Månedlige arkiver: august 2013

Søndag 11.8. – Usynlig pappa

Innen familien

NRK1 00.45 og NRK3 23.55

terning 5 liten Dette er en film for intellektuelt atspredte sekstiåttere som trodde at fire år med statsvitenskap skulle forberede dem på livets utfordringer og beskytte mot rødt kjøtt. Som et plutselig vindkast av den sorten som gjør folk urolige i stedet for behagelig avkjølte, kommer Tamara Jenkins’ film «The Savages» og mer enn antyder hva vi egentlig burde bekymre oss for.

La meg først si at en film med både Laura Linney og Philip Seymour Hoffman er som å få om igjen julaften og de tre siste bursdagene uten å måtte servere kake eller gris. Å se dem spille film er et privilegium.

innen familien

Philip Seymour Hoffman og Laura Linney – tafatte barn av sjuk far.

I «The Savages» er de et mer enn vanlig nevrotisk, intellektuelt søskenpar som plutselig en dag må skaffe faren sykehjemsplass fordi han er demente. Det har dere sett før. Men poenget denne gang er egentlig ikke kritikk av eldreomsorgen eller mimrende underholdningstristhet. Temaet er mer den manglende følelsesmessige konsentrasjonsevnen. De ser ikke faren sin, for han er gammel og sjuk. Linney steller desperat med fikusplanten sin for at den ikke skal dø og engasjerer seg i hofteproblemene til elskerens gamle hund. Men hun har egentlig ikke den innlevelsen i faren sin som ville gjøre ham til en del av verden igjen. Fordi han er gammel er han blitt et egentlig uvedkommende kasus.

Aldersforskere har sagt at de generasjonene som nå er småbarn, antakelig blir mer enn 100 år gamle som hovedregel. Det kan bety at de kan se fram til å leve kanskje 30 år av livet sitt med groteske kvalitetsreduksjoner. Demens er bare én av de sykdommene som antakelig er blitt ansett som livsstadium mer enn sykdom, og derfor kurerer man det ikke. Uføre eldre uten samfunnskontakt kan bli en større miljøkatastrofe enn desimering av isbjørn-bestanden.

«Innen familien» er en nydelig laget film. Filmen er Oscar-nominert for manuskriptet. 2007.

Til ungdommen

NRK1 21.15

terning 4 liten Norsk dokumentarfilm om unge medledmmer av politiske ungdomsorganisasjoner og om Utøya 2011. 2012.

Public enemies

NRK3 21.15

public enemies2

Fordi jeg er snill: Her er et bilde av Christian Bale.

terning 5 liten Michael Manns kitsch-glade gangsterdrama har fortrinn som bør overbevise de fleste. De som satt og så på Obamas Oslo-inntog og var skuffet over inaktive maskinpistoler, kan kjøpe «Public enemies» og bli tilfredsstilt for flere måneder. Filmen inneholder deilige, gammeldagse bankran med frakkekledde, distingverte, flatnesa menn som går saklig inn i banklokalet, skyter murpuss i taket og får med seg et par hundre tusen dollar som de og slektningene på Sicilia kan leve av fram til EU. Det skytes mye i denne filmen, og munningsflammene er som utblåsning på boreplattform.

Johnny Depp underspiller gangsteren med en slags beckettsk tristhets-minimalisme. Man aner at den arme figuren egentlig melankolerer motvillig over sitt eksistensialistiske levesett (live no, die later). Han er en fascinerende representant for mennesker som har bestemt seg for at de ikke ville hemmes av frykten for døden, en gruppe som også røykere og syklister tilhører.

Christian Bale har gudskjelov en ålreit rolle, for folk blir så sinte når man ikke liker Bale. Han spiller FBI-mannen Purvis som etterforsker og forfølger den stakkars bankraneren, ledet av den nye FBI-sjefen Hoovers stormannsgalskap. Vi syns synd på Bale. Han må ta den upopulære jobben.

Michael Mann har igjen laget en film med vidvinkel-fotografering og menn som er så enkle at ansiktene deres nesten bare filmes i motlys-skygge. Kameraet elsker gammeldagsheten, og en hotell-korridor ser ut som om den er henta rett fra «Barton Fink». For at ingen skal være i tvil, blir agent Barton skutt der. Ellers: Bankran med Chicago-blues, byromantikk og sentimentale sørstatsskygger som likner skinndøde lidenskaper.

Det var leit at Dillinger døde. 2009.

El Mariachi

NRK3 01.50

terning 5 liten Denne kultfilmen ble laget av den fattige unge entusiasten Robert Rodriguez for 7000 dollars, og de fikk han tak i ved å gi kroppen sin til medisinske eksperimenter. Tittelen betyr Trubaduren og filmen handler om en musiker som kommer til byen og blir forvekslet med en hevnende morder. Utrolige meksi-ting skjer etter hvert, og det oppstår en ufullbyrdet romanse og mye sinnsopphisselse som enten stammer fra syreoverskudd eller latent iver. Filmen førte til at Rodriguez fikk lage oppfølgeren i Hollywood med mye penger. 1 time, 18 minutter. 1993.

Training day

TV2 Zebra 21.00

terning 2 liten Dette er skit som både stinker i nesa og svir i øynene, og det hjelper ikke at amerikansk films uskyldigste speiderblikk skuer vantro på den onde verden. Ethan Hawke gjør en behagelig jobb som grønn narkospaner, men ingen ting kan redde denne filmen fra flere tonn for mye Denzel-kropp og flere telefonkataloger for mye Denzel-snakk.

Da filmen nærmer seg slutten og den mishandla læregutten står med rein sjel og blødende tenner som om han nettopp kom fra graverende tannstein-behandling, da jabber Denzel fortsatt som om han skulle være Eddie Murphy eller en speedskadd komirapper, og du er så tung i hodet av lydet hans at valgkamp vil virke helbredende. Jo, det heter «et lyd» når noe kommer så mekanisk utenfra.

Handler om narkospanere. 2001.

Just like heaven

FEM 19.05

just like heaven

Reese Witherspoon er død, Mark Ruffalo er nesten.

terning 3 liten Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle ønske at Mark Ruffalo plutselig hadde sex med et lik, men i «Just like heaven» ville det vært en befriende vri bort fra middelmådighetens lammelser.

Reese Witherspoon er også en vanskelig skuespiller. På grunn av at haka hennes ser ut som et verktøy for åpning av vriende rødbetglass, får Witherspoon alltid roller der hun er masete og travel og jobb-orientert. I «Just like heaven» åpner hun showet som en vikarlege med flere enn åtte diagnoser i minuttet. Så kommer den digre lastebilen ut av storbynatta, og snart dukker Witherspoon opp som et slags tante Sofie-spøkelse i sin egen, men nå Mark Ruffalos leilighet. Han drikker. Hun maser.

Spesialeffektfolk lar de to samboerne gå ut og inn av hverandre hyppigere enn pornoskuespillere i førjulssesongen. Men det skjer ikke så mye. Derfor tenkte jeg at dersom bare Ruffalo drar av gårde til Hospitalet og ferker spøkelsesdamas livløse kropp, vil det oppstå en oppstandelse i Tornerosens navn. Det gjorde han aldri. Han fikk bare enda flere tårer i øynene.

Henimot slutten får filmen i fem minutter den farten den burde hatt hele tida, og i nesten ti minutter engasjerer den følelsesmessig på tross av at Ruffalo framleis er mindre mandig enn hva Dustin Hoffman var som Tootsie og Robin Williams var som Mrs. Doubtfire. Men OK. Hagearkitekter er vel følsomme menn. Og de snakker vel som forkjøla frøemner. 2005.

Fire bryllup og en gravferd

FEM 21.00

fire bryllup og en gravferd

Igjen: See how they run!

terning 5 liten «Four weddings an a funeral» er en av de mest vellykkede britiske komediene noensinne og forteller om en snobbete liten klikk engelske engelskmenn og engelskdamer som møtes til brylluper og gravferd og utvikler pussige forhold akkompagnert av gode replikker. Nesten ukopierbar, slem og vennlig ironi skaper filmen. Hugh Grant i glimrende rolle sammen med Andie MacDowell, Kristin Scott-Thomas, Simon Callow og Rowan Atkinson. Mike Newell regisserte i 1994. 1 time, 57 minutter. Dette kan dere godt se om igjen.

Chloe

FEM 23.15

chloe

Amanda Seyfried og Julianne Moore som hore og mistenksom hustru.

terning 4 liten Storarta folk som Julianne Moore, Liam Neeson og Amanda Seyfried i en thriller med erotisk konspirasjon. Mistenkelig hustru hyrer hore for å forføre mistenkelig mann, men hvem skulle tro at det satte hele familien i fare? Laget av Atom Egoyan i 2009.

Jeg, meg og Irene

TV3 21.00

terning 4 liten Og i «I, me and Irene» spiller Jim Carrey en snill mann som har en sint mann inne i seg. Og derfor oppfører seg ambivalent.

Kanskje den feira kjæledyr-detektiven er i ferd med å bli en sletnere klisjé enn Sylvester Stallone?

Regi-brødrene Bobby og Peter Farrelly (som herfra omtales som brødrene Klump etter Eddie Murphy-familien i «The nutty professor») liker antakelig de små og annerledes menneskene i verden, og derfor holder de hekkan med dem. Klumpene liker antakelig også avføring, dildoer og grove vitser, og derfor holder de hekkan med det i tillegg.

Handlingen omfatter politimannen Carrey, en flykta gangsterbrud fra golfbanen og en snill albino. De har politiet og skurkene etter seg.

Det morsomste i filmen er han som presenterer seg som «Hank Evans … for little girls», en vits uten betydning for de som aldri hørte Maurice Chevalier. 2000.

Screwed

TV3 03.10

terning 3 liten Norm Macdonald er en veldig spesiell komiker. Man må helst ha hatt ham som barn for å like ham. I denne spiller han sjåfør som kidnapper arbeidsgiverens hund, men hun tror sjåføren er kidnappet. Danny DeVito er også med. 2000.

The book of Eli

Viasat 22.30

book of eli

Denzel i en vanvittig vakker og litt vasete film.

terning 5 liten Den stillferdige volds-fabelen til Hughes-brødrene utvikler seg som en gåtefull vandring mellom spørsmålstegn i parenteser. Er den ikke det ene, så er den ikke det andre. Er Vandreren en Guds engel, men det er han ikke, og er han beskyttet av Guds vilje, men det er han jo ikke – og når alt kommer til alt er kanskje ordene i Elis bok bare et uttrykk for desperat og patetisk håp om frelse.

Pen er filmen i hvert fall. Så pen at den kunne blitt Frøken Norge en dag da Hardangerfjorden stilte opp i bunad.

Fargene er vakkert avstemt brune, som på foto-utstillinger rundt 1969. Eventyr-aktig skogbunn med løvdekka mann, humørløst bladfall og en mager katt som lukter på likets tær. Bak en beige busk sitter Denzel Washington med Kaizers-maske og diger bue, for han skal ha pus til middag.

En stund ser «The book of Eli» ut som «The road» uten barn. Denzel W. vandrer i den påtakelig uforklarte intetheten som en like uforklart overlevende inntil han treffer Mad Max-bander av iltre kannibaler som likner motorsykkelbander og egentlig skulle ha blitt gamle i videohyllene på 1980-tallet. Sanden støver som en påminnelse om Clint Eastwoods navnløse præriemann uten navn. Denzel steker katt, hører Ipod-musikk, vasker seg med våtserviett.

Men så kommer han til en kopi av gammel western-by, og der regjerer saloon-eieren Gary Oldman. Ordføreren Oldman er ute etter Elis bok, for han vet at ordene i boka kan få menneskene til å gjøre hva du vil. Han tar på seg silke-kimono og snuser på blid dame, han har hippie-kjeder og er en ekkel mann. Da han får høre at Vandreren har Eli-boka setter han opp en gammeldags cowboy-posse for å ta ham, og Washington utfører avsindige voldsmirakler som i muntrere historier ville ha betydd at han var CIA-mann med hukommelsestap. Solara blir sendt til Vandreren med tilbud om sex, men gubben er så til de grader i konflikt med Maslow at han ikke ville ha tent på nybada Doris Day i one-piece. Så ber han bordbønn med den takknemlige dama. Mr. Smith goes to Armageddon.

Filmen er fascinerende, men vasete. 2010.

Coco før Chanel

TV2 Film 18.55

_OBO8818

Audrey Tatou som opprøreren Coco Chanel.

terning 5 liten Dette er filmen om moteskapersken Coco Chanel, som rant inn som skjørtenes Piaf en gang da forrige århundre var så nytt at man kunne ha det på seg uten å skjems. Chanel var like fullt misfornøyd. Som årvåkent barnehjemsbarn hadde hun vennet seg til å se på kvinners klesdrakt som fengselskostyme. Nonnene med sine måkete skulpturhoder. Sosietetskvinnenes tarmkrympende korsetter og utstafferte kurtisanekjoler som tok ansikt og personlighet fra et helt kjønn. Coco så at mennenes enkle klesdrakt fremhevet personen. Hun gjorde noe med det. Lukk igjen boka og ta friminutt. Skriv fire linjer til onsdag.

For dette kunne blitt skolefjernsyn om det ikke hadde vært for Audrey Tautou. Hun kommer fra ei håndkjerre, som om hun var ett av Mor Courages barn, og fordi hun sang om Coco på kafé, traff hun adspredelses-lystne levemenn med penger og havnet som klovn i sosieteten. Tautou ser ut som Macaulay Culkin i rollen som Le petit prince. Hun har en livssulten overleppe som likner en dårlig sydd kant. Men ved siden av det garcon-sensuelle er hun kraftfull, ubøyelig og sta. Det er den rollen Tautou gjør sannsynlig: Sjøl om hun funker som en slags luksusprostituert hos en snill godsgubbe, skaper hun seg sjøl som menneske og yrkesperson. Hun forvandler kvinner til kvinner i stedet for oppsatser. 2009.

Chicago

TV2 Film 21.00

terning 4 liten Gudene vet hvem «Chicago» passer for. Egentlig tilhører musikalen det sedate return-of-the living-dead-sjiktet som reiser til London for å se på syngende katter. En tommeltottregel for «Chicago» er: Hvis du liker denne synginga, bør du ta en tur på Eiganes kirkegård og se om du ikke finner en gravstein med navnet ditt på.

Filmen er selvsagt ikke dårlig. Den ble behendig laget, den er elegant lenka sammen som Chevy Chases ekstatiske julelys, den er energisk overspilt med så mye kompakt skuespillersjarm at folk med dårlig fordøyelse må ta Nyco etterpå. Det er noe intenst strevsomt ved filmen, som om noen har anstrengt seg så fysisk at man sitter og kjenner svettelukt i stedet for champagne-ange.

Som alle allerede vet, handler librettisen om bare usympatiske mennesker. De dreper hverandre av verdens mest kyniske grunner. Renee Zellweger og Catherine Zeta-Jones likner undertøyreklamer, og Richard Gere er bare ille. 2002.

Open water

Showtime 19.40

terning 2 liten Et ellers upåklagelig ektepar tilbringer uerstattelig potetgulltid som småduvende, småsvømmende, småkranglende, småplaskende havarister i havet. Slik blir jeg overbevist om at det viktigste i forholdet mellom film og virkelighet er avstanden. Hvis en autentisk historie krever at skuespillerne ligger i vannet nesten hele filmen, betyr det at noen heller burde ha laga enda en versjon av «De tre musketerer». Antakelig var filmen så billig at den ble finansiert ved regissørens feriepenger fra Posten, men den er mildt sagt ensformig og mangler (og nå nærmer mildheten seg koma) et utløsende klimaks eller en kvass katarse.

Hva er det mest sannsynlige handlingsforløpet hvis to mennesker blir etterlatt av turistbåten sin midt ute på havet, iført scubadykker-drakter? Nettopp. Det mest sannsynlige er at de blir lei seg og dør. Så hva er vrien? 2003.

Brotherhood of justice

Showtime 22.30

terning 4 liten Se hva jeg fant – en film med Keanu Reeves og Kiefer Sutherland fra 1986, da mennesker som kan bevege seg uten gåstol, ikke var født ennå. Lori Loughlin fra «Hemmelig beundrer» var også med. Og Billy Zane. Rik gutt leder en vigilante-gjeng som blir lei av vold i high school og gjør noe med det.

Pat Garrett and Billy the Kid

TCM 21.00

pat garrett and billy the kid

Kris Kristofferson og Bob Dylan da de var unge og ikke så pene ennå.

terning 5 liten Dette er en legendarisk western fra 1973 først og fremst fordi Bob Dylan spiller i den, sammen med Kris Kristofferson og Rita Coolidge. Hovedrollen som Pat Garret har James Coburn, og filmen tok mål av seg til å være drama-versjonen av sheriff Garrets jakt på Billy The Kid (Kristofferson). Dylan har en liten rolle, men sangen «Knockin’ on heaven’s door» ble lansert, og mange var fornøyde. På kino viste man en versjon på 1 time, 43 minutter. Dette er Sam Peckinpahs egen versjon på 2 timer, 2 minutter, og den skal etter sigende være mye bedre. Jason Robards og Harry Dean Stanton er også med.

The outfit

TCM 23.00

terning 5 liten For de som liker syttitallsfilm. Dette er et gangsterdrama der Robert Duvall skal røske opp i den organisasjonen som myrdet bror hans. På rollelista eller Karen Black, Joe Don Baker, Robert Ryan, Jane Greer, Joanna Cassidy. Etter en roman av Donald E. Westlake. 1974. 1 time, 43 minutter.

Lørdag 10.8 – Udødelige Bridges

 

Uten frykt

FEM 23.00

terning 5 liten Ut av åkeren kommer Jeff Bridges med en unge på armen og en annen på slep, og de ser egentlig ut som krigsflyktninger eller tidsreisende i et hål i virkeligheten der bare den djupeste skrekken slipper inn. Så får kameraet med seg rykende flyrester som ligger spredd over et stort område der passasjerer flakker forvirret som aktører i en syk manns mareritt. De har overlevd sitt eget dødsøyeblikk, og det forferdeligste av alt: Å falle i flere minutter fra kilometers høyde for å bli knust mot jorda.

fearless2

Plutselig udødelig: Jeff Bridges ut av åkeren.

