedet for valium til den uryddige fyren – men Pfeiffer blir lattermildt forelska og gråtkvalt fortvila over sin egen avfeldighet.

På ett eller annet tidspunkt fikk jeg fornemmelsen av at filmen lanserte den teorien at modne kvinner har fordommer mot sex med schäferhunder, og følgelig drømmer de om apekatter og umodne agurker. Antakelig ikke. Så kunne det være at den handler om ulempen ved at parkeringsvakter tror du deiter barnebarnet ditt. Men Pfeiffer ser jo så ung ut at hun kunne ha spilt venninna til Hannah Montana, så for å organisere dramaturgisk tilpassa motsetninger må man finne opp en sjalu sekretær og intriger som er like irriterende som når folk i det offentlige rom heller ketchup på kokt fisk.

Sekretærtøvet gjør filmen så dum at du helst ville ha byttet den ut med førti minutters støvsuging. Men egentlig er Michelle P. uimotståelig blid over hele seg, og det samme er Rudd. Derfor funker filmen med halv humor, før den sender hovedpersonen støyende ut i den mest nærliggende av alle erkjennelser: Du er ikke gammel før du oppfører deg som en gamling. I det øyeblikket du har sagt Viagra høyt, har du ikke bruk for den lenger.

Bonusmor: Tracey Ullman spiller Natur. Ullman er en fantastisk skuespiller. Hun burde være med i alle filmer. 2007.

Yatzy

TV2 Zebra 21.00

terning 3 liten Norsk oppvekstdrama om vonde opplevelser tidlig i livet. Fortvilelse og raseri, men ingen å snakke med. Daggi har opplevd noe fælt før i tida, og havner så i fosterhjem på bygda. 2009.

Beverly Hills Cop II

TVNorge 01.25

terning 5 liten «Beverly Hills Cop II» var faktisk nesten like underholdende som den første filmen, og som ekstra-bonus for kuriositetsjegerne var eks-kona til Stallone med, danske Brigitte Nielsen. Politisjefen fra den første filmen kommer i vansker, og Axel Foley kommer til unnsetning. Tony Scott regisserte i 1987, historien var ikke det helt store, men Eddie Murphy hadde fremdeles litt av magien sin i behold. 1 time, 42 minutter.

Operasjon barnevakt

FEM 23.15

terning 2 liten Dette er filmen Diesel valgte i stedet for «xXx 2». En slags «Tre menn og en baby» med én mann og fire bebier. Jeg så om igjen «The pacifier» fordi håpløse kinofilmer ofte tilpasser seg TV-skjermens sitcomhet og funker som fjatrende forbigåenhet. Men Diesels forsøk på komedie funker ikke engang på TV. Den er upåvirkelig av eplemost, potetgull, melkerull og Smarties – når Navy SEAL-offiseren med Skoda-fronten rykker inn i død manns familieliv, oppstår en likegyldighet som man må til Kristiansen og Strand i oktober for å oppnå. 2005.

Det kunne hende deg

TV3 19.10

det kunne hende deg

Nicolas Cage og Bridget Fonda er perfekte for hverandre.

terning 4 liten Sørgmodig, men realistisk komedieromanse om penger. Og pengene tilfaller ganske riktig de griske, et prinsipp som kan se ganske innlysende rettferdig ut, ettersom de griske ikke har noe annet og må ta til takke med luksus, helse og økonomisk trygghet. Nicolas Cage vinner penger og har lovet Bridget Fonda halvparten, men kona Rosie Perez piper. Tam film, og når Fonda og Cage setter i gang og samtaler om verden og vanskene, er det som å høre Florence Nightingale og Frans av Assissi snakke ut med hverandre. 1994. 1 time, 40 minutter.

Rollemodeller

TV3 21.00

terning 2 liten Seann William Scott og Paul Rudd kjører en harryflammemobil som likner nytagga oljeplattform, og fordi de utagerer en trafikkulykke, må de gjøre samfunnstjeneste ved å ta seg av bisarre barn. Den ene gutten (Christopher Mintz-Plasse spilte Fogell i «Superbad») driver med ridder-rollespill og er følgelig mer sosialt handikappa enn en kvinesdøl med sjakkbrett. Den andre lille gutten er besatt av pupper, et nesten medisinsk uoriginalt komedie-paradoks som fører til at du hater alle scenene han er med i and your mother too. Har du noensinne prøvd å tygge isopor? Sånn er «Role models». 2008.

Almost famous

TV3 22.50

almost famous

Patrick Fugit og Kate Hudson på rockekjøret.

terning 4 liten «Almost famous» handler om en 15-åring som blir rockejournalist for magasinet «Rolling Stone» på syttitallet fordi han lever med en sivilisasjonsskremt mor. Patrick Fugit spiller virkelig en særegen liten gutt som respekterer menneskers verdighet og samtidig er i stand til å sette ord på dem. Han havner på turneen til oppvarmingsbandet «Stillwater», og der treffer han groupien Kate Hudson, som spiller rollen «ærlig hore» med svær overbevisning og forsvinnende liten naturtrohet.

