Månedlige arkiver: desember 2015

star wars VII the force awakens hoved

Star Wars sju – Revenge of the daisies med Jesu søster

 

Star Wars VII: The force awakens: Amerikansk science fiction eventyr. 2015. 2 timer, 14 minutter. 12 år. Regi: J.J. Abrams. Med: Daisy Ridley, John Boyega, Adam Driver, Oscar Isaac, Harrison Ford, Carrie Fisher, Andy Serkis, Max von Sydow, Mark Hamill, Domhnall Gleeson.

Kortversjon: Ei skraphandlerske i ørkenen finner en viktig robot og en avhoppa stormtrooper, og så må opprørerne få kartet som viser veien til den forsvunne Luke Skywalker.

terning 5 liten Jeg har to svært forskjellige innledninger, som man kan velge mellom. Den rånete er sånn: Hvordan i svarteste Vader skal vi klare å venne oss til den speiderflinke Katniss-jentungen? Den andre er sånn: Den sjuende Star Wars-filmen lanseres for en verden som lengter barnlig etter Kraftens storslagne åpenbaring i vår egen besudla tid, samtidig som de fleste vil være smertefullt skeptiske, som hvis J.J. Abrams påsto at han kom med et nytt evangelium til Det Nye Testamente, og det handla om Jesu søster. Ambivalensen er perfekt: Ikke søren om denne helt sikkert fantastiske filmen kan bli bra.

Den ble. Men på en infamt tidstilpassa måte. Jesus hadde faktisk en søster. Hvis jeg tenkte meg om på forhånd (noe jeg aldri gjør når jeg skal se film, for jeg innbiller meg at tankeløshet inneholder en naiv, illusorisk uskyld) ville jeg sett at starwarsiverset ikke funker uten en Vader. Det funker dessuten best med en kul padowan og en halvvill luftens røver. Og jeg burde skjønt at det ville dukke opp ei Hunger Games-jente.

star wars VII the force awakens

Her løper Daisy Ridley med John Boyega hengende på slep som en klengete high school-kjæreste.

Det er imponerende at de spawna en ny Darth rett ut av et frekt ingenting. Adam Driver er kalifornier, men har egentlig et slags gruveguten Sam-fjes. Til Rollen som Kylo Ren har man utvikla alt det sarte og feminine i utseendet hans på en forfina grinegoth-måte, sånn at han egentlig ser ut som Marilyn Manson med mensen. Fordi han er grepet av The Dark Side forsøker den svartkledde guttungen med maska å uttrykke uforbeholden ondskap, men han ser samtidig ut som ei forskremt jente. Han er den nye sønnen i Star Wars-tragedien. Jeg skal ikke fortelle hvem han er sønn av, for det gjør idiotene, men far-sønn-forhold i det allerede godt brukte stjernekrig-konseptet er ikke blant de ting man skal glede seg til.

Bli for all del venner med far din før du går på kino.

Så blir vi kjent med skuespillerinnen Daisy Jazz Isobel Ridley. 23-åringen fra London kommer dettende ut av TV-serienes halvskjulte myriader av skuespillere man gjesper av. Men jenta er den mest vitale overraskelsen i «The force awakens». Jeg skal gå på akkord med taushetsløftet mitt og røpe at hun har med Kraften å gjøre. Først lurer du fælt. I en av disse ørkenlandsbyene der befolkningen likner Frelsesarme-pledd kommer scavengersken Rey ramlende på en sliten luft-traktor og finner BB8. Han er en rulle-robot. Han har hemmeligheten. Daisy Jazz har et julemjukt eller mulemjukt lite fjes som er nesten uten trekk og nesten uten identitet. Når du ser henne første gang, får du lyst å tegne mustasjer på jenta. Men hun vokser, for Rey likner litt på den unge Barbara Hershey, hun har øyenbryn fra Flyvåpenet – og etter hvert oppdager du at jenta også har blikket. Da tenker du ikke mustasjer mer. Daisy har både blikket og fjeset. En slags Listhaug.

star wars VII the force awakens Ridley

Daisy Jazz Isobel Ridley spiller hovedrollen. En slags Sylvi Listhaug.

