Essential killing

sur
1001 flått
KRIGSDRAMA
Essential killing:
Polsk-norsk-ungarsk-irsk. 2010. 1 time, 20 minutter. 15 år.
Regi: Jerzy Skolimowski.
Med: Vincent Gallo, Emmannuelle Seigner.
Arild Abrahamsen tekst
Jerzy Skolimowskis spøkelse har laget et fluktdrama som beveger seg så langt over i miraklenes domene at det burde bli tatt inn som en egen del av «1001 natt». Eventuelt 1001 flått.
Hovedpersonen heter Mohammed, men det er ingen grunn til å bringe skikkelsen langt ut i karikaturen. Han er talibaner og skyter amerikanske soldater med bazooka i Afghanistan. Etterpå treffer kamphelikopter ham med en rakett. Han kommer fra eksplosjonen uskadd, men med øresus. Deretter blir han flytta til et hemmelig Nato-hovedkvarter i Polen eller noe sånt, der de clouseauske, amerikanske pamflettsoldatene havner utfor veien med fangen sin for ikke å kjøre på en gris.
Så starter en handling som ikke bare er mirakuløs, men også uinteressant på den andre siden av «Hør på når eselet snakker om Schopenhauer». Helikopteret finner ham – men mister ham igjen. Midt i ødemarka! En gjeng kvitkledde amerikanere leter etter ham med hunder, men de finner ham først ikke fordi han gir hund blodig sokk, og da stikker den lykkelig av gårde. Når en soldat oppdager den ubevæpna, utslitte fangen, får han juling og blir drept etter at de plutselig og ved åpenbart guddommelig innblanding detter ned issklie. Når Mohammed slåss med polsk skogsarbeider, opptrer det heldigvis en motorsag uten dødmanns-funksjon, så talibaneren dreper den andre på enslig skvælende sag.
Bedre blir det ikke da han kommer til den snille dama i skogen. I stedet for bare å stikke av når han peker på henne med våpen, roer hun ham slik hestehviskere gjør og gir ham suppe.
Da har Mohammed allerede vært så tørst at han i stedet for å drikke alt det vannet som finnes i skogen, har overfalt en mor med hylende bebi og drukket morsmelk av brystene hennes. Vincent Gallo spiller rollen uten replikker, men med voldsomme anstrengelser. Han bruker en stønnende fem-minutters scene på å komme opp ei skogsli som er slakere enn den onkel Per bar opp all maten den gang familien hadde hytte på Vier. Dette er en parodisk rolle i en helt uforståelig teit film der hovedpersonen enten bare går i skauen eller utfører ting du ikke tror på.