Det er en av de beste film-åpningene, og den makter også å fortsette. Bridges er forvandlet til en mann i eksistensiell ekstase. Han er ikke lenger dødelig, og den udefinerte fryktløsheten gir Weird en svimlende skjebnesvanger anledning til å utforske folkelig fornemmelses-religiøsitet som finnes i tida som en slags motgift mot smittsom meningsløshet. Med pittoresk patos. Uten ironi.

På sett og vis er også «Uten frykt» enda en film om meningen med livet, men med åpnere innganger og usikrere ender. Den elektrifiserte Bridges kan være alt fra en mentalhygienisk utfordring (pappa har hatt en sterk opplevelse og trenger å komme seg igjen) til en slags meningmann-Jesus; fallet fra himmelen har åpenbart for ham en kontrakt mellom Gud og menneskene. Han er frelst og kan frelse.

Det besnærende ved filmen er at den er bygget på romanen og film-manuset til Rafael Yglesias, en forfatter som lider så sterkt av flyskrekk at han følte behovet for å dikte det grusomme som deltakerne i en styrt opplever i de endeløse øyeblikkene før maskinen treffer bakken. Og ytre sett handler filmen om det.

Av dette alene kunne Weir ha laget en severdig film, med litt pratsomt midtparti. Men han har bestemt seg for at den også skal sveve. Og med Jeff Bridges i hovedrollen har han det redskapet han trenger. 1993.

Public enemies

NRK1 23.25

public enemies

Marion Cotillard og Johnny Depp danser seg til fast følge.

terning 5 liten Michael Mann er en sær romantiker. «Public enemy» er også en romantisk film om en gangster som bruker karriere-sklia til å finne en kvinne som han virkelig bryr seg om. Det skjer ikke ved at de utveksler chat-mailer i fire måneder og deretter besøker hverandres bokhylle. Dillinger ser Billie Frechette på nattklubb og sier: «Vil du bli dama mi?» Deretter danser de til en heftig klinesang. Og så er det gjort. En mann som får horn av silkesynging vil være en pryd for et hvert hjem.

Michael Manns kitsch-glade gangsterdrama har fortrinn som bør overbevise de fleste. Filmen inneholder deilige, gammeldagse bankran med frakkekledde, distingverte, flatnesa menn som går saklig inn i banklokalet, skyter murpuss i taket og får med seg et par hundre tusen dollar som de og slektningene på Sicilia kan leve av fram til EU. Det skytes mye i denne filmen, og munningsflammene er som utblåsning på boreplattform.

Johnny Depp underspiller gangsteren med en slags beckettsk tristhets-minimalisme. Man aner at den arme figuren egentlig melankolerer motvillig over sitt eksistensialistiske levesett (live no, die later). Han er en fascinerende representant for mennesker som har bestemt seg for at de ikke ville hemmes av frykten for døden, en gruppe som også røykere og syklister tilhører.

Christian Bale har gudskjelov en ålreit rolle, for folk blir så sinte når man ikke liker Bale. 2009.

En mann for sitt dyr

NRK3 20.00

terning 3 liten Hvis du liker skuespilleren Rob Schneider, vil du aldri få Høyres støtte i ordførervalg. Mannen er oppspilt vulgær som ei spjæra nylonskjorte. Handler om mann som får donert organer fra forskjellige dyr og blir dem. 2001.

Harde bud

NRK3 21.20

ten, the

Winona Ryder og sexfangen hennes.

terning 4 liten For de filminteresserte som egentlig liker slitte bøker best, var Kieslowski et stort navn på nittitallet. Ikke bare på grunn av «Trikoloren», men også fordi polakken laget filmer om hvert eneste av De ti bud.

Når amerikanerne har gjentatt denne bragden med en fellesframsyning av alle ti, vil det verken føre til filosofisk stormflo eller trefarga teologisk klarsyn. For å si de rett ut, så driver denne komedien gjøn med budene som om de skulle vært kinesiske lykkekaker fra Ålgård eller kom trillende ned fjellet på varesykkel.

Filmen starter lovende med at en fallskjermhopper blir mediekjendis og tragisk skjebne fordi han borer underkroppen så definitivt ned i jorda at han ikke kan flyttes uten at innvollene blir igjen. Winona Ryder dukker opp som kjæreste og er et velkomment gjensyn for utslitte blikk. Siden er Jesus snekker og vaginamann, og det er på grunn av den siste kvalifikasjonen at amerikanske kvinner sier «Oh Jesus!» i ekstasens superstund. Oliver Platt spiller Arnold Schwarzenegger og er vikarfar til to svarte tvillinger (hedre mor og far), og Winona deltar i budet «Du skal ikke stjele». Hun tar en buktalerdokke som sexfange.

Av en eller annen grunn har jeg fått det for meg at også denne filmen har fått dårlig mottakelse, og det er synd, for den er smilende og intelligent smårånete uten at det går ut over Gud. 2007.

Battlestar Galactica: The plan

NRK3 23.45

terning 4 liten Galactica-serien har begeistret mange. Denne er regissert av Edward James Olmos. Handler om at Cylon forsøker å utslette menneskene i De Tolv Koloniene. Olmos spiller kommandør Adama. 2009.

Then she found me

Norsk TV2 22.40

then she found me

Bette Midler og Helen Hunt i litt fint motlys.

terning 4 liten Then she found me» kommer jeg alltid til å huske som den kvelden da jeg bare trøbla med TV-en min. Jeg hadde en Panasonic widescreen som ødela livet mitt, for alle folk så ut som høyrekvinner – breidere enn de er lange. Bare ikke Helen Hunt i «Then she found me».

Fra første øyeblikk så dama så tynn ut at det føltes som en projeksjonsfeil. Jeg stilte inn på 16:9, 14:9, Panasonic Auto, Just, 4:3 og tre forskjellige zoom-varianter, men uansett hva jeg gjorde, så Helen Hunt halv ut.

Til slutt resignerte jeg, og lot filmen være et varsel om hvordan vi alle blir når NRK-programmet Puls har fått fjerna grønnsakene uten fettsyre-merking.

Innlevelsen i handlingen led en sørgelig vanskjebne. Matthew Broderick så fremdeles unaturlig tjukk ut, og jeg fikk det heller ikke til å stemme at den avmagra dama ville orke å ha sex med ham, ettersom han bare liknet en uforståelig kåt sky. Det var ingen egentlige poenger ved Bette Midler som biologisk mor eller at elskeren Colin Firth var så tåtrippende nevrotisk at han burde ført til at meitemark spratt fra plenen. Interessen kom tilbake da jeg oppdaget at Salman Rushdie spiller gynekolog. Som forkledning var det vellykket. 2007.

The librarian 2

TVNorge 19.00

terning 3 liten Gabrielle Anwar og Bob Newhart i ukjent action-eventyr fra 2006. En stillferdig bibliotekar drar ut i verden for å finne Kong Salomos gruver.

Dødelig våpen

TVNorge 21.30

dødelig våpen

På 1980-tallet var rumpa til Mel Gibson viktig for folk.

terning 5 liten «Dødelig våpen» var en høyeksplosiv psyko-bombe. De som tror at en masse bang-bang og krasj-krasj skaper spennende film, kan få lære seg hva en psyko-bombe er for noe. Vitsen er nemlig at sprengstoffet må inn under huden før det smeller, og den plasseringen foretar «Dødelig våpen» med eleganse.

Mel Gibson er en Dirty Harry-purk med følelsesmessige problemer. Etter at kona døde, lever han med pistolløpet i munnen og tårene i øynene i ei sjabby campingvogn. Vi vet aldri hva denne ubalanserte selvmorderen kan finne på, og følger hans kompliserte helte-tricks med imponert nervøsitet. Den blir ikke mindre når han kobles med det Cosby-generøse familie-mennesket Danny Glover; en tøff politimester Bastian med vakre barn og et passe harmonisk, men rotete hjem der folk elsker hverandre så voldsomt at de ikke trenger være perfekte.

Filmen tar seg tid til å utpensle bekjentskapet i kjappe, humoristiske handlingsdoser som er en blanding av «Tid for ømhet» og «Beverly Hills Purk», før den smeller til for alvor. Superskurkene fra Vietnam-krigen kidnapper den snille Glovers tenåringsdatter. Da eksploderer filmen i en effektiv voldsorgie som tar knekken på det vi måtte ha av god oppdragelse, og når sluttoppgjøret kommer i aggressivt hydrant-regn, ønsker vi oss bare at den slemme mannen må lide enda litt mer før han dør. 1987.

Heartbreak Ridge

TVNorge 00.35

terning 3 liten Tynt, militær-begeistra drama om en voldsomt tøff sersjant som er voldsomt tøff mot nye rekrutter. Clint Eastwood har regissert og spilt hovedrollen, og dette er sånne ting som han gjør for å overleve, for filmen er intenst usjarmerende og ender ekkelt med invasjon i Grenada. Marsha Mason er med som dama. Mario Van Peebles i tidlig, liten rolle. 1986.

Bring it on: Fight to the finish

TV3 19.10

terning 3 liten «Bring it on»-merkverdigheten startet med en Kirsten Dunst-film, og bare fortsetter. Den handler om heiagjeng-jenter og er for unge menn som er blitt så lei av å se kvinner uten truser på internett at de heller vil se kvinner med truser som ser ut som om de ikke har truser. Det finnes lettlurte mennesker som tror det er handling i disse filmene. I så fall handler dette om en østkant-jente som vil gjøre noe seriøst med heiagjeng-jentene i snobbeskole. 2009.

Lystløgneren

TV3 21.00

terning 5 liten Jim Carrey-komedie om en så filosofisk vanskelig sammenblanding som løgnaktighet, skilsmisse, besøkshyppighet, gode og dårlige fedre, ste-menner og glemte barnebursdager. Regissør Tom Shadyac bruker Jim Carrey som en slags støysender. Der hvor historien beveger seg betenkelig på grensen til det pinlig sentimentale, dukker Carrey opp i bildet som et esketroll og skjærer fantastiske ansikter av den typen som ellers bare oppstår i forbindelse med hard mage og sentrifugal-eksperimenter. Handler om en advokat som forhekses sånn at han ikke kan lyve. 1997.

American gangster

TV3 22.35

american gangster

Russell Crowe som Nixons gangsterjeger.

terning 5 liten Før «American gangster» ville jeg vært i stand til å vedde bort både min bil og naboens gassgrill på at det aldri kan lages en ny, interessant dramakrim om hvordan ærgjerrig lavlivsfyr bygger opp et så kaksete narko-kartell at man skulle tro han hadde fisket mussa på stamp.

Men Russell Crowe og Denzel Washington har så høy egenvekt og så gjennomtrengende stråling at de antakelig kunne fått en Malta-kamp til å føles som et klassisk diktdrama. Washingtons ubevegelighet er etter hvert mytisk, og i film etter film fører fravær av mimikk til at du hektes enda mer av den abnormt tiltalende mannen.

I denne filmen spiller Crowe en halvslarven narkotika-purk av Serpico-kvalitet. Fordi han leverer inn nesten én million dollars i umerka forbrytersedler, kan han ikke jobbe i politiet mer, for der anses ærlighet som et yrkessvik. Så blir han Nixons første narkotika-etterforsker i mytelandet New Jersey. Det er noe så risikabelt som en autentisk historie Ridley Scott har regissert, men den skjems ikke for det. Skribenten Steve Zaillan og regissøren Scott skaper en mirakuløst engasjerende kontrapunktlighet mellom de to mennene. Tilværelsene deres er nesten stilisert forskjellige i et nydelig syttitall der du både kan kjenne lukta av deodorantfriheten og altfor dyr dorisparfyme.

Sjåføren Lucas (Washington) blir skurkehistoriens første svarte mafia-magnat, og antakelig er Harlem-folk stoltere av ham enn av Martin Luther King. Lucas vet at en rik kjeltring ikke bør se ut som en Lotto-millionær, men rikdommens skytsdjevler har sine egne torturmetoder – så han og familien utstafferer sin enkle, lykkelige slektskjærlighet med for mye chinchilla og for gullete glitter.

Alltid gjør nyrikingene sånn. Det kan ikke bli bra film. Men det gjør. 2007.

The matchmaker

TV3 01.25

terning 5 liten Man igjen står overfor den generelt overvurderte sjarmen til et irsk bondesamfunn som likner en uhellig blanding av Vømmøl-sang og blakk Bryne-helg.

Janeane Garofalo spiller en amerikansk valgkamp-medarbeider som skal grave fram irske slektninger for en desperat senator. Da hun kommer til Irland faller hun for lokalbefolkningen slik Maggie Mead datt for trobrianderne, og lokalbefolkningen faller for henne slik Haugesund falt for statua av Marilyn Monroe. 1997.

Kodenavn Mercury

Viasat4 23.00

terning 5 liten «Mercury rising» er samtidig en sentimental thriller og et psykotisk mareritt verre enn Kafka. Bruce Willis er den evige FBI-ener som vet at arbeidsgivere alltid tar feil og derfor ignorerer dem. Han finner og passer på lille Simon (som forresten spilles av indianer-gutten og birøkteren Miko Hughes) i time etter time mens t-skjortene som vanlig dør seigt som i nittigraders-vask. Motstander er Alec Baldwin, for anledningen med verre stemme enn Dart Vader. Peter Stormare kommer kvikt innom som en strindbergsk ulykkelig morder fra de store skogene der folk slår i hjel den lamme svigerfaren sin med kløyvekile. Folk dør og vinflasker knuses. 1998. 1 time, 50 minutter.

A prairie home companion

Silver 20.00

prairie home companion, a

Garrison Keillar, Meryl Streep og Lindsay Lohan i fantastisk radioprogram.

terning 6 liten Sorgmot: Rundt enhver sann glede har Skjebnens Mor sydd en mørkegrå liten ullkant av melankoli. Det er fordi alt er forgjengelig og alle gleder kortvarige.

Robert Altmans filmatiske hyllest til et gammeldags radioshow av den typen som gikk direkte på lufta fra en konsertsal, er egentlig en lek med døden. Den 193 centimeter lange minnesoteren Garrison Keillar spiller selv radiovert for sitt eget radioprogram «A prairie home companion» (som fantes i virkeligheten), men bak scenen sitter Døden i form av en ny eier, og han skal nedlegge, som er nye eieres fremste kompetanse. I en lenestol sitter også showets eldstemann på reise til de evige jaktmarker der syngende cowboyer hyler med coyotene. Mellom artistene siger en engel i hvit regnkappe (Virginia Madsen) og er mildsinnet eskortejente for de utdaterte. Kevin Kline spiller 1940-talls detektiv med hatt og Chandler-språk, og han vokter over fortida med elegant hensiktsløshet: Mot tida hjelper ingen sikkerhetsvakt. Bare køntrimusikkens desperate føleri, som om den var et forsøk på å smiske med Gud.

Allerede de første fem minuttene av filmen er nydeligere enn noe annet du skal oppleve før klokka 21.00 uten seng mellom nå og lille julaften. Meryl Streep og Lily Tomlin snakker og synger i en småsjabby artistgarderobe der Woody Harrelson leverer grove viser med John C. O’Reilly, og Lindsay Lohan sitter påtakelig ung, men bekymringsfullt bleknebba og dikter poesi om selvmord.

Det er ikke lenge før showet skal starte for fullsatt sal, men Garrison K. forteller endeløse historier om alle tings tilblivelse, mens en nesten uberørt inspisient går gravid rundt og mumler at det haster.

Fra da av veksler sentimentale melodier med følsomme små tablåer, og den bisarre humoren som fyller sviskesang gjør at rommet på et vis får fem hjørner: Ironien opphever seg sjøl ved å være mer enn seg. Kanskje er Red River Valley-sviskeriet det eneste på jorda man kan le av og samtidig være både løftet og rørt. 2006.

Sleeping beauty

Silver 22.00

terning 1 Denne filmen hadde jeg en slags intuitiv motvilje mot, for på coveret sitter det en jentunge og ser ut som om hun er levende agn i eventyret om Rødhette.

Hun blir ganske riktig misbrukt av ulvene. Emily Browning (fra «Sucker punch») spiller lat studine som ikke betaler husleia si sjøl om hun tjener penger på sex. Så kommer hun inn i en sekstitalls-virkelighet: I et arkaisk overklassehus går det rundt ei nyflidd horemamma og har Hitchcock-oppsatt hår og hvit Thatcher-bluse. Hun hyrer Browning til en anestetisk form for prostitusjon: Droger i teen, og den nakne jentungen beføles av rike gamle menn som lever ut sine patetiske kjønnsklager på sengekanten, men nektes penetrering. 2011.

Spider

Silver 24.00

terning 5 liten Ralph Fiennes spiller mørk, psykologisk thriller for den gale kanadieren David Cronenberg. En fascinerende, deprimerende film om en ung mann som blir aldeles overbevist om at faren har drept mor hans og erstattet henne med en prostituert. Fiennes er gutten som voksen. Gabriel Byrne og Natascha Richardson er også med. 2002.

The year of living dangerously

TCM 21.00

terning 5 liten «The year of living dangerously» fra 1982 er et glimrende spenningsdrama fra turbulente politiske begivenheter på Indonesia før Sukarnos fall i 1965. Mel Gibson spiller en australsk TV-reporter som skal forsøke å dekke begivenhetene, Sigourney Weaver er dama han forelsker seg i, Linda Hunt den lille dama som rir på skuldrene hans. Peter Weir regisserte. 1 time, 55 minutter.

Raintree County

TCM 22.50

raintree county

Montgomery Clift og Elizabeth Taylor på landet.

terning 5 liten Forsøk på å overgå «Tatt av vinden», laget i 1957 med Elizabeth Taylor og Montgomery Clift, som nettopp hadde vært utsatt for en bilulykke som ødela ansiktet hans. Taylor spiller en sørstats-skjønnhet som midt i borgerkrigen er misnøgd med ekteskapet. 2 timer, 28 minutter.

