Månedlige arkiver: mars 2012

Fighting

tja
Fighting
TVNorge 23.35
bDet eventuelt oppløftende med denne amerikanske actionfilmen er at hovedrollen spilles av hønken Channing Tatum. Han er sønn av en brytetrener, han selger skrot i New Yorks gater da han blir oppdaga av arrangøren for ulovlige nevekamper. Så da skal den pene Channing drive med det. 2009.

Kandidaten

sur
Danske på kjøret
«Kandidaten»: Dansk thriller. 2008. 1 time, 27 minutter. 15 år. Regi: Kasper Barfoed. Med: Nikolaj Lie Kaas, Ulf Pilgaard, Laura Christensen, Tuva Novotny, Kim Bodnia.
Terningkast 2
Nikolaj Lie Kaas våkner naknere enn sin tomme champagne i et ultra-hvitt sekstitalls-mareritt av et hotellrom, og på golvet ligger svarte dametruser som tegn på at han felte simle med stump redskap. Men hun ligger kvalt på badegolvet.
Denne tradisjonelle «Det var ikke meg»-thrilleren lar seg ikke hemme av sannsynligheten. Lie Kaas farer forsmådd rundt blant opplagte dobbeltspillere og makter til og med den Mr. Bean-prestasjonen at han leverer fem millioner kroner i utpresningsgave til feil mann, bare fordi han gikk tur i skogen med hunden.

All good things

sur
Filmen som ikke finnes

All good things: Amerikansk drama. 2010. 1 time, 40 minutter. 15 år. Regi; Andrew Jarecki. Med: Ryan Gosling, Kirsten Dunst, Frank Langella, Lily Rabe, Philip Baker Hall.

2 Hele dette dramaet består av en tiltaksløs, litt forstoppa insinuasjon. Jeg har mange ganger minnet dere på at man skal være forsiktig med virkeligheten, for den er både ulovlig og utilgjengelig. Når manusforfatterne har fått det for seg at den autentiske eiendomsspekulanten (i våre dager) «David Marks» tok livet av kona si i 1982, så finnes det ikke beviser for det. Men de føler det må være sånn. Og dermed vandrer filmen inn i en sjelesjuk, fordomsfull omtrentlighet som man kan bli ganske lei av.

Ryan Gosling er en slags Keanu. Det gnistrer ikke akkurat av flinten når han spiller film, men han ser godt ut. Gosling spiller en opprørsk overklassegutt som tidlig på syttitallet stikker innom Kirsten Dunst for å skru rørene hennes, og nei, det er ikke en metafor. Dama har smilehull, hormon-shorts og uimotståelig glinsende ansiktshud, så han forelsker seg og gifter seg og alt det der. Men i overklassen går alt galt, og Gosling har sett mora ta livet av seg og ble ikke spesielt frisk av det. Han trøbler med en program-lojalt stutete kakse-pappa, og så blir kona borte en dag.

Gosling reiser til California og går i kvinneklær. Han er nødt til å være morderen.

Filmen er så kjedelig at den kjennes som et belegg på naboens kropp eller en passiv form for hodepine.

Jack & Connie Jack goes boating

tja
Jack & Connie
Viasat Film 18.00
bViasat Film er det nye navnet på TV1000. Dei om det. «Jack & Connie» heter egentlig «Jack goes boating», og ingen har noensinne sett den. Philip Seymour Hoffman og Amy Ryan i en film om en limousin-sjåførs blind date og om to arbeiderklasse-par i New York. Hoffman har regissert sjøl. 2010.

Cyrus

tja
Cyrus
Canal+ First 21.00
bDette er en amerikansk komedie fra 2010, og ingen har hørt om den før, så fantastisk kan den ikke være. Den hederlige alminnelighetsmann John C. Reilly treffer omsider ei drømmedame, og det er den gjenfødte Marisa Tomei,som er med overalt nå for tida. Men så får han møte sønnen hennes, og han spilles av Jonah Hill. Han er New Age-musiker og deler sin mors liv. Hun forsøker å skjule ham. Jonah Hill var vel nettopp Oscar-nominert (hvem husker sånt?) for den overraskende bra rollen i «Moneyball», men til vanlig er han en litt hes ungdoms-komiker av den sorten som tar på seg sjøl på gutterom.

Monsters

sur
Monster? Å ja. Ja vel.

SCIENCE

FICTION DRAMA

Monsters:

Britisk. 2010. 1 time, 30 minutter. 15 år. Regi: Gareth Edwards. Med: Whitney Able, Scott McNairy.

Arild Abrahamsen tekst

Indie-filmer er noe av det kjedeligste som finnes, og her er et bokstavelig talt stjerne-eksempel. Stjerne. Verdensrom. OK?

