Månedlige arkiver: november 2015

maleficent hoved

Maleficent: Vakker og poetisk natur-feminisme

Maleficent: Amerikansk eventyrdrama. 2014. 1 time, 37 minutter. 11 år. Regi: Robert Stromberg. Med: Angelina Jolie, Elle Fanning, Charlto Copley, Sam Riley, Imelda Staunton

.

Kortversjon: Stefan den foreldreløse svikter sin alvekjæreste Maleficent, og så blir det krig mellom kongedømmene og en Tornerose-versjon.

terning 5 liten Jeg brukte lang tid på å bestemme meg for om eventyrfilmen «Maleficent» var den råeste feministfilmen siden «Charlie’s angels». Uklare tanker er seigere enn snott. Men Disney-folka har faktisk fått til en slags hyllest til matriarkatet. Men det blir ikke lett å beskrive reindyrkelsen av panteistisk kvinnesamhold og jenters politiske følsomhetslojalitet når du ikke kan beskrive hvorfor. Jeg skal prøve å ikke røpe alt.

Angelina Jolie har den avgjørende styrken i filmen. Hvis en eller annen Thanksgiving-snakker eller Meryl Streep hadde spilt den fundamentalistiske vinge-alven i skogen, ville filmens mystikk antakelig ha krympa til et kantine-opprør med bh-nekt. Jolie ser ut som en superhelt-animasjon. De kalde øynene ligger i venteposisjon i perfekt skulpturerte marmorhuler, og kinnbeina stikker fram som retningsskadde hjørnetenner eller en mutert skjelett-fornyelse. Kvasse horn skyver seg ut i et virtuelt eventyrrom og understreker at dama er et mytisk dyr på linje med enhjørningen og Marit Bjørgen.

maleficent

Maleficent (Angelina Jolie) treffer den lille jentungen Aurora for første gang.

Under hennes tapte vingespenn spiller uanselige Elle Fanning et forbannelses-truet blondine-vesen med naive ressurser som spontanitet og rettferdighetssans, mens skogens darke dronning har en hel tilværelse å forsvare. Hun skal redde naturens renhet tilbake fra den kolonialistiske kongekødden som hun dessverre kysset en gang i sin alve-pubertet. «Gutter jeg en gang likte.» En skam for de fleste jenter.

Filmen starter med å konstatere at i verden finnes to kongedømmer. Ett styres av en grådig gubbe, det andre er naturlig og ledet av en alv. I skogen møtes den snilt foreldreløse Stefan og lille Maleficent med de svære vingene. Langs litterært overdynga idyllstier går tynne troll og andre skapninger med tvilsom DNA, og som sekstenåringer kysser altså ungdommene hverandre og erklærer sann kjærlighet.

Men så er det dette med menn og jobb. Den egentlig greie guttungen med lakenblikket vil bli til noe i kongedømmet, og han imponerer den døende gamlekongen da han kan beseire myrenes forsvarsminister Maleficent ved å klippe vingene hennes. Dama stoler på en mann. Men han stoler bare på sjefen. Det er som når Frp-ere får teften av ministerposter og blir tilhengere av bomstasjoner. Kongen dør, og Stefan, nå spilt av en litt uflidd Sharlto Copley, blir ny konge. Det er ikke lett å forsvare myrlandet mot idiotene når Maleficent ikke lenger kan fly, men hun får hjelp av ei forvandla kråke.

maleficent fanning

Hard-rokk er ikke sunt for unge jenter. Her er det Elle Fanning som får føle bittet.

Jeg må nok også røpe at kong Copley får ei lita datter, men trollkvinnen Maleficent besøker hoffet på dåpsdagen og spår at jentungen skal gå i varig koma når hun stikker seg på en spinnerokk på sekstenårsdagen. Nå har alle skjønt at Fanning spiller Tornerose og Jolie den onde fe. Men ingenting blir som forrige gang.