I løpet av litt tid blir Rey historiens reaktor. Jenta er den nye Star Wars-tingen, den nye Luke, og det er nesten uforskamma politisk korrekt å gjøre skywalkerens etterfølger til hunnkjønn (ja, jeg vet om hu med hijaben i tegnefilmserien «Clone wars»). Men det funker. Ikledd en slengete ørkenhabitt som antakelig ble sydd for folk som soper kamelskitt, aksler hun seg inn i sentrum av en tung space-legende og blir der.

John Boyega har fått den litt vanskelige rollen som rømt samvittighets-soldat fra stormtrooperne, og han famler rundt i en personlighet som ligger et jufikst sted mellom Eddie Murphy og Denzel Washington. Jeg tror manus-giganten Phil Kaufman ikke helt har visst helt hva rolleskikkelsen Finn skulle brukes til. Men Boyega likner Muhammed Ali på skolebolle-diett og han elsker jenta. En av de to tinga funker jo alltid. Oscar Isaac som den pene helten kommer bare såvidt innom med parentes rundt smilet sitt. For den sjuende filmen er virkelig genrens revenge of the britneys. Eller rettere sagt: The daisies. I avdelingen for meriterte mytevesener i plakatstørrelse gjør Carrie Fisher en Hillary Clinton-figur som opprører-dronning og bekrefter inntrykket av at «Star Wars VII: The force awakens» er en vellykka kvotert film for spacehelter som sitter når de tisser. Til og med skurken er litt androgyn.

star wars VII the force awakens Ford

Harrison Ford i et rolig og smertefullt øyeblikk. Han er kul. Han Solo var egentlig uunværlig.

To menn gjør inntrykk. Harrison Ford er et mirakel av troverdighet i rollen som Han Solo. 73-åringen er mye bedre år han inntar Millennium Falcon enn han var som den voksne Indiana Jones. Ford har fått sjansen til å revitalisere en vill ungdoms-identitet, og han tar imot invitasjonen med satanisk smil og flammeblikk. Dessuten finnes det et kort gjensyn med Mark Hamill, som ikke ser ut som ei padde slik han gjorde i ungdommen, men har en slags Billy Joel-glød over modningen sin. Menn fra de tankefulle årene over midten har det godt i kvinnedominerte filmer der de slipper å vise fram sixpacken sin.

Chewbacca is back. Han ser fortsatt ut som en godt brukt dokost og brumler sine totalt fremmede vokaler, slik wookier skal. Slektstreff er følsomme i fint vær. Den nye lille roboten er fiks til minste pip, den fæle fiskefyren med rasta-profilen er borte, R2D2 er i koma, 3PO er fortsatt arrogant som en senil butler – og høyt oppe på kongestolen sitter en svær versjon av den supreme leder Snoke, spilt av Gollum. Han er kul, han og.

Action-scenene kommer seint i gang, men etter hvert kjenner du farten blafre i kinna. Slekt skal følge slekters gang, og Kraften skal manifestere seg i uventa folk før du vet ordet av det, og noe skal være skikkelig leit og noe skal være ganske deilig.

star wars VII the force awakens driver

Her kommer han. Darth Vaders androgyne etterfølger.

Skjønte du noensinne politikken i stjernekrigene? Antakelig ikke. Men OK, skjønte du Vietnam-krigen og Dulles-doktrinen og oppløsningen av Warszawapakten? Man skal ikke skjønne krig. I den sjuende filmen får Imperiet seg en skikkelig på trynet. Opprørerne blir viktigere enn noen gang. Den svarte sida herskes av en psykopat på trone og den vanskelige sønnen bærer maske for å irritere foreldrene. En hvit skare soldater starter med å utrydde en landsby av noe som kan minne fjernt om ørkenfolk, en scene som IS blir glade for. Men så skal de ondes supervåpen starte utryddelsene av alt som finnes, og det er mye verre. Opprørerne må finne den forsvunne Luke Skywalker, som antakelig sitter i et buddhistkloster i Bhutan og ser gamle Rambo-filmer.

Det er kult når Universet må reddes uten at KrF eller MDG får medvirke. Det er som om du kan høre Knut Arild Hareides Jar Jar Binks-stemme i bakgrunnen: «Men oss då? Me vil at pilotane ska ta bussen, elles støtta me itje regjeringå.» Livet er godt. Jeg håper de lager fem-seks filmer til.