Gareth Edwards er mannen som har gjort alt sjøl. Han har regissert, fotografert, skrevet manus, laget produksjonsdesign og spesial-effektene, for det er yrket hans. Utgangspunktet er at alien-smitte kommer med romskip fra en av Jupiters måner (ja, jeg vet det; sjansen er større for at de kom hjem med iskrem), og det krasjer i Mexico sånn at amerikanerne bomber landet. En amerikansk fotograf og ei amerikansk rikmannsjente skal forsøke å komme seg hjem. Det blir ikke spesielt dramatisk. Det blir ikke spesielt spennende. Det blir ikke demagogisk, demografisk, metaforisk, allegorisk, rørende, oppskakende eller grapsete. Det blir likegyldig som en togtur gjennom Vestfold på en av disse vindstille, disete dagene da det eneste som vitner om levende liv er den stramme lukta fra tømmeret i Farrisvatnet.

Filmen er laget med fotoklubb-farger og håndholdt, billig kamera. Skuespillerne er ikke noe å slå rumpa i taket for, og samtalene mellom dem er improviserte. Som betyr at de ikke sier stort. Til det kommer at filmen ikke handler om noe, at den ikke har begynnelse og ikke slutt. Når monsterne omsider viser seg, likner de to juledekorasjoner som parrer seg.

Det er for mange som ikke kan lage film, men med moderne teknikk gjør de det likevel. Send dem hjem til foreldrene og la dem klippe plenen. Og så en gang til.

The silence (2006)

tja
The silence
Showtime 21.15
Richard Roxburgh spiller hovedrollen i denne australske TV-filmen fra 2006. Det har seg sånn at en traumatisert politimann blir hyra som kurfator for en fotoutstilling med politimotiv. Men det betyr at han oppdager sammenhengen mellom forskjellige mord. Australsk er så likt engelsk at du kan innbille deg at det er påske.

Hooper

tja
Hooper
TCM 23.00
bActionkomedie fra 1978 med Burt Reynolds, Jan-Michael Vincent og Sally Field. Reynolds spiller den største og den mest erfarne stuntmannen på turen, men så kommer unge Ski og gjør enda tøffere stunts. Så planlegger de århundrets djerveste sammen. Harryfilm-spesialisten Hal Needham regisserte. Og Adam West er med i rollen som Adam West. Filmen er en hyllest til stuntmenn og den største av alle, Jock Mahoney, som er Sally Fields stefar.

I am number four

tja
Pen gutt tar opp kampen mot moro-monstre

SCIENCE ACTION

I am number four:

Amerikansk. 2011. 1 time, 49 minutter. 15 år. Regi: D.J. Caruso. Med: Alex Pettyfer, Timothy Olyphant, Dianna Agron, Callan McAuliffe, Teresa Palmer.

Arild Abrahamsen tekst

Spesialmelding til jenter: Her får du se verdens peneste gutt i bar overkropp. Melding til gutter: Ja, det smeller som en gammaldags syttendemaimorgen hvis du bare venter en stund.

Det kommer aldri til å bli laget en ny «Blade runner», men science action-filmer som denne fyller i hvert fall det fingerbøllstore tomrommet etter «X-files», og det er alltid og til evig tid moro når monstre uten munnhygiene vræler i sinne og fortjent smerte. Hvis jeg skal være helt ærlig, ser filmen ut som en pilot foran en ukjent tv-serie, og det kunne forklart at den er befolka med nesten usynlige B-gjeng-skuespillere som ble født uten anlegg for ansikt.

Det gjør ingenting når det gjelder Alex Pettyfer, som både er vakker som en jentunges tegninger av hester i motlys, og som dessuten har en slags Svindal-kulhet over seg. Han smiler innvendig akkurat som alpinisten, og hisser seg ikke opp.

Filmen starter med en hastig helikopterferd over dyster eventyrskog, og der kommer de ugreie, ulne superskyggene og grabber nummer tre. Nummer fire våkner på stranda med sektmerke som likner hudorm, og det betyr at magedorianerne er ute etter ham.

Like fullt begynner han på high school, og der treffer han den litt utstøtte fotojenta Sarah. Der treffer han også den tradisjonelle nazidrittsekkgjengen som ledes av sheriffens sønn. Trøbbel oppstår, men gutten har håndflater som Obi-Wan ville ha misunt ham. Både Sarah og etter hvert actionjenta som likner en rosabloggende frisør, aktualiserer et pinlig behov i amerikansk kultur: Det burde bli satt opp en nasjonal kriseplan for gjenoppretting av synlige kvinneroller. I «I am number four» er den sterkt beundra Sarah omtrent like engasjerende som et firkanta hål i tapetet. Hun ville sett mer levende ut om hun sto stille på kjøkkenet og fødte barn.

«Eagle eye»- og «Disturbia»-regissøren D.J. Caruso har laga denne filmen, og detonater-galningen Michael Bay har produsert, så det blir skikkelig sving på det etter hvert. Det betyr: Anmelderne kommer til å skrive at den er dritt. Og ja, det finnes noen skikkelig treige scener. Men du kjeder deg ikke, og magedorianere har parodisk rar humor.

Bound by a secret

tja
Bound by a secret
TV2 Film 19.20
På sett og vis en rosa-film. Meredith Baxter og Lesley Ann Warren spiller to kvinner som har vært venner hele livet, og så får den ene av dem kreft. Og ikke bare det. Skal de fortelle barnet at hun egentlig er barnet til den andre dama? TV-film fra 2009.