Fredag 9.; Krim med Morgan & Ashley

 

High crimes

NRK3 21.25

terning 5 liten Det er fredag, og du kunne selvsagt se om igjen en TVserie der far til Charlie Sheen har de samme samtalene om igjen med en lys dame i svart tvangstrøyeskjørt, og så kom plutselig Ben Nilsen inn og sa: Presidenten er gravid og skal føde en undulat i juli. Men han sier ikke: Og Gadaffi er faren (for Gadaffi fantes da denne serien ble laga), han sier om igjen noe om de utfordringer administrasjonen nå står overfor. Den kunne du sett. «High office» eller «Oval Talkshit» eller noe. Men du skal se en helt alminnelig film med Morgan Freeman og Ashley Judd. En ordentlig film. Ikke et stykke fortelleri-industri fra HBO eller sånn. Den fikk aldri Oscar. Men den er trivelig på en film-måte.

I «High crimes» er Morgan Freeman på frigir og Harley den severdige. Ashley Judd kommer bare et stykke videre på sarandoniseringa si. For hver film ser hun mer og mer ut som en bekymra radikaler i den udefinerbare førtiårsalderen, og det er faktisk en anstendig ting å være. Jeg kunne tenkt meg å være en bekymra radikaler i førtiårsalderen, men man får ikke velge sånne ting.

James Caviezel har såpetryne og putemjuk Red Shoe Diaries-stemme. Han er et vennlig feilvalg i filmer der personligheten teller, for mannen ser ut som en Ken-ting som rike kvinner finner svampverdige og dernest låner Jaguaren til. Amanda Peet likner til tider et føll med cheerleader-maske. Men hun er skikkelig film, og hun sier aldri noe om økonomien.

high crimes2

Morgan har den rette sjekkestillinga – men det blir aldri noe på ham.

Morgan Freeman er steget forbi OK. Han har en slags rekord. Ingen menn har hatt så mange viktige filmroller uten sex. Freeman er en overraskende mann og en usedvanlig fin ting.

Judd spiller en av disse traurige karriere-advokatene som plager USA mer enn hva kaninene klarte i Australia. Hun løper rundt med eggløsningsalarm samme dagen som hun får en voldtektsforbryter ut av fengsel uten at noen ser det infamt avskylige i det. Den gode scenen er da FBI plutselig hiver seg over mannen hennes. Den virkelig oppskakende scenen er da vi skjønner at hun vil forsvare ham mot Myndighetenes Militaristfascistmorder-apparat sjøl, sammen med en løytnant som likner den unge Mr. Bean (Adam Scott).

Nå vet vi alt. Snakk om borttriksa vitner kommer. Vanskelig dommer kommer. Trusler i hverdagen, mystiske skygger kommer. Vi skjønner at fuglene vil være ansatt i FBI, selene spioner for CIA og at alle de folka du ser på gata, egentlig myrda president Kennedy før de kidnappa Charlie og sjokoladefabrikken. Rettsdramaer har sine rutiner.

Vi er inne i høysesong for CIA-paranoia. og nettpressen avslører at du har passord lagret på pc-en din, så du burde se deg etter nærmeste tilfluktsrom før Nixon kommer og tar deg sammen med tinsoldiersene sine. «High crimes» ble laget i 2002.

Magical mystery tour

NRK2 01.30

magical mystery tour 2

The Beatles i arbeidstøy, 1967. Han helt til venstre heter Ringo.

terning 5 liten Beatles-filmen «Magical Mystery Tour» fra 1967 er en av de aller minst viste filmene i verden. Denne filmen laget The Beatles mer eller mindre sjøl med seg sjøl i hovedrollene og en surrealistisk buss-handling som unndrar seg beskrivelse. Dedtte er med andre ord en stor begivenhet. Det skal ha vært sånn at John Lennon fortalte Paul McCartney om en drøm der han serverte ei dame spaghetti med spade, og det ville McCartney filme. Så det gjorde de.

Fuglekikarar

NRK2 22.45

terning 4 liten Ukjent brasiliansk-italiensk drama fra 2008 om indianere som bryter opp fra reservatet sitt for å leve blant de hvite, men det fører til kulturkollisjoner.

Sir Francis Drakes fantastiske reise

NRK3 19.55

terning 3 liten Hva kan man vente seg av en bulgarsj-amerikansj eventyrfilm der Temura Morrison er den mest kjente skuespilleren? Sannelig om jeg vet. En sultan har fanga dattera til Drake, og det er ikke sikkert at det finnes sultaner i de arabiske emiratene, men mye tyder på at filmen foregår i de traktene. Drake skal befri dattera si. Og antakelig klandre sultanen for hans kvinnesyn. 2009.

Harold & Kumar 2

TV2 Zebra 01.05

terning 3 liten Denne HK-filmen har jeg faktisk ikke sett, og jeg har overlevd. De to forsøker å smugle en marihuana-sigarett inn på flyet til Amsterdam (til Amsterdam?) og blir tatt for å være terrorister. 2008.

Pirates of the Caribbean: The curse of The Black Pearl

TVNorge 20.00

pirates of the caribbean curse of the black pearl

«Hører du gjøken?» «Nei, men jeg kjenner’n».

terning 5 liten Johnny Depp spiller en sjørøverkaptein som har fått seg en smell for mye. Kanskje var det sola, kanskje var det rom’en, kanskje var det noe annet som jeg ikke skal røpe. Men han er blitt litt skev av det. Mannen duver sjøsjukt som ei rundbånna danmarksferje. Øynene hans har en slags innvendig dokke-skjeling, og han snakker slik Bob Dylan synger, nesten uten konsonanter og med vage diksjonsgrenser. Øynene hans er sminka med kolbiter, sjørøverutstyret er gypsy-galent, trash-galant og småjålete. Det er som om Depp har transponert dop-rollen fra «Frykt og avsky i Las Vegas» til marihuanafarvanna i Karibien.

I 2003 var det sånn: Dette likner ikke på noe du har sett. Fra det øyeblikket da han seiler til kai i masta på sin egen båt, er kaptein Jack Sparrow en sprelsk stumfilm-spøk, og han får filmen til å forlate den vellagte fektekomedien og bli en surrealistisk genistrek. Ikke en grothsk genistrek. Mer slik Lillebror tegnet en sau som har ull.

Gutteband-trynet Orlando Bloom spiller sverdsmeden Will Turner, som er forelska i guvernørens fotballfriske datter Keira Knightley. Den dagen da hun skal forloves med offiseren Norrington fordi forlovelse med offiserer er noe skikkelige jenter må gjennom for å bli voksne, dukker kaptein Sparrow opp og forkludrer det meste.

Filmen er en påminnelse om utendørslivets utrolige herligheter. Her er så mye skjønn sjø. Bølger kjærtegner skutesider på en måte som vil drive markelldorgere og eks-matroser til øye-flo. Utsikten fra guvernørdatteras pikerom er vakrere enn fjordtomt på Gausel. Lokalbefolkningen i den britiske kolonien ser ut som en blanding av Astrid Lindgren-skurker og Dickens-veteraner. Sett av tid. Len dere tilbake. Nyt. 2003.

Politiskolen 6

TVNorge 23.40

terning 2 liten «Police academy 6» het «City under siege» til undertittel, den har fremdeles den forferdelige Matt McCoy som erstatning for Steve Guttenberg, og handlingen er ille. 1989. 1 time, 23 minutter.

The next best thing

FEM 21.30

next best thing, the

Hva er galt med dette bildet? Madonna med en hamster under skjorta.

terning 2 liten Madonna har nevermind-hår med vøringskrøller langs ørene, og hun ser ut som et ressurssvakt mosaikkpåfunn fra mørkt rom. Rupert Everett var den perfekte engelskmann i biroller, men som hovedperson blir det som om butleren sitter i godseierens stol og røyker sigar. «The next best thing» er en fæl film. Madonna spiller yogalærer, Everett framstår singlettisk og kvitrende som homofil gartner. Etter at de har feiret 4. juli med kvalmende mye martini, blir Madonna gravid, de får barn, de bor sammen, den homofile er Årets Far. Så finner dama en heteromann, og så oppstår det klassiske riv-i-ungene-dramaet som hører hjemme på TVNorge. Antakelig er gutten ei dokke med datamaskin inni. 2000.

Batman begins

TV3 21.30

batman begins

.. og så bare gikk jeg ut i naturen, liksom, og så tenkte jeg gjennom ting, og vet du hva: Det er helt OK å bli bilmekaniker i stedet.

terning 4 liten Dette er hva jeg mener med at Christopher Nolan kom forbi med kafé-følsomheten sin.

«Batman begins» på kino var først og fremst en sviende skuffelse. Christian Bales halvfascistiske flaggermus-skikkelse ble aldri noe mer enn en slags gutteskole-skjebne, en veik ut-agent i latexmaske. Han røyker snapple av yoda Liam Neesons hellige Tibet-kalk og han lytter til merkelige Triumph des Willens-hustavler fra bisarre nazier, han er karate kid og Luke Skywalker, og han bygger hule med en slags Markens Grøde-begeistring – men han blir aldri en helt. Han bare detter og slår seg hele tida. Batman blir på en måte Woody Allens bror. Ikke tråkk på brillene mine.

Filmen funker bedre på TV-skjermen, for den flygende revansjerottas påtrengende og uvelkomne menneskelighet tilhører TVNorge-syndromet: En sann historie om en foreldreløs gutt som tok tilflukt i et hål i jorda. Men filmen er ganske fin å se på. 2005.

Rosenes krig

TV3 24.00

war of the roses

Det er fingeravtrykk på Aqua Velva-en min. Din.. din.. din..

terning 5 liten I kveld ser vi en film som bør kunne befeste ekteskapet og få folk til å sverge evig avhold fra samlivskrangler:

«War of the roses» er en av de mest ondskapsfulle filmene som er laget, for den er utformet av det nevrotiske lille beistet Danny DeVito, som er varig og uopprettelig preget av at hver gang han hevet blikket, så han rett inn i en annen manns navle. Hele livet hans har bestått av halvgale synsvinkler, og nå overfører han dem til et kamera igjen. Når DeVito dikter bilder, får vi se hvordan skaperverket ser ut i de gode dagene til en som avskyr det. Forrige gang presterte han filmhistoriens ekleste mor i «Kast mamma av toget». Her gyver han løs på Hollywoods drømmepar, Kathleen Turner og Michael Douglas, med en ildspyende sjalusi som kunne skremme slåbroken av Strindberg.

«War of the roses» er en perfekt svart komedie på det viset at man ikke syns den er morsom. Scene etter scene utspiller sin programmerte komikk foran triste blikk, og hver gang oppdragelsen insisterer på at dette er morsomt, dementerer magen umiddelbart. All humor kveles av den inferniske og ubotelige ondskapen som er uten sjarme, som aldri innsmigrer seg, som aldri lever seg ut i en lettet latter. Virkelighetens humor er hatefull og den nekter å bli snill, den bare bryter spillereglene for hva som skal få folk til å elske hverandre igjen og demonstrerer detaljrikt at alle kjærlighetsstier har enveiskjøring.

Ungdomsforelskelsen til Barbara og Oliver Rose likner oppstemt følelsesdressur. Det mekaniske gjennomsnittsekteskapet ser ut som planlagt livsdumhet. Ungene er forutsigbare. Turner er snuppete og usexy. Håret til Douglas er feil, og husmora realiserer seg ved at hun kjører slimete, små leverbiter i matmaskinen. Da ekteparet omsider går løs på hverandre, blir det som en fullbyrdelse av meningsløshet, og må himmelen se i nåde til oss alle. 15 år. Hold hverandre i hendene etterpå og les Kahlil Gibran. 1989.

Cops and Robbersons

TV3 02.10

terning 5 liten Stilig liten komedie der Chevy Chase spiller en oversett familiefar i morderne familie, og så flytter Jack Palance inn som politimann på spaning og dermed får den pysete faren en sjanse til å vise hva han duger til. Nesten for sentimental, men kjekt å se på. 1994.

Fletch

Viasat4 23.00

terning 5 liten Storarta komedie om den undersøkende journalist, der Chevy Chase spiller strand-reporteren Fletch som blir mistenksom da en rik mann vil hyre ham til å myrde seg. Chase i mange forkledninger. 1985. 1 time, 36 minutter.

Jerngjengen

Showtime 21.00

terning 3 liten «Järngänget» er en av de mest rotete thrillerne jeg har sett. Da filmen er slutt, vet man ikke helt hva som har skjedd med noen, bortsett fra at lausliva Susanne fra storbyen antakelig er død, for hun ble funnet drivende i elva.

Jerngjengen er på kanotur og tisser i takt. Den redder to padlesøstre og drikker seg dritings med den ene. Neste morgen er lillesøster borte i Midnattssolens land. Jerngjengen reiser hjem og engasjerer seg i bi-problemet «hva skjedde med den femte trehytta» mens de småkrangler med alle, slik filmsvensker gjør. 2000. 1 time, 30 minutter.

Kissed – en uvanlig kjærlighet

Silver 24.00

kissed

Jeg vet du er død, men ikke se på når jeg tar av bh-en.

terning 3 liten «Kissed» feiker innhold ved å late som om det finnes en slags visjonsverden rundt ei forstyrra jente som formulerer at sex med døde gir henne innsyn i sjelenes sentrum. Det er en forsinka pubertets-mystifisering og en primitiv svindel med poesi. Regissør Lynne Stopkewich (35 år) har helt sikkert først fått den ideen at hun ville lage en film om nekrofili. Hun var tross alt produksjons-designer på Cronenbergs «Crash» og opplevde den ufortjente oppmerksomhets sitrende triumf. Siden sjela er usynlig, kan man si hva som helst om den. Det er synd, for alt for mange gjør akkurat det.

Den som feiker innhold, feiker også form. Molly Parker svimer rundt i likhuset som en terpentin- eller formalinberusa Polyanna, og opplevelsene hennes er uforklart eksentriske hinsides alt som føles essensielt i et land der elektrisiteten er oppdaget og menneskene har sluttet å spise hverandre. Kanadisk drama. 1996. 1 time, 19 minutter.

Straight time

TCM 21.00

terning 5 liten Oppsiktsvekkende lite vist Dustin Hoffman-film fra 1978, regissert av Ulu Grosbard. Hoffman spiller en tjuv som forsøker å gå streit, men det går ikke. Han kommer i fengsel igjen, og da han blir løslatt, stjeler han tilsynsvergens bil og kaster seg ut i det frie, kriminelle livet. Theresa Russell, Harry Dean Stanton, Katy Bates, M. Emmet Walsh og Gary Busey er også med.

Splendor in the grass

TCM 22.50

splendor in the grass

Warren Beatty og Natalie Wood fant opp sex for ungdom.

terning 5 liten «Splendor in the grass» var en av de store tinga på sekstitallet, for den handlet om ungdom og sex, et tema som tok seg opp etter 1961. Filmen ble skrevet av William Inge, dramatikeren som før han tok livet sitt i 1973, bragte den amerikanske midtvesten til Broadway med skuespill som «Kom tilbake lille Sheba», «Picnic», «Bus stop» og «The dark at the top of the stairs». Film-manuset til «Feber i blodet» vant en Oscar, men etter det gikk det nedover, og Inge fikk det for seg at han ikke kunne skrive lenger og gikk inn i en depresjon som førte til selvmordet.

Regissør Elia Kazan (som døde i 2003) var en av de store på 1950-tallet, både som sceneinstruktør og filmregissør. Han laget blant annet «A streetcar named Desire», men mistet mye troverdighet da han ble en av de første kunstnerne som samarbeidet med komiteen for uamerikansk virksomhet, den som svartelistet kunstnere med «kommunist-sympatier».

Natalie Wood (Natalia Nikolaevna Zakharenko) var 23 år og spilte Deanie, ei tenåringsjente som er forelska i Warren Beatty, som er sønn av den mektige mannen i en liten Kansas-by i 1928. De to forelska må forsøke å klare seg i et samfunn med hykleri og kynisme, og det er sannelig ikke lett. Beatty hadde sin første store filmrolle, og de to unge skuespillerne var antakelig noe av det stiligste folk noensinne hadde sett på den tida.

Verdensmesteren i filmkritikk, Pauline Kael, skrev «..filmen antyder ikke at unge mennesker har rett til seksuelle eksperimenter, men angriper de holdningsløse voksnes manglende evne til å verdsette kjærligheten over alt. Det er den gamle harry-tingen (the old corn) på en ny måte, med en bråte skriking og en gruppevoldtekt og jenter som blir klappa på rumpa; Natalie Wood har antakelig den mest aktive bakdelen siden Clara Bow.»

Men filmen var altså med på starte den seksuelle revolusjonen, som i 1961 var kortere kommet enn datamaskinen. Så den er litt av en begivenhet.

Torsdag 8.8.– Ulekker overklasse

 

Vanity Fair

Silver 22.00

terning 5 liten Selve handlingen i Thackerays softsatiriske oppkomlingdrama er ikke mer komplisert enn en vellykka togtur med lesning av gammeldags kioskromantikk. Den fattige fasadeklatrersken Becky Sharp holder trofast på sin kjærlighet, men på grunn av gamle menns kynisme og kvinners kroniske kakling, ender hun i en forsoffen og forsømt gambleresse-skam og markedstilpassa tivolifornedrelse.

Det er ikke romantikken som imponerer i Mira Nairs filmatisering fra 2004, det er forakten. Man kan fornemme det metalliske Englands-hatet som aluminiumsbiter i melkesjokoladen, og seerne trenger ikke være verdivernende eldre-krf-ere for å oppdage at «Vanity Fair» er den historiske filmen som handler mest om vår egen tid. Unnskyld. Folk som i fullt alvor bruker begrepet «vår egen tid» hører sjelden hjemme i den. Dessuten er den groteske forfengelighetsdyrkinga så villet og valgt åpenlys (i vår egen tid) at det igrunnen ikke finnes noe å avsløre lenger. Forfengelighetens marked er her nå.

vanity fair2

Bob Hoskins og Reese Witherspoon i tøysete humør.

