Månedlige arkiver: mai 2016

10.000 B.C.

10.000 B.C. Amerikansk-sør-afrikansk drama. 2008. 1 time, 48 minutter. 11 år. Regi: Roland Emmerich. Med: Steven Strait, Camille Belle, Cliff Curtis.

4 De svært konstruktive kan se «10.000 B.C.» om steinalderfolka et sted i Midtøsten som et Roland Emmerich-prosjekt for folk med særlig innsikt. Hvorfor i himmelens navn ville den feira tyskeren finne fram en halvkvasi panteisthistorie om fjernt fjellfolk som på grunn av vinter og annen elendighet havna i et underlig Egypt der pyramidene ble konstruert ved hjelp av teknikker fra det sunkne Atlantis – eller fordi Dänichen hadde stukket innom med Stargate-gjengen sin. «10.000 B.C.» er en gåtefull film. Det er ikke mulig å finne ut hvorfor den handler om det den handler om.
Vi starter hos yagha-folket som bor i et ekstremt høyfjell som minner om Himalaya, men det er det nok ikke. Seinere i filmen ser det ut som de har tenkt å dyrke mais, så helt borti steinura kan biotopen deres ikke være. Uansett. Også fjerne fjellfolk blir funnet av røvere. De reiser rundt og tar fanger, så helten D’Leh (det tyske ordet for helt baklengs) mister dama som han nettopp vant seg ved å snuble i hjel en mammut. Hun spilles av Camille Belle, mens den viktigste rollen er gitt til Steven Strait, en halvt italiensk nyorker som først og fremst er ballett-tynn og spinkel og antakelig ville blitt drept og spist av ekorn om han forsøkte å jakte dem. Dessuten er han nesten patologisk ukjent og en åpenbar grunn til ikke å ville se filmen.
Men Evolet vil han ha, siden han vant henne i uærlig kappestrid, og dessuten hadde han en heltepappa som ble borte og etterlot sønnen i en typisk NY-deprimert oppvekst i et stammesamfunn der Mor Epileptiker går rundt og spår i spasmer. Sammen med noen andre forfølger han de paramilitære røverne ned fra fjellene og til en ørken som minner om Nord-Afrika fordi den bebos av folk som vi kan se er afrikanere og som antakelig kunne ha valgt kaptein Langstrømpe til konge. I hvert fall hadde de et godt forhold til D’Lehs forsvunne pappa.
Yagha-gutten blir fører for en kombihær av afrikanske stammer, og uten egentlige våpen invaderer de et forsvarsdyktig Egypt, som blir rula av en merkelig skapning bak slør og noen patetiske prester. I Egypt bygger slaver pyramidene. Det må det bli slutt på.
Det fine ved filmen er verken skuespillerne eller handlinga, men en generøst voldsom natur. Det er tørt i ørkenen. Det er flott på fjellet. Dessuten fortelles historien med et fravær av humor og frodighet som gir en høytidelig fornemmelse av Dagsnytt 18. Folk som liker å forestille seg at menneskenes uvaska fortid var den stilige tida da alle gikk rundt og så guder i mosen, vil ha en fin opplevelse av gjensyn. Det er fremdeles uforståelig hva Emmerich ville her. Han skrev «10.000» B.C.» sammen med Harald Kloser, en østerriksk komponist som laget musikken til «2012» og er Nirvana-fan. Han og Roland kan ha spist sære sopper sammen.
Filmen ble laga i 2008, og den ble aldri vist for pressen.