Månedlige arkiver: mai 2012

Reisen til India A passage to India

tja
Reisen til India
NRK2 21.10
b»A passage to India» er en gammel, glemt kosefilm for koloni-avhengige anglofile. Judy Davis, James Fox osv i en film av David Lean. Adela kommer til India for å besøke sin forlovede, men det fører til at hun må ta et oppgjør med alt. 1984.

The case of the Whitechapel vampire

tja
The case of the Whitechapel vampire
Showtime 21.30
bKanadisk thriller fra 2002. Matt Frewer og Kenneth Walsh er Sherlock Holmes og hans venn doktoren. I denne historien må de bekjempe de overnaturlige, for en vampyr herjer i fattigstrøket.

Starcrossed

tja
Starcrossed
Showtime 19.30
bAmerikansk science fiction fra 1985, da James Spader var en ung mann. Belinda Bauer spiller et romvesen som kommer dettende til jorden, og her må hun forsøke å unngå de andre romvesnene og dessuten komme seg hjem. Hun treffer en mekaniker som fikser kardangen, men dessuten forelsker seg i uvesenet.

But I’m a cheerleader

tja
But I’m a cheerleader
TV2 Film 19.15
bHandler om Megan som leder heiagjengen, men har en kjæreste som hun ikke liker å kysse. Fordi hun har bilder av jenter i garderobeskapet sitt, blir hun sendt på sommerleir for å bli heterofil. Med Natasha Lyonne, Julie Delpy og Michelle Williams. 1999.

Direct contact

tja
Direct contact
TV2 Zebra 00.50
bJeg sier det bare: Dolph Lundgren seint på kveld, det er smågodt for vhs-folket. Dolph spiller Mike som sitter i Vratza, som er verdens tøffeste fengsel i den tidligere Sovjet-republikken Gorna. Han har bare trøbbel der. Men så får han tilbud om å redde kidnappa amerikaner fra mafiasjefen Vlado. Da får han et nytt liv. Og: Michael Pare er også med. 2009.

13

tja
Nifsere enn lotto
13: Amerikansk krimdrama. 2010. 1 time, 35 minutter. 15 år. Regi: Géla Babluani. Med: Alexander Skarsgård, Jason Statham, Mickey Rourke, Ray Winstone.
3Géla med det betegnende etternavnet Babluani har fått lage sin georgianske film om igjen i USA. Av gjentakelser oppstår ofte det lojalt uinspirerte. Og handlingen er øst-europeisk: Den svenske skuespilleren Alexander Skarsgård spiller ung mann som finner ut at han skal forsøke å svindle til seg noen millioner dollar for å betale pappas sykehusregning.
I Georgia kan man få Kongens fortjenstmedalje hvis man plutselig betaler med penger man umulig kan ha tjent, men i USA viller IRS ha kommet løpende på de kvikkeste basketskoa sine.
Skarsgård stjeler identiteten til en død mann. Han følger et merkelig spor og havner som deltaker i en grusom russisk rullett, der rikfolk vedder på hvem av de seksten mennene som kommer til å bli skutt for hver runde. Det er utprega leit å se på, det er frustrerende mørkt og unødvendig – og det ender dårlig.
For oss konstant politiske paranoikere kan filmen tolkes som en påminnelse om at amerikansk helvevesen er en nasjonalskam og at heller ikke det er integrert i forståelsen av et moderne vestlig demokrati.

Adele and the secret of the mummy

tja
Litt mørkeredd Besson
Adele and the secret of the mummy (Les aventures extraordinaires d’Adele Blanc-Sec): Fransk eventyrkomedie. 2010. 1 time, 43 minutter. 11 år. Regi: Luc Besson. Med: Louise Bourgoin, Mathieu Amalric, Gilles Lellouche.
4Dette er en litt overraskende Luc Besson-komedie, for den er laget med en bildebok-mild og dimanche-lys skøyeraktighet. Dame stjeler mummien til en svunnen farao, og vanligvis fører seriøst plastra egyptere til at skorpioner kryper ut av slitte britiske øyenhuler, og så kommer havet veltende over skjelettene. Men ikke her. Mummien stilles opp i en lunsjvennlig Paris-leilighet rundt 1911, og ikke en gang vegetarianere vil bli skremt når han begynner å vandre rundt.
Det starter med can can på Den røde mølle.Departementssjef sender blomster til hovedskreversken. Ferdinand kommer til Place de pyramides – han ser det rare lyset fra professor oldings hus. Der svever ting i rommet. I museet på andre siden av Seinen: Egg klekkes. Dinosaur-fugl kommer ut, og professoren deler sjel med kyllingen.
Nei. Ikke send tante i seng. Det er bare koselig. Dette er en slags Knoll og Tott-hygge. Besson har laget en film der de deilig uskjønne og rare fjesene til franske1911-menner skaper en karikaturisk fornemmelse av ufarlighet.
Så til Adele Blanc-Sec (en snedig omformulering av halvtørr hvitvin). Hun er en frisk og fanten-feminin oppdagerske, men søstera er stillferdig sjuk fordi en hattenål er stukket inn i hjernen. Adele vil oppvekke faraos livlege for at han skal helbrede dama. Det er faktisk merkeligere enn å ringe Snåsamannen.
Adele spilles av Louise Bourgoin fra Bretagne som har vært kjæreste med popstjerna Julien Doré og antakelig er årsaken til Bessons strålende humør. Hun har den klassiske kvinnerollens evne til å være frekk på en umandig måte, og dama bærer den sjarmerende dustefilmen.
Historien er tatt fra en tegneserie, så det er en forklaring på alt.