Mer enn på lenge utgjør vesten en vulgær og uvitende verdensoverklasse, og for en inder er det antakelig lett å se. Nairs «Vanity Fair» skildrer den smygende smiskinga og de surna fordommene i en etnosentrisk og uvitende sosietet. På begynnelsen av 1800-tallet måtte du være født i overklassen for å bli tatt alvorlig – og sånn er det i hovedsak ennå. Medie-overklassen utfører sine rituelle små slektsstevner. Som forlystelse og forlengelse kommer de månedlige Rampelys-svermerne, en sjaber liten trekkfuglsamling av uvesentlige kjendisrekrutter som aldri blir anerkjent som annet enn underholdningsråvare. I filmen spiller Reese Witherspoon denne typen idol-oppkomling: Med erotisk snert og fluefrekkhet imponerer hun den vel bevarte overklassen, men på tross av sjarm og flytende fransk blir hun ikke anerkjent av snobbene.

Filmen er også en studie i nøyaktig stygghet.

Inderen Nair skildrer 1800-tallets overklasse som frynsete bærere av distré forfall. Kvinnene har hårfasonger vi kjenner fra gamle malerier, men de er av-vitaminiserte som forsømte stueplanter og slenger energifattig rundt kraniene. Klær, frisyrer, sminker og interiører er uvedlikeholdte, sjabby og stygge.

Reese Witherspoon passer til denne rollen. Haka hennes ser ut som baugen på en hvalbåt der harpunisten skuer etter digre pattedyr. Spekksugersken bærer fint en underholdende og sint film. 2004.

Ambassadøren

NRK2 01.00

terning 5 liten Velrenommert dansk dokumentar. Handler om en danske som kjøper seg ambassadør-tittel og lurer afrikanere. 2011.

Wild at heart

NRK3 03.00

wild at heart4

Nicolas Cage i slangeskinnsjakken sin.

terning 5 liten Da «Wild at heart» hadde urpremiere i Cannes i 1990, var David Lynch i maskinrommet og stilte lyden. Den skulle smerte. Allerede lyden av den tente fyrstikken var et sjokk. Da Nicolas Cage knuste knivstikkerens hode i gelender og trapp, hadde vi følelsen av at festivalpalasset sprakk.

Det oppsto en uimotståelig estetisk fryd, en framstillings-galskap som ikke var formildet av formidlingsbudskap, for «Wild at heart» er en anarkistisk orgie, den er en kjærlighetsfilm uten finesser, et ungdommelig opprør mot voksenhetens snusfornuft og hykleri. Filmen er basert på Giffords roman, men den er ulitterær i den forstand at den aldri egentlig forteller om noe. Filmen er et temperamentsutbrudd, den er et skrik og en skremsel, og det finnes ingen grunn til å like Sailor og Lula for andre grunner enn at de er der, og de står opp for seg sjøl med lidenskapelig råskap og brautende naivitet.

Ser du «Wild at heart» for første gang nå, vil du elske hvor forskjellig den er fra vår tid. Ingen Tarantino-ironi, ingen sosialrealistisk samtale-vold. Dette er voksenfilm fra Carl Jungs rovdyr-fornemmelser, det er en umoralsk film der moralen likevel er at kjærligheten er hellig, og det er den også om de elskende ikke sukker til svanene som letter fra tjernet. Dette er ild og blod. Det er fullbrakt nittitall allerede i 1990. Det er for eksempel en så unorsk film at den kunne bli brukt som motgift mot Liv Ullmann.

David Lynch har laget en aggressivt vulgær film med nydelig fingerspissfølelse og påtrengende nærhet. Poesien hans er så flyktig og likevel så bombastisk at den av og til likner på humor, men her finnes ingen ting å le av. Dette er alvor, det er opera, det er hjerte og smerte og blod og søl og piss og tårer.

«Wild at heart» fikk gullpalme i 1990. I USA ble Diane Ladd nominert til Golden Globe og til Oscar for beste kvinnelige birolle, ettersom hun smalnet øynene når hun var sint. Hun var den eneste i «Wild at heart» som nærmet seg amerikaneres forståelse av kunst.

Stakkars folk.

Armored

Viasat4 21.30

armored

Sånn ser Olsenbanden ut rett før de blir uvenner

terning 4 liten Nokså ukjent ranskrim. Mat Dillon, Jean Reno og Laurence Fishburne spiller i historien om en ung pengevakt på panserbil. Han blir lurt med på tyveri av eldre kolleger, men Olsenbanden-kriminelle blir sjelden enige om noe, så det går dårlig etter hvert. Filmen er regissert av Nimrod Antal av ungarsk ætt, og det var han som gjorde motellskrekken «Vacancy» i sin tid. 2009.

Stone of destiny

TV2 Film 19.20

terning 4 liten Før i tida var nasjonalist en hedersbetegnelse, for eksempel da den unge skotten Ian Hamilton gjenskapte den særskotske stolthet over særskotske stoltheter ved å stjele The Stone of Scone tilbake til Skottland. Charles Martin Smith regisserte i 2008, og hovedrollene er ved Charlie Cox og Kate Mara.

Beginners

TV2 Film 21.00

terning 4 liten En ung mann, antakelig spilt av Ewan McGregor blir ganske sjokkert da faren forteller at han har uhelbredelig kreft og dessuten en mannlig elsker. Christopher Plummer er faren. Laget i USA i 2010.

Alien – den åttende passasjer

TV2 Film 22.55

alien

Radikal ansiktsmaske.

terning 5 liten Ridley Scotts verdensromsgrøsser fra 1979 er ikke bare fortsatt verd å se, den blir bedre for hvert år. Den kjølige, uanstrengte framtids-stilen er perfekt for en film der mannskapet på et frakteromskip plutselig blir dirigert til en fremmed planet der et havarert romskip rommer en forferdelig hemmelighet. Tom Skerritt, Sigourney Weaver, John Hurt, Harry Dean Stanton med flere i glimrende roller. Harde effekter, som ble sensurert vekk i 1979 i Norge, men antakelig finnes der nå. Ikke for barn.

American friends

TV2 Film 00.50

terning 4 liten For meg ukjent britisk film fra 1991, laget av Tristam Powell med Michael Palin i hovedrollen og deltagende manusforfatter. Han spiller en middelaldrende mann som blir kjent med en amerikansk kvinne (spilt av Connie Booth, eks-fru John Cleese og tjenestejente i «Hotell i særklasse» og dattera hennes (Trini Alvarado fra «Satisfaction»). Inspirert av dagbøkene til Palins bestefar.

Highlander: The source

Showtime 22.30

terning 3 liten Vi står her overfor en amerikansk-britisk-litauisk eventyrfilm om den samme sverdkyndige eventyrfiguren McLeod som oppsto på 1980-tallet. Her har han kommet så langt at han undrer seg over Livet og begynner å lete etter kilden til egen udødelighet. Adrian Paul spiller hovedrollen. Ikke helt Christoper Lambert, vil jeg tro. 2007.

Our mother’s house

TCM 21.00

terning 5 liten Engelsk drama fra 1967. Barn forsøker å fortsette som ingen ting da mor dør, men så dukker den udugelige faren opp og forstyrrer alt. Dirk Bogarde og Mark Lester på rollelista. Jack Clayton regisserte. 1 time, 45 minutter.

The people against O’Hara

TCM 22.45

terning 4 liten Drama fra 1951. Spencer Tracy spiller en advokat som angrer at han oppførte seg uetisk i en straffesak. Pat O’Brien er også med. 1 time, 42 minutter. Svart hvitt.

Onsdag 7.8– Veldig vilt hjerte

Wild at heart

NRK3 22.55

terning 5 liten Her er den. På en helt vanlig onsdag. Den er nok ikke for alle, men hva er egentlig det?  

Da «Wild at heart» hadde urpremiere i Cannes i 1990, var David Lynch i maskinrommet og stilte lyden. Den skulle smerte. Allerede lyden av den tente fyrstikken var et sjokk. Da Nicolas Cage knuste knivstikkerens hode i gelender og trapp, hadde vi følelsen av at festivalpalasset sprakk.

wild at heart2

Her er han, den gale mannen Nicolas Cage.

Det oppsto en uimotståelig estetisk fryd, en framstillings-galskap som ikke var formildet av formidlingsbudskap, for «Wild at heart» er en anarkistisk orgie, den er en kjærlighetsfilm uten finesser, et ungdommelig opprør mot voksenhetens snusfornuft og hykleri. Filmen er basert på Giffords roman, men den er ulitterær i den forstand at den aldri egentlig forteller om noe. Filmen er et temperamentsutbrudd, den er et skrik og en skremsel, og det finnes ingen grunn til å like Sailor og Lula for andre grunner enn at de er der, og de står opp for seg sjøl med lidenskapelig råskap og brautende naivitet.

Ser du «Wild at heart» for første gang nå, vil du elske hvor forskjellig den er fra vår tid. Ingen Tarantino-ironi, ingen sosialrealistisk samtale-vold. Dette er voksenfilm fra Carl Jungs rovdyr-fornemmelser, det er en umoralsk film der moralen likevel er at kjærligheten er hellig, og det er den også om de elskende ikke sukker til svanene som letter fra tjernet. Dette er ild og blod. Det er fullbrakt nittitall allerede i 1990. Det er for eksempel en så unorsk film at den kunne bli brukt som motgift mot Liv Ullmann.

wild at heart3

En slags uskyld – Cage og Laura Dern har unnsluppet de voksne.

David Lynch har laget en aggressivt vulgær film med nydelig fingerspissfølelse og påtrengende nærhet. Poesien hans er så flyktig og likevel så bombastisk at den av og til likner på humor, men her finnes ingen ting å le av. Dette er alvor, det er opera, det er hjerte og smerte og blod og søl og piss og tårer.

«Wild at heart» fikk gullpalme i 1990. I USA ble Diane Ladd nominert til Golden Globe og til Oscar for beste kvinnelige birolle, ettersom hun smalnet øynene når hun var sint. Hun var den eneste i «Wild at heart» som nærmet seg amerikaneres forståelse av kunst.

Stakkars folk.

Ambassadøren

NRK2 23.10

terning 5 liten Velrenommert dansk dokumentar. Handler om en danske som kjøper seg ambassadør-tittel og lurer afrikanere. 2011.

Cocodile Dundee i Los Angeles

Viasat4 21.30

terning 2 liten Nei. Jeg gidder ikke utpensle hvor elendig overflødig denne Paul Hogan-filmen er. Her er handlingen: Gamle gode CD drar til Los Angeles med sønnen og kona, og etter at han har tøyst litt rundt i miljøene, avslører han sleipe ting som foregår. 2001.

Airborne

TV2 Film 19.15

terning 3 liten Et topp hemmelig spesialpolititeam skal stanse skurkene som stjal det dødelige viruset fra en topphemmelig spesialforskningsinstitusjon. Steve Guttenberg er med. Jeg liker Guttenberg. 1998.

Chicago

TV2 Film 21.00

chicago

Renée Zellweger i kvinners eldste yrke: Halvnaken på scenekant.

terning 3 liten Gudene vet hvem «Chicago» passer for. Egentlig tilhører musikalen det sedate return-of-the living-dead-sjiktet som reiser til London for å se på syngende katter. En tommeltottregel for «Chicago» er: Hvis du liker denne synginga, bør du ta en tur på Eiganes kirkegård og se om du ikke finner en gravstein med navnet ditt på.

Filmen er selvsagt ikke dårlig. Den ble behendig laget, den er elegant lenka sammen som Chevy Chases ekstatiske julelys, den er energisk overspilt med så mye kompakt skuespillersjarm at folk med dårlig fordøyelse må ta Nyco etterpå. Det er noe intenst strevsomt ved filmen, som om noen har anstrengt seg så fysisk at man sitter og kjenner svettelukt i stedet for champagne-ange.

Som alle allerede vet, handler librettisen om bare usympatiske mennesker. De dreper hverandre av verdens mest kyniske grunner. Renee Zellweger og Catherine Zeta-Jones likner undertøyreklamer, og Richard Gere er bare ille. 2002.

Adopting terror

TV2 Film 23.00

terning 3 liten Her har du en handling til å skake ostepop-støvet i de tusen hjem: Sean Astin (Sam i «Ringenes herre») og Samaire Armstrong adopterer lille Mona og er lykkelige med det, men så blir de etterhvert forfulgt av den biologiske faren, som vil ha tilbake dattera si. TV-film. 2012.

Bat-21

TV2 Film 00.40

bat-21

Danny Glover og Gene Hackman i krigen.

terning 4 liten Dette er en nesten glemt, men ganske god action-krigsfilm fra 1988, basert på den sanne historien om oberst Iceal Hambleton som skytes ned i fiendeland i Vietnam og reddes av en annen offiser som kommer til unnsetning. Gene Hackman og Danny Glover spiller de to krigskameratene, og de gjør det godt. Spennende blir det også. Peter Markle regisserte. 1 time, 45 minutter.

Family of cops

Showtime 18.00

terning 4 liten Kanadisk thriller fra 1995. En politisjefs rebelske datter anklages for mord på millionær. Laget av den kjente regissøren Ted Kotcheff med Charles Bronson og Daniel Baldwin. 1 time, 27 minutter.

Shutter

Showtime 21.00 og 00.15

shutter

Og hu der vil dere antakelig ikke se på en ømskinna dag.

terning 4 liten Når så du sist en thailandsk grøsser som ikke bare var dårlig strandbar-service? Banjong Pisanthanakun og Parkpoom Wongpoom laget i 2004 en slags grøsser om en ung fotograf og dama hans som oppdager merkelige skygger på bildene etter en ulykke. Når de undersøker, finner de ut at fortida ikke er lett å unnslippe. I hovedrollene Ananda Everingham, Natthaweeranuch Thongmee og Achita Sikamana. 2004.

The perfect stranger

Silver 18.00

terning 4 liten Colm Meany i en spansk dramakomedie fra 2011. «El perfecto desconocido» handler om at det kommer en fremmed til liten øy i Middelhavet, og det forundrer de fastboende. Men den fremmede bærer på et gammelt Polaroid-bilde, og han kommer til øya for å finne svar på en gåte. Sånn var den.

World traveler

Silver 20.00

terning 3 liten Billy Crudup og Julianne Moore er jo faktisk kjentfolk for de fleste, men denne filmen har virkelig gått under radaren i selv de mest pertentlige og ryddige hjem. En mann drar ut på veien, og der møter han mange folk og derfor blir han overbevist om at det er viktig å ha familie. Karen Allen, Mary McCormack og James Le Gros er faktisk også med i dette kanadisk-amerikanske dramaet om den amerikanske mannen. 2001.

Undertow

Silver 24.00

undertow Devon Allan og Jamie Bell

Devon Allan og Jamie Bell spiller brødre.

terning 5 liten Dermot Mulroney og Josh Lucas tilhører de romantiske komedienes tilfang av menn uten synlig mening. Så spiller de et rått familiedrama med en sårhet og intensitet som gjør at du får følelsen av å se en amerikansk klassiker.

Lucas er den sjelelig urolige broren fra fengselet, han som forsøker å ødelegge Mulroneys morløse lille familie med gammel ondskap og varig sjalusi. Jamie Bell (som spilte «Jimmy Elliot» i 2000) er en taus og gåtefull sønn og storebror, mens Devon Alan spiller en nevrotisk guttunge som du får forfrysninger i innlevelsen av. Handlingen tilhører det psykiske helsevernets sosiotop, men regissøren gir etter hvert den tragiske og smertefulle handlingen et enkelt, innsugende menneskelighets-engasjement som faktisk er sjeldnere i film enn man skulle tro. Guttene må rømme av gårde i det trøstesløse bondelandet der Gud egentlig bestemte at de analfabetiske grillerne skulle bo, og onkelen følger etter som en urettferdig skjebne eller en ond eventyrdrage.

Også dette er skuespillernes film. De som liker å se på når skuespillere vrenger ut fôret, vil ha en interessant kveld med vondt i magen og svie i blikket. 2004.

Hit man

TCM 21.00

terning 4 liten Dette er en av de filmene som gjorde at Quentin Tarantino ble begeistret for Pam Grier og brukte henne i «Jackie Brown» 26 år seinere. En slags svart versjon av «Get Carter». 1972. 1 time, 30 minutter.

Point blank

TCM 22.30

point blank

Lee Marvin og Angie Dickinson gjør opp.

terning 5 liten Følg med. John Boorman laget thrilleren «Point Blank» i 1967, og den gang ble den urettferdig oversett. Lee Marvin spiller en mann som blir skutt av en utro kjæreste og elskeren hennes, og som to år seinere tar hevn. Angie Dickinson i kvinnelig hovedrolle. Skrevet av den kjente manusforfatteren Donald E. Westlake under et annet navn. 1 time, 32 minutter.

Tirsdag 6.8. – dyster dirsdag

 

Seven

TV2 Film 21.00

terning 5 liten Dette er den dystre dagen, så det er bare å sette seg til med brom og brystkarameller. «Seven» er best. «Seven» er sensasjonell ennå.

Hvis den eksistensielle turisten, religiøse Indiana Jones-forgjengeren og eventyrlig oppsøkende journalisten Dante Alighieri hadde levd i våre dager, ville han antakelig ha skrevet mørke grøssermanus for Hollywood, og medlemmer av Bokklubben Nye Bøker ville ha skiftet fortau hvis de traff ham utenfor det intellektuelle Polet i Muségata, men det er nedlagt.

seven-2

Brad Pitt og Morgan Freeman, blant de beste filmparene.

«Seven» var årets varmeste film i 1995 fordi den skildret hvordan selv de desillusjonerte og kyniske tviholder på menneskeligheten, forsøker å gjøre det rette, kjemper for sin verdighet og for en mening med livet inntil de har brukt opp all motstandskraft og blir ondskapens ofre ved selv å utøve det onde.

