Månedlige arkiver: desember 2011

Missing in America

tja
Missing in America
TV2 Film 23.25
Danny Glover spiller en Vietnam-veteran som bor i skogen på den amerikanske vestkysten. En dag får han besøk av en kamerat som etterlater sin vietnamesiske datter fordi han sjøl har lungekreft. Fæle ting skjer. Linda Hamilton og Ron Perlman er også med. 2005.

American pie presents: Beta House

tja
American Pie presents: Beta House
Viasat4 21.30
Hvis vi ser bort fra at komikeren Eugene Levy fremdeles livnærer seg som voksengissel i hjernefrie pubertetsfilmer som dette, har «Beta House» ingenting med American Pie å gjøre. To sære venner havner på college, og der må de kjempe for sin rett til å holde selskaper. Nakenhet, sex og grøft snakk samt Stavanger-drikking. Som det heter i foreldreguiden til den internasjonale film-databasen: «Det finns flere party-scener der jenter danser forførerisk, noen ganger toppløse.» 2007.

Tekken

tja
Tekken
TV2 Film 22.50
Japansk action i regi av amerikaneren Dwight H. Little. Handler om Jin som lever i slummen, og vil hevne sin mors død ved å hive seg over Tekken. Filmen er basert på et kjent kampspill. 2010.

The host Gwoemul

smil
Tiårets monsterfilm!
DRAMASKREKK

The host (Gwoemul): Sør-koreansk. 2006. 2 timer. 15 år. Regi: Joon-ho Bong. Med: Kang-ho Song, Hie-bong Byeon, Hae-il Park, Du-na Bae, Ah-sung Ko.

Terningkast 6

Arild Abrahamsen tekst

Monsterdrama er kanskje ikke en ny genre hvis man tenker seg nøye om, men«The host» er ihvertfall den mest oppsiktsvekkende og originale skrekken i dette tiåret.

Sør-koreaneren Joon-ho Bong danser og vrir fram en film som gjør at man måper ofte i løpet av to timer, og denne litt sløve formen for anerkjennelse oppstår ikke på grunn av storslagne spesialeffekter. «Gwoemul» har en dramatisk, patosfylt folkenærhet som sitter som kleppkrok i magen. Monsteret er en slags klatrende basilisk av alien-opprinnelse, og på et nesten metafysisk eller metaforisk vis er den øgleaktige kjøtt-eteren blitt et melankolsk ikon eller en klovn. Du føler altfor sterkt at den representerer noe spesielt, og det er seoul i havet å finne helt ut av hva det er.

Folka i fortellingen er skjønne hinsides en tabloid beskrivelse. Bestefar til skolejenta Hyun-seo driver en merkelig blanding av uterestaurant og kiosk langs Han-elva sammen med den litt enkle sønnen sin, som også er alenefar til Hyun-seo. En tid etter at amerikanerne har sluppet ut de formale dehydene sine i elva, kommer et monster svømmende. Det låter kjent, og du har aldri sett maken, for den nifse begivenheten er skildret som en slags folkefest i en Kaurismäki-film, og i et mylder av irrasjonelle reaksjoner oppstår en skakende familiekatastrofe. Egentlig bør dere ikke vite mer.

Resten av filmen er en merkelig, poetisk og rå helteskildring av familien Parks kamp mot udyret – samtidig som filmen skildrer med nesten farseaktig fandenivoldskhet hvor idiotiske sivilisasjoner blir når de trues. Virologene svermer svimete. Soldater og politifolk gjennomgår en tragikomisk idiotisering før de borer i den ulykkelige nuddelkokkens kranium for å finne opphavet til all ulykke.

Men sterkere enn satiren er det etsende komi-dramaet. En utålmodig studentbror, den magre og triste bueskyttersken, den lille tyven, den sjokkerte faren da han oppdager at sønnen faktisk ikke kan telle patroner. For noen ansikter. For noen skuespillere. Og for en drivende historie med alle sine overraskende utflukter og logiske innfall. For en macho-femi følsomhet. For et filmland!