Jeg skal gjøre det kort. Kongen dumper alle rokker i landet og sender dattera si i eksil til et slags England i skogen der hun passes av tre menneskeliggjorte alver som minner om kvinner i Jane Austen-filmer.

I eventyret skal en mann komme og kysse den komatiske kongedattera tilbake til hoffliv. Ikke her. Menn er drid. Charles Perrault (1628-1703) sin merkelige eventyr blir omgjort til et nydelig, atavistisk, panteistisk feminisme-manifest; den blir som en salongversjon av naturmystikken i von Triers «Antichrist». Jeg kan jo ikke røpe hva som skjer, men stor kjærlighet oppstår, og den gjelder verken konge eller prins. Prinsen forsøker riktignok å kysse den sovende blondina, men da er vi allerede smitta med manns-skepsis og regner med at han bare har tenkt å ta henne på brystene og deretter fortelle om det til kameratene sine.

Underveis blir vi eksistensialisme-tilhengere lykkelig minnet på Sartre-regelen om at ingenting kan gjøres om i verden, ingen ting kan tas tilbake, alt som har skjedd, har skjedd og så går tiden videre og av den skaper du din neste skjebne. De som tror at den opprinnelig så romantiske og fattige Stefan skal oppdage sin dumhet og få film-tilgivelse, kan bare glemme det. Sartre herjer i skogen sammen med Simone de Beauvoir.

Nå har jeg brukt altfor liten plass på å fortelle at «Maleficent» er en visuelt magisk film. Den er Disney-vakker på en skrudd og mørk måte, og innimellom oppstår det fabelprosaisk action av den sorten som gir poesien trygg ryggdekning. En utrolig rik film egentlig. Men litt merkelig.

Lawless

Enkel, intens, perfekt

6 Dette er nok sesongens mest vellaga film. Det kan være det dukker opp mer vesentlig, men gangster-western-dramaet om den udødelige Bondurant-familien midt inne i hjemmebrentens hundremeterskog er den beste.
Bildetett på en antakelig nostalgisk måte som bringer folka innpå deg med alle sine uhøvla egenheter. Nydelig skrevet av Nick Cave, med økonomisk replikk-kunst som ser ut som ekkoer av ansiktene. Intens og flegmatisk, en slags legende hentet fra en opprinnelig manneverden der skjebnen går rundt i enkle klær og styrer livet med bisetninger.
Skuespillere som gjengjelder kameraets uforstilte kjærlighetserklæringer.
Tom Hardy spiller Bondurant-broren Forrest med et sjenert, monument-tungt bakoversinn som antakelig skyldes at han er en krysning av rev og bøffel. Hardy spiller sånn at navnet Albert Finney dukker opp i minnet, og han skaper den elokvente ubevegeligheten som alle trakter sånn etter. Jason Clarke er den konstant alkoholpåvirka Howard med brennende bitterhet i blikket og en villdyraktig vaktsomhet i sjelesunnhetens grenseland. Shia LaBoeuf spiller pinglete ungdom og villstyring som jokker prestedatteras ankel i stygge gangsterklær. Guy Pearce spiller den ekleste skurken på veldig lang tid – han er den innkalte, perverse og forfengelige sadisten som etterforsker for en korrupt statsadvokat.
Det handler om primærnæring. På tjuetallet laget Bondurant-brødrene traktenes beste sprit, men myndighetene ville ha sin del av de ulovlige pengene, slik kommunefolka tar bompenger fra uønska biler og staten håver avgifter fra dødelig tobakk.
Bondurant-brødrene sier nei. Da starter krigen.

Fakta:

Westerndrama
Lawless

USA 2012. 1 time, 55 minutter, 15 år. Regi: John Hillcoat. Manus: Nick Cave. Med: Tom Hardy, Shia LaBoeuf, Guy Pearce, Mia Wasikowska, Gary Oldman, Jason Clarke, Jessica Chastain.