Brad Pitt spiller en politimann som frivillig søker seg ned i helvete. Der jobber allerede den erfarne etterforskeren Morgan Freeman og ønsker seg vekk. Gwyneth Paltrow spiller Pitts hustru og er kanskje filmens viktigste person, for hun dyrker intuitivt håp og ålreite ting mens tunge tog får veggene i den sjabre lille leiligheten til å skjelve. Politimennene jager seriemorderen Kevin Spacey, en mann som myrder av religiøs renhet og representerer det vi vestlige humanister frykter mest; den hellig overbeviste morderen. Det skal få gale menn til for at et helt system blir ødelagt, for når store mennesker blir stilt overfor stor nok litenhet, blir også de små (dette ble faktisk skrevet i 1995).

seven-3

Gwyneth Paltrow spiller håpet på jorden.

Som en vignett for filmen siteres Hemingway: «Verden er et fint sted og verd å kjempe for». Jeg er enig i det siste, sier Freeman.

«Seven» beskriver ubeskrivelige mord og et perverst sinn. Den er en vakker film fordi om den ikke er sommerlig oppmuntrende. Hvis du skulle komme i reise-shortsen din på busstur til Europa en gang, så ta ti minutter til å undre deg midlertidig over hvorfor det tyter groteske djevlehoder ut av de gamle kirkemurene. 1995.

Sir Francis Drakes fantastiske reise

NRK1 00.15

terning 3 liten Hva kan man vente seg av en bulgarsj-amerikansj eventyrfilm der Temura Morrison er den mest kjente skuespilleren? Sannelig om jeg vet. En sultan har fanga dattera til Drake, og det er ikke sikkert at det finnes sultaner i de arabiske emiratene, men mye tyder på at filmen foregår i de traktene. Drake skal befri dattera si. Og antakelig klandre sultanen for hans kvinnesyn. 2009.

Barb wire

NRK3 00.40

barb wire2

Kul sykkel i Andersons film.

terning 3 liten «Barb Wire» er en filmversjon av en anstrengt kjønnskul tegneserie, og Pamela Anderson spiller ikke dårligere enn for eksempel Michael Paré. Handlingen foregår i 2017, da myndighetene hiv’er folk for å bli kvitt dem. Barb Wire eier en bar og snakker slik sovende mennesker tenker, og den eventuelle underholdningsverdien i denne filmen er nøye og generøst knyttet til latente humorgaver hos tilskuerne. 1995.

Stranger than fiction

TV2 Film 18.55

stranger than fiction-2

«Du må finne ut hvem som skriver livet ditt. Tenk om det er Knausgård!»

terning 4 liten I «Seven» tar galningene livet av folk, men fra før har noen fjerna virkeligheten. Det er kanskje verre, hvis det ikke rett og slett er behagelig. Virkeligheten er under stadig utforskning, en virksomhet som kan sammenliknes med å hermetisere følelsen av luft, rom, vår og ømhet hvis du står på toppen av Livarden og myser mot solnedgangen mens du enten holder rundt barnet ditt eller naboens intoksikerte trofé-husbond.

Både romanforfattere og filmfolk forsøker å tilnærme seg eksistensens egentlighet på fantasifulle måter, og du må antakelig forsøke å fatte «Stranger than fiction» som et halvtenkt intuisjonsforsøk på å fange vinden og hvem kan vel fange den.

Will Ferrell spiller en typisk film-eksentriker. Det er en mennesketype som har til felles at de beskrives av hva engelskspråklige kaller en «narrator», en fortellerstemme. Narratøren slenger seg lystig mellom setningene som en endorfin-avhengig formulerings-Tarzan med høydeskrekk og utbroderer hovedpersonens merkverdigheter. I Ferrells tilfelle betyr det at man har dikta opp en fortjent enslig hybelfyr som er kjedelig avhengig av tall og jobber for likningskontoret.

En dag skjer det fatalt filmframkallende i hans liv: Han kan plutselig høre fortellerstemmen. Den litt sutrete briterøsten til Emma Thompson beskriver hva han gjør mens det skjer, og Ferrell er så smart at han finner ut at noen skriver livet hans. Han er en noe så hjelpeløst som en romanfigur.

Etter å ha vært hos lege, går skattemannen logisk nok til en litteratur-professor (Dustin Hoffman), som skal forsøke å lete seg fram til hvilken forfatter Ferrell er fanget av. Det er nemlig sånn at den egentlig suicidale forfatterdama kommer til å ta livet av ham. Det passer dårlig å dø, for brød-eltersken Maggie Gyllenhaal har nettopp grepet hans baguette.

En vemodig og nesten-vittig film følger, og mange kommer til å hygge seg. Veldig flere vil sette pris på at Emma Thompson er skikkelig tilbake. 2006.

Outbreak

TV2 Film 23.15

terning 4 liten Dustin Hoffman er en nervøs virolog som jakter grettent på en dødelig mikroorganisme fra Afrika mens han også sutrer over at kona (Rene Russo) har gått fra ham. Denne ulekkert umandige angrepsvinkelen gjør en ellers streit thriller til en tålmodighetsprøve. Wolfgang Peterson regisserte i 1995.

Bad lieutenant

Showtime 21.00

bad lieutenant

Frankie Thorn og Harfvey Keitel deler skjebne, men ikke løsning.

terning 5 liten Etterkrigstidas fæleste film «Bad Lieutenant» er en etisk utfordring like tiltalende som tarmslyng, samtidig som den også funker som kanskje den mest overraskende påminnelsen om barmhjertighets-budskapet.

Verden er et katolsk skyldmareritt. Sånn har Gud elsket menneskene at han hentet hjem sønnen sin og etterlot dem forvirra, kartfattige og hjelpeløse i de amerikanske storbyene der jorda går under hver eneste dag i en evigvarende generalprøve på skjærsilden. Der møter vi Harvey Keitel. Han er brannmann i helvete.

Keitel spiller en New York-politimann som har vandret så lenge i skyggenes dal at han ikke har noen forside lenger, men bare utstråler et tredimensjonalt sjelelig mørke som ikke bare fyller mannen, men også omfatter ham. Den første delen av filmen skildrer ham som et slags gissel, en stunt-Kristus som på samfunnets vegne har tatt seg ned i elendigheten og latt den smitte seg. Hvis du står til magen i møkk hele dagen, vil du til slutt lukte ganske vondt, og Harveys purk er det råeste og simpleste du noen gang har sett.

Han er blitt narkoman av å omgås narkomane. Han er blitt pervers av å omgås perverse, korrupt av å omgås korrupte, voldelig av å leve blant voldsmenn. Den galne New York-regissøren Abel Ferrara skildrer ham fullstendig kompromissløst i scener som i grunnen er så langt borte fra underholdning at man skulle tro filmen aldri ville bli sett. Lenge lurer du på hva som kan være vitsen med råskapen.

Så møter politimannen nonnen som ble voldtatt med et krusifiks på alteret. Hun ligger på sykehusets undersøkelsesbord og ser ut som en naken helgen.

Dette er et menneske som på en måte valgte det samme livet som politimannen. Nonnene tjener også i slummen. Men selv utsatt for ydmykende vold velger de tilgivelsen og barmhjertigheten.

Tilgivelsen kjenner ingen grenser. For den pinte katolikken Harvey blir nonnene beviset på at det gode går an, og så ser han lyset. I en grotesk film virker det enkle poenget faktisk ikke aftenbønn-banalt, men troverdig, sterkt og befriende. Tro det eller ei.

«Bad lieutenant» ble ikke vist på kino. 18 år. 1992.

Saw

Showtime 22.40

terning 1 «Saw» er utspekulert, velspilt og spennende seriemorder-grøsser som kommer til å forårsake «sallan»-humring i buskete jungelogrammer. Men råskapen i filmen er så påtrengende, så skitten og destruktiv at den i et sunt samfunn ville blitt så aldeles forbudt at man risikerte å få inndratt stemmeretten hvis man hørte om den. Den er møkk på en måte som det burde finnes renseanlegg for.

Den starter med at to forkomne menn i forlatt toalett finner ut at de er leketøy i en pervers seriemorders realityspill. Etter «Se7en»-prinsippet skjer det fordi de a) ikke er fine mennesker og b) ikke setter nok pris på livet. Den blåskjorta legen Cary Elwes skal få høre at kona og den lille dattera blir skutt hvis han ikke manner seg opp til å drepe lidelsesfellen.

I noen minutter frykter vi at dette skal bli en halvpsykologisk enakter for stort lerret, og at hele handlingen vil foregå med de to på do. Men nei. I legens gryende minne dukker det fram at han faktisk ble mistenkt for å være morderen, og at det et sted ute i den ytre elendighet vandrer rundt en besatt politimann (Danny Glover) som ikke kan glemme at han lot den onde unnslippe. Så får vi se dem: Dama med maske og sprengladning som skal åpne ansiktet hennes. Den tjukke fyren som har flådd seg sjøl med piggtråd. Vi får se doktor Carys siste møte med sin familie, og fordi manusforfatterne har signalisert sin egen kompromissløse perversitet, blir handlingen helt uforutsigbar. Det fører til at du frykter hver eneste scene. Det er som å være i rom med rabissmitta rovdyr.

Volden og forventningene om vold fører til et intenst ubehag som man lett kan forveksle med engasjement. «Saw» ble en slags kultfilm. 2004.

Loverboy

Silver 18.00

terning 4 liten Kevin Bacon har filmet en roman for at kona hans Kyra Sedgwick skulle få hovedrollen. Dette er beskrevet som en reise i sinnet til en kvinne som elsket for mye. Et forsømt barn blir en dominerende mor. Bacon spiller sjøl også. 2005.

Hairspray

TCM 21.00

hairspray

Divine og Ricki Lake som mor og datter.

terning 5 liten Dette er den opprinnelige «Hairspray» som John Waters laget i 1988 med Ricki Lake og Divine. Lake spiller den lubne jentungen som lærer Baltimore på sekstitallet om rasisme etter å ha vært på lokalt-TV sitt danseshow. Frekk og stilig på alle vis.

Jailhouse rock

TCM 22.50

terning 4 liten Ingen tvil om at dette er en av de mer vellykkede Elvis Presley-filmene, laget i svart hvitt i 1957 om en tidligere fengselsinnsatt som blir popstjerne. Judy Tyler og Dean Jones er også med, og Richard Thorpe regisserte. 1 time, 36 minutter.

/p

Mandag 05-08– Pitt som James

 

Mordet på Jesse James av den feige Robert Ford

TV2 Film 21.00

terning 5 liten Ville Vesten var omtrent som du trodde: Alt gikk ubeskrivelig seint, alle var redde for alle og mobiltelefonen var ikke oppfunnet. «Mordet på Jesse James» er en bemerkelsesverdig stiløvelse som tar vare på præriens uomtvistelige seinhet.

Brad Pitt spiller Jesse James omtrent slik han ville spilt Brad Pitt hvis han fikk sjansen. En karismatisk mann på grensen mellom galskap og genialitet, en ubarmhjertig og sjølgod fyr som aldri kunne nyte sin tvilsomme berømmelse og som glodde sjukt på omverdenen med nesten synsk paranoia.

mordet på jesse james-2

Brad Pitt som røveren James.

Når han omsider blir tatt av dage, skjer det med getsemanesk stilleståenhet, det er som om filmen skildrer ett eneste øyeblikk i to og en halv time, og egentlig gleder du deg til det kommer.

Det mest besnærende er at den newzealandske regissøren Dominik har gjenskapt et nesten parodisk film-syttitall. Bildene er romantisk stiliserte på en saklig-pastoral, kaldt sentimental hverdagsmåte som Terence Malick eller Michael Cimino kunne satt navnet sitt på for tretti år siden. Den unge Jack Nicholson kunne ha vandret ubesværet inn i den utpensla ødsligheten. Her er søle i gatene. Bleikgule aks blåser i vinden på motlystfotografert vegg-til-vegg-estetisme, og skuespillerne er demonstrativt beskjedne, som om de forsøker å ikke bli hørt i den majestetiske fotoseansen, eller som om de ikke vil forstyrre sitt eget uendelige minespill.

For tretti år siden var fotografiet Gud. Da kjøpte alle unge menn blader som het Photo og drømte om motlys hele natta. Hver gang Gud la noen doggdråper over ei myr, kom det springende tjue tyve-åringer med Minolta-kamera og undereksponerte. «Mordet på Jesse James» minner om den tida, samtidig som den faktisk funker som en ironisk påskefilm. Robert Ford (Casey Affleck) spiller faktisk Judas, og den forferdelige forbryteren Jesse James blir en slags Kristus-skikkelse. Bunads-begeistringen for nasjonalmorderen Jesse James fører til at Brad Pitts rolle blir nesten twinpeaksk i sin uforstyrrelige fjernhet. Filmens surrealistiske påskemotiv funker nesten som en spøk.

Filmen handler om at Jesse har skaffet seg en ny gjeng, men det er ubalanserte mennesker som ingen kan stole på. Særlig skal man være forsiktig med litt dumme ungdommer som helst vil være nær idolet sitt. John Lennon kan fortelle mye om det når han og Jesse treffes. Så sitter alle der med nevrosefjesa sine mens handlingen går mot dommedag.

For tretti år siden var folk som Jesse James og Billy The Kid spennende opprørere. I dag er de sosialt handikappa tullinger, og en bankraner vil i de fleste tilfeller bli oppfattet som en stakkarslig Egon Olsen. Men de som virkelig elsker dvelende film får det fint. 2007.

Kampen om tungvannet

NRK1 02.10

terning 4 liten Jeg skulle gjerne ha møtt den som setter opp et lite stykke norsk filmhistorie klokka to om natta. Det er helt umulig å begripe vitsen med det. «Kampen om tungtvannet» forteller om norsk motstandsbevegelse slik man gjorde rett etter en krig. Menn i snedig førtitallstøy sniker seg innpå tyskerne og sprenger fabrikken på Rjukan. 1948.

Barb wire

NRK3 21.30

barb wire

Pamela Anderson som tegneseriefigur på film.

terning 3 liten Filmer som dette blir egentlig bare vist for å ydmyke deltakerne. Pamela Anderson er en æreløs kjønnsklovn slik Britney Spears er det. Derfor skal du forsøke å se den slik man ikke hadde tenkt du skulle.

En ny og urimelig kronglete Kipling: Hvis du kan stå i mot de manges mammofile krav og ikke nevne ordet bryst (eller folkelige synonymer) en eneste gang når verden forventer velopplagte fornærmelser mot det mytiske sil-ikonet Pamela Anderson, da er du nok en gang en mann, min sønn.

Hvis du ser ut som Pamela og ikke snakker som Liv Ullmann, er det ingen sjanse for at du noensinne blir utsatt for annet enn medsøsterlig kvinneforakt.

«Barb Wire» er filmversjonen av en kjønnskul tegneserie, og Pamela Anderson spiller ikke dårligere enn for eksempel Michael Paré pleide. Handlingen foregår i 2017, da epidemisk utspekulerte myndigheter hiv’er folk for å bli kvitt dem. Barb Wire eier en bar, slår menn og snakker slik sovende mennesker tenker, og den eventuelle underholdningsverdien i denne filmen er nøye og generøst knyttet til latente humorgaver hos tilskuerne. 1995.

Eight days a week

TV2 Film 19.15

terning 3 liten Peter en en gutt som er forelska i nabojenta, og bestefar sier at han bør campe på plenen hennes hele sommeren eller til hun går med på å deite ham. Pappa liker ikke dette, og gutten får ikke komme hjem igjen. Joshua Schaefer og Kerri Russel i hovedrollene, og året var 1997.

Tyson

TV2 Film 23.45

terning 3 liten Dokumentarfilm – det vil si TV-program om bokseren Tyson. 2008.

A Brooklyn state of mind

Showtime 21.00 og 00.10

terning 4 liten Danny Aiello i enda en mafia-film. Handler om filmskaper som vil skildre gangsteren Parentes liv og finner ut at han drepte faren. Hevn følger. 1 time, 30 minutter.

Killing me softly

Showtime 22.30

killing me softly

Heather Graham – erotisk drama i hele fjeset.

terning 3 liten Tåpelig drama som sniker rundt seksualiteten slik storeulv bevokta grisenes hus. Heather Graham har det aldeles utmerket med Ulrich Thomsen, men så treffer hun den aldeles uimotståelig mørkøyde superpenisen Joseph Fiennes, og så bare kan hun ikke la være å være utro med enorme overdrivelser. Natascha McElhone er med i en søsterrolle som ikke en gang forfattere av kiosklitteratur ville ha skrevet. 2002.

Together

Silver 18.00

terning 5 liten Chen Kaige laget dette dramaet om en 13 år gammel fiolin-elev og far hans som flytter til Beijing for at gutten skal kunne bli god musiker – og akseptere at det er sånn livet hans blir. Basert på en sann historie. 2002.

The architect

Showtime 20.00

terning 3 liten Kompliserte greier: Anthony LaPaglia er kjølig gift med Isabella Rossellini, men så kommer det ei ung dame og vil at han skal delta i underskrifts-aksjon mot hus han sjøl har tegna. Hun spilles av Viola Davis, og hun blir støtta av kona hans. Trøblete er det også at Hayden Panettiere spiller datter, og hvor ille kan en krangel om hus egentlig bli? 2006.

Tristram Shandy: A cock and bull story

Silver 22.00

tristram shandy

Steve Coogan med fortidshår.

terning 3 liten Dette er en utmerket pause-øvelse for de spesielle, hvis de får tid til å se den innimellom martini-vanninga av plast-orkideene og diskusjonene om sølv-ilderens mellomnavn.

Tenk: «Den franske løytnantens kvinne». Den handlet om en historisk kjærlighetstragedie, og vi fikk se en nåtidig utroskapsromanse som utviklet seg mellom skuespillere i denne filmen. To realitetsplan. Samme historie. 1981.