The town

tja
The Town: Amerikansk krimdrama. 2010. 2 timer. 15 år. Regi: Ben Affleck. Med: Ben Affleck, Rebecca Hall, Jon Hamm, Jeremy Renner.
3Det står i Grunnloven: Alle gode amerikanere skal lage en film som dette: To gode kamerater havner på hver sin side av skillet mellom yin og yan – og et sted i brødrekonflikten står det en slags Yoko Ono og misbilliger dem.
Filmen handler fra Charlestown i Boston, The Town, et område som er kjent for å oppdra ranere. Der driver Ben Affleck og hans venn Jon Hamm og planlegger ran. En dag tar de banken der Rebecca Hall er sjef, og kidnapper henne en liten stund. Men på grunn av det puslete kvinnemenneskets nakne ankler kan ikke den følsomme Affleck glemme dama, så han stalker henne skikkelig opp og blir kjæreste og har så søt forbrytersex med henne at han ombestemmer karrierevalget sitt. Men så lett er det ikke å svikte gamle kamerater. Ånei.
Og dermed går vi den pilsblaute gamle lysløypa. Jon Hamm klager fælt, den blomsterselgende eklingen Pete Postlethwaite truer med kastrering, og før du vet ordet av det har Affleck fortalt hele den triste historien sin om sportskarrieren som røyk og mamma som ble borte. Synd at Oprah gir seg.
Det blir for pinglete. Det er som en Steven Seagal-film med Woody Allen i hovedrollen. Paradokset med alvorlige Olsenbanden-filmer er at de ofte skildrer folk som det er umulig å like.

Sharpshooter

sur
For de rastløse
«Sharpshooter»: Amerikansk action. 2007. 1 time, 26 minutter. 15 år. Regi: Armand Mastroianni. Med: James Remar, Mario Van Peebles, Catherine Mary Stewart, Bruce Boxleitner.
2 Denne er bare for å ha med noe til de hederlige gamle vhs-veteranene som syns at en god film skal ha ukjente skuespillere som aldri havner i klemma på VGNett og som kommer på jobb, skyter terrorister og går hjem til modelljernbanen sin. I denne opptrer James Remar som skarpskytter, og den gjenoppliva Mario van Peebles blir til slutt skutt. Mer var det ikke.

Due date

tja
På tur, alltid sur

«Due date»: Amerikansk komedie. 2010. 1 time, 35 minutter. 11 år. Regi: Todd Phillips. Med: Robert Downey jr, Zach Galifianakis, Juliette Lewis, Jamie Foxx.
5Først en livsstil-politisk kjønns-presisering: Denne filmen kan ikke bli ukontrollert morsom, for fødsler er ikke vittige, de er dypt kvinnelige og ikke noe å tulle med. Derfor ville humoren ha fungert mye bedre om Robert Downey jr egentlig skulle rekke hjem tidnok til at en kamerat i Risa leverte et billass pukk. Nå føler vi en arketypisk forferdelse ved utsiktene til at han ikke rekker Bridget Moynahans fødsel.
Men OK. Downey jr. er en framifrå filmfyrste, og han klarer å spille hastverksprega husbond på tur uten at du føler sjenerende medlidenhet med verdens eggceller.
På flyplassen treffer han den sosiale smerte-eksperten Zach Galifianakis. Han spiller den sorten utilbørlig komedie-ungkar som ble satt til verden av pedagogiske grunner: Han oppdrar deg til aldri å snakke med fremmede, sjøl om de blør fra halspulsåra, sjøl om de stjeler napoleonskaka di eller tilbyr deg å låne ipaden. Mannen har med kose-ape på flyet, og han har et skjegg som man kan skjule hamstere i, eller redebyggende fugler som stris, kar og gjøke. Han kunne vært barne-TV-vert.
Fordi den kontaktsøkende idioten bryter innestemme-regelen på terrorist-trua fly, får ikke Downey jr. fly hjem. Han må kjøre bil med idioten. Han må være med når den uønska anti-vennen ifølge moderne komedieprinsipper kjøper hasj hos Juliette Lewis – og han ender faktisk med å stjele en meksikansk politibil og taue en grensepost inn i USA. Doney jr. må se på da Grafnisikasus onanerer i bilen for å få sove, han må få bank av en mann i rullestol. Egentlig er det ganske morsomt, og manusforfatteren holder en viss stil: De to mennene sjekker faktisk ikke opp tvilsomme motelldamer i Kalleanka-biotopen langt fra folk.
Underveis skjer det behagelige ting som at regissøren spiller Neil Youngs utrolig vakre «Old man» til bilkjøring, og da det ansvars-visnende motorveiparet forvrenger sine hjerneceller med urter, kommer sannelig også Pink Floyd.
Filmen får en sentimental vri til slutt, og den er egentlig like pinlig som da Obama ble valgt til president, men er det moro? Ja, det er moro nok.