Månedlige arkiver: mai 2014

Crush – The sad fuckers club

Crush – The sad fuckers club

 

5 Når du har sett «The hangover part 50» vil du sikkert se en film der kvinner ikke herjer rundt og fester på seg nakne flatlus, men klager på hverandre. Andie MacDowell, Anna Chancellor og Imelda Staunton er staute og flotte damer, og dette kan de sjøl om ingen noensinne har hørt om filmen deres. Jeg har. Jeg så den en gang i tida. De tre har en slags syforening. Der kommer de sammen og syter over dårlig sexliv mens de drikker gin og spiser godterier. Så finner MacDowell en yngre mann, og da syns de andre to damene at de skal få slutt på det skandaløse forholdet. De er med andre ord fordomsfulle og teite og misunnelige, slik jenter lærer allerede i barneskolen at de skal være. 2001.

 

Picture this

Picture this

3 Ubestemmelige utseender som Ashley Tisdale og Kevin Pollak spiller en ransel-film om jenta som blir bedt med på fest, men problemet er at hun har husarrest. Stephen Herek er en erfaren komedieregissør. Den pene gutten spilles av Robbie Amell. Pollak er pappa. 2008.

Hard promises

Hard promises

4 Litt komplisert film fra 1992: Sissy Spacek er blitt så lei av at mannen William Petersen jobber langgt borte og aldri kan holde seg i ro på ett sted at hun vil skille seg fra ham og gifte seg om igjen. Men han kommer hjem og vil at alt skal bli bra igjen, og dattera liker ham og egentlig liker Spacek ham – men hvordan skal dette egentlig gå?

The hangover part III

2Dette er en skuffende Hangover om avholdsfolk. I løpet av altfor mange timer drikker menn som pleide være bevaringsverdige flatfyll-ofre, bare hver sin 0,25 halvliter meksikansk øl, og det er mindre enn dagsforbruket for russiske barnehagebarn. Resultatet er som frykta: Hangover-konseptet (blåruss-ord for gjentakelse) går Politiskolen-løypa: Etter en stilig ener kom en overraskende vittig toer, og treeren rammes av sommerstille idétørke som ville ha plaga Egypten i bibelhistorisk tid og sender forsøket på holdbar seriekomedie rett i dass med armene ute, sprikende bein og stygg shorts.
Det starter bra. Zach Galifianakis (forsøk å si det etter en rotfylling) kommer kjørende nedover motorveien med en sjiraff i hengeren. Du tenker: Nei, de gjør det ikke. Du tenker det enda en gang. Begivenheter rundt det freda dyret (i California) og en grotesk hendelse som jeg ikke kan røpe av hensyn til nøbne spoiler-nevrotikere på østlandet, fører til at familien vil ha ekstrem-personligheten Alan på institusjon.
Starten er overprodusert på samme måte som hvis man setter sammen fjorten tannhjul og et atomkraftverk for å helle kontorvann i pappkrus.
Du tenker. Haha. Da skal de nok ha en siste fest på lasarettet. Juhu! Arizona! Det skal de ikke. Etter TV-slapt småprat mellom utålmodige pårørende, kjører vennene ut i vindmølle-præriens land, og der blir de stansa av gangstere. Irrelevant, overraskende og gledesdrepende som en humrende julenisse i «Ringenes herre» kommer John Goodman veltende med altfor mange setninger, og han skal ha tak i Mr. Chow.
Mr. Chow var opprinnelig en sinnssyk party-kineser i toeren, og fordelen ved ham var ikke monologene. Mr. Chow har rømt fra fengsel i konfetti-opprør, og han skylder tralalala fordi han trallala en gang tida fra Marshall (Goodman) som nå vil tralalala. Alt må forklares hele tida, og filmen forvandles til en Rush Hour 4 eller en Jackie Chan-komedie der vitsen for eksempel er at OL-laget i bordtennis skal hoppe høyde over skrikende Hongkong-politimenn. Men det gjør de ikke her.Tre menn farter rundt og sier «What the f..k, the door is closed»-setninger uten spenst eller handlings-driv. Og så snakker de sammen om hva de skal gjøre videre. Fortsatt like edru og like lite skandaliserte.
Det skjer lite i filmen. Den har ingenting av den eksistensielle katarsis som rammer egentlig streite folk dagen etter at de har vært på fest og blitt irrasjonelle. Dette handler bare om at Mr. Chow er plagsom, og Ken Jeong er en mildest talt uferdig skuespiller som får deg til å føle at jippi er et så langt ord at Laurence Olivier burde ha sagt det. Forhandlingene mellom ham og de personlighetsfattige hovedpersonene er detaljrike og kjadrete, og jeg vil anbefale alle å forme høyre hånd til et andenebb ved å trekke tommelen opp mot flat håndflate og gjøre kvakk kvakk-bevegelser i kinomørket. Det hjelper ikke, men du får det i hvert fall moro i et par minutter.
Handlingen tar seg til Las Vegas der det vittigste som skjer er at Bradley Cooper detter to og en halv meter og står på beina. Mot slutten er Melissa McCarthy («Brides maids») med som småfrekk kjærlighets-vekkerske, og det er virkelig ikke for edru folk.Det måtte skje. Lufta går ut av prompeputa, og så blir Steve Guttenberg borte.
Fakta: Komedie
Fakta: Hangover part III
USA. 2013. 1 time, 40 minutter. 15 år.
Regi: Todd Phillips.
Med: Bradley Cooper, Ed Helms, Zach Galifianakis, Ken Jeong, John Goodman.
Bildetekst i artikkel:
Zach Galifianakis, Ken Jeong, Ed Helms og Bradley Cooper kommer til meksikansk rikingevilla. Edru. Foto: Melinda Sue Gordon