Filmatiseringen av Laurence Sternes (1713 – 1768) roman bruker samme teknikk til å fortelle om lidenskapelig bortkasta menn på film og utenfor film. Steve Coogan spiller Tristram Shandy og sin far, en slags syttenhundretalls-godseier som snakker seg rundt en uendelig, farseaktig fødselsscene. Han spiller også Steve Coogan, som har fått kjæresten og nyfødt sønn på besøk til filminga av filmen om Shandy. Deres tilstedeværelse – og det bisarre profesjons-fenomenet at ingen egentlig skjønner hva de driver med – gjør at han i løpet av ett døgns tid mister grepet på det hele. Den berømte smuldringseffekten. Når en mann kvernes mellom flere verdener. Som en brødsmule mellom barnets fingre. Ting som aldri egentlig blir noe av. Ordet meta er selvsagt så utilnærmelig utbrukt at begrepet foreløpig funker best som retrosøt parodi. «Tristram Shandy» ser ut som en meta-satire som aldri klarte å bli morsom. Replikkene er frydefullt britiske i sitt nedsunkne magevidd. Skuespillerne er perfekte. Men filmen er kjedelig som en Churchill-tale. 2006.

Perfekt kjærlighet!

Silver 24.00

perfekt kjærlighet

Francois Renaud og Isabelle Renauld i erotisk mordhistorie.

terning 4 liten Spesiell film av ei spesiell dame. Catherine Breillat er regissør og forfatterinne, og hun ble kjent for at hun utprøvde åpenhjertige sex-skildringer i seriøse filmer. «Parfait amour!» er fra 1996 og er blitt kalt mord-anatomi. Francois Renaud har myrdet sin elskerinne Isabelle Renauld, og filmen forsøker å finne ut om folka drukna hverandre i kåthet eller hva som egentlig skjedde. 1996.

Dial M for murder

TCM 21.00

dial m for murder

Grace Kelly og Ray Milland får oppskakende nyheter.

terning 5 liten «Dial M for murder» er samme historien som Michael Douglas og Gwyneth Paltrow spilte i «Det perfekte mord». Laget av Alfred Hitchcock i 1954 etter Frederick Knotts skuespill om en mann som planlegger å myrde kona si. Ray Milland og Grace Kelly. 1 time, 45 minutter.

The hook

TCM 22.45

terning 5 liten Gammeldags, men velment og vellaget krigsdrama om problemet med å ta liv. Kirk Douglas spiller hovedrollen som soldat i Korea-krigen. 1963. 1 time, 38 minutter. Svart hvitt.

Søndag 4.8.–Søtt med Jennifer A

The bounty hunter

TV3 21.00

terning 4 liten Jaja, det er lov å hygge seg med det uanselige.

Egentlig skal det mye til for at en romantisk komedie med Gerard Butler og Jennifer Anistons ikke blir hyggelig i hvert fall. Men igjen har manusforfatterne jobbet med så steinvaska dongeri-poenger at resultatet av og til ser ut som Fretex-dunk. Men vi bryr oss ikke. Det er søndag og altfor varmt.

Gerard Butler spiller kausjonshai og en skøyer som sjøl skylder alle penger, en sånn fyr som av og til er tiltalende på film, men ettersøkt og avskydd i virkeligheten. Aniston skal forsøke å se ut som grave-journalist, men hun har et lattervekkende Paradise Hotel-hår, er oppfarende og ustabil på en etnogen jentebloggmåte og tenkinga hennes ser ut som øynene til Miss Universe-kandidater når de skal redegjøre for det islandske statsbudsjettet. En blind, døv og dopa redaktør ville ha sparka Aniston før hun rakk å velte vann-dispensoriet.

bounty hunter 2

Butleren har bounta hunta eller hvordan det nå var.

Bulken får 5000 dollar for å hente inn sin blonde bambi-eks, for hun har jumpa kausjon, sjøl om hun som nevnt er reporter og lettere å finne enn en togkonduktør på Jærbanen.

Før hovedpersonene får skylda for all den globalvarmende elendigheten: En fryktelig komiker som heter Jason Sudeikis spiller Anistons flørtete kollega. Han har kommunikasjonsdirektør-bart, han er som isflaket mot «Titanic», han er som Bush mot Irak, han er som Kristin Halvorsen mot Hardanger.

Mesteparten av filmen går med til å ydmyke den kvinnelige reporteren på en hemma-aggressiv boys-will-be-boys-måte, for herrer er så mye klokere enn kvinner og utsmarter dem fortere enn Stephen Hawkin tar den lille multiplikasjonstabellen. Men Aniston og Bukken er fine ut når de blir følsomme og sentimentale sammen. Alle tror at kynisme selger. Det er feil. Fine mennesker, sterke følelser og voldsomme lidenskapshandlinger selger film. Derfor ser vi denne på tross av alle svakheter. 2010.

Gjensyn med Brideshead

NRK1 15.40

gjensyn med brideshead

Hayley Atwell i pene klær.

terning 4 liten Julian Jarrold har laget et så gjenkjennelig utstyrsdrama at Emma Thompson antakelig fikk rollen på odel. Den dumme og følelsesflyktige engelske adelen i sine dinosaur-tunge luksusslott. Venezias flytende fotoskjønnhet. Marokkos myldrende marokkanskhet. Oxfords snuter i været, og den homofile fortids-ynglingens fosteraktige skjørhet.

Fantastiske Ben Whishaw (for som Sebastian er han virkelig god) er sivsmal som en Michael Jackson, og han har Elizabeth Taylors stemme. Det er lett å skjønne at Charles Ryder (Matthew Goode) blir innsmigret av den unge rikingen, for han er en slags levende ukroppslighet og en rik melankoliker. Triste rikinger er kjekke partyfolk.

Det er enda mer forståelig at småborgerskapets lone Ryder blir så betatt av søstera Julia (en utrolig Hayley Atwell) at han kan leve med å ha såret en som var mindre enn seg. Det er filmens fineste tema. Sebastian tråkkes på av alle. Han ble ødelagt av Gud og mor si, og for sånne er det ingen redning. Engelen i filmen. Homofil alkoholiker og fallen katolikk.

Evelyn Waughs historie handler om adelens fortapthet og religionens forbannelser. Historien ble skrevet den gang folk trodde på Gud som en autoritet og ikke bare adopterte ham som en skikkelse man kan bestemme over i vekslende ideologiske konjunkturer.

Filmen veksler mellom kjedelige staffasje-tablåer og en intens følsomhet som blir til ved presis filmatisk sentimentalitet og økonomiske replikker. «Brideshead revisited» har kanskje egentlig et Hotel Cæsar-tema, men filmen er forførerisk og uimotståelig som ei Mozart-kule. Den er fin å se på. 2008.

Fryktelig lykkelig

NRK1 01.30

terning 3 liten Dansk drama. Kim Bodnia spiller sammenbrutt politimann fra den seriøse delen av Danmark, i den grad det finnes, og så må han slite med folka i en liten by på Jylland. Der vil folk bare gjøre ting på sin eijen måååde. 2008.

Vannliljer

NRK2 23.10

terning 3 liten Det franske dramaet «Naissance des pieuvres» handler ikke om botanikk. Tre unge jenter møtes i svømmehallen, og der forlater de barndommen og flyter inn i ungdommen. 2007.

Rottatouille

Norsk TV2 13.00

rottatouille

Du tror fransk ost er ille. Vent til du ser grønnsaksuppa.

terning 5 liten Sviska i rosinen: «Ratatouille» er en intelligent og fartsfylt, mat-parodierende animasjonsfilm av det aller beste slaget. Vi vet alle at de fleste barnefilmene er laget for voksne. Denne handler om ei rotte, og alle historier om rodenter skal ha pastellfarga helsides-tegninger og ligge i barnehylla.

Men denne filmen handler egentlig om mat, og det med rotta var bare for å lokke småbarnsforeldre og skilte fedre med helgevakt til kinosalene. Det er ikke mange barn under 12 år som har et forhold til steking av ostesufflé, og hvis de har, går de ikke rundt og briefer med det.

Rotta har imidlertid utviklingsproblemer med familien: Slekta vil at han ikke skal bli til noe. Tenåringer med videregående hverdagsvegring vil bli rørt til tårer.

Alle som har spist grønnsaksgrapset ratatouille, vil gripe humoren som følger med fantasien om at det går an å gjøre en guddommelig versjon av grauten. Men det handler det om. Den begavede matrotta Remy hjelper mennesket med rottetullet sitt. Og tro det eller ei. Det blir en vittig, intelligent, fartsfylt og poetisk animasjonsfilm som overgår de fleste.

Det er nå man skal avslutte med bon apetit, så det gjør vi ikke, siden all mat som det tar mer enn 20 minutter å lage representerer fascistisk misbruk av tid. 2007.

Spider-man 3

TV2 Zebra 21.00

spider-man 3

Syngende, sutrende, sjølopptatte Dunst.

terning 4 liten «Spider-man 3» fortsetter der toeren slapp. Den paradoksalt muterte edderkoppgutten ser framleis ut som om han egentlig bare skal selge vegetarianer-kjeks for speider-søstera si, han studerer fint på skolen og gleder seg som en uventa Idol-vinner over at det finnes folk der ute som faktisk beundrer de som kan klatre rett opp vegger.

Men berømmelsen er bortkasta. Tobey Maguire er ikke førstevalget i sitt eget liv. Han sitter helt foran da kjæresten Kirsten Dunst skal synge eviggrønt i kabarethus. Da menneskehetens frelser en liten stund bekymrer seg for å redde liv, blir dama kjempesur for at han ikke bryr seg om karrieren hennes og tar Boso-geipen på. Det handler nesten hele filmen om. Ei steinteit jente som ikke kan synge. Og den slags skal man elske og gi høy, som det heter på Sotra.

Fysikk-nerden Parker burde egentlig finne seg to gode kamerater som han kan fnyse Battery ut gjennom nesebora sammen med. Deretter kan de knikse Rubiks kuber. Men han er en snill fyr, og ingen andre enn han ville ha holdt ut med ego-neket Dunst.

Filmen har imidlertid tre stilige skurker. James Franco er Satans sønn og mister heldigvis hukommelsen sånn at han konverterer til Hardy-guttene. Topher Grace besettes av en adressesvak verdensromsdjevel og blir like farlig som Halvan med papirsaks. Thomas Haden Church har ramla ut av en James Cagney-film fra 1938 og spiller den tragiske mannen som må stjele for å redde dødssjuk datters liv. På samme måte som at også énbent kenguru kan hoppe, er likevel «Spider-man 3» verd å se, men jeg lurer fremdeles på hvorfor. 2007.

Man of the house

FEM 19.00

terning 3 liten «Man of the house» må være et vanvittig mareritt for menn som kunne tenke seg å bli SV-fedre for andres barn, for denne gutten kunne ha bragt serbiske soldater til snakkut-doktoren, og egentlig burde han blitt drukna i håndvasken og malt opp til minkfôr. Med mandelkvern. Chevy Chase og Farah Fawcett i en avskrekkelsesfilm som da stefar og stesønn havner utkledde i friskluftsindianerklubben, blir så deprimerende at det går an å se «Schindlers liste» for å få humøret igjen. 1995.

A lot like love

FEM 21.00

a lot like love

Amanda Peet og Ashton Kutcher. Ord strekker ikke til.

terning 1 I «A lot like love» finnes det en bråte øyekast, og de er virkelig oppsiktsvekkende. Her finnes øyekast som antakelig datt ned av stellebordet, her er øyekast som ville sagt fisk i en katteutstilling, øyekast som likner musikken på en nattklubb i Bulgaria, øyekast som man ikke har lov til å hive i svart dunk, øyekast som hikker og raper og oppfører seg som uferdige befruktninger. Ashton Kutcher har evneveike øyekast med munnen når han bærer solbriller. Det er forferdelig. «A lot like love» er dessuten en så langsom film at den føles som å se «Sound of music» to ganger rett etter «Mitt Afrika».

Ashton Kutcher og Amanda Peet møtes til tilfeldig sex i flytoalett, og dernest forstår vi at de etter noen år skal bli ordentlige kjærester. Det blir som å sitte i dyrehagen og vente på at pandaene skal parre seg. Ingenting skjer. Bare de patologiske blikkene og de usunne bevegelsene med munnene. Apoteket er like rundt hjørnet. Kurtisen mellom Peet og Kutcher består for eksempel i at de spytter på hverandre i japansk restaurant og putter sugerør i nesa. De synger også Peter Cetera. 2005.

Tenderness

FEM 23.00

tenderness

Jon Foster og Sophie Traub i stilig krimdrama.

terning 5 liten I dette krimdramaet er to unge skuespillere så gode at man nesten ikke merker handlingen. Husker du den langhåra, sjenerte gutten som var Kim Basingers elsker i «The door in the floor»? Fem år etter spiller Jon Foster en drapsdømt ung mann som forlater fengselet for å leve fritt og forandre seg i morgenklarhetens kalde rehabilitering. Russell Crowe er politimannen som tror han vil drepe igjen, en nedstemt mann med en visjon, men nesten uten røst. 20 år gamle Sophie Traub fra Canada er filmens lille sensasjon. Hun spiller mjuk-stalker med en kjølig, livstrøtt unghet som både er skremmende og rørende. Mange dystre nattefugler flakser i denne filmen, men stilen er så rein og skuespillerne så urovekkende at man glemmer at handlingen virker merkelig.

Filmer om unge lovbrytere pleier være idealistiske. I «Tenderness» tror vi fort at den triste psykopaten alltid kommer til å drepe, men hvem blir det neste offeret hans? 2009.

Stopp! Ellers skyter mamma

TV3 01.00

terning 3 liten «Stop or my mom will shoot» er en tullete komedie der Sylvester Stallone spiller en tøff politimann som en dag får langvarig besøk av ei dominerende lita mor og får hele livet sitt forandret. Man kan bare si at det kunne vært verre. Roger Spottiswoode er egentlig en ålreit regissør, Estelle Getty er uspiselig som mamma ogg JoBeth Williams rørende tålmodig som kjæreste. 1992. 1 time, 37 minutter.

Takers

Viasat4 22.30

terning 4 liten Dette er egentlig en slags Olsenbanden-film. En Egon kommer ut av fengsel og foreslår for sine slappe venner at de skal rane en pengetransport. Men en politimann ødelegger for dem. Chris Brown, Hayden Christensen, Matt Dillon, Idris Elba. 2010.

Outbreak – I faresonen

TV2 Film 21.00

terning 4 liten Ut av den afrikanske jungelen vandrer verdens villeste smitte og deretter Dustin Hoffman kledd i en utstaffert versjon av den rogalandske Helly Hansen-filosofien for turister: Uansett hva problemet er, kan det løses med stygge klær. Dette er opptakten til at en gruoppvekkende epidemi forlater det kontinentet hvor massedød hører hjemme og slår ned i en amerikansk Stephen King-by. Da blir det alvor.

Siden vi alle er hypokondere, og siden skrekken for virus har erstattet angsten for atombomba blant de som spår at menneskeheten blir utslettet før varslet teppefall, skulle «Outbreak» ha blitt en forferdelig stilig thriller. Det forkludret forfatterne. Forfattere er elendige mennesker, og det er altfor mange av dem.

I «Outbreak» spiller Hoffman en militær smitte-ekspert med èn eneste egenskap: Han er skilt fra Rene Russo og bruker tida si til å sutre over det. Kona har tatt hundene mine fra meg. Det gjør vondt. Til og med da USA står overfor en utslettelses-epidemi, tutler vitenskapsmannen som en lekselei tenåring med forgangent følelsesliv. Det er fælt å se på. Jenter forakter sånne menner mer enn jeans-sopp, og Russo ser ut som om hun kunne ønske seg en fyr med rorbu-groviser og Chevrolet.

I tillegg spiller Donald Sutherland tradisjonelt umenneskelig militærskurk med kortkutta aluminiumshår. Mot slutten tar filmen seg opp, men det skyldes bare to helikoptre. 1995.

Last night

TV2 Film 23.15

last night 2

Keira Knightley og Sam Worthington i ekteseng-melankoli.

terning 3 liten Hovedpersonene i denne filmen bruker storbyens alkoholfyrte frihetsreservater til å battle med kjønnsdriften og dens rituelle tilhørighet til kjærlighet og ekteskap. De er ikke flinke til det.

Keira Knightley er tynn som tofu, hun piper som en innsnevra bronkie eller Minni Mus, og det er som om skikkelsen leter etter en forklaring som den aldri får. Hun er gift med Sam Worthington som er begeistra for kollegaen Eva Mendes. Over den innledende ravinen av sjøldau småprat har regissøren Massy Tadjedin lagt selvmorderisk gjentakende mase-piano, sånn at du får følelsen av at noen glemte å skru av dataspillet, og der står det og jamrer. Tadjedin dreper sin egen film i løpet av ett kvarter. Etter at han har gjort hovedpersonene så uinteressante og ubetydelige at du egentlig føler at alle burde vært med noen helt andre mennesker i et annet land,, er det ingen film, det er en gjennomføring.

Worthington drar på forretningsreise til Philadelphia med Mendes. Det er ikke et vakkert syn å se Eva Mendes flørte. Sam motsetter seg kollega-sex med sammenbitte kjaker som kunne tygd en Tyrannosaurus som kjeks, for han er troskapens martyr. Keira blir oppsøkt av en fransk ekskjæreste, spilt av Guillaume Canet med det ekleste Ole Brumm-smilet jeg noensinne har sett på en mann som skal funke som frister. Mendes er ute etter Sam. Guillaume er ute etter Keira. Natta går, pianoet klunker tarmsjukt, og vi kjeder oss.

Jeg skal ikke røpe hvem som faller og hvem som står. Men den uutvikla lille historien er en påminnelse om at trofasthet er fravær av lyst. Bare det. Ibsen skjønte det. Like fullt sånn at kjønn ofte fører til eksistensiell anger: Anger for hva du ga avkall på, anger for hva du burde gitt avkall på. Slapp av. Det er bare grådighet. Kjærlighet er noe helt annet. 2010.

