Månedlige arkiver: desember 2013

Hysteria

Maskin for sjøldaude
damer

«Hysteria»: Britisk komedie. 2011. 1 time, 40 minutter. 11 år. Regi: Tanya Wexler. Med: Maggie Gyllenhaal, Hugh Dancy, Jonathan Pryce, Rupert Everett, Felicity Jones, Sheridan Smith.
4 England er et uutholdelig fnisete land. Britiske filmskildringer av seksualitet preges ikke av høhø, men av knis knis. Kjønnslige hentydninger blir mottatt med samme opprømthet som en blotta mekanikersprekk i en katolsk jenteklasse. «Hysteria» handler om klitoris-massasje, men det er det ingen som sier. Legen stikker sine oljedryppende fingre inn under et slags fotografklede og så tar han på tissen til dama ved å dra fingeren fram og tilbake. Og siden kvinnelig seksualitet hører hjemme i de mest fjollete utkledningsfarsene, skjærer damene teatrale fest-grimaser og hyler som varulver. Knis knis. Legen gjorde det for å kurere hysteri. Ja, du kan tro.
Engelskmenn skal aldri bruke hendene til annet enn cricket og kullgraving, og derfor krever temaet et moralistisk fundament. For det første gjentar filmforfatterne den eldgamle feminist-løgnen at fortidas kvinner ikke opplevde ekstatisk sex fordi de hadde ukule og late ektemenn. Dessuten vil manusforfatterne ha oss til å tro at utdanna medisinere ikke ante at klitoris har med seksuell nytelse å gjøre. Etter flere tusenår med frodige seksualkulturer i alle verdas land, glemte plutselig britiske leger ut alt det de andre visste?
De hadde det vel som jær-pietistene i den gamle alkoholvitsen: «Me vett det, men me liga det ikkje». Penetrering var en kristen form for seksualitet, utenpå-sex fører til mye kav, men ikke til forplantning og eksisterer følgelig ikke.
Filmen syns den trenger enda mer politisk korrekthet for å kunne nærme seg det anatomiske temaet. Derfor har den skapt en vilter blanding av Pippi Langstrømpe og Mor Teresa. Maggie Gyllenhaal spiller en 2011-korrekt kvinne-helgen. Hun er slem i kjeften med de stygge, rike gamle overklasse-idiotene, men hun passer på de fattige og de uvørne som om de var trebeinte kattunger uten tilgang til pupp. Hun går gjennom filmen med et sjølfornøyd ecstasy-smil og er steinrik, men uangripelig. Hun spiller en slags Angelina Jolie i Afrika. Dessuten er hun selvsagt den eneste i hele London som skjønner kvinnelig seksualitet.
«Hysteria» er i overkant servil. Jeg skulle ønske at noen laga en rampete komedie som ikke bare besto i at skuespillerne ropte runke etter hverandre. I Monty Pythons land er i hvert fall den slemme humoren død som ei rotte under dampveivalsen.
Men Hugh Dancy (ja, han har navn som en Jane Austen-figur) er en kul skuespiller. De triveligste scenene i filmen er mellom ham og den virkelig sprudlende homofile oppfinneren Rupert Everett, som holder gående sin egen lille oppvisning i smisket. Når han og Dancy finner opp en vibrator-maskin i lokomotiv-størrelse, oppstår en deilig teknologi-vits. Utstyrt med vernebriller prøver de og doktor Jonathan Pryce maskinen på italiensk operasangerinne, og dermed skjønner vi at den populære skjelvedingsen egentlig ble laga for at ikke menn skal få ødelagt håndledda sine. Men de burde hatt øreklokker.
Filmen er ganske underholdende i omkring tre kvarter, men forlovelsesparty og rettssal-scene føles omtrent like interessant som å gå i barnetoget rundt Valbergtårnet 18. mai. Man ser at det skjer noe, men moroa var et annet sted, en annen dag. Men sånn har de det jo i England.

Black circle boys

Black circle boys

4 Nittitalls-ting med satanistiske ritualer og heavy goth-rock og sånne overdrevne ting som folk moret seg over før nettavisene kom. Pentagram på plakaten og hele greia. Handler om Kyle som mister vennen sin og sørger over det. Så treffer han altså Shane som lurer ham med inn i en sirkel av uhyggelige djevel-ting, og det går som vanlig ganske dårlig. Scott Bairstow og Eric Mabius spiller hovedrollene sammen med Tara Subkoff. 1997.

Silver bells

Silver Bells

3 Tate Donovan i en litt merkelig julefilm. Juletreselgeren kommer som vanlig til New York for å selge ekte utendørstrær, men dette året erklærer hans 16 år gamle sønn at han vil bli igjen i storbyen for å bli fotograf og så stikker han av. Neste år kommer pappaen og datteren hans tilbake for å selge trær, men de skal også lete etter den mindreårige gutten som burde vært hjemme for lenge siden. 2005.