Det fins noe rørende selgersleipt inne i «Almost famous», og man får lyst til å slå den med sammenrulla avis eller spyle den med hageslange. Samtidig funker filmen fantastisk. Billy Cudrup spiller så tøff, gåtefull gitarist at man skulle ønske at folk hadde vært sånn. Jason Lee kaster så vakkert på håret at det ligner en museumsting. Men fremfor alt er Patrick Fugit en så hobbit-bollete liten uskyld at han burde fores med tørrfisk og luftes i snor. 2000.

The last ride

Viasat4 23.00

terning 3 liten TV-film der Dennis Hopper får barnebarnet sitt til å utøve hevn mot en politimann som fikk Hopper i fengsel. Men i mot ham står Hoppers sønn, som faktisk ble oppdratt av politimannen som guttungen skal ta livet av. Komplisert? Ja, sånn er det her ute i villmarken, men det må finnes bedre ting å gjøre. 2004.

Løpet er kjørt

TV2 Film 19.05

terning 4 liten «Breaking away» er en ganske bra sykkel-film av «Bullitt»-regissøren Peter Yates, laget i 1979 med Dennis Quaid og Daniel Stern. Handler om en gjeng arbeiderklasse-kamerater i en småby, og Dennis Christopher er sykletalentet som idoliserer italienere, men treffer eim dame.

Mordene i Gorkijparken

TV2 Film 21.00

mordene i gorkijparken2

William Hurt spiller KGB-offiser.

terning 5 liten Jeg syns dere skal se denne, sjøl om den ble laget i det ugripelige året 1983 da folk var så unge at det er merkelig at de kunne få førerkort. I 1983 fantes noe som het Sovjetunionen, barn. Det var en sammenslutning av republikker som i dag er helt på trynet, og Sovjetunionen passet på at alle folka fra det som nå litt diplomatisk kalles Øst-Europa ikke kjørte til Nato-land og stjal dieselen deres. Det var ingen som stjal i såkalt øst-europeiske land da USSR bestemte, og Russland var fylt av flotte kunstnere som følte at de hadde noe å leve for. Men det fantes ikke kapitalister.

Dette var en kort-innføring, siden dere skal se en film fra Sovjetunionen. For Michael Apted har laget en stilig thriller i et miljø som var uvant på åttitallet, for den kalde krigen gjorde at filmfolk liksom ikke reiste østover og filma på Den Røde Plass fordi taxiene var så billige. USSR var på mange måter et lukka land som holdt seg unna den utsvevende kulturen vår, omtrent sånn som de arabiske emiratene gjør i dag.

Vår beste venn William Hurt spiller etterforskeren og KGB-agenten Renko, en mann med atskillig skinnlue. Det blir funnet nedfrosne lik uten ansikter i Gorkijparken i Moskva. I den påfølgende detektivfilmen deltar også Lee Marvin, den faste innretning Brian Dennehy og den sterkt uheldige Joanna Pacula, som for første gang spilte film utenfor sitt hjemland Polen.

Filmen er laget etter romanen til en fyr som heter Martin Cruz Smith – og manuset er skrevet av selveste Dennis Potter fra Gloucestershire i England, England, mannen som forfattet «Den syngende detektiven» og «Pennies from heaven».

Geografi: Helsinki gjør tjeneste som Moskva i denne filmen. KGB-bygningen er faktisk Helsinki Universitet. Gorkijparken er Kaisaniemiparken. Dessuten foregår deler av filmen i Stockholm, på selveste Tegelbacken. Den delen av handlingen skulle egentlig ha foregått i New York, men Dennis Potter likte ikke NY og mente at Stockholm var mer kaldkrig-aktig.

Hvordan kan dere motstå denne filmen nå? 1983.

Timber Falls

Showtime 22.35

terning 3 liten Skrekkthriller i motorsagmassakre-genren: Ungt par drar på campingtur opp i fjellene, men der venter den innavla og onde utkantbefolkningen, og så blir det ikke gøy på landet. Josh Randall og Brianna Brown er ikke akkurat kjentfolk. 2007.

Expired

Silver 22.00

terning 4 liten Romantisk komediedrama fra 2007. Samantha Morton, Jason Patric (hva skal han i en romantisk film?), Teri Garr (!) og flere til. Og handlingen? Vel den handler om en parkeringsvakt og en parkerer i Los Angeles, og de liker egentlig ingenting annet enn hverandre og så videre.

The year of living dangerously

TCM 21.00

terning 5 liten «The year of living dangerously» fra 1982 er et glimrende spenningsdrama fra turbulente politiske begivenheter på Indonesia før Sukarnos fall i 1965. Mel Gibson spiller en australsk TV-reporter som skal forsøke å dekke begivenhetene, Sigourney Weaver er dama han forelsker seg i, Linda Hunt den lille dama som rir på skuldrene hans. Peter Weir regisserte. 1 time, 55 minutter.

The yellow Rolls Royce

TCM 22.55

yellow rolls royce, the

Ingrid Bergman med hund og Omar Sharif med maskinpistol.

terning 5 liten Deilig rolleliste i dette litt glatte Terence Rattigan-dramaet fra 1965, regissert av Anthony Asquith: Shirley MacLaine, Rex Harrison, Ingrid Bergman, Jeanne Moreau, George C. Scott, Alain Delon, Omar Sharif. Filmen forteller de tre historiene om eierne til samme gule Rolls Royce, og om romantikken som de alle opplever. «The yellow Rolls Royce» er 2 timer og 2 minutter.