The contract

TV2 Film 00.45

terning 4 liten Thriller med Morgan Freeman, John Cusack og Jamie Anderson. Cusack spiller en far som forsøker å ta seg bedre ut i sønnens øyne, og derfor gir han seg i kast med en leiemorder i verdensklasse. Etter hvert havner han og sønnen i villmarka, der morderens menn jakter dem som småvilt. Laget av Bruce Beresford i 2006.

The brøken

Showtime 21.00 og 00.05

brøken, the

Lena Headey i lek med speil.

terning 5 liten De umettelige og eksistensielt dristige som ikke viker tilbake for lavmælt okkultisme, kan bevege seg videre til «The brøken», en velskapt grøsser-thriller som aksentuerer faren ved knuste speil. I verste fall kan de føre til at det finnes flere versjoner av deg, og snart vet du ikke hvem som er du og hvem som er deg.

Lena Headey i hovedrollen gjør filmen til noe mer enn en slak repetisjon av fortellermessig nedoverbakke. Hun ser ut som en troverdig miks av Grace Kelly og Audrey Hepburn, og siden dere ikke aner hvem de var, skal jeg legge til at hun er en slags Tone Damli Aaberge med så lang hals at hun ville kunne spise lett-salat fra de høyeste trærne.

Etter bilulykke får Headey hallusinasjoner, som er blant de ubehageligste nasjonene som finnes. Jeg så filmen samtidig som Viking spilte tekst-fotball på pc-en min, og svigerinna til Headey gikk på en skikkelig dusj-smell akkurat samtidig med at Raymond Kvisvik scoret på Stavanger Stadion. Det økte uhyggen. Denne vil dere se. Ikke spør hvorfor den heter «The brøken». 2008.

Gone with the wind

TCM 21.00

terning 5 liten Klassiker-femmer. «Gone with the wind» er en av de store klassikerne i amerikansk film, laget i farger i med Vivien Leigh og Clark Gable, et storslagent, følelsesfylt melodrama om borgerkrig og kjærlighet. Fire timer lang.

Lørdag 3.8–Tom Hanks i syden

Cast away

TVNorge 21.30

terning 5 liten Tom Hanks er bra. Før eller siden måtte det komme en film der mangfoldighetsmesteren Hanks skal få imponere de alt for varme med sin enkle, gåtefulle menneskelighet. Og det må være nyttig å se en film om hvordan det egentlig er å oppholde seg i syden.

Tom Hanks er eneste overlevende fra en pakketur (han jobber for FedEx), og han befinner seg på en stillehavsøy som er så liten at det finnes skostørrelser til den.

«Cast away» er en film om hans oppfinnsomhet, hans ensomhet, hans tosomhet med en blodmalt basketball av slekta Wilson, hans totale håpløshet og hans opplevelse av viktigheten ved overlevelse.

«Cast away» er en film for de som gjerne vil ha bekreftet at livet har noe for seg og at det fins livsinnhold til og med når det elektroniske pengesystemet bryter sammen og alle bankfolk konverterer til Vet Ikke-gruppen.

Robert Zemeckis har laget en genial film, som balanserer seg sjøl imponerende mellom hendelsesfattigdom og dramatikk. Han har fått til en klok film om en teknologi-avhengig mann som klarer å gjenoppfinne sivilisasjonen, og han har laget et ømt kjærlighetsdrama mellom en ungkar og en ball. De har til og med sine perioder der den ene blir kasta ut av hulen. Kjærligheten er en forvirrende ting. 2000.

Snabba cash

NRK1 23.15

terning 2 liten Jeg liker ikke denne, den er urimelig på en utrivelig måte: Når en mann som kaller seg JW treffer overklassedame, betyr det selvsagt at han blir involvert i organisert kriminalitet. Dessuten kommer han ikke ut av den serbiske mafiaen igjen. Og om Sccoby Doo finner et gjemt maya-tempel i ruinene av Gamla Stan burde det ikke overraske noen. 2010.

Vals med Bashir

NRK2 23.45

terning 4 liten Israelsk animasjonsfilm om regissør som deltok i krigen i Libanon i 1982 og intervjuer gamle kolleger for å finne ut hva han var med på. 2008.

Frequency

NRK3 01.10

terning 5 liten «Frequency» oppfyller alle krav til en god Dennis Quaid-rolle. Han er guttens far tilbake i 1969, da han dessverre dør i en brann. Han er også Jim Caviezels avdøde far en kveld 30 år etter da uutforska nordlys-virkninger gjør sånn at Caviezel kan prate med pappa på kortbølgeradio og endre historiens gang. «Frequency» opererer med den generøse løgnen at nordlyset åpner en bølgeport mellom dimensjonene i virkeligheten, og på det bredbåndet kan utdødde familiemedlemmer gi seg til kjenne og få gode råd om livet sitt. En rørende og snill film, som også forfølger en skjult seriemorder gjennom tiåra. 2000.

Sweeney Todd

Norsk TV2 21.40

sweeney todd

Tom Hanks og Helena Bonham Carter i goth-musikalen om den blodige barberer.

terning 5 liten «Sweeney Todd» passer egentlig ikke for noen. Men pytt pytt, som det heter i den voksende bagatelliseringsbransjen, det er jo en fiks film med mye stilig mørke og flotte folk.

Silkegoth-regissøren Tim Burton vet hva han driver med, og mest av alt er han en deilig lyssettings-kyniker. Et svalt, begredelig halvmørke som forvandler manglende London-hudfarger til upussa kistesølv, kler selvfølgelig historien om den sinte frisøren Barker, som endrer navn til Todd. Den engelske hovedstaden er blitt en slags risteflaske for elendighets-romantikere, og man trenger slett ikke være mord-tilhenger, spøkelsesfantast eller splatter-spesialist for å sette pris på den innsmigrende styggheten.

Dessuten vil du antakelig ikke gå glipp av Johnny Depp i rollen som Sweeney. Han og Helena Bonham Carter står til hverandre som Dagobert og Blondie; de ånder en slags felles ufriskhet, og begge har vaskebjørn-auer.

Den sykelig hevntørste barberen etablerer sin misantropi i etasjen over stua til Londons mest uhygieniske paibakerske og mumler: Det er hull i verden. Han er utilnærmelig for alt som kan minne om ømhet, men den skrudde kjerringa lener seg inntil ham som en påminnelse om at det fantes uskyld en gang. Bonham Carter er fantastisk. Hun utstråler en sensualitet uten fornavn eller katalogbestemmelse.

Den særegne intimitetsevnen kan selvsagt skyldes at Bonham Carter var gravid gjennom hele filminga, og brystene hennes endrer størrelse fram og tilbake fordi filmen ikke ble laget kronologisk. Det virker også naturlig på en sår måte når de to stadig vekk bryter ut i pompøs musikal-sang, for historien har en overanstrengt følsomhet som tilsynelatende bruker synging som sikkerhets-ventil.

Dessuten har filmen en egen kuvøse-romantikk. Jamie Campbell Bower og Jayne Weisener er de unge elskende med så sarte svingninger at det er like før de detter av Titanic-baugen. Og enda en gang dessuten spiller Alan Rickman den onde dommer med sedvanlig eksistensiell smerte.

Det var nå det. Disse folka vil du virkelig se. Men gidder du høre dem? Musikal-publikum er egentlig Sanitetsforenings-medlemmer som drar på busstur til London og ser «Cats». De er tilhengere av at blod skal settes i banken og ellers være en intern sak. Her spruter noe som likner jordbær-smoothie fra strupene stadig vekk. Og musikken er skeiv og rar. 2007.

Edward Saksehånd

Norsk TV2 01.05

terning 5 liten «Edward Scissorhands» er en av Tim Burtons rareste eventyrfilmer. Den handler om en gutt med sakser til fingre og handler mest om hvordan han først blir utnyttet av hekke- og puddeleiere og deretter forfulgt av dem. Johnny Depp er fin i hovedrollen, men filmen mangler et slags poeng innenfor kuriositeten. 1990. 1 time, 40 minutter.

The bucket list

TV2 Zebra 17.45

bucket list

Jack Nicholson og Morgan Freeman på pasient-tur.

terning 5 liten «The bucket list» er en litt lurent beskjeden film, der to av de folkeligste geniene i amerikansk film utfolder sine spesialiteter i en verdig ramme og med mjukt intelligent tilbakeholdenhet.

De er en fryd. Jack Nicholson legger seg i et stabilt sideleie midt mellom de utfordrende genitalie-ulv-rollene sine og de få ydmyke dramagubbene han har spilt. Nicholson er en kreftsjuk milliardær i så stygg genser at kirurgene ville stått maktesløse, og han framstår både som troverdig eksentriker og følsom og intelligent medpasient.

Morgan Freeman er en så behagelig skuespiller at du burde kunne podcaste ham ned på blå resept. Når Freeman spiller dødssjuk, følger det en irrasjonell trygghet med situasjonen, og sykeseng-scenene blir trivelige uten å være tåpelig forskjønnende. Han og Nicholson får fram både den delte smerten og det spesielle fellesskapet i et sjukehus, og man føler i grunnen at de friske er rare folk.

Historien i «The bucket list» går egentlig på den smale kanten. Milliardæren betaler for at det terapi-herja venneparet skal oppleve noen oppsiktsvekkende ting før de dør. Fallskjerm-hopping, Taj Mahal, pyramidene. Den holder balansen. 2007.

Mennesker i solen

TV2 Zebra 21.00

terning 2 liten «Mennesker i solen» er en så smertefullt usympatisk film at det føles litt ekkelt å skrive om den, men desto mer prisverdig. Jeg kan ikke klandre regissøren, for hva kunne han utrette? Teksten til den svenske stand up-komikeren Jonas Gardell ville aldri bli noe annet enn et uvennlig og fordomsfullt politisk korrekt evangelium for de som syns de har vært sosiologiske og visjonært ironiske hvis de aksler seg og sier «grilldress».

«Mennesker i solen» handler om dumme og vulgære underklasse-mennesker i et uverdig svensk ferieparadis. De snakker som noe ufikst fra «Karl & Co», de er uvitende og smålige. Det finnes en akademiker on the beach, og han en revy-latterlig nevrotiker-klisjé som ikke tåler hvitt brød og irettesetter kona si hele tida. Det er ikke så rart, for sjøl om Ane Dahl Torp skal være lærerinne, omgir hun seg med en slags Marilyn Monroe-inspirert damedumhet som hører hjemme i historiebøkene.

Gardell sier grilldress og tror det er humor. Han sier grilldress og grilldress og grilldress, for Ingar Helge Gimle spiller en brennevinsdrikkende hvalross med så dårlig smak at han ikke ville fått lov til å hvile sin paraply på Cafe Opera om Michael Nyqvist. Kona hans spilles av Kjersti Holmen i en slags «Fredrikssons fabrik»-stil som også har til hensikt å bringe dommedagen ned over de andre.

For det er tilsynelatende Gardells spesialitet som skribent: Han slår nedover med den selvtilfredses vidunderlige naivitet.

Jeg så Gardell på Nytt på Nytt og reagerte på at han var en uventet sleip smisker, en glatt ironiker. Da jeg så denne filmen, oppsto en deprimerende logikk. 2011.

The librarian

TVNorge 19.10

terning 3 liten Ukjent amerikansk actionkomedie fra 2004. Handler om en bibliotekar som får hjelp av kampsportdame for å få tilbake forsvunnet kultgjenstand.

Primeval

TVNorge 01.50

primeval

.. og så kom krokodilla hoppende forbi.

terning 3 liten Først handler denne utendørs-thrilleren om et nyhetsteam som reiser til Burundi for å fange og ta med hjem en legendarisk krokodille. Det er vanskelig nok. Så dukker det opp en lokal krig, og så blir det skyting og denslags i tillegg. Disse skuespillerne er ikke veldig kjente, men med litt flaks kan de dukke opp i en eller annen TV-serie seint på 2000-tallet. Man vet aldri. Domenic Purcell har allerede spilt Lincoln Burrows i «Prison break». Brooke Langton har også spilt TV-serier og har et friskt rett-fra-badet-utseende. 2007.

Nurse Betty

FEM 23.05

nurse betty

Renée Zellweger burde ikke beundret.

terning 5 liten Nurse Betty» er en film som man kan like litt mer enn bare intenst. Den karikerer både tidsånden og en del andre dårlige ånder, samtidig som den skaper en hovedrolleskikkelse som er både teit og rørende.

I «Nurse Betty» spiller Renee Zellweger (velsigne hennes norske aner og alt de aldri ante) en gatekjøkken-servitør som drømmer seg bort i såpeoperaenes hospital-uvirkelighet og vil bli sykepleier. Hun vet selvsagt ikke at det er å gå over bekkenet etter vann, for sykepleiere tjener dårligere enn gatekjøkken-servitører og har elendigere arbeidstider og surere ektemenn. Hun bare vil det. For de daglige dramaers skyld. For de stilige samtalene i sykehuset.

Neil LaButes vennlige film forteller hvordan hun blir det. Da Morgan Freeman og jabberen Chris Rock skalperer og skyter ektemannen, farer hun nerover trauma-banen og tror at hun har vært forloveden til TV-stjerna Greg Kinnear. Herfra skjer mye stilig og mye rart. 2000.

Bring it on – All or nothing

TV3 19.15

terning 4 liten Enda en cheerleader-film, men Hayden Panettiere er i hvert fall med. Britney flytter til nytt strøk sammen med familien sin, og der vil hun gjerne cheerleade. Det går nok greit. Du leser Dostojevskijs Samlede Verker, lærer deg å spille Rachmaninoff på blokkfløyte og så er du klar. 2006.

Tolken

TV3 21.00

tolken

Sean Penn og Nicole Kidman i en dramatisk scene.

terning 2 liten Gamle slowhand Sydney Pollack er på ferde igjen med sine berykta blytomler. «Tolken» går så seint at filmen føles som om du går bak en mann med krykker i lang trapp mens du bærer nykjøpt iskrem til et barn i sjuende etasje. Man får ofte en smertefull trang til å løpe forbi seine Sydney.

Alle har sett scener der skuespilleren som skal skyte sin fiende, stiller seg opp ved våpen i hånd og foreleser om følelsene sine til politiet griper inn. Ingen filmer noensinne har dratt dette ut så patetisk som «Tolken». Klimakset i filmen blir en slags tissepause. Og da plutselig politimannen har fått tid til å storme inn, starter en ny samtale som vil gi røykerne god anledning til å veksle med tisserne. Og så kommer en lang snakkut-scene ved vannet. I «Tolken» er det plass til en fire retters middag uten at man går glipp av noe. «Tolken» handler om at en FN-tolk overhører samtale om attentat mot gjestende afrikansk diktator. Men er tolken (Nicole Kidman) den hun utgir seg for? Og vil Sean Penn klare å se ut som en mann igjen, i stedet for Lassie i dress? 2005.

Get Carter

TV3 23.25

terning 5 liten Snill femmer for Stallone. Michael Caine spilte i 1971 en legendarisk krim som het «Get Carter». Den hadde på et slags vardøgersk vis samme handling som denne 2000-versjonen, noe som kanskje forklarer at den er en venteromsrealistisk lavlivspoesi uten egentlig tilholdsted eller jordfasthet. Hovedpersonen Sylvester Stallone spiller ømhjerta torpedo. Han kommer til noe udefinerbart som i upresise filmer kalles hjemby, der Mickey Rourke får gå løs med sitt overknadde bakverktryne (tynn deig, for lang heving), og der folk og dyr tilsynelatende står på felles evolusjonstrinn.

En film med Stallone har alltid den samme formen for vesentlighet som en kamp med Manchester United eller hvasomhelst med Ole Paus. 2000.

The matrix revolution

TV3 01.15

terning 5 liten I treeren avslører de to Wachowski-nerdene hva de er laga av. Først én time nerveslitende dialoger fra tegneserie-verdenens esoteriske boble-klisjeer. Så én time himmelsk action; ei slags technogoth-messe for alle som gleder seg til jul og har estetisk sans i overkant av Ikea-stoler.

Da filmen slutter med himmelske kjerkekor og korsfestelse av den blinde Messias, har vi vært gjennom en av de virksomste gjenfødelsene i underholdningsfilmens historie. En dødsdømt treer blir trilogiens mest engasjerende film. Det svulmer, det svømmer, det sveller og rir i et lysshow som likner marihuana-måpernes nyttårsaften. Maskinenes tibeinte vektere er tallrike som vårsilda. Digre, dystre, transformerkule gåstoler dundrer og vakler. Hardvare-moro som rå kontrast til mykhet og religiøse tusentakker.

«The Matrix revolutions» slutter slik den måtte, med stil og overbevisning. 2003.

Hvit jeger, sort hjerte

Viasat4 23.00

terning 5 liten «White hunter, black heart» er Clint Eastwoods film om filmregissøren John Huston og hans legendariske reise til Afrika for å filme «Afrikadronningen» med Humphrey Bogart og Katharine Hepburn i 1951. Eastwood spiller sjøl rollen som den voldsomme regissøren da han hopper av filminnspillingen og begynner å interessere seg for elefanter. Nydelig gjort eksistensiell krise. 1990.

Mumien

Viasat4 01.00

mumien

Denne dama var sammen med Imhotep, men så kom farao hjem, og han ble så inderlig farbanna som bare fedreoer kan bli.

terning 5 liten Imhotep heter han, men er det aldeles ikke, for den egyptiske ypperstepresten som egentlig likner en OL-svømmer på annenplass, ferker med faraoens nettkledde elskerinne, men farao kommer uventet hjem (som fedreoer ofte gjør), og så blir ypperstepresten derangert til en slags soneprest som må ligge udød i mumiekiste i 3000 år og samle støv & aggresjon. Dama hans blir spøkelse. Du snakker meg om.

«Mumien» forholder seg fjernt og likegyldig til en forbipassert Indiana Jones-genre og reaktiverer engelskmennenes 1920-talls begeistring for kolonialistisk arkeologi på den relevante måten: Fortida var et barneselskap. Send potetgullet.