The princess of Montpensier

The princess of Monpensier

5 Den franske regissøren Bertrand Tavernier er han som laget den skjønne jazzfilmen «’Round midnight» i 1986, men denne filmen er fra 2010. Den handler fra urolige tider i det sekstende århundre og hndler om en kjærlighetshistorie og arrangert ekteskap for ei dame som blir gressenke og finner seksualiteten eller noe. Melanie Thierry spiller hovedrollen, og ellers er det faktisk Lambert Wilson og han som jeg ikke liker, Gaspard Ulliel. Laget etter en novelle av Madame De Lafayette.

The white buffalo

The white buffalo

4 Særegent western-villmark-eventyr fra 1977. Charles Bronson spiller en slags Haisommer-handling der han jakter og jakter på en hvit bøffel gjennom mytiske landskap. Han treffer også en indianer som heter Crazy Horse, noe som gjør ferden enda mer autentisk. Filmen ble laget av en sær og ujevn britisk action-regissør som het J. Lee Thompson og laget «Kanonene på Navarone».

Push

Push

4 Denne actionfilmen har jeg ikke hørt om, og det bør bety at NRK ikke bare hat fått den gratis, men de har fått ei eske med kroneis med jordbær på kjøpet. Dakota Fanning, Camilla Belle og Chris Evans i en historie om to amerikanere med særlige egenskaper som må finne ei jente i Hong Kong før den onde amerikanske regjeringen gjør det. Og så må de komme seg ut av den lyssky jobben sin. For den amerikanske regjeringen. 2009.

In love with the dead

In love with the dead

4 Dette er en Hong Kong-grøsser laget av den ene Pang-broren Danny i 2007. Den handler om en mann som gir opp karrieren fordi kjæresten får kreft, og så skjer det mye rart og spøkelsesaktig og kreft-terapi og forelskelse og greier.

 

 

Ironclad

Ironclad

4 Dette vil dere muligens se: Alle som fulgte rettssaken etter 11. juli vil huske tempelrodderne, som i TV2-mytene er reaksjonære Brown-figurer som går rundt i Europa og planlegger riddertiden om igjen. Filmen handler om at tempelridderne på 1200-tallet skal forsøke å bekjempe Kong John i England fordi han vil gi blaffen i at han underskrev Magna Carta. Paul Giamatti spiller kongen med rasende tanngard og pasjehår. Jason Flemyng er Gil Becket. 2011.

The double

The double

4 Så har vi kommet til en film som jeg av besynderlige grunner ikke har sett sjøl om jeg pleier å se sånt. «The double» er med sjarmtrynet Topher Grace og den elleville evighetens eleganse Richard Gere, og siden vi alle har ett år der vi hater Russland som om det skulle være en kommuniststat, vil det tiltale mange at det er snakk om en russisk leiemorder. Gere spiller pensjonert CIA-agent, og Grace er ung FBI-er. En senator blir myrda, og mye tyder på at russer står bak. Men det pleier være andre løsninger i sånne filmer, og vi skal ikke se bort fra at presidenten har gjort det for å skjule at han nettopp hadde tenkt å invadere Skottland. På den annen side er det mye som tyder på at russeren gjorde det. 2005.