Månedlige arkiver: november 2014

Mademoiselle Chambon

Mademoiselle Chambon

4 Her et thrillerdrama fra fransk hjemmebane. Utroskap! Vincent Lindon spiller en ganske alminnelig lykkelig mann i et ganske normalt lykkelig ekteskap, men den vakre læreren frøken Chambon ber ham være vikar på skolen til sønnen. Han faller for mademoisellen. Livet går i oppleusning. Merde. 2009.

I know who killed me

I know who killed me

4 En thriller med Lindsay Lohan og Julia Ormond fra 2007, det vil vi se, sjøl om den er voldelig. Det handler om ei gymnasjente (ja, jeg vet det heter videregående, men ingen tenkte på hvordan «ei vg-jente» ville låte) som etter to uker med forsvinning blir funnet midt i skogen. Hun påstår at hun ikke er seg sjøl, men en person som hun dikta opp i en engelskstil. Nå lever altså denne personen inne i hun som skrev henne og må finne ut hva hun egentlig gjør der. Og hvem var den som kidnappa skolejenta?

The poet

The poet

TV2 Film 22.45

4 Enda mer romantikk på denne storarta tirsdagen. En rabbis datter blir reddet fra snøstormen av en tysk soldat like før andre verdenskrig starter, og siden hun er jøde og han er soldat, skiller krigen dem, selv om de elsker hverandre. Men de gir seg ikke. Soldaten sender henne på flukt mot Russland, forferdelig forfulgt av tyskere, men soldatens mor sier «Nei, Oscar, du må se å finne igjen dama!», og derfor begir han seg ut i krigen for å finne henne. Nina Dobrev og Jonathan Scarfe er de elskende i filmen, mens Daryl Hannah omsider er kommet dithen at hun spiller voksen manns mamma. Noen har likt filmen, som er regissert av Damian Lee. 2007.

Som små barn Little children

DRAMA
Som små barn (LITTLE CHILDREN): Amerikansk. 2006. 2 timer, 20 minutter. 15 år. Regi: Todd Field. Med: Kate Winslet, Patrick Wilson, Jennifer Connelly, Noah Emmerich, Jackie Earle Haley, Phyllis Sommerville.

Terningkast 6

Arild Abrahamsen tekst

Ingenting kan være så ubehagelig befruktende som kjedsomhet kombinert med smerte. Todd Fields «Little children» er en lang film, men den er voksen. Det er en ubehagelig film, men den er intelligent.
Nederst i det store telleverket handler filmen om to mødre. Den ene elsker en forfulgt pedofil sønn langt inn i døden og beskytter ham til hun faller. Den andre mora drives av mote-feminisme, frihetsfantasier og ny-sjanse-romantikk og står på terskelen til å svikte barnet sitt for å få en ny mann.
På lekeplassen treffer den umotiverte mammaen Kate Winslet pappaen Patrick Wilson. Begge lever i ulufta misnøye-ekteskap. For Winslet blir det en sjanse til å føle seg seksuelt tiltrekkende, mens den koneplaga Wilson egentlig bare har behov for å bli gutt igjen. Med sendrektig, men velformulert skjebneskyv nærmer historien seg noe ubehagelig som du aner, men ikke kan se. Rundt romansen ligger fortellinga om den ulykkelige pedofile og mor hans som en skitten rand som ingen vil vaske, fordi den skremmer.
Unger som sover har engleansikter. Winslet er en av de mest intime skuespillerne i verden. Patrick Wilson oppleves som et funn. Todd Field er han som laget den geniale moral-leksa «In the bedroom» for fem år siden. Alt stemmer.
Folk som vil nyte sin utroskap i fred, bør holde seg langt vekke.