Brendan Fraser er en usedvanlig velskapt actionhelt. Han ser litt ut som om han heter Birger og rimer på burger, han beveger maskuliniteten som om han skulle ha lært den av en lærkledd ballettdanser og han omgås seg selv med denslags selvironisk mannfolkoppsyn som i sin tid gjorde Bill Pullman til en stor opplevelse både i «Uten skrupler» og «Spaceballs». Velsigna er også kvinnehelten Rachel Weisz, som vet at hun ser ut som en blanding av hagenisse og Askepotts stesøster og spiller på en sjarm og en humor som får mumiefilmen til å livne til av sjølsikker kvinnekomikk også i de mest lyssky sekvensene. 1999.

Fredag 2.8.- Hathaway dagens dame

Rachel getting married

TV3 01.25

terning 5 liten OK. Enda en sein film. Men de gjør det sånn nå. Datamaskinen HAL splasserer filmer midt på natta som burde vært i beste sendetid, og så kommer ubetydelighetene klokka ni om kvelden.

Jeg satser på denne for det om: Amerikanerne lager jevnlig dirigert kaotiske familie-gjenforeninger, der en eller annen villfaren unge i voksen alder kommer til barndomsheimen for å utlevere og utleve noen traumer, og så har mor kreft. Dette er den beste jeg har sett, og mor har ikke kreft. Men hun er en svulst.

Det mest iøynefallende med den frodige filmen er et usjenert og avfeldig halvhippie-miljø der lillakledde intellektuelle og kunstnere feirer bryllup slik Bacchus og brudepikene hans antakelig gjorde det hvis været var godt. Det finnes en samværsvarme i denne filmen oppveier flere tusen skandinaviske «fattar du inte»-filmer; til og med når folka krangler skjer det med åpne armer og en slags vinvarm generøsitet. Festen veksler mellom famlende lykke og voldsomme oppgjør, men du kommer til å huske den for en måte å være sammen på som burde være skolefag.

Rachel getting married - Winger

Debra Winger på film igjen. For en glede.

Den andre synlige tingen er Anne Hathaway som spiller en skjør og sint jenterolle som imponerer alle og antakelig vil virke terapeutisk på noen. Hun burde fått Oscar. Hathaway er familiens svarte kylling, og grunnen er så forferdelig trist at det ikke finnes noen kur mot den annet enn å forsøke å ruse seg i stykker. Avrusnings-klienten kommer til den helhjerta familiesamlingen med en følelse av å være mildt, men ubønnhørlig uglesett langt inn i evigheten. Omsider spør hun mor si (Debra Winger) om hvordan hun kunne la en rusa sekstenåring passe lite barn. Det er ett av de beste spørsmålene mellom familie-aksept og rehab, men hun får ikke svar. For det er lett å få trøst i en familie. Det er vanskelig å oppnå ærlighet og innsikt.

Den uventa gode filmen er skrevet av Jenny Lumet, som er dattera til Sidney Lumet. Lumet giftet seg med Lena Hornes datter Gail tilbake i 1963 da det fantes noe som het raser i verden. Jennys film har en uanstrengt, men synlig etnisk økumeni, og den bølger av gårde med kulturblandingens variasjonsglade varme.

Jenny Lumet har en søster, og Roger Ebert har undret seg på om ikke filmen er delvis selvbiografisk. Én scene er i hvert fall. Oppvaskmaskin-konkurransen mellom pappaen og svigersønnen skjedde faktisk mellom Sidney Lumet og Bob Fosse en gang i tida. 2008.

Gift mann søker kvinne

NRK1 01.20

terning 3 liten Seint på natta-greier på NRK også. «Gift mann søker kvinne» er som en slags oppsummering av alle franske filmer, men denne handler faktisk om en ungkar som vil forsøke å forbli ugift. «Prête-moi ta main» handler om en parfyme-designer spilt avb Alain Chabat, og familien hans er så konservativ at de ønsker at han skal gifte seg. Charlotte Gainbourgh deltar også i dette vaset. 2006.

Bølgen

NRK2 22.45

terning 4 liten God, gammeldags oppskrift på fatatilisme-drama: En lærer vil synliggjøre for elevene sine hvordan det er å leve i et diktatur, og når de prøver seg på det, tar hele greia av og klarer de å stanse i tide? Mange har følt at dette var storarta film, så gi den en sjanse. 2008.

Doomsday

NRK3 21.45

RHONA MITRA as DDS Major Eden Sinclair in an action-thriller about an elite group of specialists dispatched into a still-quarantined country to retrieve a cure to a dreaded virus...by any means necessary--"DOOMSDAY".

Rhona Mitra med den strake skytearmen.

terning 3 liten Hvis Gud noensinne skulle finne på å gjenføde Mel Gibson, burde det skje i Rhona Mitras stillongs-vennlige voldsskikkelse. Hun kan det der med å se mandig og rå ut.

Menn er ikke så tøffe. De fleste skuespillerne har tatt ballett-timer, de leser kosmetikkorienterte bransjeblader, kjøper Björn Borg-undertøy som likner jenteboksers og bor sammen med en katt som heter Sam etter Humphrey Bogart. Mitra har Sigourney Weavers uengasjerte mellomleder-fjernhet, hun har litt av det Las Vegas-glatte Jamie Lee Curtis-fjeset og hun går rundt med den kroppen som kona til David Beckham forsøker å kjøpe på Legevakten.

Oberst Mitra sendes inn i Skottlands anarkistiske pønkerhelvete for å finne motgiften til et av disse evindelige dødsvirusene som rammer Storbritannia fordi folka spiser fisk fra avispapir, og hun fortrekker verken landminer eller synkeminer etter hvert som torturister og borgherrer forgriper seg.

«Doomsday» er en halv-nostalgisk, kvasi-kul voldsfilm fra Blodsprutmoen. Den leker litt «Flukten fra New York», den sveiver innom Mad Max-filmene og vedlikeholder behovet for epidemiske skrekkfilmer fra England. Erklært ufyselige myndigheter i London (halvhjerta sekundert av det bekymra eldrebarnet Bob Hoskins) har gitt opp Skottland og overlatt skottene til byllepestdøden og anarkiet. Helt til noen ser levende skotter fra satellitt og får det for seg at dr. Kane fant en motgift. Det ville vært fint, for nå spyr også londonerne.

Tause med-soldater har litt pinlige filmnavn som Chandler, Carpenter og Miller, og sammen med enøyde Mitra invaderer de Skottland. 2008.

MacGruber

NRK3 01.20

terning 3 liten Actionkomedie fra 2010 med Will Forte, Kristen Wiig, Ryan Phillippe, Val Kilmer og Powers Boothe. Det er nok en slags McGyver-etterlikning, for hovedpersonen skal ordne opp med en fiende som har fått tak i kjernefysiske våpen. Han heter Dieter von Cunth. Will Forte er bare kjent fra Saturday Night Live.

Idiocracy

Norsk TV2 00.45

terning 3 liten Amerikansk komedie fra 2006. Luke Wilson spiller en fyr som våkner i år 2505, og der oppdager han at han er planetens mest intelligente menneske. En mistenkelig ukjent film.

Syriana

TV2 Zebra 21.00

syriana

Nå later jeg som ingen ting, og så tror alle at jeg er en tilfeldig forbipasserende.

terning 4 liten Denne kan være OK for dere som ikke orker sitte opp til langtpånatt for å se Anne Hathaway.

I en periode var Det store i Hollywood mosaikk-filmer, og «Syriana» funker som en slags «Crash» der hovedtemaet rasisme er skiftet ut med hovedtemaet olje. Olje-temaet deles i flere likeverdige deler: Amerikansk super-fusjon av oljeselskaper trenger a) renvaskelse fra korrupsjonsmistanker og b) å bli kvitt en fornuftig arabisk emirsønn som vil tjene landet sitt og selge oljerettigheter til kineserne. Det var to. Amerikanske næringslivsfolk forsøker å få kontroll i Midtøsten med sin Komiteen for iransk befrielse (denne komiteen finnes ikke). En CIA-agent skal opprinnelig likvidere emirsønnen, men han tryner i alle de svikefulles svikefulleste svik og godt vær, så han går det dårlig med på en slags Bourne identity-måte. Pakistanske fremmedarbeidere mister jobbene som oljearbeidere, og derfor er de lette å hyre til islamistisk skole som gjør dem til selvmordsbombere. Var det mer da? Jo. En amerikansk oljekonsulent opplever familietragedie som konsulenten til den fornuftige emirsønnen.

Det finnes færre overraskende ting i denne oppramsinga enn du vil oppdage på ei Playboy-midtside. Filmen forteller solide, følsomme dramahistorier om noen enkeltmennesker og deres problemer, men i et nesten patetisk forsøk på å være klok, roter den til alle problemstillingene med for mange dystre armanier, for åpenlyse insinuasjoner, for lange setninger, for kompliserte resonnementer og for mange dresser på vei til en rekke kaotiske steder som vi i salen fortvila forsøker å holde rede på.

Jeg skal si noe om ord: En forfatter kan skrive en samtale der to menn bygger steingjerde på ei flat mark, og når to minutter er gått, skjønner du stalinismens innflytelse på vestlige intellektuelle på 1950-tallet. I denne filmen vaker ingen forfattere. 2005.

Politiskolen 5

TVNorge 24.00

terning 2 liten Dette er den første Politiskolen-filmen uten Steve Guttenberg, og om de foregående var dårlige, er dette rein katastrofe. Matt McCoy (som forresten spilte ektemann i «Hånden som rører vuggen») er et forferdelig bekjentskap. Ellers dreier filmen seg om oppdrag i Miami Beach. 1988. 1 time, 30 minutter.

Hope springs

FEM 21.35

hope springs

Colin Firth og Minnie Driver på landet.

terning 4 liten Når begrepene stillstand og samtale går sammen, oppstår standtalene. Det er endeløse filmsekunder da mangelen på innhold får jorda til å sakke farten inntil fuglene synger sine bass-soloer i moll og graset kryper pessimistisk tilbake i marken. «Hope springs» er sånn i mer enn én time.

Colin Firth spiller deprimert engelsk tegner av tryner. Han kommer til en amerikansk småby som er så anstrengt pussig at den antakelig pynter penis med smultring når andre har siv i vase, og der treffer han den uthviltre pleiehjemsnørsen Heather Graham. Hun skvetter i seng og humper i halm og smiler usmakelig som et hjelpeløst offer for feil medisiner.

Så starter alle standtalene. De mest globale alminneligheter renner av folk som frokost med ungdomsskolelærere, og et filosofisk fravær av egentlig interesse oppstår hos tilskueren.

De siste ti minuttene er hyggelige. Da skjer handling i stedet for snakk. Basert på en bok av Charles Webb, som også skrev «The graduate». Med Colin Firth,  Minnie Driver og Heather Graham. 2003.

Vantage point

TV3 21.30

vantage point

President Dennis Quaid opptrer som en mann.

terning 5 liten «Vantage point» handler om at den uregjerlige delen av den utemma verden skyter på en president mens Dennis Quaid er der ute for å passe på ham.

La meg bare si, i tilfelle også denne filmen er blitt miskjent, at det politiske mordet er forslitt, men fantastisk elegant fortalt. Samme historien fortelles fra forskjellige utsiktspunkter, nesten bokstavelig talt, og etter hvert oppstår en disig klarhet i hva som egentlig skjedde.

Dennis Quaid medvirker i for få filmer. Han er forbilledlig sart og tøff som fortidsskadd Secret Service-mann, og spiller med de stående rygghåra. Forest Whitaker er med ofte nok, men den gråtkvalte følsomheten hans fungerer perfekt i det appelsinrøde Spania. Whitaker spiller den amerikanske turisten som fanger attentatet i videokameraet sitt og siden klynker rundt som hund med halv hale. Og William Hurt er med i altfor få filmer. Her er han president med en mildt liberal tyngde som ville ha senket Obama. 2008.

Den perfekte stormen

TV3 23.10

terning 5 liten Den eneste ulempen ved denne filmen er at du vet hvordan det går. George Clooney drar utaskjærs med en halvvill bønsj provinsfiskere for å macho-sikre at det ikke blir minstelott, og «The perfect storm» kunne blitt årets største underholdningsfilm hvis den ikke hadde holdt seg til virkeligheten.

Regissøren Wolfgang Petersen ble født i Emden i mars i 1941. Elendig vær kan han. «The perfect storm» gjengir begivenheter høsten 1991, da båten «Andrea Gail» seilte surt ut i et stormvær av legendariske dimensjoner og etterlot seg et bekymra Gloucester, Massachusetts. Utenom skipper Clooney er Mark Wahlberg om bord, og i nabobåten seiler konkurrent-kaptein Mary Elizabeth Mastrantonio. Hun er sminka værbitt med så stor faglig entusiasme at det ser ut som om Elizabeth Arden har snubla over henne med den store rougebøtta. 2000. 2 timer, 5 minutter.

October sky

TV3 03.25

terning 5 liten Jeg burde ignorere en film klokka halv fire om morgenen. Men denne er for bra til det, og nesten ukjent. «October sky» er filmen om gruvearbeider-sønnen som ble så grepet av russernes Sputnik i 1957, at han bestemte seg for å bygge raketter.

Det er ikke plass til usympatiske mennesker i oppfinner-eventyr som dette, og fraværet føles som en befrielse. Film-underholdning består ofte bare av aggresjons-oppsamlinger, og man føler seg som offer for en opphissa vervings-kampanje etterpå. Ta dem, bisken! Ta dem!

Her sleper følsomheten seg av gårde blant hyggelige arbeidere, og man aner lettet at alt skal gå bra til slutt.

Jake Gyllenhaal er sønn av regissøren Stephen Gyllenhaal («Paris Trout», «A dangerous woman») og hadde allerede i 1999 et så følsomt ansikt at E.T. kunne ha bodd på gutterommet hans. Laura Dern er putta inn i en litt søkt lærerinne-rolle, og Chris Cooper fra «Magnolia» er igjen utrolig bra som far. 1999.

Den helskrudde professoren 2

Viasat4 23.00

terning 3 liten Eddie Murphy spiller igjen professor Klump i en fise-film som kommer til å muntre mennesker med dårlig mage. «The nutty professor 2» er antakelig den mest vulgære komedien som noensinne er laget, inklusive Kubricks «Eyes wide shut», og for å være ærlig likte jeg den så dårlig at Eddie Murphy føltes som et tannbelegg etterpå. Murphy utkledd som Janet Jackson er også med. Spøk! 2000.

Thor: Hammer of the gods

Viasat4 01.55

terning 3 liten Norrøn greie fra 2009. Thor får se en fyr med hammer og blir misunnelig. Derfor begynner han å lete etter den. Ukjente folk.

Last night

TV2 Film 21.00

last night

Klarer nakne Eva Mendez å lokke Sam Worthington ut i bassenget?

terning 3 liten Utroskapsdrama med Keira Knightley, Sam Worthington og Eva Mendez. Samtalene folk i mellom er som stjålet fra Hotel Cæsar i drosjekø, og vi får en følelse av å sde helt tilgjorte folk, mennesker fra svakhetsfabrikken. Vil Mendez få Worthington til sengs, eller blir han en slags trofasthetens martyr, en Tyrannosaurus Sex med sammenbitte tenner og fortrengt kjønnslyst? Hva er det med kjærligheten og ærligheten? Og hvorfor har så mange filmer fryktelig piano? Knightley har også sine svinestier i skogen, tynn som tofu og ellers full av tvil i mellomgolvet. 2010.

About Adam

TV2 Film 19.10

terning 4 liten «About Adam» handler om en ufyselig, selvopptatt psykopat som utveksler samleier med alle jentene i en familie med så hvalpeaktig overflate-ømhet at de bare må ha ham i hele verden (akkurat som Tine-melk) og kunne ha returnert ektemannen til telefonkatalogen. Sånt er pinlig å se på.

Stuart Townsend var en sjarmerende skuespiller i «Shooting fish», fordi rollen var genialt underformulert. I «About Adam» skal Townsend forsøke å fylle en figur som tilsvarer omtrent det Sean Connery forsøkte på 1960-tallet (og måtte gå i terapi hos Ola Raknes).

Denne filmen handler fra Dublin. Fortellingen skifter synsvinkel underveis på en ganske elegant måte. Frodig familieliv krydrer framstillingsformen like forutsigbart som oregano på pizza. Charlotte Bradley, Frances O’Connor og Kate Hudson spiller damene. 2000.

Let me in

Showtime 21.00

let me in

Kodi Smit-McPhee og Chloë Grace Moretz er et vellykka par.

terning 5 liten Svenskene, av alle folk, gjenfant vampyren. «La den rette komme inn» fra 2008 forteller den sterkeste vampyrhistorien noensinne; en intuitiv og rar kromosom-film som gikk inn i din sjels byggesteiner og ryddet dem til.

Mange var veldig spente på den amerikanske nyinnspillingen «Let me in». Det gikk bra.

Også versjonen til Matt Reeves balanserer vakkert på den paradoksale oppgrensinga mellom eskapistisk mobbeoffer-psykologi og kroppsnær, hjertebankende vampyrpoesi. Nøkkelbegrepet i filmen er den doble bønnen «Slipp meg inn». En liten gutt som føler seg forsvarsløst utenfor blant skolegård-mobberne. Ei egentlig ukjønnlig 12-årig jente som må ha blod for å leve og følgelig er på en uendelig udødelighetsreise utenfor alt. Både kjærlighet, lovlighet og forstand.

Den lille vampyren Abby spilles av Chloë Grace Moretz som var Hit-Girl i «Kick-Ass». Owen spilles av Kodi Smit-McPhee fra «The road». Wow. For et par. 2010.

It!

TCM 21.00

terning 4 liten Ganske ukjent grøsser fra 1967, og nå burde det begynne å kile i kuriositets-genene. Roddy McDowall spiller museums-assistent Pimm. Museet brenn er ned, og bare en mystisk statue står mystisk igjen i de mystiske ruinene. Og er det statuen som har myrda direktøren som plutselig ligger der som en utstillings-gjenstand fra Vistehålå? Pimm ledes ut i fristelse.

/p