The company men

smil
Falle fra de rikes bord

The company men: Amerikansk drama. 2010. 1 time, 40 minutter. 11 år. Regi: John Wells. Med: Ben Affleck, Tommy Lee Jones, Kevin Costner, Chris Cooper, Maria Bello.


5 I 2008 gikk den skottbeskytta Titanic-staten USA på en iskald krise og revna som en papirbåt. «The company men» er en enkel, men ærlig film om de folka som drepte det folkelige USA ved å misbruke den skjøre liberalismen langt inn i skjærsilden. Det er også en film om en nasjon som kanskje bør oppdage sin moralske krise og gå hjem til basisverdiene igjen.

Det låter kjedelig som en valgtale. Men det er det ikke.

Ben Affleck er hva vi arrogante kaller en ujevn skuespiller, og i denne filmen gjør han antakelig den mest engasjerende rollen noensinne. Affleck spiller en Porsche-kjekkas i det verftsbaserte mega-selskapet GTX, men den 15. september blir han innkalt til sjefbøddelsken og får sparken fordi han er overflødig. En optimisme-dopa velstands-amerikaner tror ikke på katastrofer, men arbeidsplassen er på vei ned i koksgrusen, og i løpet av filmen ser vi hvordan solide, etablerte korpie-veteraner blir sendt hjem med pappeske under armen.

Det er lov å synes synd på de rike også. De er som oss. De har bare mer å tape og større gjeld å ivareta. De detter som dyr porselen.

Menneskeligheten er en viktig ting i «The company men». Se Tommy Lee Jones’ skjebnetunge dyrehage-fjes, en mann som opprinnelig skapte et så lønnsomt verft at bedriften hans vokste seg i hjel.

Indignasjonen er en viktig ting i «The company men». Store mamma-bowser Craig T. Nelson tjener en formue, og han prioriterer å bygge prestisjehus midt i krisa framfor å redde arbeidsplasser. De grådige pengeflytterne har suget blodet ut av USA, slik de vil gjøre i alle land hvis vi lar dem få lov.

Det gode livet er en viktig ting i «The company men». For å overleve begynner Affleck å jobbe som tømmermann for svogeren Kevin Costners byggmester-firma. Han er ikke flink, men han strever seg til troverdighet. «Du var aldri hjemme før», sier kona. Affleck er sliten og fattig, men han kan ta seg tid til å reparere tørketrommelen, og han har ei kone som får lyst på ham igjen, for han ble en handlekraftig abeidsmann. Det er en enkel virkelighetsbeskrivelse. Men den treffer.

Dette er en rørende film om et USA som sviktet sine egne ideer og ble kynikernes honningkube. Det er også en optimistisk film om at ålreite folk slett ikke er dumme som sauer.